ADHD meg og ADHD meg der

[dag1234]

http://www.nrk.no/livsstil/mister-diagnosen-ad_hd-1.1314736

 

Dette gleder nok mange. Men kanskje legemiddelprodusentene.

 

Ed: Glemte et 'ikke'. Takker Hugo.

Endret 30. januar 2014 av dag1234

[anon12234]

ADHD brukes i dag som unnskyldning for barn som presterer under evne i skole.

Det gir lærerne en unnskyldning for dårlig oppfølging og foreldre en unnskyldning for dårlig/mangefull oppvekst.

 

La oss se litt på tallene, denne ENE behandlingen "kurerer" 42% av barna som deltar. Men å anta at den er 100% effektiv, altså kurerer alle som ikke har ADHD og etterlater alle som faktisk har det kan man ikke anta. En slik behandling ansees som svært vellykket hvis 30-50% av de som blir behandlet blir kurert. Det gir oss potensielt 84% med ADHD-diagnose som faktisk ikke lider av tilstanden.

 

Vi må begynne å stille krav til lærere og foreldre. Før i tiden hadde vi ikke et velferdssamfunn slik som vi har i dag, da fantes ikke ADHD og det fantes så godt som ingen barn som bråkte i klassen når læreren gikk rundt med linjalen. Det er ikke ADHD, det er bare puslete lærere og dårlige foreldre. Barn som ikke kunne å lese når dem var ferdige på barneskolen fantes heller ikke, i dag gjelder dette omlag 20% av barn i barneskolen. Disse statistikkene blir selvsagt ikke bringet frem fordi det i norge ikke er lov til å ytelses-teste barn på barneskole. Når dem kommer på ungdomsskolen og ikke presterer blir dette unnskyldt bort med at dem er tenåringer, skulker, er en "troubled child", adhd fortsatt osv....

Endret 30. januar 2014 av Henrik2k

[Sir-Allistair]

Fantes det så godt som ingen barn som bråkte i klassen før?! LOL! Det ble bare takla litt annerledes. På en enda dårligere måte, vil nok de aller fleste hevde.

[Hugo_Hardnuts]

http://www.nrk.no/livsstil/mister-diagnosen-ad_hd-1.1314736

 

Dette gleder nok mange. Men kanskje legemiddelprodusentene.

 

 

Glemt et "ikke"...?

 

ADHD brukes i dag som unnskyldning for barn som presterer under evne i skole.

Det gir lærerne en unnskyldning for dårlig oppfølging og foreldre en unnskyldning for dårlig/mangefull oppvekst.

 

La oss se litt på tallene, denne ENE behandlingen "kurerer" 42% av barna som deltar. Men å anta at den er 100% effektiv, altså kurerer alle som ikke har ADHD og etterlater alle som faktisk har det kan man ikke anta. En slik behandling ansees som svært vellykket hvis 30-50% av de som blir behandlet blir kurert. Det gir oss potensielt 84% med ADHD-diagnose som faktisk ikke lider av tilstanden.

 

Vi må begynne å stille krav til lærere og foreldre. Før i tiden hadde vi ikke et velferdssamfunn slik som vi har i dag, da fantes ikke ADHD og det fantes så godt som ingen barn som bråkte i klassen når læreren gikk rundt med linjalen. Det er ikke ADHD, det er bare puslete lærere og dårlige foreldre. Barn som ikke kunne å lese når dem var ferdige på barneskolen fantes heller ikke, i dag gjelder dette omlag 20% av barn i barneskolen. Disse statistikkene blir selvsagt ikke bringet frem fordi det i norge ikke er lov til å ytelses-teste barn på barneskole. Når dem kommer på ungdomsskolen og ikke presterer blir dette unnskyldt bort med at dem er tenåringer, skulker, er en "troubled child", adhd fortsatt osv....

For det første forstår jeg ikke helt utregningene dine. Forstår ikke helt hvordan 42% effekt blir til 84% feildiagnoser.

 

Jeg er uenig i at det kun handler om puslete lærere og dårlige foreldre. Ja, man finner utvilsomt begge deler, og det hender nok altfor ofte at et urolig barn får en ADHD-diagnose, når det heller handler om dårlige hjemmeforhold. Et stort paradoks er at de viktigste informantene når det kommer til å avdekke om et barn utsettes for vold og neglekt er foreldrene selv. Det sier seg selv at slike ting da blir vanskelige å avdekke.

 

Min erfaring (basert på x antall saker hvor jeg har samhandlet med skolesystemet) er dog at det mest gjennomgående problemet mtp. barns skolevansker, er hvor lite fleksibel dagens skole er. Det virker for meg som at alt som avviker fra "normalen" (hva nå det er) raskt blir sett på som et problem, og at lærerne har liten handlefrihet når det kommer til tilrettelegging. Dette knytter seg både til krav om å følge en fastsatt læreplan og til mangel på ressurser. Hele enhetsskolen fremstår for meg som ganske utopisk, der man tilsynelatende følger en ideologi om at alle barn er like, og at det beste er om alle får akkurat det samme og oppnår samme resultat. Paragrafene om at man har krav på tilrettelegging etter egne behov virker mer som en etterpåtanke, noe som underbygges av at avvik fra den ordinære undervisningen straks utløser dokumentasjonskrav i form av "vedtak". Det sies også at tilrettelegging ikke skal avhenge av diagnose, men jeg har fortsatt til gode å se dette skje i praksis.

 

Så er det selvsagt lett for meg som har sett dette fra utsiden å kritisere, og jeg har ikke løsningen. Men jeg mener nå likevel at det første man må gjøre er å legge vekk denne likhetsideologien og begynne å tenke litt mer pragmatisk på barn og læring.

[Gothminister]

http://www.nrk.no/livsstil/mister-diagnosen-ad_hd-1.1314736

 

Dette gleder nok mange. Men kanskje legemiddelprodusentene.

 

 

Legemiddelindustrien er nok ikke fornøyd med at så mange mister diagnosen. ADHD er en populistisk diagnose som mange tjener seg rike på.

[Gjest Bruker-95147]

Saken og problemet er at på tross av ett høyt nivå på utdannelse i generell befolkning, har vi blitt så vant til at et system skal rydde opp og fikse alt. De som har oppgaven med å eks. korrigere skoleeleven (den voksne som tilfeldigvis er nærmest), skyver fra seg det rent menneskelige ansvaret (som er uavhengig av formell rolle) det er å ta tak i disse og løse problemet på lavest mulig nivå ..

 

Da hyler læreren heller på en så kalt miljøarbeider, og hvis denne ikke har for høy utdannelse, eller kan gjemme seg bak diplomer og fiffige titler, så blir han eller hun pent nødt til å gjøre det som skulle vært gjort for lengst

 

Min erfaring med bruken av nettopp adhd diagnostiseringen, er at den har blitt en "sekkepost" hvor alt av "unoter" kan puttes inn, og ekspedere den uheldige over på noen "ufarlige" kjemikalier. Så kan denne uheldige smykke seg med sin egen diagnose, og skylde på den for alle de neste feiltrinn

 

Gi drittungen en vedvarende og tilbakevendende struktur å forholde seg til, og kjør huet på h*n helt til det sitter det som må sitte - men det krever voksne som klarer å "stå i tingene", og det mangler vi som sagt ..

 

[dag1234]

Slik jeg ser det kommer ADHD-diagnosene for tett og respetblokkene sitter for løst. Det resulterer i at for mange får diagnosen, og for mange får farlige medisiner. For lite ressurser blir satt inn på å finne andre årsaker til symptomene, og for få ikke-medikamentelle tiltak blir prøvd.

 

Jeg tipper at det går med ADHD som med lobotomi, om 20-30 år, når vi ser langtidsvirkningene, da kommer erstatningssakene. Og fordømmingen fra de som da er fagfolk, vår tids massemedisinering vil bli møtt med hoderisting og moralsk forargelse.

[Gothminister]

Foreldre bør først og fremst være skeptiske til disse legene (psykiaterne) som stiller denne diagnosen ADHD. Mange av dem «jobber» mer eller mindre for legemiddelindustrien og ser ingen annen behandling en piller og mer piller. http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article572307.ece

 

Man bør i langt større grad se på ADHD som en del av det vi kaller personlighet. ADHD er ingen sykdom, selv om legemiddelindustriene og legene jobber hardt for å sykeliggjøre barn som har noe avvikende adferd i forhold til hva man oppfatter som «normalt». Så kan man selvsagt diskutere hva som er normalt. http://www.alternativ.no/Nyheter/adhd_mi.html