Medisin - Er det riktig løsning (depresjon, lett angst)

[AnonymDiskusjon]

Jeg er sånn i tvil om medisin er riktig vei å gå.

 

For lenge tilbake opplevde jeg det traumatiske å miste noen nær. Har båret på sorg og det har nok gitt meg en del ulemper i utvikling.

 

For en kanskje 14 år siden opplevde jeg depresjon, som ledet til panikkangst. Jeg fikk da Fontex (Prosac). Jeg merket da at dette da var god hjelp, i og med at jeg bedre kunne tåle å møte en sosial gruppe mennesker uten å behøve å trekke meg vekk pga. det ubehaget jeg ellers måtte kjenne på.

 

Jeg merket også at sollyset ikke hadde samme virkning på hjernen (nysing) mens jeg gikk på Fontex. Når tiden ble moden, at jeg følte jeg kunne klare meg uten, så halverte jeg dosen da pillene hadde delestrek, gikk helt av dem og så informerte jeg fastlegen om at jeg hadde stoppet medisinering.

 

Bivirkninger jeg opplevde var spesiellt kaldsvetting om natten. Veldig ubehagelig i grunn. En gang så opplevde jeg litt sterke følelser som gjorde at det føltes som en brann i kroppen, muligens noe angstaktig respons.

 

Et par ganger bak bilrattet så stoppet jeg inntil veiskulderen og brukte Alopam pga. panikkangst.

 

Så ble det yrkesrettet attføring på meg. Etterhvert var jeg i normalt arbeid igjen. Har siden hatt arbeidsledighet og depresjon på ny, men da gikk det over, og tilbake i jobb igjen.

 

For så å bli arbeidsledig på ny, og nå etter en stund i kvalifisering så møtte jeg veggen, og er sykemeldt.

 

Den foreløpige diagnosen er:

- Tinnitus

- Depresjon

 

Tinnitus startet for nesten 3 år siden. Jeg har ikke fått særlig bra oppfølging av den forrige fastlegen for det. Og er nå i en fase hvor jeg føler at jeg har en uendelig rekke med ting å prøve ut. Orker ikke helt å ta tak i alt enda. Men håper det skal bedre seg, slik at jeg orker å komme til bunns i noe, dersom det i det hele tatt er mulig.

 

Den nye fastlegen min (siden jeg fikk nok av den gamle) vil selvfølgelig forsøke å medisinere meg. Men, jeg er litt naturlig skeptisk anlagt til medisinering, og vil forsøke å klare meg uten så langt jeg orker.

 

Fordelen med det er vel at jeg da har tettere kontakt med følelseslivet tenker jeg, og jeg kan si i fra til omgivelsene at nå er det nok, uten at antidepressiva skal legge et lokk over. Jeg er litt skeptisk til at jeg skal overarbeide meg, naturlig nok pga. opplevelsen å møte veggen i 100 % stilling.

 

Fastlegen forsøkte å skrive ut et ganske heftig antidepressiva, som jeg absolutt ikke likte bivirkningen av. Tror orginalproduktet til det heter Effexor.

 

Etter en stund forsøker han igjen, og har foreslått Sarotex. Bør jeg ta antidepressiva?

 

Nylig har jeg hatt en lettere smell mens sykemeldt omkring jul/nyttår. Det er emosjonellt trigget tenker jeg. Og etterhvert har det gått opp for meg at jeg opplever angst. Selv om det var veldig lenge siden sist, med slik angst-runddans.

 

Jeg har ellers mange av tinnitus følgesymptomene. Dessuten har jeg en på listen som av og til kan forbindes med psykose, noe jeg absolutt ikke tror at jeg egentlig opplever. Og det er en merkelig form for hallusinasjon.

 

Den skjer når jeg blir stresset, og da lukter jeg all slags rare ting som ingen andre kjenner lukten av. Eksempler: Ammoniakk, Sterkt løsemiddel ala Trikloretanliknende, Dieseleksos og jeg har også våknet en morgen da kjæresten sprayet parfyme men jeg kjente ikke særlig til parfymelukten annet enn at det var noe i luften som ikke var vanlig luft, altså fravær av luktesans.

 

Nylig har jeg hatt smerter i mage og bekken. Vært til ultralyd, men de finner ingenting galt der nede. Også har jeg i lang lang tid kjent en slags ømhet inni venstre del av kroppen, nokså nær skulder. Når jeg først tok mot til meg og fortalte dette til fastlegen, så ble det tatt EKG.

 

EKG-et viste noe unormalt, som ikke var direkte kritisk. Det var noe galt med "venstre grenblokk". Og dette har flere grader av alvorlighet, fra mildt til kritisk. Jeg er nok i den mildeste graden for ellers hadde jeg vel blitt skipet videre til Legevakten tenker jeg. Fastlegen har sendt kardiogrammet til sykehuset og jeg venter på avklaring på akkurat det.

 

Men, mye av de ubehagene jeg har hatt siden jeg har fått slike ting å tenke på, føles som angstrelaterte. At ømheten i kroppen blir værre av å sitte å tenke på disse tingene. Så nå forsøker jeg å leve dagene uten å gruble for mye på dette. Vanskelig, men nødvendig.

 

Det blir spennende å se hva NAV kan gjøre for meg, og om jeg etterhvert blir bedre utredet for de tingene som er oppdaget og om det eventuellt dukker opp noen nye diagnoser som kan være til hjelp i helbredelsesprosessen jeg har foran meg.

 

Tilbake til arbeid tror jeg vil ta ganske mye lengre tid enn alle de andre gangene til sammen. Men, jeg kan jo ta skammelig feil i egenvurderingene her.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 96259...aef

[dag1234]

Du ber om helt konkrete helseråd på en offentlig forum. Da må du ta rådene med en klype salt, og se på dem kun som forslag og idéer som du eventuelt kan ta med videre til fastlegen din for videre drøfting der.

 

Du forteller om sammensatte og noe komplekse helseutfordringer, der de dominerende plagene er tilbakevendende depresjoner med angst, tinnitus og hallusinose som følgeplager.

I det siste har du også fått noe hjerteproblem. men disse er ikke alvorlige, selv om de selvsagt en tilleggsbelasting.

Du har strevd en del i arbeid, og har vært i litt forskjelige nav-opplegg, noe har fungert greit, noe har ikke vært så vellykket. Nå er du sykemeldt.

 

Depresjonene virker å være utløst av livsbelastinger. Du har fått grei hjelp av antidepressiva, stort sett. Utfordingen har vært å få en varig effekt av behandlingen.

 

Når depresjonene kommer tilbake er det lett å anta at det er noen underliggende problem som du ikke tar tilstrekkelig tak i og som derfor blir værende ubehandlet.

Antidepressiva er symptombehandling, og ikke noe galt i det. Mange trenger medisiner, og en del pasienter får nok hjelp av det. Men i de tilfellene der det er underliggende problem som utløser depresjonene bør disse også tas tak i. Det gjøres i psykoterapi, der du kan jobbe systematisk med de faktorene som gjør at depresjonene kommer tilbake.

 

Så da er spørsmålet ditt feil, det er ikke om medisiner er riktig eller galt, men om det er tilstrekkelig med kun medikamentell behandling? Det høres ut som om det ikke er nok i ditt tilfelle.