[Løst] Begrepet SYND…

[frza]

Begrepet SYND…


FORORD

begrepet >synd> er en av de mest kanskje forvrengte begrep som finnes.
Med >forvrengt> mener jeg da <relativt flyktig> begrep.

Forstå forskjellen mellom <forvrengt< og <tydelig>:

<forvrengt>er relativt antydende:
dvs jeg kan bruke det samme begrep i enhver kontekst uten å skulle spesifisere og konkretisere hva jeg mener (akkurat som bruken av ord som rikdom,frihet eller nåde…

tydelig er begreper kun når det defineres i 1 bestemt område som ikke kan mistolkes for annet enn utenfor sitt virkefelt…


begrepet synd sin tankegang og dens paradoks bruk

opp igjennom har begrepet <synd> blitt brukt mot alt og alle.
Det var engang synd å skulle høre på rocke musikk, synd var det å drive med vitenskap, osv..

man innser at begrepet synd er et av de mest forvrengte ord man kan finne innen kristen kultur….

Uten å gå igjennom historien til hvordan begrepet synd ble definert oppigjennom tidene, så skal jeg nå ta for meg noen enkle eksempler som gir deg et innblikk i hvorfor begrepet synd er blitt så forvrengt i våre kulturelle kristne kretser….


Mennesket vil si at "synd er å gå imot guds vilje"
. Vel og bra er det å si dette ovenfor svaret
, men da kommer spm som <hva er guds vilje?>,
og <hva er synd?>.

Og vis man skal forstå kristendom til sitt fulleste, så må man forstå hva synd ER,
før man kan forstå hvorfor man trenger gud.
Hva betyr for eksempel <ta opp korset>?
i hvilke retnings linjer skal man følge for å ta opp korset?

Aller først, spør du en person :
<hva er synd?>
i dag så får du svaret:
"det er de 10 bud i bibelen".…. (+ en hel haug bibelsitater som vitner om dette)
Og vel er det riktig at synd er i 10 bud i bibelen.
men er ikke dette et noe forenklet svar?

Spør man videre hva synd er bortsett fra de 10 bud
, så får man mange individuelle svar.
Noen mener at sex er synd,
andre mener alkohol er synd.
Andre igjen mener banne er synd.
andre mener noe så absurd som å gå med en klesdrakt er en synd.
man har altså med setningen HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG.

Oppsummerer man litt så virker det da som mennesker er litt splittet i sin definisjon av synd,
fordi mennesker bruker de de 10 bud og HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG definisjoner på tvers av hverandre…

problemet her er kanskje det at mennesker mangler skjelning'evne til å skjelne ulike virkeligheter:
dvs at DE 10 BUD er den perfekte moral innen det perfekte fullkomne rike.

HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG er en definisjon som mer gjelder på paradoks og motsetnings virkeligheter som fysisk dødelig mennesket.
(studer forholdet motsetning-dualisme-paradoks)

Man innser altså at begrepet synd funksjonerer på forskjellige måter avhengig av hvilken virkelighets dimensjon man betrakter synden fra…

disse virkelighets dimensjonene kan man dele i 2 grupper:
DET RELATIVE BEGRENSET
og
DET EVIG TRANSCENDENTALE UBEGRENSEDE

mens altså DET RELATIVE BEGRENSET har med HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG.

vil DE 10 BUD ha virkefelt på DET EVIGE TRANSCENDENTALE UBEGRENSEDE.


Du innser nå at mennesket må forholde seg til 2 håp tanker:
EVNEN TIL Å AKSEPTERE HER OG NÅ BEGRENSETHET
og
EVNEN TIL Å SØKE ETTER OG OPPNÅ FULLKOMMENHET.

EVNEN TIL Å AKSEPTERE HER OG NÅ BEGRENSETHET vil da være lik HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG ,
mens EVNEN TIL Å SØKE ETTER OG OPPNÅ FULLKOMMENHET vil være DE 10 BUD.

Helt til slutt så vil jeg påpeke at evnen til Å VÆRE ÆRLIG MED SEG SELV er en forutsetning for at du kan finne ut av disse gradsforskjellene i virkelighets dimensjonene. (dvs at du må være 100 % ærlig med deg selv for å ikke stampe i hovmodige tanker, og dermed få åpenbart de nyanser som livet gir oss)

Og pga mennesker mangler denne skjelnings evne,
så tenker mennesker så dualistisk,-dvs de tenker kun ENTEN ELLER tanker, men egentlig burde de heller se at <de 10 bud> og <hva er synd for deg er ikke synd for meg> er 2 sider av samme helhetlig virkelighet…




eksempler A på en paradoks verden

en gammel jødisk mor er blitt fratatt alt av nazister.
Det eneste denne moren har er sine 3 barn og et lite skrøpelig hus.
Moren har ikke engang penger nok til mat eller klær, noe som resulterer i at moren må drive med kriminalitet for å brødføde sine så unger og seg selv. Altså går moren ut for å stjele noe mat og klær.

Hvordan skal man forklare slike paradokser?
Vil det være synd av denne moren å stjele?
Eller kanskje mer riktig spurt: på hvilken virkelighets dimensjon er det tillat at moren stjeler?
Og hva er det som bestemmer at denne moren synder?


Man finner mange av disse eksemplene i forskjellige grader vis man bare kikker litt rundt.



Eksempel B på en paradoks verden


inget mennesket vil synde,
dog man synder fordi man har EVNEN TIL Å AKSEPTERE HER OG NÅ BEGRENSETHET naturen,-dvs uten evne til å være fullkommen moralsk i de 10 bud.

Hvordan skal man nå forklare den underlige sammenheng mellom EVNEN TIL Å AKSEPTERE HER OG NÅ BEGRENSETHET og EVNE TIL Å VÆRE FULLKOMMEN MORALSK I DE 10 BUD?
Fordi man vil tydelig selvmotsige seg selv nå.

Det som står igjen som eneste forklaring er paradoks virkeligheten.
Og atter igjen står man da altså igjen med konklusjonen:

< mens DET RELATIVE BEGRENSET har med HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG ,
vil DE 10 BUD ha virkefelt på DET EVIGE TRANSCENDENTALE
BEGRENSEDE.>


ut fra disse 2 paradoks forklaringer så vil jeg kunne si å tilstrekkelig bevisføre antyde at begrepet synd ikke kan bli alene betraktet som noe de 10 bud,
ei heller kan begrepet synd blir betraktet som alene HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG .


Man har altså kommet til selve essensen av hva begrepet synd faktisk ER:
synd vil utfra HVA SOM ER SYND FOR DEG ER IKKE SYND FOR MEG betraktes som en MOTIV SAK,-dvs at mitt motiv redegjør om jeg som person har RENE eller URENE motiver.

motiv sak kan man se overalt hvor man går:
man dømmer ikke et lite barn for å ha syndet,
fordi de visste ikke at det de gjorde var synd,
men når man har fortalt barnet at DET var en synd,
DA vil man kunne straffe ungen for Sin synd.

Samme motiv sak kan man se angående anders behring Breivik rettsaken, der man vurdere om han var tilregnelig eller ikke.



Spm blir da: hvordan kan man skjelne mellom REN og UREN motiv?

Jo, meget enkelt, og det er noe rart at ikke noen har funnet ut dette før:

et rent motiv gjenkjennes ved at <jeg er ærlig med meg selv>.
Et urent motiv gjenkjennes med at <jeg er uærlig med meg selv>.
(vær meget obs på at <ærlighet> og <ærlighet til seg selv> er 2 vidt forskjellige begreper.)

denne læren om <et rent motiv gjenkjennes ved at jeg er ærlig med meg selv.
et urene motiv gjenkjennes med at jeg er uærlig med meg selv.>,
vil du kunne se passer inn med alle de bibelske ord:

for eksempel for å syndebekjenne så må man harene motiver..
Og for å få nåde må man ha rene motiver.
Og for å få kontakt med gud må man ha rene motiver.
Og for å omvende seg, så må man ha rene motiver.
Og for å få guds åpenbaringer så må man ha rene motiver

synde'bekjenne når du har urene motiver.
ingen nåde fåes når du har urene motiver.
Kontakt med gud forsvinner gradvis jo mer urene motiver man har.
Man slutter å omvende seg når man har urene motiver.
Ingen guds åpenbaringer kommer når man har urene motiver.

Og for at du skal få vekk urene motiver,så må man synde'bekjenne i rene motiver.
oppleve nåden i rene motiver,.
få kontakt med gud i rene motiver.
omvende seg i rene motiver.
få guds åpenbaringer i rene motiver.

Og med dette vil jeg si å ha tilstrekkelig bevisført antydende for at begrepet synd er et begrep som MÅ korrigeres på for at man skal få en sunn kristen kultur….

Endret 28. januar 2014 av frza

[oophus]

Orket ikke lese mer enn et par setninger. Det BLIR ganske SLITSOMT å måtte LESE annenhvert ORD i CAPSlock.

[Imlekk]

The Operative: Do you know what your sin is Mal?

Capt. Malcolm Reynolds: Ah Hell... I'm a fan of all seven.

Føler det oppsummerer mine følelser om synd.

[frza]

Orket ikke lese mer enn et par setninger. Det BLIR ganske SLITSOMT å måtte LESE annenhvert ORD i CAPSlock.

er enig med deg i kommentaren din.

 

takk for at du minnet meg på min klumsete desperate bruk av caplock.

hehe:)

 

redigerte teksten i de ord som var unødvendig å presisere til småe bokstaver,

og prøvd å la kun hovebegrepene som går igjen få stå som caplock.

 

 

 

 

 

 

[Abigor]

Det siste jeg ønsker meg er en kristen kultur. Begrepet synd er et fremmed konsept som ikke passer inn i mitt liv.

[Budeia]

Trafikkreglene passer ikke for meg heller, men jeg er nødt til å respektere at de er der.

 

At fattige stjeler er et litt dårlig eksempel på synd, siden det også er ulovlig og stjele uansett hvilken trosretning man tilhører.

Dvs. vi har et politi for alle trosretninger.

 

Tidligere ble det opprettet en fattigkasse for at fattige skulle unngå å stjele, som vel senere er blitt erstattet med Sosialkontoret. Og nå NAV.

[frza]

Trafikkreglene passer ikke for meg heller, men jeg er nødt til å respektere at de er der.

 

At fattige stjeler er et litt dårlig eksempel på synd, siden det også er ulovlig og stjele uansett hvilken trosretning man tilhører.

Dvs. vi har et politi for alle trosretninger.

 

Tidligere ble det opprettet en fattigkasse for at fattige skulle unngå å stjele, som vel senere er blitt erstattet med Sosialkontoret. Og nå NAV.

vel,

for et gatebarn i brasil så finnes ikke nødvendigvis NAV,

så det at noe er "tillat" og "ulovlig" er bare relative bud lagd av mennesker.

 

du skal huske på at jeg skriver om de trangsynte mennesker som faktisk tro'r at "å synde" er det samme som å bryte de 10 bud og bryte bibelens tolkninger av samfunnet.

 

og dessverre tar ikke ensidige kristne forhold til at vi mennesker må forholde oss til en paradoks virkelighet som ikke er "enten eller",

men for kristne generelt så er det "enten satan eller gud".

akkurat samme som at filmene "star WARs" snakker om "good force" og "evil force",

og vis du plutselig dreper så er du plutselig ikke en jedhi lenger...

logisk dømmekraft som mangler nyanser.

 

vis du snakker med kulturelle kristne så får du så trangsynte svar som

 

"synd er de 10 bud",

 

"det står i bibelen",

 

"banne er en synd"

 

det var nylig ei som sa til meg at "brannene i Flatanger Trøndelag er guds straff".

 

osv.

 

 

 

 

Endret 20. februar 2014 av frza

[frza]

Det siste jeg ønsker meg er en kristen kultur. Begrepet synd er et fremmed konsept som ikke passer inn i mitt liv.

begrepet "synd" er bare et fantasi begrep som grunner seg på at mennesker tenker i dualisme.

DVs de tenker i "enten eller".

 

vis mennesker kunne skjelne mellom det som er relativt og det som er absolutt,

så ville man innse at begrepet "synd" finnes ikke utenfor ordene sin ide'verden.

 

og likevel så påstår evangelister at de er "syndere" som må få "nåde",

men lite kan de forklare hva "synd" ER i sin absolutte form,

og den eneste forklaring de gir er at "adam syndet og Jesus tok på seg menneskets synd".

og plutselig skal vi mennesker bli "frelst" til "Jesus".

 

kristen kultur eller ikke,

hadde man forandret ens definisjon av "synd" så ville vi ikke fått disse dumdristige kristne vi har i dag.

 

 

Endret 20. februar 2014 av frza

[Abigor]

Hadde man hatt en kultur upåvirket av kristendommen ville man ikke hatt noe konsept om begrepet "synd", absolutt eller ikke.

 

Dualismen er jo sentral i kristendommen, mens i andre religioner finnes det ikke noen dualisme. Der er alt nyanser.

Endret 20. februar 2014 av Abigor

[frza]

Hadde man hatt en kultur upåvirket av kristendommen ville man ikke hatt noe konsept om begrepet "synd", absolutt eller ikke.

Dualismen er jo sentral i kristendommen, mens i andre religioner finnes det ikke noen dualisme. Der er alt nyanser.

 

hadde den kristne kultur bare kuttet vekk all form for dualisme og "synd"¨moral,
så ville man hatt et sunt kristent samfunn.

men så lenge det enda finnes disse kristne som tro'r hovmodig naivt at "jeg har riktig og du har galt",
så kan ikke kristendom bli noe velsignelse for hele menneskeheten.

man skal dog huske på at hva Jesus egentlig sier i nye testamentet er ikke det som nytidens kristne sier:
vis man leser Bergprekenen eller bare leser sitatene fra jesus,
så innser man at Jesus var ikke så dualistisk men at mennesker tolker hans ord i dualisme.

Jesus ga en ny forståelse på hva for eksempel "kjærlighet" og "likestilling" og "tilgivelse" er for noe.
så jeg ser ikke noe negativt med kristne verdier slik Jesus sier i Bergprekenen osv,
men negativt er det så absolutt at mennesker skal tolke dualistisk.

[Abigor]

hadde den kristne kultur bare kuttet vekk all form for dualisme og "synd"¨moral,

så ville man hatt et sunt kristent samfunn.

 

men så lenge det enda finnes disse kristne som tro'r hovmodig naivt at "jeg har riktig og du har galt",

så kan ikke kristendom bli noe velsignelse for hele menneskeheten.

Hadde kristendommen amputert bort sentrale deler av kristendommen så hadde det ikke vært mye kristendom igjen.

 

Og så lenge kristendommen bygger på bibelen så vil det vel aldri bli noen sunn kultur av det. Så lenge kristendommen er kristendommen så vil det aldri bli noen velsignelse for hele menneskeheten.

[frza]

 

 

ert bort sentrale deler av kristendommen så hadde det ikke vært mye kristendom igjen.

 

Og så lenge kristendommen bygger på bibelen så vil det vel aldri bli noen sunn kultur av det. Så lenge kristendommen er kristendommen så vil det aldri bli noen velsignelse for hele menneskeheten.

 

ja det er sant-

kristendommen er sentralt basert på Kristus,

og generelt basert på "Jesus tok vekk din synd".

og "du må søke Jesus for å blir frelst, ingen andre kan frelse deg".

(rom 10.9 liker de å sitere)

 

kristendommen uten de særegne kjennetegn blir mer zen'buddhisme eller "New age" eller "humanetisk forbund".

 

men man må huske at kristendommen i dag er mest sannsynlig menneskers oppfinnelse og ikke nødvendigvis hva for eksempel Jesus pratet om.

(man baserer jo hele kristendommen på Jesus og Jesus sitt forhold til jødene).

 

om kristne bygger på bibelen er greit nok,(bibelen er inspirerende vis man ser litt sosiologisk og psykologi og økonomisk tolkende på ordene)

(undersøk en forfatter som heter bertram Dybwad Brockmann).

men så lenge man dualistisk tro'r at

"å kjenne til teologi er den eneste måten å bli frelst på",

så får man jo akkurat den religion du misliker så sterkt.

 

ironisk nok så er kristendommen i dag blitt mer og mer lik fariserer'jødene på Jesu tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Fustasjeopphengsforkobling]

hadde den kristne kultur bare kuttet vekk all form for dualisme og "synd"¨moral,

så ville man hatt et sunt kristent samfunn.

 

men så lenge det enda finnes disse kristne som tro'r hovmodig naivt at "jeg har riktig og du har galt",

så kan ikke kristendom bli noe velsignelse for hele menneskeheten.

 

man skal dog huske på at hva Jesus egentlig sier i nye testamentet er ikke det som nytidens kristne sier:

vis man leser Bergprekenen eller bare leser sitatene fra jesus,

så innser man at Jesus var ikke så dualistisk men at mennesker tolker hans ord i dualisme.

 

Jesus ga en ny forståelse på hva for eksempel "kjærlighet" og "likestilling" og "tilgivelse" er for noe.

så jeg ser ikke noe negativt med kristne verdier slik Jesus sier i Bergprekenen osv,

men negativt er det så absolutt at mennesker skal tolke dualistisk.

 

Hei :-)

 

Å synde er vel det samme som å gjøre det som er galt, moralsk sett. Mener du at det ikke finnes riktig og galt, ondt og godt?

 

Jeg er enig i at det blir galt å si at "jeg har riktig og du har galt", men det kommer jo også litt an på hva spørsmålet er. En selvmotsigelse blir f.eks. ikke riktig, samme hvor mange du spør. Du finner f.eks. ingen gift ungkar uansett hvor mye du leter.

Å si at man selv sitter med fasitsvar på etiske spørsmål derimot er en litt annen sak, for her sitter ingen av oss på fasitsvar. Det betyr ikke at det ikke finnes godt og ondt eller riktig og galt. Man forventer at alle mennesker vet å oppføre seg sånn noenlunde anstendig, dvs kjenner til menneskelige standarder for oppførsel.

C.S. Lewis viser dette ganske godt i boken "Se det i øynene" når han skriver at det er en grunn til at folk krangler med hverandre når det sies ting som; "hvordan hadde du likt om noen gjorde det mot deg?", "det er mitt sete, jeg var der først", "la han være, han gjør ikke deg noe", "gi meg litt av din kake, du fikk litt av min - kom igjen du lovte". Det er ikke så ofte man hører som respons; "til helvete med dine standarder". Nesten alltid forsøker den andre å forklare at han egentlig ikke går imot denne standarden for oppførsel, og hvis han gjør det så finnes det en ekstra spesiell unnskyldning. Han kan f.eks. mene at den som tok setet først ikke burde beholde det, eller at ting var ganske annerledes når han ble gitt kaken.

Vi har altså en innebygget menneskelig forståelse for hva som er riktig og galt også i slike sammenhenger.

 

Vi kan ha alle slags mulige unnskyldninger. Den gangen du var så urettferdig mot barna, var du så trett. Den litt grumsete forretningen, den du nesten hadde glemt, ble gjort når du var i en lei knipe. Og det du lovet å gjøre for gamle hvem-det-nå-var, og aldri har gjort, du ville aldri lovet det om du hadde visst hvor forferdelig knapp tiden ville bli. Og når det gjelder din oppførsel mot din kone (eller mann) eller søster (eller bror) - ja, jeg ville ikke forundre meg over den hvis jeg visste hvor irriterende de kunne være - og hvem i all verden er nå forresten jeg? Jeg er akkurat maken. Og i det øyeblikk noen forteller meg at jeg ikke lykkes særlig godt i å holde disse moral-lovene, så begynner jeg i tankene på en rekke unnskyldninger. Akkurat nå er det ikke et spørsmål om det er gode unnskyldninger. Saken er at de er enda et bevis på moral-lovene, enten vi liker det eller ikke. Hvis vi ikke har noen tro på anstendig atferd, hvorfor skulle vi så være så ivrige etter å komme med unnskyldninger for at vi ikke har oppført oss anstendig?

Sannheten er at vi tror så sterkt på anstendighet - vi føler trykket av loven så sterkt - at vi ikke kan holde ut det faktum at vi bryter den, og følgelig prøver å skyve ansvaret fra oss.

 

Jeg mener det er ganske opplagt at det finnes en sannhet. Også når det kommer til moralske spørsmål. Moralen har forbedret seg gjennom historien sier vi. Hvis så, så må moralsk utvikling og vekst være mulig. Når vi sier at vi behandler kvinner annerledes nå enn før, så er ikke det bare moralsk annerledes, men det er en moralsk forbedring. Og slike typer verdivurderinger krever en form for standard som disse moralske forbedringene kan måles utifra. Ellers kan vi bare si at det har vært moralsk forandring, men ikke utvikling og forbedring.

Likevel finnes det gråsoner hvor man kan være i sterk tvil om hva som er riktig og galt, som f.eks. spørsmål omkring abort.

Jeg ser det slik at vi ikke har "ferdigutviklet oss" på det moralske området. Vi har forbedret oss (og Jesus har vært revolusjonerende i så måte), men vi har enda en god vei å gå. Kanskje dette skyldes vår menneskelige natur som bare stritter imot det å alltid gjøre det gode. For vi vet hva Jesus sier, men vi er likevel litt som rebelske ungdommer som må utforske og prøve, selv om vi vet det er galt. Vi bare klarer rett og slett ikke la være. Vi er langtifra perfekte, og når vi innser disse tingene har vi kommet et stykke på veg. Når vi innser at vi er syndige mennesker som ikke klarer å holde moral-lovene, da forstår vi også den utrolige kjærligheten Jesus tilbyr, nemlig nåden, hvor man kan få tilgivelse for synder og et personlig forhold til Gud.

 

Jeg mener sannhet finnes, også innenfor moralske spørsmål, og når det er et spørsmål om sannhet er det også et spørsmål om enten/eller. Enten så er det riktig å gjøre X, eller så er det ikke riktig.

Likevel tenker jeg at noen ting bare er moralsk nøytrale, men da er det sannheten. Andre ting bærer grader av godhet, eller grader av ondskap. Noe kan altså være mer galt eller mer riktig enn noe annet.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig under enhver omstendighet, og helt absolutt, men at de er objektive verdier, uavhengig av om de også er absolutte og universelle.

 

Jeg tror også at alle religioner bærer grader av sannhet i seg, men alle kan ikke ha alt riktig samtidig. Som kristen tror jeg at Jesus løftet frem vår moral-forståelse, slik Gud også løftet frem moral-forståelsen til menneskene gjennom eldre tider, steg for steg. Jesus sier han er veien, sannheten, og livet, så det kan ikke bli galt å søke sannheten. Det vil bare være ensbetydende med å søke Gud, og jo nærmere vi kommer Gud og sannheten, jo bedre kan vi få det, og jo mer kan vi forstå Gud også.

Men så lenge vi ikke har funnet sannheten omkring store moralske spørsmål, eller forstått Gud og Jesu ord fullt ut, så må vi ydmykt erkjenne det også, og ikke gjøre oss selv til et moral-politi som har forstått hele sannheten så meget bedre enn vårt medmenneske.

[RWS]

 

Mener du at det ikke finnes riktig og galt, ondt og godt?

Mener du at det finnes noe som er objektivt rett eller galt, ondt eller godt? I så fall, hvorfor?

[Budeia]

Alt hva Staten krever av praktiske sikkerhetsforanstaltninger, tyder på at de mener det er en synd å ikke ha f.eks. sikkerhetsbelte eller hjelm.

Det er ifølge øvrigheten en unnlatelsessynd.

 

Om ingenting er riktig og galt, hva skal man da lære opp barna til?

 

Det er mange eksempler på at en liten synd fører med seg større synder. Eller en synd fører med seg ting du ikke hadde forventet.

Typisk er at man drikker, noe som senere fører til at man tar en abort.

Eller man drikker, noe som senere fører til bildrap.

Eller man tenner på et hus for å ta hevn på noen, og det viser seg å ha overnattet en uskyldig familie i huset som brant inne.

[Fustasjeopphengsforkobling]

 

 

Mener du at det ikke finnes riktig og galt, ondt og godt?

Mener du at det finnes noe som er objektivt rett eller galt, ondt eller godt? I så fall, hvorfor?

 

 

Ja, det var det jeg forsøkte å svare litt på i innlegget over.

Mener du at det finnes riktig og galt, men bare subjektivt riktig og galt?

Altså, hva som er riktig for meg er riktig for meg, og hva som er riktig for deg er riktig for deg? Det finnes altså ingen "sannhet", annet enn hva jeg bestemmer selv, så får naboen bestemme sin "sannhet"?

Kan det stemme? Ingenting er altså objektivt riktig eller galt ifht etikk?

En slik tankegang får i tilfelle store konsekvenser slik jeg ser det. Finnes ingen Gud og naturen er alt som er så er jeg enig med deg. Da er etikk kun en kjemisk fysisk reaksjon som gir meg illusjonen av moral eller noe der omkring, men da har jeg i tilfelle ingen grunn til å hevde at andre gjør noe riktig eller galt. Det antar jeg at du er enig i? Hvilken grunn har jeg for å leve som om det fantes objektive gode og onde verdier da? Hvis jeg klager på andre, så sier jeg jo at det finnes objektive moralske verdier likevel?

Hvis jeg sier at moralen er subjektiv, så kan jeg ikke klage over at andre har en annen subjektiv oppfatning enn meg selv. Da opptrer jeg jo som om moralen er objektiv likevel. Hvis alle bare kan definere sine egne subjektive regler, hvordan kan man kalle noe godt eller ondt, istedenfor bare annerledes?

Er det bare flertallet som avgjør dette da, som forandres etter håndsopprekning? Eller finnes det moralske standarder som alle mennesker helt naturlig gjenkjenner som gode eller onde?

Hvis bare flertallet avgjør, hvordan kan man i tilfelle si at nazi antisemittisme var galt, mens det vestlige jødesynet var riktig? Eller at de forferdelige eksperimentene som ble utført av nazi-leger og forskere på jøder var galt, mens vi hadde de riktige verdiene? Hvordan kan vi si at det var galt, snarere enn at nazistene bare hadde en annen subjektiv mening om rett og galt enn den vestlige? Og hvis nazistene vant krigen eller hjernevasket alle, slik at alle skulle mene at deres syn var riktig, ville det da vært riktig?

[Abigor]

Er smak subjektiv eller objektiv? Finnes det en absolutt musikksmak som er objektiv bedre enn alle andres?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Er smak subjektiv eller objektiv? Finnes det en absolutt musikksmak som er objektiv bedre enn alle andres?

 

Godt spørsmål. Ting som dette gjør dette litt vanskelig. Det er vel ganske normalt å være relativist ifht slike ting. Da tror man ikke at "skjønnhet" og "stygghet" finnes i virkeligheten. "Sannheter" om hva som er vakkert er da helt relativt, og opp til hver persons smak. Likevel er musikken som den er, objektivt sett. Den er ikke forskjellig fra person til person, men opplevelsen av den er forskjellig. Vi kan vel oppleve og forstå ting litt forskjellig uten at vi sitter på sannheten selv. Musikk vil jeg derfor si er hverken ond eller god i seg selv, selv om opplevelsen kan trigge både onde eller gode følelser alt etter hva f.eks. teksten inneholder, hvordan man tolker den, hvordan man tolker lydbildet etc.

Jeg har ingenting imot noen form for musikk. Jeg anser ikke musikken i seg selv for å være gal eller ond. Likevel kan det aller meste brukes med både onde eller gode hensikter. Vi er heller ikke like alle sammen. Vi har alle ulike egenskaper og evner vi kan bruke til godt eller ondt, og godt er det.

 

Hva tror du?

[frza]

den dagen en av dere kan definere for meg i absolutt form hva ord som "riktig og galt" og "ond og god" og "gud og satan" faktisk ER for noe,

DVs vis dere kan bevise for meg at for eksempel ordet "god moral" kan stå alene uten at man trenger andre hjelpeteorier for at "god moral" skal eksistere,
så er jeg overbevist.

så skal hedre dere som mennesker med visdom og gudsprakt.

men etter å ha studert livets relative fenomener hele mitt liv så kan jeg ikke få meg til å tro på noe gud eller "moral" eller "god vs ond" tro.

så for meg fremgår det at man bare snakker subjektivt om noe som kun eksisterer i menneskets tanker.
(hjernen danner seg bilder av vår atomiske virkelighet gjennom å dele verden opp i motsetninger,
på samme måte som at menneskets fenomen "lys" er bare noe hjernen skaper gjennom å vise 2 konstraster).

men jeg sier ikke ansvarsløst :"gjør som du vil, det finnes ingen lov".
jeg sier mer:"vær ærlig med deg selv og så skal du ikke være mer".

og jeg kan begrunne setningen :"vær ærlig med deg selv og så skal du ikke være mer" følgende:
uansett hvor du er i den geografiske verden, vis du for bare 5 minutt unngår å være ærlig med deg selv,
så vil du skape hovmod og uvitenhet,-all hovmod og uvitenhet er hva som skaper krig og såkalt ondskap".

og jeg sier videre:
vis et mennesket er kun ærlig med seg selv så kan vel ikke det mennesker være noe annet?
og hvorfor prøve å være noe annet når man kun oppnår å fortrenge og undertrykke inntil man blir en trykk'koker som har potensial for å bli drapsmaskin......

så logisk sett så blir vel det mest fornuftige å bare være ærlig med seg selv og ikke tro seg noe annet enn hva man ærlig er.

Endret 21. februar 2014 av frza

[Fustasjeopphengsforkobling]

den dagen en av dere kan definere for meg i absolutt form hva ord som "riktig og galt" og "ond og god" og "gud og satan" faktisk ER for noe,

 

DVs vis dere kan bevise for meg at for eksempel ordet "god moral" kan stå alene uten at man trenger andre hjelpeteorier for at "god moral" skal eksistere,

så er jeg overbevist.

 

så skal hedre dere som mennesker med visdom og gudsprakt.

 

men etter å ha studert livets relative fenomener hele mitt liv så kan jeg ikke få meg til å tro på noe gud eller "moral" eller "god vs ond" tro.

 

så for meg fremgår det at man bare snakker subjektivt om noe som kun eksisterer i menneskets tanker.

(hjernen danner seg bilder av vår atomiske virkelighet gjennom å dele verden opp i motsetninger,

på samme måte som at menneskets fenomen "lys" er bare noe hjernen skaper gjennom å vise 2 konstraster).

 

men jeg sier ikke ansvarsløst :"gjør som du vil, det finnes ingen lov".

jeg sier mer:"vær ærlig med deg selv og så skal du ikke være mer".

 

og jeg kan begrunne setningen :"vær ærlig med deg selv og så skal du ikke være mer" følgende:

uansett hvor du er i den geografiske verden, vis du for bare 5 minutt unngår å være ærlig med deg selv,

så vil du skape hovmod og uvitenhet,-all hovmod og uvitenhet er hva som skaper krig og såkalt ondskap".

 

og jeg sier videre:

vis et mennesket er kun ærlig med seg selv så kan vel ikke det mennesker være noe annet?

og hvorfor prøve å være noe annet når man kun oppnår å fortrenge og undertrykke inntil man blir en trykk'koker som har potensial for å bli drapsmaskin......

 

 

 

 

 

Jeg tror ikke vi vil finne noen absolutt form for moral ifht mange spørsmål. Likevel tenker jeg at ting som f.eks. voldtekt og misbruk av barn bare er ondt. Det er ikke bare noens mening at misbruk av barn er galt - nei, det er objektivt og virkelig bare galt - også uavhengig av om noen måtte mene annerledes. På den andre siden er kjærlighet, likeverd og selvofrelse bare godt.

 

Å være ærlig med seg selv er man nødt til å være. Det er jeg helt enig med deg i.