Er nordmenn så fryktelig rike?

[tommyb]

Da vi kjøpte enebolig lønnet det seg på kort sikt i forhold til å leie. Lånet isolert var ca. det en leilighet kostet i husleie.

[Jakoozie]

Studenter er ei av dei gruppene i samfunnet som har størst kjøpekraft. Det har sikkert mykje med at mange studenter prioriterer pengebruken sin dårlig, men kjøpekraft har dei. Dette ser ein blant anna på antallet studentarrangement og konserter som blir arrangert for denne gruppa.

 

 

 

 

 

Er du seriøs? Studenter blant de som har størst kjøpekraft? Tullball. Jeg er selv student, og selv om jeg klarer meg helt fint så er det masse jeg ikke kan ta meg råd til. Masse. Sånn er det med de fleste jeg andre kjenner, med unntak av de som får penger hjemmefra.

 

Og å trekke frem antallet studentarrangement som et argument for at studenter har god råd, er virkelig sprøtt. Det er jo heller det motsatt, studentarrangementer er avhengige av veldedighet og frivillig arbeid for å kunne levere et arrangement som er billig nok til at studenter faktisk kan gå på konserter og drikke øl ute. Ellers ville vi ikke hatt råd til noe som helst.

[The Avatar]

Er du seriøs? Studenter blant de som har størst kjøpekraft? Tullball. Jeg er selv student, og selv om jeg klarer meg helt fint så er det masse jeg ikke kan ta meg råd til. Masse. Sånn er det med de fleste jeg andre kjenner, med unntak av de som får penger hjemmefra.

 

Og å trekke frem antallet studentarrangement som et argument for at studenter har god råd, er virkelig sprøtt. Det er jo heller det motsatt, studentarrangementer er avhengige av veldedighet og frivillig arbeid for å kunne levere et arrangement som er billig nok til at studenter faktisk kan gå på konserter og drikke øl ute. Ellers ville vi ikke hatt råd til noe som helst.

 

Nå har riktignok kjøpekrafta til studenter blitt litt lavare dei siste åra sidan den generelle lønnsveksten har auka meir enn aukninga i stipendet som studentane får.

Men fortsatt er studentane samla sett ei gruppe som har stor kjøpekraft, til tross for at stipendet ikkje har auka nevneverdig så er det stadig færre studenter som opplever betalingsvansker.

 

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/studenters-inntekt-okonomi-og-boutgifter

 

Å ikkje ha råd til alt som ein vil er heilt normalt, dette er ikkje eit forhold som er spesielt for studentane.

Statistikken viser at ein betydelig andel av studentane sine tilgjengelige middler går til sekkeposten "fest og morro", dette er då i særlig grad mat og drikke som er kjøpt ute. I tillegg har studentane eit stort forbruk av både sportsartikkler og treningssenter.

 

Ein kan sjølvsagt argumentere med at studentane viser stor kjøpekraft nettopp fordi dei prioriterer mindre fornuftig enn resten av befolkninga, men det er mange år sidan at studentane ikkje var ei lukrativ gruppe å ha som kunder.

[Pernicious Weed]

Studenter er ei av dei gruppene i samfunnet som har størst kjøpekraft. Det har sikkert mykje med at mange studenter prioriterer pengebruken sin dårlig, men kjøpekraft har dei. Dette ser ein blant anna på antallet studentarrangement og konserter som blir arrangert for denne gruppa.

Dei fleste studenter har også råd til (eller tar seg råd til) å drikke alkohol kvar helg, og med tanke på kor dyrt det er med alkohol her i landet så seier det sitt.

Dei fleste studenter som klager over at dei har dårlig råd (ikkje alle), har ikkje dårlig råd. Dei berre klager over at dei ikkje har råd til å gjere og kjøpe alt det dei vil ha. Hadde studentane slutta å kjøpe øl på byen og vært flinkare til å ta med matpakke i staden for å handle i kantine eller liknande så skal det ikkje være noke problem å studere med kun stipend og studielån.

 

Haha, dette hadde du ikke noe peiling på gitt.

 

Studenter mest kjøpekraft. Hvis man ikke jobber ved siden av og ser bort fra månedene august og januar får studenter 6800 kroner i måneden. De fleste studenter bor i byer, hvor det er ganske dyrt å leie og store deler av denne summen går på leiekostnader. Å leve på et par tusen kroner i måneden, er ikke å ha stor kjøpekraft.

[tommyb]

Hvis det er noen trøst for dere studenter, så har jeg romslig økonomi og det er MINST like mange ting jeg ikke har råd til nå som da jeg var student. Det finnes ingen slik ting som "nok" penger. Det finnes ingen som synes de er rike når de tenker på de tingene de ønsker å få til.

 

I Norge kommer man seg gjennom skolegangen uten å spare opp på forhånd, med nærmest obligatorisk stipend, med gunstige studielån uten sikkerhet, uten å være avhengig av foreldrenes støtte til husleie eller mat. Dette klarer man dersom man strammer inn på forbruket. Det er ingen naturlig forventning at man skal ha råd til musikk eller alkohol i studietiden, det er et luksusgode som viser til at man er godt vant. Slik er det ikke i brorparten av land i verden.

 

Hvis man kan vurdere ting som musikk, alkohol, datamaskiner, smarttelefoner, å slappe av en hel lørdag, da er man priviligert og har beveget seg langt forbi primærbehovene.

 

En av de indeksene hvor nordmenn ligger et sted på toppen, er indeksen som måler hvor man befinner seg på behovspyramiden. I Norge driver vi og selvrealiserer oss selv. Det er det jammen ikke mange andre som får lov til der ute.

[Zeph]

Da vi kjøpte enebolig lønnet det seg på kort sikt i forhold til å leie. Lånet isolert var ca. det en leilighet kostet i husleie.

 

Inkluderer det utgifter ved salg (meglar) og faste utgifter, som normalt er inkludert i ei husleige? Og kor stor var forskjellen?

 

Ei ulempe med å kjøpe er at du ikkje har noko garanti når du skal selje. Ikkje garanti for pris, eller at du i det heile tatt får solgt innanfor det tidsrommet du har tenkt.

[ATWindsor]

Hvis det er noen trøst for dere studenter, så har jeg romslig økonomi og det er MINST like mange ting jeg ikke har råd til nå som da jeg var student. Det finnes ingen slik ting som "nok" penger. Det finnes ingen som synes de er rike når de tenker på de tingene de ønsker å få til.

 

I Norge kommer man seg gjennom skolegangen uten å spare opp på forhånd, med nærmest obligatorisk stipend, med gunstige studielån uten sikkerhet, uten å være avhengig av foreldrenes støtte til husleie eller mat. Dette klarer man dersom man strammer inn på forbruket. Det er ingen naturlig forventning at man skal ha råd til musikk eller alkohol i studietiden, det er et luksusgode som viser til at man er godt vant. Slik er det ikke i brorparten av land i verden.

 

Hvis man kan vurdere ting som musikk, alkohol, datamaskiner, smarttelefoner, å slappe av en hel lørdag, da er man priviligert og har beveget seg langt forbi primærbehovene.

 

En av de indeksene hvor nordmenn ligger et sted på toppen, er indeksen som måler hvor man befinner seg på behovspyramiden. I Norge driver vi og selvrealiserer oss selv. Det er det jammen ikke mange andre som får lov til der ute.

 

Jeg er uenig, nå som jeg har fast arbeid er min økonomi svært romslig, med unntak av hus så har jeg i praksis råd til omtrent alt jeg ønsker meg med små behov for prioritering.

 

AtW

[Zeph]

Ein del påstår at maten her i landet er dyr, men om du går på rimelege butikkar, gjerne mindre kolonial/innvandrarbutikkar, og vel rimelege varer (Firstprice, Coop osv), så er det ikkje store andelen av inntekta du må bruke på mat. Kjøper du dyre varer, så blir det og dyrare, men det kan ikkje samanliknast med dei verkelege fattige, som knapt har råd til det billigaste.

 

Sjølv dei som kjøper dyr mat, brukar ein liten prosentdel av nettoinntekta på mat.

[The Avatar]

Haha, dette hadde du ikke noe peiling på gitt.

 

Studenter mest kjøpekraft. Hvis man ikke jobber ved siden av og ser bort fra månedene august og januar får studenter 6800 kroner i måneden. De fleste studenter bor i byer, hvor det er ganske dyrt å leie og store deler av denne summen går på leiekostnader. Å leve på et par tusen kroner i måneden, er ikke å ha stor kjøpekraft.

 

Enslige studenter betaler i snitt 4000 kr i måneden for bolig, men her drar dei studentane som jobber i tillegg snittet opp vesentlig.

Og det er sjølvsagt studentane som jobber som virkelig drar opp snittet når det gjeld forbruk på andre ting også.

 

Dei fattige studentane har sjølvsagt ikkje mykje penger, det er heller ikkje det eg påstår. Men studentane som gruppe utgjer ei gruppe personer som har tilgang til mykje penger som dei kan bruke kun på seg sjølv.

 

Studenter har stor kjøpekraft i form av at dei kan ta seg råd til svært mykje, dei studentane som kun lever på stipendet og som har dyr bolig har sjølvsagt ikkje så mykje penger til overs, men denne gruppa utgjer heller ikkje ein stor andel av studentane.

 

Dei aller fleste studentane får tilskudd gjennom jobb eller penger frå familie, og det er denne gruppa som har stor kjøpekraft. For dei aller fleste studentane så vil stipendet og studielånet dekke dei viktige kostnadane som er bolig og matvarer. Det studentane tjener utover dette går enten nesten utelukkande til forbruk, eller til standardheving i form av dyrare bolig eller disponering av bil.

[Skatteflyktning]

 

Ein del påstår at maten her i landet er dyr, men om du går på rimelege butikkar, gjerne mindre kolonial/innvandrarbutikkar, og vel rimelege varer (Firstprice, Coop osv), så er det ikkje store andelen av inntekta du må bruke på mat. Kjøper du dyre varer, så blir det og dyrare, men det kan ikkje samanliknast med dei verkelege fattige, som knapt har råd til det billigaste.

 

Sjølv dei som kjøper dyr mat, brukar ein liten prosentdel av nettoinntekta på mat.

Sist gang jeg var innom en matvarebutikk tok det betalt i den lokale valutaen og ikke i % av inntekt.

 

Dog, kanskje en kaviartube i Norge er billigere for Røkke enn for Ola Student?

[Zeph]

 

Ein del påstår at maten her i landet er dyr, men om du går på rimelege butikkar, gjerne mindre kolonial/innvandrarbutikkar, og vel rimelege varer (Firstprice, Coop osv), så er det ikkje store andelen av inntekta du må bruke på mat. Kjøper du dyre varer, så blir det og dyrare, men det kan ikkje samanliknast med dei verkelege fattige, som knapt har råd til det billigaste.

 

Sjølv dei som kjøper dyr mat, brukar ein liten prosentdel av nettoinntekta på mat.

Sist gang jeg var innom en matvarebutikk tok det betalt i den lokale valutaen og ikke i % av inntekt.

 

Dog, kanskje en kaviartube i Norge er billigere for Røkke enn for Ola Student?

 

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

[ATWindsor]

 

Haha, dette hadde du ikke noe peiling på gitt.

 

Studenter mest kjøpekraft. Hvis man ikke jobber ved siden av og ser bort fra månedene august og januar får studenter 6800 kroner i måneden. De fleste studenter bor i byer, hvor det er ganske dyrt å leie og store deler av denne summen går på leiekostnader. Å leve på et par tusen kroner i måneden, er ikke å ha stor kjøpekraft.

 

Enslige studenter betaler i snitt 4000 kr i måneden for bolig, men her drar dei studentane som jobber i tillegg snittet opp vesentlig.

Og det er sjølvsagt studentane som jobber som virkelig drar opp snittet når det gjeld forbruk på andre ting også.

 

Dei fattige studentane har sjølvsagt ikkje mykje penger, det er heller ikkje det eg påstår. Men studentane som gruppe utgjer ei gruppe personer som har tilgang til mykje penger som dei kan bruke kun på seg sjølv.

 

Studenter har stor kjøpekraft i form av at dei kan ta seg råd til svært mykje, dei studentane som kun lever på stipendet og som har dyr bolig har sjølvsagt ikkje så mykje penger til overs, men denne gruppa utgjer heller ikkje ein stor andel av studentane.

 

Dei aller fleste studentane får tilskudd gjennom jobb eller penger frå familie, og det er denne gruppa som har stor kjøpekraft. For dei aller fleste studentane så vil stipendet og studielånet dekke dei viktige kostnadane som er bolig og matvarer. Det studentane tjener utover dette går enten nesten utelukkande til forbruk, eller til standardheving i form av dyrare bolig eller disponering av bil.

 

 

Folk i fullt arbeid har mye mere penger de kan bruke på seg selv. Innen noen ting så er kanskje studenter en kjøpesterk gruppe, men ikke generelt. Feks kan jeg reelt sett bruk kanskje 10 ganger mer på meg selv nå enn som student.

 

AtW

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Ein del påstår at maten her i landet er dyr, men om du går på rimelege butikkar, gjerne mindre kolonial/innvandrarbutikkar, og vel rimelege varer (Firstprice, Coop osv), så er det ikkje store andelen av inntekta du må bruke på mat. Kjøper du dyre varer, så blir det og dyrare, men det kan ikkje samanliknast med dei verkelege fattige, som knapt har råd til det billigaste.

 

Sjølv dei som kjøper dyr mat, brukar ein liten prosentdel av nettoinntekta på mat.

Sist gang jeg var innom en matvarebutikk tok det betalt i den lokale valutaen og ikke i % av inntekt.

 

Dog, kanskje en kaviartube i Norge er billigere for Røkke enn for Ola Student?

Var det noko du ville fram til med det innlegget?

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

 

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

[Sheasy]

Ein del påstår at maten her i landet er dyr, men om du går på rimelege butikkar, gjerne mindre kolonial/innvandrarbutikkar, og vel rimelege varer (Firstprice, Coop osv), så er det ikkje store andelen av inntekta du må bruke på mat. Kjøper du dyre varer, så blir det og dyrare, men det kan ikkje samanliknast med dei verkelege fattige, som knapt har råd til det billigaste.

 

Sjølv dei som kjøper dyr mat, brukar ein liten prosentdel av nettoinntekta på mat.

 

Når folk snakker om dyr mat, i alle fall når jeg snakker om dyr mat, er det ikke antall kroner det koster eller hvor stor andel av budsjettet det utgjør som er poenget, men at mat er dyrere enn det burde/kunne/skulle ha vært.

 

Flere hundre prosent i toll på flere typer matvarer, avsindige subsidier til bøndene samt forskjellige særavgifter presser opp matvareprisene. At andre land er fattige ser jeg ikke på som særlig relevant.

[Zeph]

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

 

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Ein billig kaviartube er billigare enn ein dyr kaviartube. Poenget med prosentane er at nordmenn brukar 12% av inntekta på mat.

[tommyb]

 

Jeg er uenig, nå som jeg har fast arbeid er min økonomi svært romslig, med unntak av hus så har jeg i praksis råd til omtrent alt jeg ønsker meg med små behov for prioritering.

 

AtW

 

 

Det er bare til du ser den rette 3D-skriveren, og Google lanserer selvgående biler. Da skal du se at du tenker "den hadde vært grei å ha, den".

 

Og det er en lang rekke oppusningsprosjekter man skulle ha gjort, dersom man som meg har enebolig. Det føles jo ikke som luksus i det hele tatt, bare forpliktelser.

[ragge_jz]

Leste i DN for en tid tilbake at de siste 25 årene hadde boligprisene ca 5 doblet seg, menst reallønna hadde ca doblet seg, begge korrigert for inflasjon.

Skal se om jeg finner den grafen.

 

 

 

 

Så ja: de som synes boliger er fucka dyrt: YES. Det er det. Selv kjøpte jeg en rønne av et hus for ett par år siden, usentralt og jævli. Dyrt nok det, og bor dårlig, men er gjeldsslave i bare noen få år til.

 

Folk i norge er rike på den måten at "ingen" sliter seg ut for å leve ett godt liv. Folk er fattig på den måten at "ingen" gidder å spare på krona, og bruker opp hver jævla krone dem tjener, hver jævla måned, derfor er det få av dem jeg kjenner som har noe annet en lommerusk på konto, til tross for at de tjener 500 000 i året osv.

Men dette forbruket holder jo hjulene igang her i verden, man kan si at nordmenn BRUKER mye penger, for det gjør vi, mye takket være høye kostnader. Vi får bare lite igjen for pengene.

 

Leste i DN el aftenposten for en tid tilbake, om en POLSK mann som kjørte buss i norge. Han hadde dermed råd til å ha STOR villa i polen, 3 unger han betalte studier for og kjerring, bare for å kjøre buss her.

De rikeste i norge, er de som jobber her, men ikke bor her.

Nordmenn er ikke rike, siden kostnadene har fulgt etter, og overskridet, reallønnsvekst. Dette gjelder spesielt bolig, noe ALLE tilslutt må ha.

Endret 29. januar 2014 av ragge_jz

[tommyb]

 

Da vi kjøpte enebolig lønnet det seg på kort sikt i forhold til å leie. Lånet isolert var ca. det en leilighet kostet i husleie.

 

Inkluderer det utgifter ved salg (meglar) og faste utgifter, som normalt er inkludert i ei husleige? Og kor stor var forskjellen?

 

Ei ulempe med å kjøpe er at du ikkje har noko garanti når du skal selje. Ikkje garanti for pris, eller at du i det heile tatt får solgt innanfor det tidsrommet du har tenkt.

 

 

Lånet dekker meglerhonorar men naturligvis ikke faste utgifter. Jeg vet ikke i hodet hvor mye jeg betaler til strøm, vann og kloakk og forsikring.

 

Det ligger en treroms leilighet i mitt område til leie på Finn, det jeg kan se er den såpass mye dyrere å leie at det dekker tre tusen i faste kostnader per måned. Det skal være en grei start. Da er den under halvparten i størrelse. I tillegg så får man gjeld, som gir en vesentlig skattefordel.

 

Og hvis man selger på et fornuftig tidspunkt, vil man normalt sett kunne gjøre en profitt der man ikke ville fått noe tilbake for å avslutte et leieforhold. Men det jeg ikke tar med i regnestykket er vedlikehold.

 

Det skal sies at lengden på lånet naturligvis har mye å si for et slik regnestykke, og at alt av forutsetninger snus på hodet dersom man går tilbake til åttitallets rentenivå.

Endret 29. januar 2014 av tommyb

[ragge_jz]

 

Om du ikke fikk det med deg fra foregående innlegg så er det vel tvilsomt at du vil få det med deg ved nærmere forklaring.

En kaviartube på Rema er ikke billigere for rikfolk enn for fattige studenter.

 

Om kaviartuben på Rema er dyr eller billig avgjøres av sammenligning av pris i forskjellige butikker, ikke ved sammenligning av inntektene til kundene på Rema.

 

Eg har vel aldri skrive at matvarene er billigare for rikfolk enn andre?

 

Ein billig kaviartube er billigare enn ein dyr kaviartube. Poenget med prosentane er at nordmenn brukar 12% av inntekta på mat.

 

si du tjener 25 000 i mnd og betaler 38% skatt:

du har igjen 25000 * (1-0,38)=15500 i mnd å leve for.

Av disse bruker du 12% på mat: 15500*0,12 = 1860 kr per månned på mat.

 

Du unner deg ikke mye skjønner jeg, og ikke har du unger eller kjærring heller !

 

hadde man tjent 35000kr/mnd brutto, og 40% skatt, hadde man "brukt" 2530 kr/mnd på mat.

 

Man skjønner jo fort at den slags statistikk som det er linket til, kun gjelder gjerrige, single menn, eller så har de fucka menneskene som regner ut, tatt normenns samlede matforbruk og dividert på antall hoder. Poenget er at barn på 2 og 3 år bruker ikke penger på mat.

En familie på 4 bruker fort 10000 i måneden på mat, ikke 2530 kr/mnd.

OG hadde begge foreldrene tjent 35000kr/mnd brutto, hadde de ikke brukt mer enn 5000/mnd i mat for en familie på 4-5 ifølge den "statistikken"

 

Mat er mye dyrere enn det kommunistiske statistikere skal ha det til...

 

Regnestykkene dems kunne funka for single menn og pensjonister...

Verre for barnefamilier

statistikk tar alle under en kam, og er derfor VILLEDENDE. tror man på statistikk er man i kategorien DUM. IKKE bruk statistikk til å argumenter, bruk ditt eget hode.

Endret 29. januar 2014 av ragge_jz

[TityBoi]

Jeg er enig i at jeg føler meg fattig som student. Blir ikke champagne hver dag og turene til Gucci butikken forekommer ikke like ofte som før. Men sånn bortsett fra det så har jeg det vel helt greit. Føler meg ikke rik, men rikere enn søplebarna i Afrika