hvordan takle sjalusi

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg sliter veldig med at jeg blir så sjalu på andre som min bestevenn er med. Eller snakker med. Jeg kan ikke noe for det. Er bare så redd for å bli erstattet. ...

 

 

Anonymous poster hash: edb17...987

[1245112654122755325882462]

Bakfra i knehøyde.

 

Du får finne deg andre å prate med også, det å utvide omgangskretsen gjør dei mindre avhengig av enkeltindivider.

[Tvillingsjel]

Du er bestevennen for en grunn. Bestevenner finner man ikke så lett. Har slitt med slikt selv før, men det var fordi jeg hadde så lave tanker om meg selv og min egen verdi. Du må se på hva dere har og hva som gjør vennskapet så bra.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar

 

Ja, jeg har stor omgangskrets. Er h*n jeg trives best med.

 

Ja, vi kommer veldig godt overens. Noen ganger kan jeg føle at h*n kan være litt i mot meg, men det kan være fordi vi begge har våres ting vi sliter med for tiden.

 

Andre ganger føler jeg at vi ikke kan komme nærmere, også sklir vi litt fra hverandre... Selv om vi er sammen hver dag.

 

Må nevnes at dette er en som jeg egentlig aldri hadde trodd jeg hadde kommet så godt overens med som jeg gjør. Visste i mange år hvem h*n var før vi begynte å henge sammen. Tar meg ofte i å tenke at jeg synes det er rart at vi ble så gode venner. At h*n er for bra for meg. Nevnte denne for h*n for noen uker siden og h*n tenkte egentlig ikke noe over det. Så for h*n så har jeg hvertfall aldri virket som en person h*n ikke ville henge med.

 

Jeg føler også at h*n har bedre kontroll på vennskapet våres enn jeg har. Vil ofte ikke trenge meg på. Er redd jeg gjør det selv om vi er sammen hver dag.

Anonymous poster hash: edb17...987

[sissluss]

jeg skjønner utrolig godt hva du går gjennom.. har veldig forsterka slik da jeg har personlighetsforstyrrelse, men slet lenge med dette før jeg visste jeg hadde diagnose.

 

men ut fra hvordan du skriver så ville jeg tenkt å følt nøye på om du her sterkere følelser for denne personen enn en venn kansje..

 

men min måte å takkle dette på var å kommunisere med min venn å forklare hva jeg følte å gikk i gjennom å hvorfor eventuelle reaksjoner kom.. da blir du og ofte betrygget fra din venn om at nei du skal ikke erstattet og kansje en bekreftelse på din plass i deres forhold. som da kan hjelpe mye når du sitter å kjenner sjalusien..

 

sjalusi er gift å kan fort øvelegge for begge om det ikke hondteres godt..

[Extraterrestrial]

Prøv å skaff deg andre venner du også.

[AnonymDiskusjon]

jeg skjønner utrolig godt hva du går gjennom.. har veldig forsterka slik da jeg har personlighetsforstyrrelse, men slet lenge med dette før jeg visste jeg hadde diagnose.

 

men ut fra hvordan du skriver så ville jeg tenkt å følt nøye på om du her sterkere følelser for denne personen enn en venn kansje..

 

men min måte å takkle dette på var å kommunisere med min venn å forklare hva jeg følte å gikk i gjennom å hvorfor eventuelle reaksjoner kom.. da blir du og ofte betrygget fra din venn om at nei du skal ikke erstattet og kansje en bekreftelse på din plass i deres forhold. som da kan hjelpe mye når du sitter å kjenner sjalusien..

 

sjalusi er gift å kan fort øvelegge for begge om det ikke hondteres godt..

Har tenkt tanken på at jeg kanskje har noe følelser for denne personen. Det er noe jeg ikke vil ha. Jeg er ikke forelsket. Det er jeg helt sikker på.

 

Har ikke så lyst til å snakke med h*n om dette. Fordi da viser det hvor usikker jeg er på vennskapet våres. Må si at jeg noen ganger stusser litt på hvor jeg har h*n. Det er ikke lett å vite fordi h*n noen ganger kan si ting som får meg til å stusse på om h*n har noe for meg. Andre ganger så kan h*n si tiing som for meg til å stusse på om h*n er redd jeg har noe for h*n. Det er ting h*n sier.

 

Jeg har flere venner. Det er bare det at det er h*n jeg trives best med. Vi har mer til felles, ler av mer osv.

 

Jeg vet at min største frykt er å miste h*n. Jeg aner ikke om h*n er redd for å miste meg. Det jeg vet er at h*n hadde tatt det tungt hvis h*n hadde mistet meg.

 

Jeg føler at h*n vet jeg alltid kommer til å være der. Og derfor noen ganger ikke tenker på hva h*n gjør og sier. (det skjedde mer før) som gjorde at jeg kunne bli litt irritert på h*n. Jeg kunne ikke hatt en bedre venn. (ikke ironisk ment )

 

Anonymous poster hash: edb17...987

[hfthomas]

Sjalusi er hull i psyken din. Du bekymrer deg over fremtiden. At noen kan ha noe mer enn deg senere. Og fremtiden kan man ikke kontrollere. Så du bruker energi på ting du ikke kontrollerer. Fortsetter du med dette så går det ut over selvfølelse, og livet ditt vil over tid ikke være så bra.

 

 

http://liveboldandbloom.com/08/life-coaching/want-to-boost-your-self-esteem-10-ways-to-establish-personal-boundaries

 

 

Skumleste litt og den så grei ut.

[AnonymDiskusjon]

I dag da jeg var med h*n, prøvde jeg å få en bekreftelse på hvor god venn h*n mener jeg er. Vi har vært på farta i hele dag, så da vi enderlig satt oss ned prøvde jeg å hinte det litt frem. Så skjedde det litt greier med et kjærestepar, så det gjorde at h*n satt på mobilen. Så jeg har ikke fått noe svar. Å h*n driver å sender snaps hele tiden med folk..... Så jeg bestemte meg for å dra hjem fordi tårene mine kom trillende. :/ Faen... Jeg vet virklig ikke hva jeg skal gjøre.... Det var vansklig å kommunisere med h*n fordi mobilen var der hele tiden. Også begynte h*n og snakke litt om andre personer som h*n skulle på fest med. Og jeg ble spurt om å være med, men jeg sa at jeg ikke ville siden jeg mest sannsynlig ikke kommer til å drikke.

(sannheten er at jeg ikke klarer å se....)

 

Jeg vet virklig ikke hva jeg skal gjøre.... Er så lei meg. Var akkurat som om følelsene mine rant over fordi jeg er så redd for å bli erstattet da flere folk har kommet inn i livet til denne personen i det siste. Faen....

Anonymous poster hash: edb17...987

[AnonymDiskusjon]

For det første, er du gutt eller jente ts?

 

Dette avgjør litt, gutter og jenter som er venner blir automatisk litt splittet nå og da på grunn av at gutter vil henge med gutta ofte og da kan det være han må være med på det av og til, men det betyr ikke at han vil henge noe mindre med deg. Det er bare sånn det er. Gi han space, ingen er "bestiser" som gjør alt sammen. Tål å høre at han har gjort andre ting uten deg, kjenn på dynamikken når dere henger sammen. Tar han initiativ til å henge med deg? Har du kjent han lenge?

 

Viktigst av alt, PRØV å ikke sitt og tenke på dette. Vær litt tilbakeholden og casual, da har han INGEN grunn til å droppe deg. Hvis du derimot bli veldig bekreftelsessøkende, påtrengende og avhengig vil dette oppleves som slitsomt. Han vil ikke henge med deg for å ikke gi deg forhåpninger og det blir bare tull.

 

Jeg henger mere med andre enn med bestekompisen min, men vi er bestekompiser likevel. Har hatt perioder på nesten ett år hvor vi nesten ikke har snakket sammen selv om vi bor i samme by, men så tar det seg naturlig opp igjen og bekreftelse på at man er bestekompiser kommer av seg selv. Har dere noe bra så vil det vare, slapp av.

Anonymous poster hash: 5c3c3...be3

[lion33]

Hei

 

Jeg sliter veldig med at jeg blir så sjalu på andre som min bestevenn er med. Eller snakker med. Jeg kan ikke noe for det. Er bare så redd for å bli erstattet. ...

 

 

Anonymous poster hash: edb17...987

Uansett gutt eller jente, vi alle blir litt sjalu - når vi ser vår bestevenn begynner å få en ny bestevenn, men samtidig innser man at, hvis man er virkelig bestevenn med personen, så vil ikke det påvirke forholdet deres, jeg møter min bestevenn sjeldent fordi vi bor langt fra hverandre akkurat nå, men hver gang vi møttes så er det slik som det var da vi var bare kids, vi har et veldig godt forhold - man erstatter ikke bestevenner- en bestevenn forblir en bestevenn no matter what,

[AnonymDiskusjon]

 

Hei

 

Jeg sliter veldig med at jeg blir så sjalu på andre som min bestevenn er med. Eller snakker med. Jeg kan ikke noe for det. Er bare så redd for å bli erstattet. ...

 

 

Anonymous poster hash: edb17...987

Uansett gutt eller jente, vi alle blir litt sjalu - når vi ser vår bestevenn begynner å få en ny bestevenn, men samtidig innser man at, hvis man er virkelig bestevenn med personen, så vil ikke det påvirke forholdet deres, jeg møter min bestevenn sjeldent fordi vi bor langt fra hverandre akkurat nå, men hver gang vi møttes så er det slik som det var da vi var bare kids, vi har et veldig godt forhold - man erstatter ikke bestevenner- en bestevenn forblir en bestevenn no matter what,

 

Hei. Ts her.

 

Det var veldig godt å høre. Det skal jeg huske, får meg til å slappe litt mere av. Jeg pratet med vennen min, og fikk bekreftet at jeg ikke skulle bli erstattet, og at jeg var nærmeste venn.

Må innrømme at jeg fortsatt føler på sjalusien, men prøver så godt jeg kan å legge den bort.

 

Anonymous poster hash: edb17...987

[lion33]

 

 

Hei

 

Jeg sliter veldig med at jeg blir så sjalu på andre som min bestevenn er med. Eller snakker med. Jeg kan ikke noe for det. Er bare så redd for å bli erstattet. ...

 

 

Anonymous poster hash: edb17...987

Uansett gutt eller jente, vi alle blir litt sjalu - når vi ser vår bestevenn begynner å få en ny bestevenn, men samtidig innser man at, hvis man er virkelig bestevenn med personen, så vil ikke det påvirke forholdet deres, jeg møter min bestevenn sjeldent fordi vi bor langt fra hverandre akkurat nå, men hver gang vi møttes så er det slik som det var da vi var bare kids, vi har et veldig godt forhold - man erstatter ikke bestevenner- en bestevenn forblir en bestevenn no matter what,

 

Hei. Ts her.

 

Det var veldig godt å høre. Det skal jeg huske, får meg til å slappe litt mere av. Jeg pratet med vennen min, og fikk bekreftet at jeg ikke skulle bli erstattet, og at jeg var nærmeste venn.

Må innrømme at jeg fortsatt føler på sjalusien, men prøver så godt jeg kan å legge den bort.

 

Anonymous poster hash: edb17...987

 

Man må innse at man må dele bestevennen sin med andre også, jeg føler at det er ikke jeg som er den sjalu typen men heller min bestevenn haha , fordi han kan virke som kjæresten min av og til - hvor har du vært ? henger du forsatt med de der vennen dine fra ungdomsskolen ? omg det er lættiss, og så skal jeg liksom forklare meg hahaha, neida, vi har et veldig spesielt godt forhold. Selv om vi nå er 20 år , vi har kjent hverandre siden vi var 13 tror jeg eller 14, føles det som om jeg har kjent han hele livet. Og det som er så spesielt er at uansett hvilken venn han har eller nye venner han får så blir han aldri lei meg, vi har begge to forskjellige bakgrunn - man skulle tro vi ikke kunne bli så gode venner, men kunne ikke spurt etter en bedre venn, de siste årene har vi ikke vært så mye sammen som vi pleide på ungdomsskolen, men det har ikke endret ingen verdens ting, når jeg ser han er det som å se meg selv, bare at han er seff smartere, det samme vil han mene om meg , det er liksom både han og jeg vi får ikke så mye ut av andre venner, derfor skiller en bestevenn seg fra vanlige venner, han er min bror, jeg ville tatt et skudd for han, fordi han er min bestevenn - det eneste jeg angrer som jeg har aldri har tatt opp med han , som jeg burde ta opp - er når han spurte meg " Er jeg din bestevenn" da vi var yngre, jeg svarte aldri fordi jeg på en måte ble overrasket over et spørsmål som allerede hadde en besvarelse. Ble litt emosjonell nå..

nå..