[Løst] Begrepet SYND…

[frza]

Jeg tror ikke vi vil finne noen absolutt form for moral ifht mange spørsmål. Likevel tenker jeg at ting som f.eks. voldtekt og misbruk av barn bare er ondt. Det er ikke bare noens mening at misbruk av barn er galt - nei, det er objektivt og virkelig bare galt - også uavhengig av om noen måtte mene annerledes. På den andre siden er kjærlighet, likeverd og selvofrelse bare godt.

 

Å være ærlig med seg selv er man nødt til å være. Det er jeg helt enig med deg i.

 

vis man ikke finner noe absolutt form for moral som står alene uten andre teorier,

så finner jeg denne "god moral " og "ond moral" for tvilsomme ideer.

 

men jeg forstå tankegangen din,

og kan være enig i dette med misbruk av små barn.

men spm er om jeg ville følt det samme vis jeg for eksempel ble født i en by der misbbruk av barn var normalt?

 

sånnsett så er jeg også enig i at "kjærlighet" og "likeverd" osv er begreper som er gode,

men kan samtidig komme med mange paradokser som sier det motsatte:

 

tenk deg psykopater:

mennesker og narsissister uten empati og har kun kjærlighet for seg selv,

skal man slippe de menneskene inn i samfunnet som "likverdig" når man vet at disse menneskene er splittere og ødeleggere delux?

 

eller kjærlighet:

vis jeg har kjærlighet ovenfor min sekt,-som kun liker sine egne men skal drepe de andre som er "ulike",

betyr det at jeg har "riktig kjærlighet"?

 

eller jeg kan selvofre meg selv så mye at jeg faktisk mister meg selv i et annet menneskets vilje,

og dermed så undertrykket av jeg ikke lenger er mental sunn.

 

så igjen ser man bare at det man kaller "moral" er kun en relativ fortolkning som må måles i en paradoksal virkelighet.

 

men igjen så forstår jeg tankene dine.

prøver bare å få fram at motsetnings'nyanser finnes tilåmed i begreper som "kjærlighet" osv.

 

 

Endret 21. februar 2014 av frza

[RWS]

Om ingenting er riktig og galt, hva skal man da lære opp barna til?

Da får du lære dem at det som ikke skader andre, eller plager andre, er greit å gjøre. Å lære dem at løgn er synd blir for dumt, da ALLE juger litt hele tiden... Er det synd å stjele for å overleve? ER det synd å slå ihjel når man selv står i fare for å bli slått ihjel? Som du ser så er det ikke noe som BARE er rett og BARE er galt, eller bare synd ikke synd, som kristendommen blandt annet er sånn forkjemper for, det er høyst situasjons betinget og det er jo akkurat derfor vi ikke lenger bruker de ti bud i kristendommen som moralsk rettesnor lenger, da de rett og slett ikke kan favne slike situasjoner.

Hva som er riktig og galt er ikke objektivt, men høyst subjektivt og situasjons betinget

 

 

 

Det er mange eksempler på at en liten synd fører med seg større synder. Eller en synd fører med seg ting du ikke hadde forventet.

Typisk er at man drikker, noe som senere fører til at man tar en abort.

Eller man drikker, noe som senere fører til bildrap.

Eller man tenner på et hus for å ta hevn på noen, og det viser seg å ha overnattet en uskyldig familie i huset som brant inne.

 

Neimen kjære deg, dette er da vel ikke synd... De som skrev bibelen hadde ikke peiling på at biler skulle finnes opp, ei heller at det kunne foretas medisinske inngrep som het abort...

 

Og er det virkelig en synd å ta abort om du har blitt voldtatt eller lignende? Syntes godless bitches satte det så fint på kornet med uttalelsen: "Den eneste moralsk riktige aborten er den jeg tar..." Syntes forøvrig at kristne viser et hykleri uten like når de skal ha ikke bare seg selv, man alle andre til å tro at ditt og datt er synd og derfor må alle slutte med det. Og de vil mer enn gjerne fjerne valgene for de som ikke tror på disse middelalder mytene også..

 

Skal fortelle deg en hemmelighet Frankline og det er at abort tallene er mye høyere i de statene i USA som er kristne. Hvorfor? Jo, antagelig fordi de nekter å se menneskers natur og lærer ungene om at sex er synd isteden for seksual undervisning. Tenårings graviditet er høyere i kristne stater også, hjemmevold er høyere samt generell kriminalitet... Bare 0,2% av USA's ateister sitter i fengsel... Hvorfor det, når disse ofte mega kristne menneskene lever etter bibelen? Hvorfor er det et overveldende flertall av kristne som er de verste "synderne" da?

 

Nå er jeg generellt mot forbud, så å forby fx abort, for det leder oss ingensteds hen. Det som må gjøres er en friskere opplæring av unge slik at de forstår den fulle konsekvensen av et uønsket svangerskap og ikke tror at abort er prevensjon. Der må det jobbes litt, men ikke med forbud. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor kristne henger seg så opp i abort spørsmålet og syntes det er galt, eller de tror guden deres syns det er galt, da naturen selv, altså gud for de som tror vi er skapt, står for langt flere aborter enn medisinske inngrep gjør... Men der er kanskje gud fraværende eller?

 

 

 

Sett i lys av fremtiden MÅ vi snart begrense oss, det kommer en dag da vi rett og slett er for mange og da går det ikke an å følge slike bronsealder myter og tro at en innbilt gud ikke liker ditt og datt... For da må det begrenses, ferdig med det.

[Abigor]

Om ingenting er riktig og galt, hva skal man da lære opp barna til?

Har ikke hørt at alternativet til objektiv moral er at det ikke finnes riktig og galt. Det finnes så definitivt riktig og galt uavhengig av objektiv moral.

 

Hvis det finnes objektig moral, vil du da lære barna dine at det er galt å tro på andre religioner enn din religion?

 

Vil du lære barna dine at det er galt å spise annen mat enn den du spiser?

 

Vil du lære barna dine at det er galt å høre på annen musikk enn det du hører på?

 

Vil du lære barna dine at det er galt å ha en annen legning enn den du har?

 

Da har du virkelig en fin objektiv moral gående!

Endret 21. februar 2014 av Abigor

[Budeia]

Om man liker best hvitost eller brunost, blir neppe sett på som et etisk valg...

[Abigor]

Så barna dine får velge ost selv, men ikke legning?

 

Den absolutte moral bryr seg ikke noe om pålegg, men hvem man elsker?

 

Høres ikke ut som absolutt moral, høres heller ut som uendelig stort ego.

[Budeia]

Når barn har nådd en viss alder, er det ikke noe man kan nekte dem. Dersom man har gitt dem all slags veiledning og de likevel velger noe annet, er det lite å gjøre med det.

Du sikter kanskje til om man vil bryte kontakten med barna, og "slå hånden av dem".

Tror ikke jeg hadde greid det, selv om det selvfølgelig ville vært litt rart om jeg hadde en sønn som satt der i dameklær, med neglelakk og alt han snakket om var sminke...

Men men.

[Abigor]

Nei jeg sikter til om absolutt moral skal si noe om legning, hvem sin absolutte moral skal avgjøre?

 

Skal din absolutte moral avgjøre at noen legninger er galt?

 

Eller skal min absolutte moral avgjøre at ingen legninger er galt?

 

Eller skal hvert barn oppdras i tråd med den absolutte moral barnets foreldre tilfeldigvis måtte ha?

 

Høres ikke ut som noe annet enn egoet som prøver å lure bevisstheten og andre til å la sin subjektive moral dominere.

 

Eksempel 1:

 

-Hei, din legning er gal

-Hvorfor det?

-Fordi min subjektive moral sier det

-Irrelevant hva din subjektive moral sier

 

Resultat: Egoet får seg en på trynet.

 

Eksempel 2:

 

-Hei, din legning er gal

-Hvorfor det, er det din subjektive moral igjen?

-Nei, det er den objektive moral som sier det, gitt av mine guder.

-Jøss, isåfall så må jeg følge den moralen du presenterer og som ikke kommer fra egoet ditt.

 

Resultat: Egoet dominerer andre mennesker og vokser.

Endret 21. februar 2014 av Abigor

[Fustasjeopphengsforkobling]

vis man ikke finner noe absolutt form for moral som står alene uten andre teorier,

så finner jeg denne "god moral " og "ond moral" for tvilsomme ideer.

 

Jeg vet ikke om jeg var litt utydelig, eller om jeg skjønner helt hvor du vil..Hva tenker du på når du sier "form for moral som står alene uten andre teorier"? Tenker du på at du ikke tror på godt og ondt, men kun det gode eller noe sånn?

Jeg mente at det finnes en sannhetsverdi også når det gjelder etikk og moral. Det gjelder bare å oppdage/finne disse. Selv om man ikke finner den eksakte sannhetsverdien så betyr ikke det at det ikke eksisterer noen sannhetsverdi av den grunn.

men jeg forstå tankegangen din,

og kan være enig i dette med misbruk av små barn.

Så da mener du altså at det er galt?

men spm er om jeg ville følt det samme vis jeg for eksempel ble født i en by der misbbruk av barn var normalt?

Hmm...blander du litt mellom moralsk ontologi og epistemologi nå? Moralsk ontologi har å gjøre med den objektive virkeligheten til moralske verdier, mens moralsk epistemologi har å gjøre med hvordan vi lærer moralske verdier å kjenne/hvordan vi oppnår kunnskap om moralske verdier.

Om noe er galt, så er det galt. Uavhengig av om noen, eller alle mennesker mener det er riktig. Selv om vi mente det var riktig å kue kvinner før, så betyr ikke det at det var riktig. Selv om nazistene mente de gjorde det riktige, og selv om nazistene hadde vunnet andre verdenskrig og hadde lyktes i utryddelse eller hjernevasking av alle som var uenige med dem, så ville det likevel vært galt.

Men kjenner du til eksempler der misbruk av barn har vært helt normalt og alment akseptert blandt folk? Hvis ikke, så mener jeg at dette støtter mitt synspunkt. Jeg var inne på C.S. Lewis, og Lewis er også litt inne på dette du nevner her:

(når Lewis skriver "Law of Nature", så mener han menneskets moralske lov om rett og galt):

I know that some people say the idea of a Law of Nature or decent behaviour known to all men is unsound, because different civilisations and different ages have had quite different moralities.

But this is not true. There have been differences between their moralities, but these have never amounted to anything like a total difference. If anyone will take the trouble to compare the moral teaching of, say, the ancient Egyptians, Babylonians, Hindus, Chinese, Greeks and Romans, what will really strike him will be how very like they are to each other and to our own. Some of the evidence for this I have put together in the appendix of another book called The Abolition of Man; but for our present purpose I need only ask the reader to think what a totally different morality would mean. Think of a country where people were admired for running away in battle, or where a man felt proud of double-crossing all the people who had been kindest to him. You might just as well try to imagine a country where two and two made five. Men have differed as regards what people you ought to be unselfish to-whether it was only your own family, or your fellow countrymen, or everyone. But they have always agreed that you ought not to put yourself first. Selfishness has never been admired. Men have differed as to whether you should have one wife or four. But they have always agreed that you must not simply have any woman you liked.

But the most remarkable thing is this. Whenever you find a man who says he does not believe in a real Right and Wrong, you will find the same man going back on this a moment later. He may break his promise to you, but if you try breaking one to him he will be complaining "It's not fair" before you can say Jack Robinson. A nation may say treaties do not matter, but then, next minute, they spoil their case by saying that the particular treaty they want to break was an unfair one. But if treaties do not matter, and if there is no such thing as Right and Wrong- in other words, if there is no Law of Nature-what is the difference between a fair treaty and an unfair one? Have they not let the cat out of the bag and shown that, whatever they say, they really know the Law of Nature just like anyone else?

It seems, then, we are forced to believe in a real Right and Wrong. People may be sometimes mistaken about them, just as people sometimes get their sums wrong; but they are not a matter of mere taste and opinion any more than the multiplication table.

sånnsett så er jeg også enig i at "kjærlighet" og "likeverd" osv er begreper som er gode,

Så du mener altså da at det finnes noe som er ondt/galt (misbruk av små barn), og noe som er godt?

 

tenk deg psykopater:

mennesker og narsissister uten empati og har kun kjærlighet for seg selv,

skal man slippe de menneskene inn i samfunnet som "likverdig" når man vet at disse menneskene er splittere og ødeleggere delux?

Igjen litt usikker på eksakt hva du tenker på.

Jeg tenker at de er likeverdige som mennesker, selv om verdiene de står for ikke er noe å rope hurra for. Men at de kan lære seg, og forbedre seg de også, det tror jeg. Vi bør ikke gi opp mennesker synes jeg.

Men det er klart at gjør de noe galt og ulovlig, så må vi ha en lov som utnevner en straff som står i forhold til den kriminelle handlingen. Det gjelder for dem som for alle andre, men vi må ikke gi dem opp av den grunn heller. Jeg er imot dødsstraff f.eks. hvis du tenker på noe sånn.

eller kjærlighet:

vis jeg har kjærlighet ovenfor min sekt,-som kun liker sine egne men skal drepe de andre som er "ulike",

betyr det at jeg har "riktig kjærlighet"?

Hvis du kun har kjærlighet til dine egne, men skal drepe andre, så har du ikke særlig stor kjærlighet nei. Det vil jeg nærmest slå fast som helt sikkert :-)

Du viste selv til bergprekenen til Jesus tidligere. Der sies det noe ifht dette:

Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Matteus 5:43-48

 

 

eller jeg kan selvofre meg selv så mye at jeg faktisk mister meg selv i et annet menneskets vilje,

og dermed så undertrykket av jeg ikke lenger er mental sunn.

Det finnes alltid noen som vil utnytte andres godvilje desverre. Det finnes dog en balanse mellom sunn selvofrelse og naiv selvofrelse.

så igjen ser man bare at det man kaller "moral" er kun en relativ fortolkning som må måles i en paradoksal virkelighet.

Uenig :-)

Igjen, ser vi at det finnes noe som er virkelig godt, og noe som er virkelig ondt. Riktig og galt finnes i virkeligheten.

men igjen så forstår jeg tankene dine.

prøver bare å få fram at motsetnings'nyanser finnes tilåmed i begreper som "kjærlighet" osv.

Det er bra. Alltid kjekt å diskutere og tenke gjennom ideer om ting og tang. :-)

[frza]

 

 

i korte trekk mener jeg at man skal kun ha 1 moralsk krav:

 

"vær ærlig med deg selv".

 

(jeg kunne ha psykologisk bevisført hvorfor i detalj,

samt metafysisk bevistført i detalj,

men ikke mange vil lese slike ord)

 

(du kunne forresten ha tonet ned litt mengde skrift i din forrige kommentar)

 

jeg snakker ikke om den moral og etikk som vi mennesker tenker "enten eller" om,

men snakker om den moral som ikke trenger relativitet for å eksistere.

 

vis du har en viss erfaring med hva de kaller "zen" så vil du også bedre forstå at bak dine begreper så ligger det en virkelighet som ikke eier i seg begreper.

 

i grunnen må du selv studere forholdet mellom begrepene "motsetning-dualisme-paradoks",

og du vil bedre forstå meg.

 

beklager for å gi et slikt diffust svar,

vil helst gi presiserende eksempler,

men jeg føler at jeg har prøvd å vise deg paradoks'virkeligheten og hvordan dagens moral ikke samstemmer med paradoks'virkeligheten.

så jeg kan ikke gjøre noe mer enn at du selv får erfaring som muligens viser det samme som meg.

 

 

 

Endret 21. februar 2014 av frza

[Fustasjeopphengsforkobling]

 

 

 

i korte trekk.....

 

Ble ikke mye klokere, men men... du må gjerne utdype

[frza]

 

 

 

 

i korte trekk.....

 

Ble ikke mye klokere, men men... du må gjerne utdype

 

mennesker lever i en "motsetnings'virkelighet",-DVs en virkelighet som har 2 motsatte sider man må forholde seg til. (liv-død, opp-ned, snill-dum,varmt-kaldt osv.)

 

denne "motsetnings'virkelighet" har i seg en "paradoks'virkelighet",-DVs en virkelighet der man kanskje kan tro naivt at alt er delt opp i adskilte biter, men egentlig så er alle bitene hengende sammen i en helhet.

 

"liv" uten "død" eksisterer ikke, og "død" uten "liv" eksisterer ikke.

mennesker må ha "liv" for å vite hva "død" er for noe, og ha "død" for å vite hva "liv" er for noe.

 

og det du kaller "begreper" er ikke livet i sin dypeste form,

fordi bak dine begreper så finnes det en virkelighet som har påvirket dine begreper,

ergo dine begreper er bare er produkt av krefter du ikke kjenner til enda.

 

menneskets hjerne tenker i motsetninger,-DVs vi må dele alt opp intellektuelt i 2 deler for å få en mening med livet(man sammenligner hver del med hverandre for å få oversikt).(kaller jeg "relativ'måling").

 

når mennesker ikke tar i betraktning at man har noe kalt "paradoks'virkelighet",

så gjør de som alle andre: man tro'r at livet er "dualistisk",-DVs de tro'r at den ene motsetning er adskilt fra den andre og at den ene motsetning er fiende med den andre.

 

og med "dualisme" så får du holdningen "ente eller" i ekstrem "relativ'måling".

 

det man kaller "dualisme" er årsaken til alt vi kaller krig hos mennesker.

og mennesker har basert sin "riktig" og "galt" på dualisme.

 

for at mennesker skal kunne komme tilbake til den opprinnelige helhet uten splittelse i dualisme,

så må mennesker "være ærlige med seg selv,-DVs at ens motiv må være samstemt med ens handling",

 

et mennesket som lever i kunstig dualisme vil alltid oppbygge seg fortrengning ,undertrykkelse, angst og tvangstanker.(de blir som trykk'kokeren som en eller annen gang må utblåse sin frustrasjon).

 

mennesker må derfor slutte å anse livet som motsetnings'adskilt,

og istedenfor prøve å forstå hvorfor foreksempel "liv" trenger "død" for å eksistere,

og videre hvorfor "liv" og "død" er samme virkelighet.

og hvorfor "fremtid","fortid" og "nåtid" er alle i samme tid.

 

men om mennesker når tro'r at det å tenke intellektuelt skal hjelpe for å finne paradoks'helhet, så nei,

fordi man finner aldri paradoks'helheten vis man skal tenke,-pga hjernen vil alltid oppdele.

man er fanget i en motsetnings'tanke som man fortsetter å dele opp og dele opp alt med,-ergo man er fremdeles splittet.

 

man må istedenfor være "spontan ærlig med seg selv",

og ikke tro at intellektuell begreper/ord ER moral i sin dypeste form,

altså man må komme i den tilstand som ligner zen der du ikke har fordommer mot noe.

 

fordi moral i en paradoks'helhet eksisterer ikke,

men det eksisterer kun 1 erkjennelses lov for mennesker:

"vær ærlig med deg selv,-DVs ditt motiv skal være samstemt med din handling".

 

men mennesker kan også velge å være det motsatte:

"uærlig med seg selv,-DVs ens motiv er usamtstemt med ens handling",

men i en slik tilstand så oppøver man bare enda mer dualisme og uvitenhet og tro på begreper.

 

menneskets moral i dag forholder seg til begreper(greit i konvensjonell overflatisk forstand),

men egentlig så finnes det kun krefter som driver et mennesket sine motiver,

så derfor vil ikke begrepet "moral" være annet enn menneskets intellektuell fantasi'foster.

 

 

og dette er hva jeg har funnet ut etter 13 års studering av meg selv og menneskers sjel'liv.

 

(skal innrømme at mine ord skremme meg,

fordi jeg har ikke den "trygge ramme" som begrepet moral og rettferdighet gir meg,

men samtidig kan jeg ikke benekte det at hva jeg har observert er mer ekte enn begrepet "moral" i seg selv.)

 

 

Endret 22. februar 2014 av frza

[Fustasjeopphengsforkobling]

 

Hei igjen frza,

Jeg er enig i at ord og språk ikke strekker tilstrekkelig til for å si hva f.eks. kjærlighet er i all sin form. Likevel vil ord si noe (og ikke ingenting) om hva en person forsøker å uttrykke. Ord sammen med tonefall vil si enda litt mer, og sammen med kroppspråk enda litt til. Jeg er enig i at det ikke kan beskrives av mennesker i all sin form, men vi klarer å gjøre oss ihvertfall sånn noenlunde forstått likevel.

Hvis jeg forstår deg riktig nå, så mener du at vi må tenke mer både/og, istedenfor enten/eller? Hvis det er dette du tenker på her, så er jeg nok uenig med deg i det :-)

Ravi Zacharias ble engang fortalt at han vår så enten/eller, og at han heller måtte være mer både/og. Da svare han; "så det du sier er at jeg må velge mellom enten/eller ELLER både/og"? Og sannhetsspørsmålet meldte seg altså igjen.

Jeg har ikke lest denne boken selv, men min tidligere Høgskole-lærer sier at den er veldig god (skrevet av en tidligere buddhistmunk; Ellis Potter). Hvis du er interessert: http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1790

[frza]

 

 

Hei igjen frza,

Jeg er enig i at ord og språk ikke strekker tilstrekkelig til for å si hva f.eks. kjærlighet er i all sin form. Likevel vil ord si noe (og ikke ingenting) om hva en person forsøker å uttrykke. Ord sammen med tonefall vil si enda litt mer, og sammen med kroppspråk enda litt til. Jeg er enig i at det ikke kan beskrives av mennesker i all sin form, men vi klarer å gjøre oss ihvertfall sånn noenlunde forstått likevel.

Hvis jeg forstår deg riktig nå, så mener du at vi må tenke mer både/og, istedenfor enten/eller? Hvis det er dette du tenker på her, så er jeg nok uenig med deg i det :-)

Ravi Zacharias ble engang fortalt at han vår så enten/eller, og at han heller måtte være mer både/og. Da svare han; "så det du sier er at jeg må velge mellom enten/eller ELLER både/og"? Og sannhetsspørsmålet meldte seg altså igjen.

Jeg har ikke lest denne boken selv, men min tidligere Høgskole-lærer sier at den er veldig god (skrevet av en tidligere buddhistmunk; Ellis Potter). Hvis du er interessert: http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1790

 

trenger man å velge ekstremt mellom "enten/eller" og "både/og"?

 

man har vel da bare kommet i enda en dualisme som gjør den ene motsetning adskilt fra den andre.

(og da kommer hovmod og uvitenhet)

 

av å til må jeg velge å kun studere 1 bok.

men av å til må jeg studere 2 bøker samtidig for å se en helhet.

andre ganger trenger jeg ikke engang å velge mellom den ene boken eller de 2 bøkene.

 

har studert litt buddhisme,

og buddhisme anser ikke spm som

" "så det du sier er at jeg må velge mellom enten/eller ELLER både/og"?" som noe problem,

fordi buddhisme tenker ikke at "det er bedre en det".

 

men igjen så må man huske på at livet er ikke så svart'hvitt at at man kan si "enten eller" ekstremt eller si "både og" ekstremt,

fordi begge disse bevegelsene er del av samme virkelighet,-dog man bruker hver bevegelse i ulike tider.

(mennesker er fanget under tid-rom oppfatning,

og i tid-rom oppfattelse så vil hjernen til menneske tolke alt som motsetninger adskilt fra hverandre,

men egentlig er disse 2 motsetninger en ikke'dualistisk virkelighet).

 

kan dog møte deg på halvveien men liker ikke noe ekstremitets synspunkter som gjør at man mister synet av at mennesker lever i en nyansert virkelighet som ikke er "enten eller" hele tiden.

 

 

 

Endret 24. februar 2014 av frza

[frza]

ta feks domstols retten:

det er forskjell på en person som kun måtte velge selvforsvar,
(feks pga mannen skulle drepe henne),
og en person som drepte fordi han/hun ville uten behov for selvforsvar.

og rettsapparatet vil samtidig skjelne mellom "tilregnelig" eller "utilregnelig",
men likevel så er det ikke sånn at rettsapparatet må forholde seg til å enten velge "enten eller" eller måtte velge "både og".
riktignok har man lover å følge men disse lovene er konstruert opp slik at man kan si "både og" vis saken er så nyansert at ingen "enten eller"'dom kan sies.

mennesker ville jo manglet fornuft og tilpasningsevne vis hele menneskeheten måtte velge ekstremt mellom kun 1 av valgene.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Jeg mente ikke at det måtte være 100 % sort, eller 100 % hvitt. Jeg vet ikke om vi kommer så mye lengre her, så tror ikke det har så mye for seg å fortsette diskusjonen...

 

Jeg har nevnt at jeg ser en forskjell i grad på godt og ondt, riktig og galt, samt at noe bare er nøytralt, og at vi ikke har funnet/oppdaget svar på alle moralske spørsmål. Det betyr ikke at det ikke finnes svar av den grunn, og jeg har problemer med å forstå at noe kan være både riktig og galt hvis det er det du sier?

Det kan sikkert være galt ifht å se det på en måte, og riktig ifht å se det på en annen måte, men alle omstendigheter tatt i betraktning så vil det finnes en sammenlagt sannhetsverdi. Det er godt mulig at vi er for begrensede til å se denne i alle sammenhenger, men om Gud eksisterer så er Han ikke det.

Til slutt kan jeg nevne en interessant betraktning som en indianer skal ha sagt. Han hadde beskrevet det som at han hadde 2 hunder inni seg som dro i hver sin retning. Den ene hvit, den andre sort, og den hunden han "matet mest" dro hardest i sin retning.

 

Hvis Gud eksisterer forventer jeg en slik iboende moral i alle mennesker.

[frza]

Jeg mente ikke at det måtte være 100 % sort, eller 100 % hvitt. Jeg vet ikke om vi kommer så mye lengre her, så tror ikke det har så mye for seg å fortsette diskusjonen...

 

Jeg har nevnt at jeg ser en forskjell i grad på godt og ondt, riktig og galt, samt at noe bare er nøytralt, og at vi ikke har funnet/oppdaget svar på alle moralske spørsmål. Det betyr ikke at det ikke finnes svar av den grunn, og jeg har problemer med å forstå at noe kan være både riktig og galt hvis det er det du sier?

Det kan sikkert være galt ifht å se det på en måte, og riktig ifht å se det på en annen måte, men alle omstendigheter tatt i betraktning så vil det finnes en sammenlagt sannhetsverdi. Det er godt mulig at vi er for begrensede til å se denne i alle sammenhenger, men om Gud eksisterer så er Han ikke det.

Til slutt kan jeg nevne en interessant betraktning som en indianer skal ha sagt. Han hadde beskrevet det som at han hadde 2 hunder inni seg som dro i hver sin retning. Den ene hvit, den andre sort, og den hunden han "matet mest" dro hardest i sin retning.

 

Hvis Gud eksisterer forventer jeg en slik iboende moral i alle mennesker.

vel,

i grunnen er bare begrepene "riktig" og "galt" verdier som ditt intellekt tro'r på,

men utenfor dine begreper så finnes ikke "riktig" og "galt".

tilåmed "gud" er et intellektuelt bilde,-pga metafysisk sett så eksisterer gud men samtidig eksisterer gud ikke.

 

menneske har den mentale sykdom at vi alltid skal dele opp verden adskilt fra hverandre,

og dermed tro'r man naivt at "enten er det godt eller enten er det galt".

 

den andre mentale sykdom til mennesker er at vi tro'r det å forstå intellektuelt er det samme som å erfare direkte.

og derfor får du da mennesker som sier "det er riktig og det er galt", men har ikke sammenlignet sine begreper med den virkelighet som ikke inneholder slike begreper i seg.

 

du får gjøre en test selv:

sett deg ned med rett rygg og bare sitt uten å skulle forvente noe eller oppnå noe eller adsprede deg i noe.

bare "stirr i veggen" mens du observerer dine følelser og tanker komme og gå som de vil uten innblanding.

sett deg slik i 15 minutt eller mindre for en periode,

 

 

etter en stund vil du få deg en overraskelse og det vil skje en indre revolusjon der du kan skjelne mellom hva du har som ideal og hva som faktisk ER virkeligheten.

 

man kan jo diskutere ut og inn alle slags variabler men faktum er at moral er tankenes atmosfære,

og for at man skal innse moralen sin illusjon så må man også rense vekk de tanker som lurer deg til å tro at tankene er absolutte enheter.

 

 

 

[Fustasjeopphengsforkobling]

man kan jo diskutere ut og inn alle slags variabler men faktum er at moral er tankenes atmosfære,

og for at man skal innse moralen sin illusjon så må man også rense vekk de tanker som lurer deg til å tro at tankene er absolutte enheter.

 

 

Jeg har ikke ment at moral er "tankenes atmosfære", men mer at moralske verdier kan forankres i Gud, som Gud også har plantet i menneskes hjerter, og som vi kan oppdage mer av ved å søke Gud ytterligere. Altså at Gud er selve kilden til vår objektive moralske lov. At det gode er godt fordi det gjenspeiler Guds natur, slik Gud er. Som vil være god, kjærlig, sjenerøs, rettferdig osv. Og at det onde på den andre siden heller bare er et fravær av det gode. På lignende måte som at mørke bare er et fravær av lys, og kulde bare er et fravær av varme. At vi er skapt i Guds bilde indikerer derfor at bevis for Hans eksistens også kan finnes i våre hjerter, samt at alle mennesker er verdt like mye (har en iboende verdi). At Gud har plantet sin moralske lov i menneskets hjerter altså. Derfor kan du altså også se innover i deg selv som du er inne på, og oppdage noe stort. Tror jeg

[RWS]

Så var det beviset for den guden du tror står bak da... Uten bevis så blir alt bare tomt tåkeprat og påstander uten dekning i virkeligheten...

 

Og hvorfor i all verden skal vi følge en høyst usynlig, imaginær gud som kun verserer i fantasien til de som tilfeldigvis tror på den guden? Skjønner ikke at dere på alvor tror at noen vil ta dere på alvor når dere fremmer disse påstandene jeg... For like lite som du ville fulgt "rådene" til en som tror på Tor og Odin kan du forvente at folk faktisk skal tro på disse påstandene du kommer med... Hvorfor er det så vanskelig å forstå for en religiøs?

 

Og hvor får du det fra at noe som helst er skrevet i våre hjerter? Spesielt når du også, du har da vel gått på skolen og satt ikke på dass hele tiden, har lært på skolen at hjertet er en muskel og gjør ikke annet enn å pumpe blod?

Endret 25. februar 2014 av RWS

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Og hvor får du det fra at noe som helst er skrevet i våre hjerter? Spesielt når du også, du har da vel gått på skolen og satt ikke på dass hele tiden, har lært på skolen at hjertet er en muskel og gjør ikke annet enn å pumpe blod?

 

Har du enda ikke forstått at "vi" bruker det språket vi har, men at det språket er ikke brukbart nok for å forklare det som er ufattelig og bortenfor ord, uten at du selv ser det? Når du selv ser, kommer du til å streve med å forklare det, fordi du mangler ordene.

 

I min trening blir vi lært av dyktige og erfarne lærere og "guruer", og selv om de sannsynligvis har sett mye mer enn de vil forklare, sier de likevel: Du må trene, så får du se med egne øyne - det er ingen annen mulighet ...

 

Tror jeg har sagt dette før til deg, men likevel blir du som en liten trassig unge og sier akkurat det samme.

 

Hvis du virkelig vil finne ut av dette, må du gjøre jobben selv!

Endret 25. februar 2014 av Bruker-95147

[frza]

 

man kan jo diskutere ut og inn alle slags variabler men faktum er at moral er tankenes atmosfære,

og for at man skal innse moralen sin illusjon så må man også rense vekk de tanker som lurer deg til å tro at tankene er absolutte enheter.

 

 

Jeg har ikke ment at moral er "tankenes atmosfære", men mer at moralske verdier kan forankres i Gud, som Gud også har plantet i menneskes hjerter, og som vi kan oppdage mer av ved å søke Gud ytterligere. Altså at Gud er selve kilden til vår objektive moralske lov. At det gode er godt fordi det gjenspeiler Guds natur, slik Gud er. Som vil være god, kjærlig, sjenerøs, rettferdig osv. Og at det onde på den andre siden heller bare er et fravær av det gode. På lignende måte som at mørke bare er et fravær av lys, og kulde bare er et fravær av varme. At vi er skapt i Guds bilde indikerer derfor at bevis for Hans eksistens også kan finnes i våre hjerter, samt at alle mennesker er verdt like mye (har en iboende verdi). At Gud har plantet sin moralske lov i menneskets hjerter altså. Derfor kan du altså også se innover i deg selv som du er inne på, og oppdage noe stort. Tror jeg

 

ja jeg forstår tankegangen din.

har vært innom den tankegang for noen år siden,

og med et ærlig åpent sinn så kan man få seg mange nye erkjennelser å reflektere over.

bare vær obs på at jo mer du studerer guds moral i hjertet ditt(kristne kaller "den hellige ånd"),

så vil du også oppleve gud som mer og mer i sin ikke-form og ikke-farge essens.

 

“I discovered that it is necessary, absolutely necessary, to believe in nothing. That is, we have to believe in something which has no form and no color--something which exists before all forms and colors appear... No matter what god or doctrine you believe in, if you become attached to it, your belief will be based more or less on a self-centered idea.”

-Suzuki-

 

Blaise pascal sin bok "tanker" er ideell for å søk eksistensialistisk etter gud.