Tinnitus - Plagsom Tinnitus og det finnes håp om bedring

[AnonymDiskusjon]

Jeg lider selv av depresjon og tinnitus. Jeg vet ikke riktig når tinnitus begynte. Men, jeg ble først skikkelig oppmerksom på det i våren 2011. Jeg har nå hatt øresus (tinnitus) mange ganger i løpet av livet, men den hjernen har justert den bort, slik kroppen SKAL fungere tidligere. Kanskje det likevel over lang lang tid har vært en veldig svak underliggende tinnitusopplevelse. Men, ført i 2011 begynte det for alvor å materialisere seg i kroppen.

 

På internett fant jeg helt tilfeldig et veldig fint dokument som jeg kommer til å holde kjært framover. Det forklarer følgesymptomer for de som bikker over til å oppleve plagsomme tinnitus symptomer. Dokumentet er en rapport fra Helsedepartementet skrevet ALLEREDE i år 2005. Lykketreff at jeg skulle komme over denne rapporten.

 

Det har fått meg til å innse at de fleste fastleger omkring i Norge har svært lite kunnskap. Noe rapporten også fastslår. De har nok begynt på enkelte hørselsavdelinger i arbeidet med å lære kunnskap videre til fastlegene. Det viktigste for pasienten er faktisk å få vite at DET FINNES HÅP !!

 

Gang på gang opplever (både jeg) og andre å høre: "Nei, dessverre så er det ingenting vi kan gjøre for deg. Du må bare leve videre med din Tinnitus".

 

Dette er det værste helsevesenet kan gjøre mot pasienten. Det må gis håp, og forslag til ting som kan prøves ut. Enkelte kommer så skjevt ut, uten å få hjelp, at de tar sitt eget liv i desperasjon. Det er jo veldig alvorlig, at fastlegene ikke klarer å hindre ting i å gå så langt. Jeg kan ikke si at det skjer med sikkerhet, men man kan jo tenke seg at slike scenario likevel skjer.

 

Nå til den massive rapporten (fra 2005). Jeg har kopiert et lite utdrag nedenfor fra den. Rapporten kan du lese i sin helhet, HER:

 

tinnitus.pdf

 

 

1.4.1 Bakgrunn

Vi prøver i dette kapittelet å samle det som går på utreding og behandling. I tradisjonell medisin er utredning og behandling oftest to atskilte deler. Det som imidlertid er tydelig når det gjelder tinnituspasienter, er at en god utredning har en gunstig effekt i behandlingen.

Utredning og behandling griper således i høy grad inn i hverandre.

 

En god utredningsmessig differensiering vil være besparende for helsevesenet og bidra til at den enkelte pasient også spares for en unødvendig utredning og behandling.

 

Differensieringen bør starte i primærhelsetjenesten. Her kreves det en kompetanse som i stor grad mangler i

dag. Differensieringen fortsetter i spesialisthelsetjenesten, vanligvis øre-nese-hals-avdeling og hørselssentral. Helseøkonomisk er det mye å vinne her fordi forskjellen i utrednings- og behandlingsbehov mellom den pasient som trenger noen enkle råd, og den som trenger 12 års oppfølging med gjentatte konsultasjoner, er stor.

 

Grunnlaget for utredning og behandling har i alle år vært en innsikt i organiske tilstander og sykdommer, psykoakustikk, audiologi og psykososiale følgeplager. Tinnitologisk utredning krever en bred audiologisk og medisinsk tilnærming, som bare kan finne sted i et miljø som

har et bredt audiologisk/otonevrologisk/medisinsk fundament. Dette kan sies med like stor rett om behandlingen. En grundig medisinsk og audiologisk utredning samt en kartlegging av pasientens tinnitus både objektivt og subjektivt har vist seg å ha god effekt på noen

pasienter. Dette er da også blitt praktisert på noen øre-nese-hals-avdelinger/hørselssentraler.

 

Hos et lite mindretall av pasientene har tinnitus en spesifikk organisk årsak, som i noen tilfeller behandles kirurgisk/medisinsk. Dette gjelder eksempelvis svulster i den cerebellopontine vinkel, kjeveleddsproblemer, tinnitus på grunn av forhold i blodårer, klikkende lyder pga muskelsammentrekninger, svulster ved skallebasis osv. I tillegg kommer det tilbudet en har hatt til pasienter med sensorinevrogene hørselsnedsettelser med tinnitus

som ved hjelp av et høreapparat får maskert bort sin tinnitus. Pasienter med Ménières sykdom har også sporadisk fått tilbud om symptombehandling med medisiner og kirurgi.

 

Tinnitusgruppen ved Sørlandet Sykehus HF, Arendal foretok en uformell undersøkelse høsten 2001 ved hjelp av telefonsamtaler til landets øre-nese-hals-avdelinger og hørselssentraler.

Den viser at det i liten grad finnes noe strukturert tilbud utrednings- og behandlingsmessig.

Det utføres riktignok ofte en noe utvidet audiologisk undersøkelse, men få steder gjøres det noen form for tinnitusanalyse (9 av de 25 hørselssentralene som svarte), og der det gjøres, bruker man som regel ikke et eget utstyr utviklet for dette formål. Man benyttet så å si bare

konvensjonelle audiometre, hvor man vanligvis ikke kan variere båndbredden på den støy som presenteres for pasienten, noe som regnes for å være nyttig. Det ser ut til å være regelen at det mangler en systematisk, velbegrunnet utvelgelse av pasienter til behandling med lydgenerator, høreapparat og/eller andre hjelpemidler. Det later også til å mangle en protokoll for tilpassing/innjustering av disse hjelpemidlene. I tillegg ser det heller ikke ut til at

pasientene får en gjennomtenkt instruksjon i bruk av hjelpemidlene. Resultatene fra denne begrensede undersøkelsen er på viktige punkter i samsvar med konklusjonene til Birkeland.

 

Hørselshemmedes Landsforbund kartla ved hjelp av spørreskjemaer i en større kartleggingsstudie Tilbudet til tinnitusrammede ved hørselssentraler og hos private øre-nese-halsleger (Birkeland, 2002). De foretok en vurdering av utrednings- og behandlingsbehov hos gruppen tinnitusrammede. De sammenholdt i sin studie de innsamlede data om tilbudet til tinnitusrammede med deres vurdering av tiltaksbehov og konkluderer at helsetilbudet til tinnituspasienter på langt nær er i samsvar med brukergruppens reelle tiltaksbehov.

Rapporten sier på side 13 at hørselssentraler ikke tilnærmelsesvis klarer å dekke tinnitusrammedes behov for helsetjenester, og sett i forhold til tinnitusrammedes tiltaksbehov i ulike faser i sykdomsforløpet er det grunnlag for å karakterisere brukergruppens situasjon som preget av mangel på tilgang til nødvendige helsetjenester ved hørselssentraler og private øre-nese-halsleger. Rapporten peker også på store ulikheter i hva som defineres som

audiologisk utredning; forfatteren ser behov for utvikling av veiledende retningslinjer for audiologisk utredning. De fant i liten grad forekomst av en lenger førstegangskonsultasjon hos øre-nese-hals-lege, spesielt hos privatpraktiserende spesialister. Birkeland påpeker at

dette gjenspeiler at refusjonssystemet er knyttet opp mot teknisk-medisinske tiltak. Han påpeker at det er et klart behov for en oppgradering psykososialt. Han skriver videre (TRT står her for Tinnitus Retraining Therapy): Ettersom begrepet audiologisk rådgivning er en del av en egen faglig tradisjon som har fått fornyet aktualitet i forbindelse med introduksjonen av TRT er det dessuten behov for å sikre øre-nese-hals-leger og audiologisk fagpersonell tilstrekkelig tilgang på kompetansegivende kurs innen TRT og/eller de lokalt tillempede TRT-variantene som er under oppseiling internasjonalt og her til lands.

 

I etterkant av spørreundersøkelsen i 2001 tok tinnitusgruppen i Arendal kontakt med de fylkesvise tinnituskontaktene i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og spurte om hvordan de opplevde utrednings- og behandlingstilbudet.

Tinnituskontaktenes oppfatning er at det stort sett mangler et offentlig tilbud til denne

pasientgruppen. Disse resultatene samsvarer med Birkelands undersøkelse i 2002.

 

Det er således et stort behov for kompetanseheving for alle faggrupper som kommer i kontakt med tinnituspasienter i øre-nese-hals-avdelinger/hørselssentraler. Likeledes er det et behov for kompetanseheving blant allmennpraktikere og annet helsepersonell utenfor øre-nese-hals-

avdelingene, slik som psykologer og psykiatere.

 

Ingen metode er i dag egnet til å behandle alle pasienter, og det finnes ikke god forskningsmessig dokumentasjon for å hevde at én behandlingsmetode er andre helt overlegen. På den annen side finnes det etter hvert metodologisk gode

forskningsundersøkelser som har kunnet avsløre at visse behandlingsmåter ikke har noen effekt i det hele tatt. Dessuten er det slik, som vi har påpekt ovenfor, at det finnes en lang rekke årsaker til tinnitus, noe som betyr at én metode kan være effektiv på én pasient, mens en annen behandling vil virke på en annen pasient. Her er bildet sammensatt. Følgetilstandene ved tinnitus kan på grunn av den menneskelige naturs kompleksitet være ulike og kreve ulike tilnærmingsmåter, hvor forskjellige spesialområder innenfor medisinen kommer inn i bildet.

Her kan det gis en rekke praktiske eksempler på hva det er tale om. Et eksempel fra lydbehandling av tinnitus kan være dette: Den lyden vi etter tinnitusanalyse velger i

behandlingen av en pasient, kan oppleves god og lindrende for ham, men plagsom og uten effekt for en annen pasient. Andre pasienter kan kanskje ikke tenke seg å anvende lyd i

behandlingen.

 

Hvilken rolle lydberiking (lydbehandling, deriblant maskering) bør ha i behandlingen, er ikke klarlagt, men det synes klart at høreapparat har en god virkning på mange tinnituspasienter med hørselstap; det later til å være riktig å ha en lavere terskel for tilpassing av hørerapparat

hos tinnituspasienter enn hos andre. Hodebårne lydgeneratorer er sentrale innenfor TRT, hvor det hevdes at de spiller en avgjørende rolle for et godt behandlingsresultat; det gjenstår å få forskningsmessig klarhet i hvor viktig slike generatorer er for mestring/habituering. Mer tradisjonell maskeringsbehandling synes å være på vei ut.

 

Et viktig punkt i utvikling av gode behandlingsmetoder er å sørge for at behandler behersker behandlingsmetodene godt. De som ikke behersker en behandlingsmetode særlig godt, vil

gjennom dårlige behandlingsresultater kunne sette selve metoden i et unødvendig dårlig lys. Behandlere med utilstrekkelige opplæring og innsikt i metoden vil kanskje anvende bare en mindre del av behandlingsmetoden fordi han har bare begrenset innsikt i den. Dette er en av grunnene til at en av de kjente behandlingsmetodenes fedre har tatt patent på sin metode. I en oppbyggingsfase er det viktig å sikre kompetansen hos behandlere for å unngå utvanning. Utilstrekkelig behandlerkompetanse er et problem så vel innenfor som utenfor det offentlige helsevesen. Det finnes ingen systematisk opplæring av noen yrkesgrupper på dette feltet, og det gjelder både det grunnleggende plan (grunnlagskunnskap om tinnitus) og det spesialiserte plan (med inngående kunnskap om behandling av tinnitus). Det er ikke nok å spesialisere seg på én teknikk som en mer eller mindre overflatisk behersker. Hvis en mangler den grunnleggende forståelse av fagfeltet, vil en vanskelig kunne gi en så uensartet pasientgruppe noe godt tilbud. Når kunnskaps- og erfaringsfundamentet mangler, vil en også

lett kunne hoppe på nye teknikker som blir presentert som effektive, og på grunnlag av manglende grunnleggende forståelse vil en lett kunne mislykkes i sin anvendelse av ny teknikk, og en vil komme til feilaktig å diskreditere nye metoder som har en viss behandlingsmessig verdi for pasientene, eller like feilaktig kunne komme til å kreditere mer verdiløse metoder. Et utslag av et utilstrekkelig tinnitologisk fundament i den offentlige delen av hørselsomsorgen er at det har vært pasienter og interesseorganisasjonene, ikke helsearbeiderne, som har vært de drivende krefter i å introdusere ny kunnskap. Det er positivt at pasientene og interesseorganisasjonene tar initiativ, men slike initiativ til å introdusere hjelp til pasientgrupper som ikke ennå har hatt noe tilbud, bør i hvert fall ses på med velvilje fra fagmiljøene. I framtiden vil nok framvekst av nye behandlingsmetoder finne sted i et

dynamisk samarbeid mellom interesseorganisasjoner og fagmiljø.

 

I massemedia ses tydelig en sterkt økende interesse for tinnitus, en interesse som nedfeller seg

som et press i fagmiljøet om å komme opp med et tilbud. Det blir derfor mange steder en dyd

av nødvendighet å stable på bena et tilbud. Tinnitusutredning og -behandling synes (noe

spissformulert) å være noe enkelte fagpersoner mer eller mindre i det skjulte har fått i fanget

uten å ha fått anledning til å tilegne seg den nødvendige kompetanse og erfaring, og uten at

denne virksomheten har noen status og legitimitet i systemet. Det har inntil nylig også rådd en

usikkerhet i spesialisthelsetjenesten hvilken plass denne nye pasientgruppen skal ha.

 

1.4.2 Spesifisert utredning og behandling

 

1.4.2.1 Klassisk medisin

Klassisk medisin har tradisjonelt hatt lite å tilby tinnitusrammede. Historisk har mange metoder vært forsøkt, og nye metoder kommer stadig til. Fra cirka1970 og frem til midten av 1990-årene forsøkte man mer eller mindre systematisk å overdøve tinnitus ved hjelp av apparat med bredbåndet støy og andre maskeringslyder og -apparater, noe som for mange ga en lindrende effekt, og for noen en midlertidig effekt i form av at tinnitus var borte (fenomenet residual inhibisjon). Imidlertid var intet av dette behandling med varig lindringseffekt eller bortfall av plagen.

 

1.4.2.2 Medisinsk utredning

Medisinsk utredning består i hovedsak av:

 

Legekonsultasjon med audiogram

- Formål: Utelukke alvorlig bakenforliggende patologi. Viktig for å fjerne frykt.

- Spesifikk tinnitusanamnese:

- Tinnitusvalør, kontinuerlig/pulssynkron?

- Når har tinnitusen oppstått, og hva er mulige utløsende faktorer?

- Livskriser ved tinnitusdebut?

- Hva forverrer/bedrer tinnitusopplevelsen?

 

 

 

 

- Er tinnitus plagsom? Eventuelt når?

(Det er viktig å skille mellom tinnituslyden og tinnitusplagen)

Er tinnitus et sekundærproblem? Er tinnituslyden et symptom på andre - psykososiale problemer?

Generell anamnese (vektlegger trivsel/problemer/konflikter) -

 

- Familie / sosiale forhold (nettverk/hobbyer/fysisk aktivitet) / yrke

(stressutsatt?)

Støyeksponering / arvelige hørselstap i familien -

Tidligere erkjent hørselstap/øresykdom -

Andre/tidligere sykdommer / medikamentbruk (tinnitus en bivirkning?) -

Otonevrologiske tilleggssymptomer? Har pasienten vertigo, nedsatt sosial hørsel, -

lokk-/dottfornemmelse eller hodepine?

Finnes det andre aktuelle symptomer? Nakke - /skuldermyalgi?

 

- Depresjonssymptomer?

For fastlege: Otoskopi for å sikre at det ikke er ørevoks og påvise annen -

ørepatalogi, mens det i spesialisthelsetjenesten foretas øre-nese-hals-status med

otomikroskopi, BT, eventuelt ytterligere klinisk undersøkelse etter symptomer.

Audiogram: Asymmetrisk hørselstap? Typisk diskanttap som ved -

støyskade/presbyacusis?

 

Eventuelt MR/CT av cerebrum/tinningbein; MR angio cerebrum, dopplerundersøkelse

av halskar (liberal praksis med billeddiagnostikk, spesielt hvis pasienten er engstelig).

 

1.4.2.3 Grunnleggende rådgivning / behandling

Fastlege og spesialist kan utføre:

 

Starte bearbeiding av tinnitusplagen

- Informasjon om lyddannelsen fra ytre øre til auditive cortex.

- Viktig ikke å lytte etter om lyden (tinnitus) fortsatt er der.

- Når tinnitusplagen er som verst må pasienten prøve å finne aktiviteter

han/hun liker, som tar oppmerksomheten vekk fra tinnituslyden.

Bakgrunnsstøy kan være gunstig for å dempe opplevelsen av tinnitus. -

Bakgrunnsmusikk/radio kan eventuelt brukes ved innsovning. -

Drive med aktiviteter som reduserer/fjerner tinnitusplagen. -

Unngå utløsende faktorer. -

Fysisk aktivitet/trening er viktig, spesielt før leggetid ved -

innsovningsvansker.

 

Tilpasning til situasjonen som tinnitusplaget.

- Forandre hverdagen se muligheter.

Det kan for eksempel være nødvendig med sykmelding, eventuelt over lengre tid

(uføretrygd nødvendig?). Omskolering hvis støyutsatt?

 

 

1.4.2.4 Alternativ behandling

 

En del alternativ behandling, så som akupunktur, naturmedisinske produkter og trykktankbehandling har vært forsøkt, uten at det har vært vist varige resultater (Wilholm et al. 1998, Tan et al. 1999, Nebaska et al. 1999, Drew & Davies 2001, Arnesen & Engdahl 2001.)

 

 

1.4.2.5 Behandling basert på nevrofysiologisk forståelse

 

I 1993 presenterte Jastreboff & Hazell en ny tilnærming til tinnitusmestring, Tinnitus Retraining Therapy (TRT), som baserer seg på deres teoretiske, nevrofysiologiske modell for

hvordan tinnitus blir en plage. Modellen bygger også på Hallams habitueringsmodell (Hallam 1984). Stikkordet her er tinnitusrelatert nerveaktivitet (TRA). Slik nerveaktivitet finnes hos alle mennesker og dyr, og er vanligvis et svakt signal. Tinnitusplagen har således ikke nødvendigvis en direkte relasjon til hørselsorganet eller skader på dette. Det er således umulig å se om en person har tinnitus ved bare å se på vedkommendes audiogram. TRA kan imidlertid påvirkes av cochleær patologi enten via afferente eller efferente baner, og er relatert til elektrolyttbalansen i cochlea.

 

Imidlertid er det slik at dersom denne tinnitusrelaterte nerveaktiviteten skal bli en plage, må de svake signalene som TRA gir, bearbeides sentralt. Det er altså den sentrale bearbeidingen, og ikke selve tinnituslyden, som bestemmer om tinnitus skal bli en plage. Vi snakker her om elektrokjemiske reaksjoner i ulike deles av hjernen, reaksjoner som økt aktpågivenhet.

Uttrykket det er hjernen vi hører med, ikke ørene, passer godt her. Graden av plagsomhet og dets beståen avhenger av betinget reaksjon og kognitive faktorer, og ikke av tinnituslyden alene. Vi lærer opp hjernen til hvilke signaler som skal oppspores. I den opplæringen koples

andre systemer i hjernen inn, for eksempel det som styrer følelsene, det limbiske system. En svak lyd, som tinnitus er, kan av den som er plaget av lyden oppleves om øredøvende sterk.

 

Forskning og erfaring, blant annet fra England (Coles 2000, Tungland 2002) og også fra habitueringsterapi gjennomført her i Norge (Falkenberg et al., 2003), bekrefter sammenhengen mellom tinnitusplagen og den følelsemessige komponenten ved for eksempel å vise til at en meget høy prosent (cirka 60 %) av tinnitus plagede personer først ble

oppmerksom på sin plage i forbindelse med en spesiell hendelse i livet, for eksempel et dødsfall, en endring i arbeidssituasjonen, en skilsmisse eller en annen negativ opplevelse. En slik følelsesrelatert hendelse kan således representere en utløsende årsak til tinnitusplagen. Hallam et al. (1984) og Hazell (1996) går i samme retning og betrakter tinnitus som en atypisk form for posttraumatisk stresstilstand. Personen får en endring i kroppens homøostase

som fører til økt spenningsnivå og aktpågivenhet. Dette fører til økt fokusering på plagen og lydopplevelsen forsterkes. Personen kommer så inn i en ond sirkel, hvor negative tanker og følelser etter hvert får en dominerende plass. Engstelse og anspenthet fører til overoppmerksomhet på lyden. Dette skaper irrasjonell frykt og behov for overlevelsesrefleks.

 

Den nevrofysiologiske modellen bygger på erfaring for at man kan fjerne eller redusere persepsjonen (oppfattelsen) av tinnituslyden, slik at signalet ikke lenger legges merke til.

Derved fjernes eller reduseres også plagene. Dette skjer ved såkalt retraining (omprogrammering) av nervenettverk i hjernen. Denne prosessen kalles også habituering. For å oppnå dette, bygger man behandlingen på tre hovedkomponenter:

 

1. Strukturert gjenopptrening under stikkordet ufarliggjøring samt bryting av den onde sirkelen ved å påvirke automatiserte tankeprosesser for å slutte å fokusere på tinnitus. Første skritt på denne veien er at legen som stiller diagnosen forsikrer pasienten om at plagen ikke skyldes en alvorlig sykdom, og at det er mulig å bli kvitt plagen.

 

Her er samtale og veiledning/rådgivning (det som på engelsk kalles counseling) noe av det viktigste gjennom hele behandlingen. Pasienten skal ha tid til å lære seg en ny måte å tenke på. Dette er en prosess som ikke er gjort over natten, og behandlingen er da heller ingen quick fix.

 

 

2. Avspenning

Registrere og kontrollere spenning

Autogen trening

Anvende egne, skjulte ressurser

 

Mål:

Å beherske stressituasjoner bedre

Å få distraksjonsteknikker

Å overføre effekten av fysisk avspenning til mental avspenning

Å få tinnitus lengre bak i bevisstheten

 

3. Lydstimulering

Lydstimulator (bredbåndet støy)

Høreapparat

Annen lydpåvirkning (lydberikelse) for å bryte stillhet og redusere kontrast

mellom stillhet og tinnitusoppfattelsen.

 

Lydstimulatoren skal ikke overdøve tinnitus, og således ikke virke som maskeringsapparat. Den skal brukes 68 timer pr. dag. Lydstimulatoren har foruten å medvirke til habitueringsprosessen også den hensikt å skulle virke som en slags demper eller buffer når en person kommer fra et lydkraftig miljø og inn i et stille rom. Lydstimulatoren skal da medføre at personens egen tinnitus blir mindre påtrengende.

 

Den overordnede målsettingen med habitueringsterapien er å oppnå en ufarliggjøring og en tilvenning til tinnitussignalet som medfører at hjernen ikke lenger registrerer eller hører signalet. Det dreier seg om en kognitiv prosess under stikkordene læring og mestring.

 

Vi snakker her om to typer habituering:

 

1. Habituering av reaksjon (HR)

Pasientens følelsesmessige reaksjon på tinnitus blir gradvis fjernet.

 

2. Habituering av persepsjon (HP)

Oppfattelsen av tinnitus blokkeres via subcortical filtrering, som medfører at pasienten

ikke lenger hører/plages av tinnitus.

 

Man ønsker med dette å dempe tinnitusrelaterte nerveaktiviteter i

det limbiske system

det autonome nervesystemet

hørselssystemet

 

Gjennomgående stikkord i behandlingen er:

Flytt tinnitus ut av fokus

Lytt gjennom tinnitus over på noe annet

Slutt å sjekke tinnituslyden

 

 

Denne avbetingingsprosessen som altså er en læringsprosess medfører at pasienten må begynne å tenke i nye baner, og det kan være en høy terskel etter kanskje mange år i fastlåst

tankemønster omkring tinnitusplagen.

 

Prosessen kan sammenlignes med det å få bort en gangvei som er oppgått over en gressplan. Man må slutte å gå på den, dersom man skal ha håp om at gresset skal gro opp igjen. Man må også gi denne læringsprosessen tid. Gresset vokser ikke opp igjen samme dag som man slutter å gå der.

 

Behandlingsopplegget er tverrfaglig.

 

Den nevrofysiologiske behandlingsmodellen praktiseres noe ulikt på ulike steder i verden, avhengig av ressurser og erfaring. Det brukes også tre ulike betegnelser på behandlingsoppleggene: Tinnitus Retraining Therapy (TRT), Neurophysiological Based Management (NBM) og Tinnitus Habituation Therapy (THT). Det er ingen prinsipiell forskjell i filosofien, innholdet og målsettingen mellom disse tre behandlingsoppleggene. Felles stikkord for alle tre er læring og mestring. Imidlertid skiller TRT seg noe ut ved at man der foretar en detaljert klassifisering av pasienten og foreskriver behandlingen i henhold til denne klassifiseringen. Dette er meget ressurskrevende.

 

Den nevrofysiologisk baserte mestringsmodellen har i løpet av de siste 1015 år vært den gjeldende behandlingsformen flere steder i verden. Her i Norge begynte man å praktisere slik behandling i midten av 1990-årene. I løpet av 19971999 ble cirka 200 tinnituspasienter behandlet i et samarbeidsprosjekt mellom Briskeby kompetansesenter og Universitet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk, med økonomisk støtte fra stiftelsen Helse- og rehabilitering.

En evaluering av behandlingsresultatene viser at for mer enn 70 % av pasientene i prosjektet var tinnitus etter behandlingsperioden ikke lenger noe dominerende tema i deres liv, det vil si at plagen var sterkt redusert eller helt borte. Lignende resultater av behandlingseffekt er vist av Sheldrake et al. (1999) og Jastreboff (2000).

 

En oppfølgingsundersøkelse ett år etter avsluttet behandling viser at den gode effekten er opprettholdt, og at en del har fått ytterligere økt bedringseffekt. Foreløpige tall fra en

ytterligere oppfølgingsundersøkelse 5 år etter avsluttet behandling indikerer at behandlingseffekten for de fleste har fortsatt å bedre seg eller vært stabil, men at noen av

informantene har behov for det de selv etterlyser som en kort oppfølging med gjennomgang av prinsippene for nevrofysiologisk basert mestring. Resultatene fra 5-år-etter-undersøkelsen bekrefter resultatene fra en longituniell studie rapport av Jastreboff (2000) hvor man, i en gruppe som er fulgt opp i 6 år etter behandling, ikke finner tilbakefall til tidligere plagegrad. Den norske undersøkelsen viser at behandlingen har en tilleggsgevinst i form av positiv effekt på pasientenes angst- og depresjonsnivå, noe som ikke lå i målsettingen med behandlingen.

 

En kvalitativ studie med intervju av de som profitterte best på behandlingsopplegget kontra de som ikke hadde utbytte av behandlingen viser at motivasjon for denne typen behandling, som krever egeninnsats fra pasienten, ikke passer for alle. Denne studien viser også at det er de som har hatt tinnitus i kortest tid som gjennomsnittlig profitterer best (Kolstad, 2003). Dette kan forklares med at dersom lyden er såpass ny at sentralnervesystemet ikke har rukket å generere en automatisert tinnitusrespons, kan lyden forsvinne helt hvis den tinnitusrammede får riktig hjelp.

Hvor fort det dannes en automatisert tinnitusrespons er individuelt, og kan ikke tidfestes. Likevel er det en entydig konsekvens av den nevrofysiologiske modellen at en person som nettopp har fått tinnitus, eller nettopp har opplevd en forverring av eksisterende, bør slippe til for utredning og rådgivning så tidlig som mulig. Dette kan fjerne lyden fra bevisstheten før vedkommende har innlært en fast, nevrofysiologisk tinnitusreaksjon.

 

Erfaringer gjort ved øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus i Arendal (2003) bekrefter at det for det store flertallet av tinnituspasienter vil være riktig å konsentrere seg om rådgivning som støtter mestring. Imidlertid er det behov for mer forskning på området.

 

1.4.2.6 Behandling basert på kognitiv atferdsterapi

 

Kognitiv atferdsterapi er en anerkjent psykologisk behandlingsform som hittil har vært lite brukt i tinnitusbehandling i Norge. I likhet med behandling basert på nevrofysiologisk forståelse, behandles ikke den utløsende årsaken til tinnitus, men måten man reagerer på lyden. Terapeuten bruker et utvalg av konkrete teknikker for endring av tankefokus, noe som skal redusere tinnitusplagene. En videre utdypning av konkrete behandlingsprinsipper og -teknikker vil falle utenfor arbeidsgruppens rammer.

 

Anonymous poster hash: c672f...a46 Anonymous poster hash: 1beef...851 Anonymous poster hash: 1beef...851

[AnonymDiskusjon]

Siden man som pasient skal forsøke å leve livet så bekymringsløst og normalt som mulig, så lot jeg være å begynne å presentere følgesymptomene som tinnitus og depresjon kan gi deg.

 

Men, om du kjenner deg igjen i flere av disse symptomene, så er det sannsynlig at du kanskje kan lide av Plagsom Tinnitus, og ikke kun den mer vanlige Tinnitus (bare lyden alene):

 

 

1.3.5 Følgeproblemer

Det er viktig å skille mellom tinnitus-lyd (tinnitussignalet) og tinnitus-plager. Det er ingen entydig sammenheng mellom lydstyrke og plagegrad.

Et betydelig antall tinnitusrammede får medisinske og psykososiale tilleggsproblemer. Disse symptomene, som en også ser hos en del pasienter med kronisk smerte, oppfattes av tinnitusforskere som følger av tinnitus. Slike følgeplager kan være selvforsterkende og lede inn i en ond sirkel.

 

Vanlige følgeplager er:

- Søvnproblemer

- Konsentrasjonsvansker

- Nedsatt hukommelse

- forskjellige grader av nedstemthet/depresjon, uro, angst

- forskjellige stressymptomer, som hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter

- irritabilitet / lav toleranseterskel

 

Som konsekvens får mange tinnitusrammede redusert sosial og yrkesmessig yteevne. Dette påvirker forhold til venner og familie, gjør det vanskelig å utføre arbeidet, og kan lede til isolasjon og sosiale problemer. Uten behandling kan konsekvensen bli langtidssykmeldinger og uføretrygd. (Falkenberg et al. 2003, Kaldo & Andersson 2004, Birkeland 1998, Rekkebo 2003).

 

Klinisk depresjon hos tinnituspasienter kan påvirke deres kognitive bearbeiding, slik at de vil få lite utbytte av enkle distraksjonsteknikker. En nevropsykologisk undersøkelse om depresjon viser at pasienter med depresjon har svikt i selektiv oppmerksomhet (Zakzanis, Kaplan & Leach, 1998), det vil si at deres evne til å holde oppmerksomhet på én stimulus mens de blokkerer/undertrykker en annen, er nedsatt. Tinnituspasienter med klinisk depresjon kan derfor vise store kognitive vansker med å fjerne oppmerksomheten fra plagsom tinnitus og fokusere på noe annet i stedet.

 

Det finnes håp. Men, veien til bedring kan være lang, og man kan ikke forvente å treffe blink med det første tiltaket du prøver ut. En generell ting, er at jo bedre almenntilstand du har, jo mindre plagsom er tinnitusen. Så det å bli friskest mulig er et mål i seg selv, da blir kanskje tinnitusen mindre plagsom som et resultat. Anonymous poster hash: 1beef...851

[Simen1]

Jeg er ikke noen ekspert på temaet, men så vidt jeg har skjønt går behandlingen ut på å lære seg å mestre/undertrykke tinitusen. Jeg har så vidt hørt om forskningsforsøk på å fjerne selve tinitusen men aner ikke hvor lenge det er til det eventuelt kan bli en tilbudt behandlingsform.

[sj3f]

Har hatt Tinnitus så lenge jeg kan huske... Den kan være plagsom til tider, når det er helt stille for eksempel. Men etter så land tid blir en jo vant til det. Skulle gjerne ha fått behandling mot det, det er jo litt trist å ikke vite hvordan total stillhet er

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet at søken etter en løsning kan bli langvarig. Det er vel riktig å si at "noen har tro på at man kan avlære hjernen" til å ikke oppfatte tinnitus på den måten som en passiv holdning til det hele i værste fall kan lede til (tinnitus-følgesymptomer).

Så ja avlæring er noe man kan vurdere å søke seg hjelp til. Håper jeg kan finne en god mentor for noe slikt.

Foreløpig har jeg nylig kommet over denne kilden til informasjon. Om det er hold i det kan jeg selvfølgelig ikke si noe som helst om. Man får ta det for hva det er, altså nok en åpen mulighet. Så her er en bok jeg går og venter på at skal ramle ned i postkassen snart i fra Amazon.com. Jeg har foreløpig avstått fra å bestille hele settet som inneholder de terapi / selvhypnose CD'ene. Jeg får lese boken først og se hva den forteller. Det er mye billigere med kun boken i første omgang

Jeg har bestillet 2 bøker, slik at jeg kan la fastlegen min sette seg inn i dette hvis han vil. Fastlegen var positiv til det kan det virke som, så ..

http://www.amazon.com/Tinnitus-Turning-Volume-Revised-Expanded/dp/1934266035

Mer fra forfatteren:
http://www.kevinhogan.com/understand.htm

Tinnitus Treatment: A New Understanding Brings Hope for Tinnitus Relief and your "cure."
by Kevin Hogan
(This article is excerpted from the book.....)

Tinnitus, "the noise," is running through your brain on hundreds of highways called neural pathways. These neural pathways are roads between brain cells. The "intersections" in the brain’s highways are called synapses.
These intersections don’t actually touch each other. The open space between the cell arms is called the synapse. The highways are made up of axons and dendrites (which you really don’t need to know all that much about). One cell (neuron) sends information to another cell by sending an impulse from one cell to the next via a neuro-transmitter, much like a cellular telephone call. The phones aren’t connected by wires. We’ll talk a little more about these neurons and neurotransmitters in a moment.
It is also useful for you to understand about how people get depressed, feel stressed or become panicked or experience anxiety, and, how all of this relates to tinnitus.
Research into tinnitus suffering shows that what we call SPADE (an anacronym I coined in 1995 to consist of at least one of the following: stress, panic disorder, anxiety, depression, and/or emotional challenges) tend to predispose people to tinnitus (and of course other somatics as well). SPADE is a significant set of variables in determining who will experience suffering from tinnitus and who will not. SPADE is most likely a significant variable in who experiences tinnitus after exposure to loud noise or other physical stimuli. The emotional part of our brain, it appears, is critical in both the experience, suffering and relief from tinnitus.
There may be a stigma that goes with this line of thinking. If we acknowledge an emotional component to the onset and later suffering of tinnitus, we acknowledge that it is at least tangentially something that could be mistaken as a "mental illness." Because such terms are useless in the healing process, we will not concern ourselves with such labels. You can call anxiety a "brain cold" and "depression" a case of the "mind flu." The name doesn’t matter, getting better does. Our objective will always be the reduction and/or elimination of tinnitus. Period.
Tinnitus suffering is positively correlated to all the elements of SPADE.
For now, consider the insidious relationship between brain chemistry and stress, stress and depression, and all of these emotional states and tinnitus.
In SPADE, "the first factor" seems to be stress.
In 1993, Dr. G. W. Brown wrote that he discovered 84% of a large sample of depressed patients had experienced severe stress in the preceding year compared to 32% of control subjects. Drs. Anisman and Zacharko have suggested that the depletion of certain neurotransmitters (e.g., of dopamine, serotonin, and norepinephrine) that are associated with stress may leave an individual sensitized to subsequent stress and thus less capable of coping with it. They view the inability to cope effectively with stress as a major predisposing factor in depression. (Biopsychology, 1997, Allyn and Bacon Press)
Important studies involving patients with tinnitus reveal that depression precedes a significantly large numbers of tinnitus cases. People not suffering from depression develop tinnitus that produces suffering less regularly.
Therefore for at least a significantly large percentage of the patients suffering from tinnitus, we know that many were predisposed to tinnitus by depression and before that severe stress. Further, we know from various drug studies that anti-anxiety medications (Xanax) and anti-depressants (Pamelor) have been showing to reduce tinnitus volume in a significant number of patients. (76% and 43% respectively compared to 4% for a placebo.)
Anti- convulsants like Klonopin have also been shown to be successful in reducing tinnitus in large numbers of patients. Klonopin is regularly prescribed for individuals who suffer from anxiety, epilepsy and/or related seizures. Anti- anxiety and anti-depressant medications in general seem to help tinnitus sufferers reduce tinnitus volume and distress in significant numbers.
The beneficial effects for tinnitus reduction and distress reduction by these medications offer us our first clues as to the causes and potential elimination of tinnitus.

For many people with tinnitus, negative emotional experiences play a pivotal role in onset, suffering, and later, relief from tinnitus. Severe tinnitus challenges the emotional stability of even the most resilient individual. Tinnitus is far more than a simple hearing disorder. Tinnitus is a complex intermingling of deficient brain chemistry, phantom auditory perception, cell receptor damage, and/or negative emotional experiences (among other variables). Tinnitus sounds may be similar from person to person, but the cause, onset, volume and experience of that tinnitus can be very different. One modality of reducing tinnitus may work for some but it is becoming clear that a multi-modal approach to tinnitus reduction is going to be indicated for most individuals. (Effective therapy normally can include some or all of the follwing: auditory habituation, medication, osteopathic treatment and hypnotherapy.)
Stress, depression, panic disorder, and anxiety are like fertilized soil for a farmer. The farmer planting the crops can be likened to the physical stimulus that causes the tinnitus and makes it persist (grow) when in most people, without the fertile soil, it only lasts a period of time. Once the tinnitus is "planted" in the brain of stressed or depressed individuals, it grows and soon plateaus in volume.
The brain initially becomes aware of this noise and initially does not like the noise. The part of the brain that probably detects the potential negative impact of this noise is the amygdala. It does this by comparing the sound of the noise to other noises the brain has experienced in the past then determines whether action should be taken or not against the sound. (Unfortunately the amygdala cannot help us take action at reducing the noise.)
As the brain becomes accustomed to having the noise around, the noise is accepted as part of the daily experience of life. Tinnitus is often perceived as a threat to survival and the amygdala demands that it be found when the conscious mind notices it is "not there." (Have you noticed that when you awaken from a nap your tinnitus volume increases? For many, this is your brain’s way of trying to keep you alive. The tinnitus is as persistent as breathing and like breathing it will make sure the noise is detected if the brain has the tinnitus correlated to a survival issue in one manner or another.)
The brain does not think that tinnitus is "good." It simply is a survival issue. An intruding sound has been detected and a "sound loop" is created in the neural pathways that keeps the tinnitus perception intact. Long after the physical stimulation for the tinnitus is gone (a loud concert for example), the tinnitus persists. The brain continues to find the noise. This is what is meant when it is said that tinnitus is psychosomatic in nature even though the tinnitus onset was physical. Psychosomatic means that their is a significant emotional cause or relationship with a physical medical problem. In tinnitus, this is often but not always the case. You will soon discover that this relationship works to your advantage when you begin your daily regimen to reduce tinnitus volume and distress. Tinnitus in many people is like a paradoxical memory. With skillful therapeutic intervention, the brain can sometimes "forget" the tinnitus. Sometimes the forgetting is for minutes or hours. Sometimes the forgetting is for days or years. This is good news for the sufferer.
The continuation of noise (persistent tinnitus) is often not "necessary." If there is no evidence of significant sensorineural hearing loss, then the probability of tinnitus remission is significantly increased. The brain can be re-wired and re-programmed to stop playing the endless looping of tinnitus tapes. (Those with sensorineural hearing loss can also experience remission of tinnitus, but in our clinical experience, it is less often.)
If you need help please read all the articles about tinnitus on this site, then E-mail me at [email protected] for further direction. Please do not call. Please E-mail!
Now available! The 6-CD Tinnitus Reduction Program utilizes the newest information about tinnitus volume reduction in a helpful, instructive manner. The easy-to-listen-to CDs are full of information you can start using now! See a full description in our store. Link appears below.

TINNITUS REDUCTION PROGRAM (includes the book!)




by Kevin Hogan, Psy.D.[/size]

WHO SHOULD OWN THIS PROGRAM?
Anyone with tinnitus who would like to reduce the volume of their tinnitus through the use of self-hypnosis CDs, along with other strategies presented in the program.
The Tinnitus Reduction CD Program has helped thousands of individuals reduce the distress associated with tinnitus. In most cases, when individuals utilize the Tinnitus Reduction Program as part of a multi-modality approach to tinnitus reduction they experience long term improvement.

Your CD program includes three hours of up to date information about how to reduce the volume and distress of your tinnitus. This portion of the program is updated regularly.
In addition to the reporting you will receive of what is working in the area of medicine, tinnitus retraining therapy, and other modalities, you will receive self hypnosis CD's specifically designed by Kevin Hogan which assisted him in the elimination of his tinnitus. The first two CD's in the program are the most up to date information about tinnitus relief you can get. Now, you can utilize the same program as part of a multi-modal effort in reducing your tinnitus volume.
Kevin Hogan is a psychotherapist specializing in hypnosis, who didn't stop with just one possible way to experience silence. A multimodal approach is the only way to assure your success in reducing your tinnitus volume and the intense emotional distress that comes from the tinnitus. If you are sick of hearing that "nothing can be done" and "you'll have to learn to live with it," this is the starting point.
The program includes the brand new revised edition of, Tinnitus: Turning the Volume Down which includes the latest developments in reducing tinnitus and hundreds of citations for further research.
Tinnitus Reduction CD Program and the 260 page book, Tinnitus: Turning Down the Volume
100% Lifetime Money Back Guarantee. After you have used this program and the information in it, for six months, you will have a record of specifically how much quieter you are then than now. If you don't think this program lived up to it's billing, return it for a full refund. And, If a CD EVER skips or breaks, we will replace it FREE!
TO ORDER Tinnitus Reduction Program with Book


Kevin Hogan
Network 3000 Publishing
3432 Denmark #108
Eagan, MN 55123
(612) 616-0732




Anonymous poster hash: 1beef...851

Anonymous poster hash: 1beef...851

[LarZen]

Tinnitus er en skade som er skjedd i hjernen og hjernen som har begynt å lage en form for lyd. Denne lyden er veldig forskjellig fra person til person. Typisk er susing og piping.

 

Og hjernen er en artig liten sak.... Har du lagt merke til at om du fks står å snakker med noen i nærheten av en trafikkert vei og det er en diskusjon som engasjerer deg så vil du etterhvert ikke registrere lyden ifra bilene?

 

For mange så kan dette også fungere for Tinnitus. Om du er opptatt med noe eller "glemmer" at lyden er det. Så blir den "borte".

 

Jeg har hatt Tinnitus i flere år og jeg opplever at i store perioder så legger jeg ikke merke til at jeg har Tinnitus. Men så kanskje en er i en periode hvor en er litt sliten og stressa og en tenker på denne øresusen og så er det tilbake i full styrke. Den har jo vært der hele tiden du har akseptert den som en lyd som skal være der.

 

Jeg er i en slik fase nå, ikke vært spesielt plaget meg pipingen men for noen dager siden så ble jeg oppmerksom på lyden igjen og nå er det omtrent kontinuerlig piping og susing. Så vil det gå dager eller noen uker til jeg ikke henger meg så opp i det og lyden er "borte".

 

Snodige greier altså.

[AnonymDiskusjon]

@_LarZen_:

 

Det er vel slik, at om man også er engasjert i en aktivitet (ikke nødvendigvis en samtale), så kan man en kort stund glemme tinnitusen. Men, den er der jo likevel.

 

Dette har jeg for lite greie på, altså hvordan hjernen blir påvirket av slikt. Men, kan det tenkes at tinnitusen ligger og jobber på en negativ måte for "deg" likevel?

 

Amygdala, en del av hjernen som tolker faresignaler og gir oss fluktrespons, eller noe i den gaten der, DEN er noe som skjer oss helt ubevisst. Den boken jeg nevnte forteller noe sånn som at Amygdala vil lete opp tinnituslyden av en eller annen grunn, fordi et eller annet har fått satt seg på "en slags permanent" måte.

 

Boken forteller at lyden sees (den plagsomme tinnituslyden) på som en like viktig del av kroppen, som det å skulle puste. Det er det som er det jævlige for de som sliter, at kroppen underbevisst driver og aktivt leter fram lyden.

 

Av en eller annen grunn så er det noen som sliter mer enn andre, og utvikler disse plagsomme tinnitus-følgeplagene.

 

Det er derfor det er veldig viktig at legestanden og din fastlege får NY-opplæring, og legger på hylla den gamle måten å ta i mot tinnituspasienter. Grunnen til dette er at fastlegen skal fungere som førstehjelp da pasienten første gang tar kontakt. Det er enormt viktig, at fastlegen da er på hugget og hjelper pasienten til å UNNGÅ at hjernen innlærer tinnitussignalet slik at det IKKE setter "seg fast".

 

Dokumentet i førsteposten min, forteller nettopp dette poenget, og er så tydelige på det, at det kalles for et "akutt behov for hjelp".

 

Dessverre er helsetilbudet for lite utviklet, og pasientmengden er forholdsvis stor og legestanden sitter med et etterslep på å behandle pasienter og et enormt behov for omskolering om tinnituslidelse.

 

Det er helt forståelig at folk går rundt og neglisjerer det reelle behovet som tinnituspasienter har. Når også fastlegene driver med en form for ubevisst feilbehandling av tinnituspasienter.

 

Jeg skal ikke kategorisere deg i gruppen pasient _LarZen_, men det er gjerne smart å tenke litt over det jeg forteller om i disse innleggene. Det kan jo virke som du er i den større gruppen av folk som "kun har tinnuslyd" og som lever et ganske normalt og bekymringsløst liv.

 

Selv er jeg veldig plaget av disse tinnitus-følgesymptomene. Men, jeg innser at det er sammensatt og vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva og hvor problemene ligger. Da også andre diagnoser kan være med å gjøre livet vanskeligere og tinnitus sterkere. Eller kanskje det skal sees motsatt at det er tinnitus som PRODUSERER de andre diagnosene. Hva kom først "høna eller egget".

 

Det som er viktig for de som lider er å forsøke å ta tak et eller annet sted, enn å bare sette seg ned og ikke forstå og ikke vite hva de skal foreta seg. Når selv "legestanden framstår som en syk komponent, hvordan skal den syke pasienten ha noen sjanse på bedring" ?

Anonymous poster hash: 1beef...851

[AnonymDiskusjon]

Hei folkens

 

Jeg kommer ikke til å love noe som helst, men mest sannsynlig vil jeg komme til å etterlate meg flere linjer om tinnitus framover.

 

For tiden er jeg ganske redusert og jeg vil ikke overdrive i å lete etter svarene. Men, en positiv nyhet er at jeg i går kveld mottok den boken jeg nevnte. Jeg fikk satt meg ned og småkikket litt over førstesidene. Det kan se ut som en god informasjonskilde. Så får vi se hva jeg finner ut.

Anonymous poster hash: 1beef...851

[AnnonymG]

Vi lever i en verden hvor teknologi innen fysikk, kjemi og biologi utvikler seg hver eneste dag. Per i dag finnes det mye god kunnskap og behandlingsmetoder for en rekke tilstander og sykdommer, men fortsatt så står tinnitus-problemet uløst. Jeg har interessert meg innenfor denne tilstanden, fordi dette er en tilstand som rammer mange millioner mennesker verden over, og fortsatt er ikke det endelige svaret på tilsandet funnet, men det forskes på tinnitus hver dag, så vi kommer stadig nærmere et svar. Kunnskap om tinnitus er og blir bedre hele tiden, den er vesentlig bedre i dag enn for få år siden og forskere kommer stadig nærmere et mulig svar på gåten. Per i dag finnes det også flere behandlingsmetoder for å mestre opplevelsen av tinnitus, så det er absolutt hjelp å få. Men poenget mitt er egentlig, som d også understreker "det finnes håp!" Selv skjønner jeg ikke uttrykket "nei det finnes ingen løsning, det finnes ingen behandling, det er ingenting å gjøre"; jeg har vanskeligheter for å tro at i vår verden hvor vitenskapelig utvikling skjer så fort, at vi ikke vil finne en løsning. Det finnes en rekke forskningsartikler som omhandler store forhåpninger om mulige tinnitusbehandlinger i fremtiden.

Men er man rammet og aller nødigst trenger behandling, så kan det være viktig å holde seg oppdatert på utviklingen innenfor kunnskapen av tinnitus; kanskje man selv får en bedre forståelse av tilstanden, nye behandlingsmetoder osv., man må ta et tak selv og kanskje finne helsepersonell som uttrykker god kunnskap om tinnitus. Det finnes håp!

Endret 19. mars 2014 av AnnonymG