Gå til innhold

Er nordmenn så fryktelig rike?


Gjest medlem-141789

Anbefalte innlegg

Vet ikke hvordan situasjonen er hos trådstarter og har ikke lest hele tråden, men kommenterer utifra hva jeg så på den første siden. Går selv på en skole hvor halvparten har Parajumper jakker. Vil si at noe rudt 40 % av klassen min har en PJ, og dette er jakker som koster rundt 8000kr! I tillegg til alt dette er det flere med haugevis av par med uggs og andre dyre merkeklær og jakker, alt betalt av foreldrene (Mange nye Iphone 5S-er etter jul også btw). Det er en jente i klassen som har to PJ-er og en Canada Goose Jakke, noe som tilsvarer over 20.000kr brukt på BARE jakkene. Det er selvfølgelig ikke slik med alle i klassen, men som sagt så går rundt halvparten med jakke til 8000kr, så jeg personlig føler hvertfall at mange er rike.

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjøpskraften i Norge er veldig god, høres ut som du kommer fra en familie med enten rotete økonomi eller dårlig råd. De fleste familier har opp til flere hytter, flere biler, store fine hus, samt råd til å kjøpe det meste de ønsker seg. Selvfølgelig vil ikke de dårligst betalte jobbene kunne finnansiere en slik livsstil. Men nå tenker jeg mer på gjennomsnittet.

De fleste har ikke flere hytter og heller ikke råd til å kjøpe det meste de ønsker seg

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Haha, dette hadde du ikke noe peiling på gitt.

 

Studenter mest kjøpekraft. Hvis man ikke jobber ved siden av og ser bort fra månedene august og januar får studenter 6800 kroner i måneden. De fleste studenter bor i byer, hvor det er ganske dyrt å leie og store deler av denne summen går på leiekostnader. Å leve på et par tusen kroner i måneden, er ikke å ha stor kjøpekraft.

Enslige studenter betaler i snitt 4000 kr i måneden for bolig, men her drar dei studentane som jobber i tillegg snittet opp vesentlig.

Og det er sjølvsagt studentane som jobber som virkelig drar opp snittet når det gjeld forbruk på andre ting også.

 

Dei fattige studentane har sjølvsagt ikkje mykje penger, det er heller ikkje det eg påstår. Men studentane som gruppe utgjer ei gruppe personer som har tilgang til mykje penger som dei kan bruke kun på seg sjølv.

 

Studenter har stor kjøpekraft i form av at dei kan ta seg råd til svært mykje, dei studentane som kun lever på stipendet og som har dyr bolig har sjølvsagt ikkje så mykje penger til overs, men denne gruppa utgjer heller ikkje ein stor andel av studentane.

 

Dei aller fleste studentane får tilskudd gjennom jobb eller penger frå familie, og det er denne gruppa som har stor kjøpekraft. For dei aller fleste studentane så vil stipendet og studielånet dekke dei viktige kostnadane som er bolig og matvarer. Det studentane tjener utover dette går enten nesten utelukkande til forbruk, eller til standardheving i form av dyrare bolig eller disponering av bil.

Hvor mye kan du tjene før du mister muligheten til stipendet? Ikke stort. Hvor mye jobber man med skole + jobb for å ha rn del å rutte med? Vanvittig mye.

 

Å kalle studenter en kjøpssterk gruppe, i alle fall de som bor borte fra hjemstedet sitt er fullstendig på villspor. Svært få har råd til å ha bil eller annen luksus. Du nevner alkohol som en faktor. Fint at du sier det. Billlig alkohol, ofte fra Sverige eller Danmark. Mest drikking på vors, studentpriser på byn og gjerne på stydentutesteder drevet av folk som jobber frivillig.

 

Om man skal ta en kjøpssterke gruppe i samme aldersgruppe er det nyutdanna folk som har ta prajtisj utdanning og bor hjemme hos foreldrene sine og har få faste utgifter.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg er uenig, nå som jeg har fast arbeid er min økonomi svært romslig, med unntak av hus så har jeg i praksis råd til omtrent alt jeg ønsker meg med små behov for prioritering.

 

AtW

 

 

Det er bare til du ser den rette 3D-skriveren, og Google lanserer selvgående biler. Da skal du se at du tenker "den hadde vært grei å ha, den".

 

Og det er en lang rekke oppusningsprosjekter man skulle ha gjort, dersom man som meg har enebolig. Det føles jo ikke som luksus i det hele tatt, bare forpliktelser.

 

 

Som sagt, jeg er uenig, du tar feil om du tror jeg ikke har sett produkter rundt omkring. Det er alltids noe å bruke penger på, men om man virkelig mener at det minst like mye man føler man ikke har råd til med mye bedre inntekt, så mener jeg rett og slett man bør revurdere hvordan man ser på verden.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Som sagt, jeg er uenig, du tar feil om du tror jeg ikke har sett produkter rundt omkring. Det er alltids noe å bruke penger på, men om man virkelig mener at det minst like mye man føler man ikke har råd til med mye bedre inntekt, så mener jeg rett og slett man bør revurdere hvordan man ser på verden.

 

AtW

 

 

Det er lov å være uenige.

 

Jeg mener i alle fall at det finnes ubegrensede mengder stadig dyrere produkter eller prosjekter som fanger vår interesse, og desto nærmere man er bunnen av behovspyramiden, desto færre av disse virker viktige nok til å bruke tid på.

 

En som mangler oksygen er kun oppmerksom på at han mangler oksygen.

En som ikke mangler oksygen, men er i annen umiddelbar livsfare, vil være primært oppmerksom på at han er i livsfare. Derfra er det de noe mindre umiddelbare primærbehovene man blir oppmerksom på, og man kan være både kritisk tørst og kritisk sulten og være oppmerksom på begge deler.

 

Hopper man noen ledd, så klarer man å håndtere flere og flere ønsker desto lengre opp på behovspyramiden man klatrer. Man får dekket opp en menge ting man trenger, men det er flere ting som ville gitt komfort, underholdning, etc.

 

Og tilslutt når alle behovene er dekket, sitter man på tek-nettverket og leter etter interessante ting, og i en viss grad fysiske objekter, siden tek-nettverket til en viss grad handler om disse. Helt til man blir pissatrengt, da vil raskt antall ting man bryr seg nok om skrumpe inn etterhvert som primærbehovene igjen tar overhånd.

 

---

 

Bill Gates er en som man kan si har hatt tilgang til mye penger. Det er et utall ting han kunne brukt disse pengene på, men han kan ikke gjøre alt. Han vil svært gjerne bruke penger på malariavaksine, men klarer ikke skrape sammen nok til dette.

 

Bill Gates må kunne defineres som rik. Men han takker likevel ja til flere penger fra verdens regjeringer, for å få oppbacking til hans veldedighetsprosjekt.

Nå vil jeg anta at han ikke føler seg fattig, for han er temmelig priviligert. Men når han går på tiggerferd hos Jens/Erna, tror jeg fortsatt ikke han føler at han er så fryktelig rik.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Nordmenn er ikke rike, siden kostnadene har fulgt etter, og overskridet, reallønnsvekst. Dette gjelder spesielt bolig, noe ALLE tilslutt må ha.

 

Det er feil, dette gjelder så godt som kun bolig og svært lite annet. Vet du forøvrig hva reallønn betyr? Det virker ikke sånn på setningen din.

 

AtW

 

reallønn i 2014 er den lønna du måtte hatt for x antall år siden for å ha "råd" til det du har idag.

reallønna sier hvor mye betalt vi måtte ha hvis indeksen fremdeles var det den var det året indeksen begynte (typisk var på 100). Bare siden 2005 har boligprisindeksen gått fra 100 til 175. Betyr 75% prisøkning på 8 år...

 

Har lønna økt 75% de siste 8 årene?

 

Du kan godt forklare hva reallønn er, du. Godt mulig du har en korrekt og bedre definisjon.

 

Eks: For nå koster boligene

Lenke til kommentar

 

 

 

Nordmenn er ikke rike, siden kostnadene har fulgt etter, og overskridet, reallønnsvekst. Dette gjelder spesielt bolig, noe ALLE tilslutt må ha.

 

Det er feil, dette gjelder så godt som kun bolig og svært lite annet. Vet du forøvrig hva reallønn betyr? Det virker ikke sånn på setningen din.

 

AtW

 

reallønn i 2014 er den lønna du måtte hatt for x antall år siden for å ha "råd" til det du har idag.

reallønna sier hvor mye betalt vi måtte ha hvis indeksen fremdeles var det den var det året indeksen begynte (typisk var på 100). Bare siden 2005 har boligprisindeksen gått fra 100 til 175. Betyr 75% prisøkning på 8 år...

 

Har lønna økt 75% de siste 8 årene?

 

Du kan godt forklare hva reallønn er, du. Godt mulig du har en korrekt og bedre definisjon.

 

Eks: For nå koster boligene

 

 

Reallønn er enkelt forklart hvor mye varer og tjenester du får kjøpt for lønna, og det sier seg selv at de fleste kostnader ikke kan overstige reallønnsveksten, fordi da hadde det ikke vært noen reallønnsvekst.

 

AtW

Lenke til kommentar

Uhm, nei, det er ikke det reallønn er.

reallønn er det man får for penga, enkelt og greit:

 

FRA SNL:

 

Reallønn, den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for sin lønn. Reallønnen kan ikke angis med et absolutt mål, men man kan tilnærmet beregne endringer i reallønnen ved å sammenholde utviklingen i den nominelle lønn med en indeks som gir uttrykk for endringer i prisene på de varer som lønnsmottakerne kjøper. I praksis benytter man vanligvis en konsumprisindeks. Dersom lønnen stiger sterkere enn konsumprisindeksen, vil reallønnen øke, mens den omvendt til synke dersom konsumprisindeksen stiger sterkere enn lønnen.

 

 

 

"

DVS, får man mindre for penga nå enn før, så har reallønna gått ned selvom nominell lønn har økt, fordi man FÅR MINDRE FOR PENGA NÅ ENN FØR.

 

EKS: bensinprisen var 10kr/liter 9 2010. Nå er den 15kr/liter. det er 50% økning på 5 år.

Boligpris har økt 75% på 8 år.

 

Så hvis man sammenligner lønna si med bensin og bolig, har folk jevnt over DÅRLIGERE råd nå enn før.

Vi får mindre bensin og bolig for penga enn for 8-10 år siden, og reallønna er gått ned.

 

Siden reallønn ses i sammenheng med også andre indekser enn boligprisinndeks og bensinprisindeks, bruker man konsumprisinndeks med ALLE varer vanlige folk kjøper. '

Og siden kina har ofret seg for å bli en industrinasjon ved å prisdumpe alt fra luftkompressorer til klær på markedet, har reallønna gått opp fordi nominell lønn har økt + mange billige varer fra kina.

 

Mat derimot, kunne vært interessant å se på. Norgesgruppen, som sammen med rema snart har monopol på dagligvare, har økt prisen mye de siste åra. Alle husker vel når en halvliter cola kostet 10kr + pant?

Lenke til kommentar

Bensinpris på 10 kr literen i 2010? Det skal du få lov til å dokumentere, jeg tror du rosemaler fordums priser.

 

AtW

 

Som vanlig ett nett troll som vet "ALT" uten å legge noen som helst fakta på bordet. Typisk norsk "idiot" som jeg liker å kalle dem. Reelle tall her.

 

Denne er jo også fin å lese for alle de som lider så hardt med drivstoff prisene her til landet ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

 

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Ein billig kaviartube er billigare enn ein dyr kaviartube. Poenget med prosentane er at nordmenn brukar 12% av inntekta på mat.

 

 

si du tjener 25 000 i mnd og betaler 38% skatt:

du har igjen 25000 * (1-0,38)=15500 i mnd å leve for.

Av disse bruker du 12% på mat: 15500*0,12 = 1860 kr per månned på mat.

 

Du unner deg ikke mye skjønner jeg, og ikke har du unger eller kjærring heller !

 

hadde man tjent 35000kr/mnd brutto, og 40% skatt, hadde man "brukt" 2530 kr/mnd på mat.

 

Man skjønner jo fort at den slags statistikk som det er linket til, kun gjelder gjerrige, single menn, eller så har de fucka menneskene som regner ut, tatt normenns samlede matforbruk og dividert på antall hoder. Poenget er at barn på 2 og 3 år bruker ikke penger på mat.

En familie på 4 bruker fort 10000 i måneden på mat, ikke 2530 kr/mnd.

OG hadde begge foreldrene tjent 35000kr/mnd brutto, hadde de ikke brukt mer enn 5000/mnd i mat for en familie på 4-5 ifølge den "statistikken"

 

Mat er mye dyrere enn det kommunistiske statistikere skal ha det til...

 

Regnestykkene dems kunne funka for single menn og pensjonister...

Verre for barnefamilier

statistikk tar alle under en kam, og er derfor VILLEDENDE. tror man på statistikk er man i kategorien DUM. IKKE bruk statistikk til å argumenter, bruk ditt eget hode.

 

 

Enig. Er bare tull å bruke brutto-inntekt som utgangspunkt. Med mindre man er "anorektiker", er det ingen normal-inntektsgrupper som bruker bare 12% av disponible månedlig inntekt på matutgiftene.

Lenke til kommentar

 

 

 

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Ein billig kaviartube er billigare enn ein dyr kaviartube. Poenget med prosentane er at nordmenn brukar 12% av inntekta på mat.

Da må jeg nesten si som deg:

 

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

Lenke til kommentar

 

Er du seriøs? Studenter blant de som har størst kjøpekraft? Tullball. Jeg er selv student, og selv om jeg klarer meg helt fint så er det masse jeg ikke kan ta meg råd til. Masse. Sånn er det med de fleste jeg andre kjenner, med unntak av de som får penger hjemmefra.

 

Og å trekke frem antallet studentarrangement som et argument for at studenter har god råd, er virkelig sprøtt. Det er jo heller det motsatt, studentarrangementer er avhengige av veldedighet og frivillig arbeid for å kunne levere et arrangement som er billig nok til at studenter faktisk kan gå på konserter og drikke øl ute. Ellers ville vi ikke hatt råd til noe som helst.

 

Nå har riktignok kjøpekrafta til studenter blitt litt lavare dei siste åra sidan den generelle lønnsveksten har auka meir enn aukninga i stipendet som studentane får.

Men fortsatt er studentane samla sett ei gruppe som har stor kjøpekraft, til tross for at stipendet ikkje har auka nevneverdig så er det stadig færre studenter som opplever betalingsvansker.

 

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/studenters-inntekt-okonomi-og-boutgifter

 

Å ikkje ha råd til alt som ein vil er heilt normalt, dette er ikkje eit forhold som er spesielt for studentane.

Statistikken viser at ein betydelig andel av studentane sine tilgjengelige middler går til sekkeposten "fest og morro", dette er då i særlig grad mat og drikke som er kjøpt ute. I tillegg har studentane eit stort forbruk av både sportsartikkler og treningssenter.

 

Ein kan sjølvsagt argumentere med at studentane viser stor kjøpekraft nettopp fordi dei prioriterer mindre fornuftig enn resten av befolkninga, men det er mange år sidan at studentane ikkje var ei lukrativ gruppe å ha som kunder.

 

 

Bullshit!

 

Jeg har uendelig mye bedre råd til luksusartikkler nå når jeg er i arbeid enn når jeg studerte. og noe annet ville jo ha vært helt høl i hue.

Bilen og leiligheta utgjør ikke så mye i forhold til hybelen og sykkelen....

Lenke til kommentar

Da må jeg nesten si som deg:

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

 

At mat ikkje er dyrt her i landet, og at det gjer oss i stand til å bruke ein større andel av inntekta på andre ting. 12% er kanskje ei statistisk uheldig mengd, men me brukar uansett ikkje mykje i forhold til inntekt samanlikna med mange andre land. Det betyr at me kan bruke meir pengar på festing (alkohol held eg utanfor matbudsjettet), kle, skiutstyr, syklar, bilar, hus osv.

Lenke til kommentar

 

Da må jeg nesten si som deg:

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

 

At mat ikkje er dyrt her i landet, og at det gjer oss i stand til å bruke ein større andel av inntekta på andre ting. 12% er kanskje ei statistisk uheldig mengd, men me brukar uansett ikkje mykje i forhold til inntekt samanlikna med mange andre land. Det betyr at me kan bruke meir pengar på festing (alkohol held eg utanfor matbudsjettet), kle, skiutstyr, syklar, bilar, hus osv.

 

 

Biler og hus ja. De to dyreste tingene i vårt liv. En fin målestokk.

Så kan du sammenlikne hvilken bil og hvor mange kvadratmeter bolig en med median inntekten har råd til i USA og Norge.

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Da må jeg nesten si som deg:

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

At mat ikkje er dyrt her i landet, og at det gjer oss i stand til å bruke ein større andel av inntekta på andre ting. 12% er kanskje ei statistisk uheldig mengd, men me brukar uansett ikkje mykje i forhold til inntekt samanlikna med mange andre land. Det betyr at me kan bruke meir pengar på festing (alkohol held eg utanfor matbudsjettet), kle, skiutstyr, syklar, bilar, hus osv.

Beklager men jeg har inntrykket av at du motsier deg selv:

 

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Kan du avklare en gang for alle om din forståelse av dyrt vs billig, med tanke på en identisk kaviartube, er:

 

1. Billig for rikfolk, men dyr for fattigfolk

 

Eller

 

2. Billig på Rema, men dyr på Vestkantens GourmetBoutique

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

 

 

 

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Ein billig kaviartube er billigare enn ein dyr kaviartube. Poenget med prosentane er at nordmenn brukar 12% av inntekta på mat.

si du tjener 25 000 i mnd og betaler 38% skatt:

du har igjen 25000 * (1-0,38)=15500 i mnd å leve for.

Av disse bruker du 12% på mat: 15500*0,12 = 1860 kr per månned på mat.

 

Du unner deg ikke mye skjønner jeg, og ikke har du unger eller kjærring heller !

 

hadde man tjent 35000kr/mnd brutto, og 40% skatt, hadde man "brukt" 2530 kr/mnd på mat.

 

Man skjønner jo fort at den slags statistikk som det er linket til, kun gjelder gjerrige, single menn, eller så har de fucka menneskene som regner ut, tatt normenns samlede matforbruk og dividert på antall hoder. Poenget er at barn på 2 og 3 år bruker ikke penger på mat.

En familie på 4 bruker fort 10000 i måneden på mat, ikke 2530 kr/mnd.

OG hadde begge foreldrene tjent 35000kr/mnd brutto, hadde de ikke brukt mer enn 5000/mnd i mat for en familie på 4-5 ifølge den "statistikken

 

Regnestykkene dems kunne funka for single menn og pensjonister...

Verre for barnefamilier

statistikk tar alle under en kam, og er derfor VILLEDENDE. tror man på statistikk er man i kategorien DUM. IKKE bruk statistikk til å argumenter, bruk ditt eget hode.

Nei, det er du som mangler kunnskap. Og det er dumme mennesker som ignorerer statistikk. Men det er også viktig å tolke statistikk.

 

For det første er skatteprosenten for høy, for det andre så er inntekten for lav og for det tredje så bruker de færreste 10000 kroner i måneden.

 

Gjennomsnittlig familieinntekt er ca 600k, sjekk ssb og hvis man betaler 200k i skatt så har man 400k. 12 prosent av det er 4800, noe som holder fint. Familier bruker en større andel, men det er forsatt lavt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...