Begynner å glemme utrolig mye - begynne å bli bekymret?

[AnonymDiskusjon]

Hallo.

 

Jeg er en gutt i starten av 20-årene, og har det siste året merket at jeg har begynt å glemme mer og mer.

 

Det som oftest går igjen, er når jeg sier ting til folk, så får jeg veldig ofte høre "Det har du sagt mange ganger nå." "Det sa du i går." og hvis jeg forteller om noe, så er det det samme, og "Det var det jeg som fortalte deg".

 

Dette, samt glemme nøkler, mobil og andre ting som ender med at jeg må dra hjem igjen, skjer oftere nå enn før.

 

En annen gjenganger er når jeg spør om noe, så får jeg "Det har du spurt om mange ganger før, og svaret er fortsatt <blabla>."

 

Jeg kan vel også legge til at jeg har vært deprimert noen år og har ikke så mye motivasjon eller livs-gnist for densaksskyld, kan dette kanskje ha noe med saken å gjøre? Sover vel 6-8 timer om natten også, og føler meg ikke fokusert på skolen heller, om det skulle ha noe å si.

Jeg tror da ikke det er mulig å få alzheimer i så ung alder, og da hadde det vel vært litt annerledes, men det har skremt meg noen ganger hvor mye jeg glemmer.

 

Så, noen andre som har hatt samme problemet?

Anonymous poster hash: fac43...704

[AnonymDiskusjon]

EDIT: Med ofte, mener jeg at dette skjer opptill mange ganger i uka.

Anonymous poster hash: fac43...704

[Dufen]

Samme her, dog uten depresjon. Jeg tror jeg sover for lite.

Når jeg virkelig driter i lakenskrekken så forbedrer alt seg. Med det mener jeg hukommelsen, energi gjennom dagen, humør etc.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror det kan være mange ting.

 

Konsentrasjon:

Du trenger dette for å huske ting, for at det skal absorberes. Kan det tenkes at du ikke har helt fokus? Prøv å flytt tankene utover og fokuser på det som skjer rundt deg.

 

Mat:

Få i deg skikkelig energi (ikke raske karbohydrater). Spis godt.

 

Søvn?

Har du hatt uregelmessig søvn?

 

Ellers tror jeg at depresjon kan være en påvirkende faktor, det gjør for mange at hjernen sløves litt til. Tankevirksomheten svekkes og dermed hjernestimulasjonen. Prøv å få litt mosjon, gå til psykolog, snakk ut om ting. Hør på lydboker for motivasjon og positiv tenkning (det hjelper faktisk).

 

 

Har selv vært depresiv i mange år, men har begynt å løsnet litt nå. Lenge var jeg oppe hele nettene, fikk ikke sove, ville ikke sove. Når jeg skulle vokne ville jeg bare sove, og dermed ble det ofte sånt. Mistet lysten på det meste, og det å tenke føltes som et ork. Som om du sier til hjernen, "bare glem det, er ikke vits uansett. Slett den tanken og gå å legg deg". Man blir så passiv og ustimulert at jeg tror jeg har blitt satt tilbake noen år.

 

Men det hjelper å trene hjernen, gjenta ting folk sier til deg (helst inni hodet ditt), tenk over hva de sier. Ikke bare hør etter ordene, tolk dem, lag et bilde på hva de sier. Dette hjelper hvis du gjør det riktig. Poenget er helst oppmerksomheten og hvordan du lar hjernen jobbe med det du tar inn.

 

 

Og kan det tenkes at du har underliggende problemstillinger som hjernen helst vil bearbeide, og derfor gir deg mye mindre oppmerksomhet i hverdagen. At hjernen rett og slett er for opptatt til å følge med skikkelig? Anonymous poster hash: 93c63...447

[BirgerCaC]

Tror det kan være at du er mer stresset faktisk. Søvn kan jo også ha en viss påvirkning, men man merker dette ved stress og når man har mange ting å tenke på.