(Trykk-) feil i Grunnloven #101

[Skatteflyktning]

Vel, vel, da ser det ut som om der har sneket seg inn en (trykk-) feil i Grunnloven 101:

 

Grunnloven sier idag:

§ 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/

 

 

Den 13.April hadde komiteen allerede utkast til noen grundsættninger (eller grundlovens prinsipper som de også ble kallt), disse blir sendt til trykk og den 16. april finner vi protokollert (Stortinget Forhandlinger):

 

Denne ble "antagen" av Stortinget som foreslått.

 

 

En mindre endring i ordlyden av grundsettning 9 skjedde i redaksjonen av grunnloven i konstitusjonskomiteen, og forslaget som ble presentert Stortinget (og vedtatt) var:

 

MERK: Der er ingen "nogen" i forslaget som ble fremlagt og vedtatt av Stortinget ifølge Protokollen fra Stortingsforhandlingene.

 

 

 

Grunnen til endringen i komiteen er som følge av ett skriv fra Stenstrup ti konstitusjonskomiteen som ønsker å liberalisere enda mer:

 

Det skal dog merkes at Steenstrup ønsket å oppheve allerede eksisterende privilegier ble utsatt til neste Storting.

 

 

 

 

Dokumentet "Riksforhandlingene Forhandling, 3die del, Grunnlovsutkast" bekrefter at Stortinget ble forlagt teksten UTEN "nogen" (identisk med ordlyden til protokollen fra forhandlingene), samt den alternative teksten som Steenstrups brev foreslo (som ble utsatt).

 

 

Eneste sted man (kanskje - utydelig håndskrift) finner "nogen" er i de håndskrevne notater av Peter Motzfeldts fra arbeidet i konstitusjonskomiteen

 

men dette er tydeligvis IKKE hva som ble foreslått Stortinget.

 

Tilslutt gjenstår bare å observere at det tidligere påpekte "nogen" ikke eksisterte i den lovtekstens som ble vedtatt av Stortinget (111 over), men må ha kommet til ETTER at Stortinget vedtok denne paragraf, selv om det muligens var Motzfeldt som er den skyldige i endringen.

 

So what? Tja, da er det vel opp til våre erværdige juridiske sakkyndige å debatere hva dette innebærer

Endret 22. januar 2014 av Skatteflyktning

[krikkert]

Skal vi da forstå deg slik at det er sneket seg inn en "nogen" etter at Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814?

 

Antagelig kom "nogen" inn i Grunnloven da Riksforsamlingen vedtok å oppnevne en komité bestående av justisråd Diriks, professor Sverdrup, og sorenskriver Weidemann til å sette Grunnloven i stil og orden. Dette skjedde i perioden 11 - 16. mai. Her skjedde det ganske mye rart, og en god del av det har et tvilsomt forhold til god parlamentarisk skikk (for eksempel ble en del av nåværende § 97, at en lov skulle tre i kraft på det tidspunktet den ble kunngjort, strøket).

[Skatteflyktning]

 

Skal vi da forstå deg slik at det er sneket seg inn en "nogen" etter at Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814?

Forslaget til paragraf 101 ble behandlet, og vedtatt den 11.mai med overnevnte utforming, så "nogen" har nog smuget seg ind derefter.

 

Antagelig kom "nogen" inn i Grunnloven da Riksforsamlingen vedtok å oppnevne en komité bestående av justisråd Diriks, professor Sverdrup, og sorenskriver Weidemann til å sette Grunnloven i stil og orden. Dette skjedde i perioden 11 - 16. mai. Her skjedde det ganske mye rart, og en god del av det har et tvilsomt forhold til god parlamentarisk skikk (for eksempel ble en del av nåværende § 97, at en lov skulle tre i kraft på det tidspunktet den ble kunngjort, strøket).

Interessant, dog hvilken juridisk vekt kan man da pålegge ett "nogen" som ikke ble vedtatt av Stortinget?

[Herr Brun]

All den tid det har blitt stående siden da: Ganske stor.

[Ståle Nordlie]

Hm, har Stortinget noensinne gitt sin støtte til Grunnloven som helhet siden 1814?

 

(Er det kanskje del av alle grunnlovsendringer, eksplisitt eller implisitt?)

Endret 22. januar 2014 av Ståle Nordlie

[Skatteflyktning]

 

All den tid det har blitt stående siden da: Ganske stor.

Spørsmålet er vel mer i linje med hvorvidt dette "nogen" kan sies å endre meningen til samme settning uten "nogen", juridisk sett.

 

At teksten i seg selv blir stående med "nogen" uten at "nogen" tillegges noen vekt, eller forårsaker endring i meningen av samme settning uten "nogen" er forsåvidt irrelevant.

 

Om dette "nogen" derimot endrer betydningen (fortolkningen om du vil) av settningen er noe mer problematisk, for da har man endret grunnloven uten å følge prosedyren som beskrives i grunnloven.

[krikkert]

 

Skal vi da forstå deg slik at det er sneket seg inn en "nogen" etter at Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814?

Forslaget til paragraf 101 ble behandlet, og vedtatt den 11.mai med overnevnte utforming, så "nogen" har nog smuget seg ind derefter.

 

Antagelig kom "nogen" inn i Grunnloven da Riksforsamlingen vedtok å oppnevne en komité bestående av justisråd Diriks, professor Sverdrup, og sorenskriver Weidemann til å sette Grunnloven i stil og orden. Dette skjedde i perioden 11 - 16. mai. Her skjedde det ganske mye rart, og en god del av det har et tvilsomt forhold til god parlamentarisk skikk (for eksempel ble en del av nåværende § 97, at en lov skulle tre i kraft på det tidspunktet den ble kunngjort, strøket).

Interessant, dog hvilken juridisk vekt kan man da pålegge ett "nogen" som ikke ble vedtatt av Stortinget?

 

 

Forslaget ble behandlet og vedtatt 11. mai, oversendt redaksjonskomiteen, og resultatet ble deretter undertegnet og vedtatt 17. mai. Det blir derfor ganske misvisende å si at "nogen" ikke ble vedtatt av Riksforsamlingen.

 

Det følger av alminnelig parlamentarisk prosedyre at en forsamling som hovedregel ikke er bundet av sine egne tidligere vedtak. Når 17. mai-utkastet ble vedtatt, med "nogen", går dette vedtaket foran 11. mai-vedtaket.

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Skal vi da forstå deg slik at det er sneket seg inn en "nogen" etter at Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814?

Forslaget til paragraf 101 ble behandlet, og vedtatt den 11.mai med overnevnte utforming, så "nogen" har nog smuget seg ind derefter.

 

Antagelig kom "nogen" inn i Grunnloven da Riksforsamlingen vedtok å oppnevne en komité bestående av justisråd Diriks, professor Sverdrup, og sorenskriver Weidemann til å sette Grunnloven i stil og orden. Dette skjedde i perioden 11 - 16. mai. Her skjedde det ganske mye rart, og en god del av det har et tvilsomt forhold til god parlamentarisk skikk (for eksempel ble en del av nåværende § 97, at en lov skulle tre i kraft på det tidspunktet den ble kunngjort, strøket).

Interessant, dog hvilken juridisk vekt kan man da pålegge ett "nogen" som ikke ble vedtatt av Stortinget?

Forslaget ble behandlet og vedtatt 11. mai, oversendt redaksjonskomiteen, og resultatet ble deretter undertegnet og vedtatt 17. mai. Det blir derfor ganske misvisende å si at "nogen" ikke ble vedtatt av Riksforsamlingen.

 

Det følger av alminnelig parlamentarisk prosedyre at en forsamling som hovedregel ikke er bundet av sine egne tidligere vedtak. Når 17. mai-utkastet ble vedtatt, med "nogen", går dette vedtaket foran 11. mai-vedtaket.

Så stortinget er ikke bundet av grunnloven (ettersom det er "sine egne tidligere vedtak") ?

 

Ellers bare påpeke at det eneste som skjedde 17. mai var kongevalget.

Endret 22. januar 2014 av Skatteflyktning

[krikkert]

Stortinget er bundet av Grunnloven når Stortinget opptrer som lovgiver eller i plenum. Riksforsamlingen var ikke bundet av Grunnloven. Stortinget er heller ikke bundet av Grunnloven når Stortinget opptrer som grunnlovsgiver etter reglene i Grunnloven § 112.

 

Det er et alminnelig statsrettslig (og et parlamentarisk prosedyremessig) prinsipp at en instans som har myndighet til å gi en regel kan også endre eller oppheve den samme regelen, med mindre noe annet er bestemt i en regel fastsatt av en enda høyere myndighet. Riksforsamlingen kunne derfor ikke i ett vedtak forby en senere sesjon av Riksforsamlingen å treffe et annet vedtak. Riksforsamlingen som grunnlovsgiver (og til en viss grad gjennom § 112 premissleverandør for suprakonstitusjonelle normer) kunne derfor fastslå regler som bandt de statsmyndighetene Grunnloven opprettet, men Riksforsamlingen ble ikke selv bundet av disse reglene.

 

 

(Merkelig nok sier Grunnloven selv at den ble vedtatt 17. mai 1814, så hvor du har det fra at den ikke ble vedtatt da er ukjent for meg...)

[Skatteflyktning]

 

Stortinget er bundet av Grunnloven når Stortinget opptrer som lovgiver eller i plenum. Riksforsamlingen var ikke bundet av Grunnloven. Stortinget er heller ikke bundet av Grunnloven når Stortinget opptrer som grunnlovsgiver etter reglene i Grunnloven § 112.

Joda, men nå ble altså "nogen" tilføyet uten å følge 112 (datidens 110). Hvordan stiller det seg da?

 

Det er et alminnelig statsrettslig (og et parlamentarisk prosedyremessig) prinsipp at en instans som har myndighet til å gi en regel kan også endre eller oppheve den samme regelen, med mindre noe annet er bestemt i en regel fastsatt av en enda høyere myndighet. Riksforsamlingen kunne derfor ikke i ett vedtak forby en senere sesjon av Riksforsamlingen å treffe et annet vedtak.

Prinsipiellt enig men Riksforsamlingen gjorde vel nettopp dette med "grunnlovens prinsipper.", men det er en annen sak.

 

Riksforsamlingen som grunnlovsgiver (og til en viss grad gjennom § 112 premissleverandør for suprakonstitusjonelle normer) kunne derfor fastslå regler som bandt de statsmyndighetene Grunnloven opprettet, men Riksforsamlingen ble ikke selv bundet av disse reglene.

Ikke før de ble vedtatt, spørsmålet er om de er bundet av grunnloven etter den er vedtatt?

 

(Merkelig nok sier Grunnloven selv at den ble vedtatt 17. mai 1814, så hvor du har det fra at den ikke ble vedtatt da er ukjent for meg...)

Husker ikke i farten, skal titte i protokollen og komme tilbake med det definitive svaret.

[krikkert]

1) Se mitt innlegg #7 i denne tråden, annet avsnitt.

 

2) Det blir et spørsmål om når man kan anse Grunnloven som vedtatt. Generelt sett er et produkt som er ment å være skriftlig ikke vedtatt før det er skrevet ut (og undertegnet) i den formen konsipistene har ment skal være den endelige.

 

3) Se 2).

 

4) Se 2).

[Antatra]

Grunnloven er endre flere ganget uten at de formelle endringsreglene er fulgt. Dette skjedde både starten på unionen med Sverige i 1814 og ved oppløsning i 1905.

 

Stort sett har det lite for seg å hevde at disse eldre endringene (da spesielt de som skjedde mellom 11. og 16. mai som krikkert nevner) har betydning i dag. Når bestemmelsene er lest og forstått slik de er i 200 år (til tross for at de skulle vært endret uten å følge de formelle regler) så "reparerer" det feilen.