Plass til et liberalt parti til høyre for borgerligheten i Norge?

[тurbonєℓℓo]

 

Du burde bytte nettleseren din =P

Eller avinstallere og innstallere den på nytt: Prøv Your Uninstaller. Anbefales.

 

 

... jeg selv ønsker å bevare demokratiet, noe som er umulig med et anarki...

Jaha, og da har du selvfølgelig klart fr deg at DLF ikke har til hensikt å bevare demokratiet?

 

Jaha, hvor har du lest det?

 

(Dog, det er høyst uklart hva de ønsker å erstatte det med. Merk, de vil muligens beholde ordet "demokrati", selv om styresettet fundamentalt endres).

Ja. De vil ha ekte demokrati... De vil innføre maktfordelingsprinsippet igjen blant annet. Slik at det ikke lenger er: "All makt i denne sal"...

 

Står å lese om det her:

http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION00420000000000000000

 

 

Sitat:

 

"(...). Denne maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet er den beste garanti for å hindre at staten begår overgrep mot borgerne. DLF er altså motstander av Johan Sverdrups ønske om å samle «all makt i denne sal»."

Endret 22. januar 2014 av turbonello

[Skatteflyktning]

 

 

 

... jeg selv ønsker å bevare demokratiet, noe som er umulig med et anarki...

Jaha, og da har du selvfølgelig klart fr deg at DLF ikke har til hensikt å bevare demokratiet?

Jaha, hvor har du lest det?

Tilsvar på mine spørsmål på http://stemdlf.no (før jeg ble bedt om å forsvinne pga av min "ødeleggende virkning")

[тurbonєℓℓo]

Tilsvar på mine spørsmål på http://stemdlf.no (før jeg ble bedt om å forsvinne pga av min "ødeleggende virkning")

Jaha? Hvem skrev det, og hvor?

Du kan altså ikke vise til noe som underbygger din påstand?

Dersom du klarer å linke til et forum hvor en eller annen sier det, så er ikke dette nok, bare så det er sagt

[Skatteflyktning]

 

 

Tilsvar på mine spørsmål på http://stemdlf.no (før jeg ble bedt om å forsvinne pga av min "ødeleggende virkning")

Jaha? Hvem skrev det, og hvor?

Du kan altså ikke vise til noe som underbygger din påstand?

Dersom du klarer å linke til et forum hvor en eller annen sier det, så er ikke dette nok, bare så det er sagt

Søk meg på deres forum, eller enda bedre be om avklaring fra dem om hvordan de ønsker å endre grunnloven (statsforfatningen).

[тurbonєℓℓo]

 

 

Tilsvar på mine spørsmål på http://stemdlf.no (før jeg ble bedt om å forsvinne pga av min "ødeleggende virkning")

Jaha? Hvem skrev det, og hvor?

Du kan altså ikke vise til noe som underbygger din påstand?

Dersom du klarer å linke til et forum hvor en eller annen sier det, så er ikke dette nok, bare så det er sagt

 

Søk meg på deres forum, eller enda bedre be om avklaring fra dem om hvordan de ønsker å endre grunnloven (statsforfatningen).

 

Finner ingen ting...

Prøvde å søke følgende søk ...

 

Og dette...

 

Og ingen kilder underbygger det du sier. Og selv om noen har sagt noe til deg på et forum, så betyr ikke det at dette er DLFs politikk...

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Tilsvar på mine spørsmål på http://stemdlf.no (før jeg ble bedt om å forsvinne pga av min "ødeleggende virkning")

Jaha? Hvem skrev det, og hvor?

Du kan altså ikke vise til noe som underbygger din påstand?

Dersom du klarer å linke til et forum hvor en eller annen sier det, så er ikke dette nok, bare så det er sagt

Søk meg på deres forum, eller enda bedre be om avklaring fra dem om hvordan de ønsker å endre grunnloven (statsforfatningen).

Finner ingen ting...

Prøvde å søke følgende søk ...

 

Og dette...

 

Og ingen kilder underbygger det du sier. Og selv om noen har sagt noe til deg på et forum, så betyr ikke det at dette er DLFs politikk...

Spør dem da selv hvilke endringer i grunnloven de ønsker å innføre. Tipper du får ett like vagt svar som meg selv.

[тurbonєℓℓo]

Spør dem da selv hvilke endringer i grunnloven de ønsker å innføre. Tipper du får ett like vagt svar som meg selv.

Fikk svar nå. Og til min forbauselse har du rett. Da er jeg mer enig med DLF enn jeg trodde jeg var.

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Endret 22. januar 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

1.2 Statsform og maktfordeling

DLF ønsker at Norge skal være en grunnlovfestet republikk etter amerikansk modell. Dagens monarki avskaffes, og en republikansk styreform innføres.

Dette innebærer også at parlamentarismen avskaffes, og at det opprinnelige maktfordelingsprinsipp i Grunnloven av 1814 gjeninnføres.

DLF ønsker at Stortinget skal ha den lovgivende og bevilgende myndighet, at presidenten skal ha den utøvende myndighet, og at den dømmende myndighet, domstolene, skal være uavhengige både av president og Storting. Denne maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet er den beste garanti for å hindre at staten begår overgrep mot borgerne. DLF er altså motstander av Johan Sverdrups ønske om å samle «all makt i denne sal».

Maktfordelingsmodellen innebærer at dommere i Høyesterett skal utnevnes av presidenten. For å sikre domstolenes uavhengighet må disse godkjennes av Stortinget. Dommere i lavere rettsinstanser skal utnevnes av et kollegium administrert av Høyesterett.

Domstolene skal bl.a. sikre at lover ikke anvendes i strid med Grunnloven, samt at presidenten og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.

Den lovgivende forsamling, og republikkens president, skal velges av folket. Presidenten utnevner selv sin regjering. Siden presidenten er direkte valgt av folket, skal ikke nasjonalforsamlingen kunne avsette presidenten slik den kan i et parlamentarisk system; presidenten må være dømt i Riksrett for å kunne avsettes.

DLF er tilhenger av folkestyre med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, men er motstander av demokrati forstått som ubegrenset flertallsstyre. Slikt demokrati er det samme som flertallsdiktatur. Individers rettigheter er grunnlaget for et fritt samfunn, og skal ikke være gjenstand for valg eller folkeavstemninger.

 

1.3 Valgordning

DLF mener at alle landets borgere må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av nasjonalforsamlingen, og vil arbeide for en valgordning som kan realisere en slik målsetning. Stemmeretten skal derfor være alminnelig, og ikke begrenset til eller veiet etter geografisk beliggenhet eller etnisk tilhørighet. Dette innebærer at Stortinget velges med hele landet som én valgkrets. Det innebærer også at Sametinget avskaffes.

 

DLF vil

• verne om de rettigheter som Grunnloven av 1814 la opp til, slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet, etc.
• at Norge skal bli en grunnlovfestet republikk med folkevalgt president
• avskaffe parlamentarismen og gjeninnføre maktfordelingsprinsippet
• at Riksrettsinstituttet gjenreises og moderniseres, slik at politikere i større grad må stå til ansvar for sine handlinger enn hva tilfellet er med dagens ordning
• at avgitte stemmer ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet de er avgitt

[tom waits for alice]

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

 

 

Nå ble jeg litt forvirret: Hvis individet skal styre seg selv, hva skal vi med Stortinget og Presidenten?

 

Geir

[Skatteflyktning]

 

 

Spør dem da selv hvilke endringer i grunnloven de ønsker å innføre. Tipper du får ett like vagt svar som meg selv.

Fikk svar nå. Og til min forbauselse har du rett. Da er jeg mer enig med DLF enn jeg trodde jeg var.

De fleste blir forbauset når de må innrømme at mine påstander stemmer overens med virkeligheten, deretter fortsetter de å tro like fullt og fast på det samme som før.

 

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Joda, men spørsmålet er vel hvem som skal bestemme over DLFs nattvekterstat, det var tross alt Statsforfatningen som var spørsmålet?

[тurbonєℓℓo]

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Nå ble jeg litt forvirret: Hvis individet skal styre seg selv, hva skal vi med Stortinget og Presidenten?

 

Geir

 

Jeg også. Men jeg spør og graver..

 

Fant dette i stortingsvalgprogrammet:

 

1. Konstitusjonelle forhold

Statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter. Grunnlaget for statsmaktens legitimitet hviler på dette ene prinsippet.

 

1.1 Konstitusjonen

"Konstitusjonen utgjør det originære opphavet til statsmakten. At retten er originær betyr at den ikke utleder sin rett fra en overordnet kilde. Konstitusjonen er statens høyeste rettsgrunnlag, og danner grunnlag for de øvrige rettsreglene som regulerer forholdet mellom staten og borgerne. Rettsreglene utleder sin gyldighet fra konstitusjonen. DLFs mål er en konstitusjon hvis primære funksjon og legitimitet er tuftet på prinsippet om individers rettigheter. Dette betyr at Grunnloven skal sette klare grenser for statens makt, for dermed å hindre den i å krenke borgernes rettigheter. Den lovgivende forsamling skal ikke kunne gi lover som er i strid med individers rettigheter. Skulle dette likevel skje, er det Høyesteretts oppgave å kjenne slike lover ugyldige. Prinsippet om individers rettigheter må derfor være klart definert i Grunnloven."

 

Fant noe her også:

http://liberalismen.no/hvordan-skal-den-liberale-staten-styres/

 

 

Hvordan vil en liberalistisk rettsstat fungere? Hvordan skal de statlige funksjonene organiseres? Hvem skal bestemme?

En stat er en organisasjon som har voldsmonopol innenfor et gitt geografisk område. Ifølge liberalismen har staten kun én eneste legitim oppgave, nemlig å beskytte individets rett til liv og å leve i fred.

Dette er det klare utgangspunktet for den liberale rettsstaten og utgjør det elementære rettsgrunnlaget – Grunnloven (konstitusjonen). Grunnloven står bak alle regler for nøyaktig hva staten kan foreta seg, og alle føringene er basert på prinsippet om såkalt negativ frihet.

Hensikten med en så tydelig plattform er å begrense statens makt og å sørge for at verken den eller et flertall kan krenke individers rettigheter.

Statens organisering og funksjoner

Med utgangspunkt i å beskytte din rett til liv og å leve i fred, får staten følgende organisering, basert på det klassiske maktfordelingsprinsippet:

• Domstoler (dømmende makt)
• Lovgivende forsamling (lovgivende makt)
• Administrasjon (utøvende makt)

De konkrete oppgavene til staten er:

• Militær (for å beskytte mot andre stater)
• Politi (for å beskytte mot kriminelle)
• Rettsvesen (for å løse konflikter og dømme kriminelle)

Den liberalistiske staten driver altså med delegert selvforsvar og fungerer som en konfliktløser, med hjemmel i lover basert på beskyttelse av individet.

Styreform og demokrati

Den liberale staten er en konstitusjonell republikk. Det vil si at alle statens funksjoner er bundet av Grunnloven, og at statens overhode er president og folkevalgt.

Lovgivende forsamling og president blir valgt separat av stemmeberettigete innbyggere. Et flertall har imidlertid ingen anledning til å endre Grunnloven eller innføre lover som er i strid med den. Det liberale folkepartiet sier følgende:

DLF er tilhenger av folkestyre med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, men er motstander av demokrati forstått som ubegrenset flertallsstyre. Slikt demokrati er det samme som flertallsdiktatur. Individers rettigheter er grunnlaget for et fritt samfunn, og skal ikke være gjenstand for valg eller folkeavstemninger.

Statens forfatning er med andre ord uforanderlig, og det går altså ikke an å for eksempel innføre sosialdemokrati som alle innbyggere må føye seg etter. Det går likevel an å leve som en sosialdemokrat, kommunist eller annet i et liberalistisk samfunn, så lenge du ikke initierer tvang overfor andre.

Maktbalanse

Maktfordelingsprinsippet har som formål å balansere hver av de tre statsmaktenes innflytelse, ved siden av begrensningene fra Grunnloven.

Dømmende makt

På det statlige nivået er oppgaven til den dømmende makten (Høyesterett) å avvise grunnlovsstridige lovforslag fra den lovgivende makten (Stortinget) og handlinger fra den utøvende makten (presidenten og hans administrasjon).

Lovgivende makt

Stortingets oppgave er å komme med lovforslag, godkjenne bevilgninger avstatens midler og overvåke og kritisere handlingene til administrasjonen.

Utøvende makt

Presidenten og administrasjonen har ansvaret for statens oppgaver (militær, politi og rettsvesen), og skal utnevne dommere til Høyesterett. Utnevnelsene må godkjennes av Stortinget, for å sikre domstolenes uavhengighet.

Oppsummering

• Grunnlaget for en liberalistisk stat er å beskytte individuelle rettigheter
• Staten vil bli delt inn etter det klassiske maktfordelingsprinsippet, med dømmende, lovgivende og utøvende myndighet
• Statens konkrete oppgaver er rettsvesen, politi og militær
• Det vil ikke gå an å endre Grunnloven med lovforslag som bryter med individuell frihet

Ressurser

• Government / Ayn Rand Lexicon
• Government / Capitalism.org
• Konstitusjonelle forhold / DLF.info
• Open Source Republicanism / Free State Initiative
• P2P Governance / Free State Initiative

Les også:

• En liberalistisk stat kan ikke dukke opp over natta
• Liberalisme og demokrati
• Liberalistisk utenrikspolitikk
• Den liberale rettsstaten

[тurbonєℓℓo]

 

 

Spør dem da selv hvilke endringer i grunnloven de ønsker å innføre. Tipper du får ett like vagt svar som meg selv.

Fikk svar nå. Og til min forbauselse har du rett. Da er jeg mer enig med DLF enn jeg trodde jeg var.

 

De fleste blir forbauset når de må innrømme at mine påstander stemmer overens med virkeligheten, deretter fortsetter de å tro like fullt og fast på det samme som før.

 

Men du har ikke helt rett i det du sa... Du sa noe om å avskaffe demokratiet, noe som er svært missvisende sludder og vås.

 

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Joda, men spørsmålet er vel hvem som skal bestemme over DLFs nattvekterstat, det var tross alt Statsforfatningen som var spørsmålet?

 

Det er fortsatt valg, hvor man velger Presidenten for det partiet man støtter. Presidenten bestemmer... Endret 22. januar 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Nå ble jeg litt forvirret: Hvis individet skal styre seg selv, hva skal vi med Stortinget og Presidenten?

 

Geir

 

«Presidenten og administrasjonen har ansvaret for statens oppgaver (militær, politi og rettsvesen), og skal utnevne dommere til Høyesterett. Utnevnelsene må godkjennes av Stortinget, for å sikre domstolenes uavhengighet».

 

«Stortingets oppgave er å komme med lovforslag, godkjenne bevilgninger av statens midler og overvåke og kritisere handlingene til administrasjonen».

 

... og den tredje statsmakt:

 

«På det statlige nivået er oppgaven til den dømmende makten (Høyesterett) å avvise grunnlovsstridige lovforslag fra den lovgivende makten (Stortinget) og handlinger fra den utøvende makten (presidenten og hans administrasjon)».

[тurbonєℓℓo]

Her er noe til relevant.
Dette er liberalismens svar på demokrati:

Hva er demokrati, og hvordan stiller liberalismen seg til dette?

Definisjon

Liberalister har et litt annet syn på demokrati enn definisjonen som er dominerende i dagens samfunn. Begrepet demokrati kommer fra de greske ordene demos (folk) og kratos (makt), og betyr i denne sammenhengen folkestyre. Vanligvis innebærer dette at borgere i et samfunn med stemmerett (i dag pleier dette å være alle over 18 år) kan gi sin stemme for å påvirke hvordan landet skal styres.

I Norge har vi representativt demokrati, det vil si at borgere stemmer på ulike partier med politikere som skal representere meningene deres indirekte gjennom sine partiprogrammer i den lovgivende forsamlingen, Stortinget.

Flertallets makt

I denne formen for demokrati har et flertall, uansett hvor stort eller lite det er (51-99%), full råderett over det resterende mindretallet (1-49%). En frase som ofte blir brukt er at demokrati er flertallets tyranni.

Helt grunnleggende er det ingen forskjell mellom et styre fra én diktator eller et mindretall, og et flertallsstyre. Likheten ligger i kollektivisme: Alle skal med, ingen slipper unna. Ingen av disse styreformene setter individets suverenitet i førersetet, alle krenker individets rettigheter i ulik grad.

Nå er riktignok representativt demokratisk flertallsstyre i et samfunn basert på liberalistiske verdier som ytringsfrihet og menneskerettigheter slik vi har i Norge, ikke like ille som mindretallsstyrer. Maktbalansen blir fordelt mellom flere mennesker og grupperinger, noe som gjør overgrep vanskeligere å foreta i det skjulte.

Representativt demokrati er likevel en form for flertallets tyranni. Mindretallet må se seg overkjørt og kan i prinsippet bli offer for hva som helst basert på flertallets ønsker. Dette er liberalismen imot.

Individets makt

Demokrati betyr folkestyre, og i liberalismen har denne definisjonen en direkte betydning: Folket styrer sine egne liv. Hvert individ i samfunnet bestemmer over seg selv, og er ikke lenger offer for flertallets ønsker.

I praksis betyr dette at du kan kjøpe og benytte deg fritt av rusmidler, drive en døgnåpen butikk, forby eller tillate røyking på din næringsdrivende eiendom og så videre. Andre folk eller organisasjoner kan ikke bruke makt mot deg så lenge du oppfører deg fredelig.

Konstitusjonell republikk

Styreformen i en slik stat vil ikke være et representativt demokrati, men en konstitusjonell republikk. Dette betyr at stat og innbyggere har en grunnlov å forholde seg til samtidig som maktfordelingsprinsippet mellom den lovgivende, dømmende og utførende makt blir ivaretatt.

Grunnloven i dette tilfellet vil være enkel og lett forståelig, og hovedsakelig handle om hvordan individets rett til å bestemme over eget liv og eiendom skal bli beskyttet fra statens side.

I praksis vil det bli svært vanskelig eller umulig å endre på grunnloven (på grunn av maktbalansen mellom de tre grenene av statlige styresorganer). Man må leve i en liberalistisk stat hvor flertallet ikke lenger kan diktere mindretallet.

Men hva betyr egentlig dette? Betyr det at de som ønsker sosialisme ikke kan få leve sine liv som de måtte ønske? Sosialister kan gå sammen for å danne samfunn i samfunnet, og den eneste forskjellen blir at de ikke lenger kan tvinge andre til å være med på deres styresform mot sin vilje.

Oppsummering

Hovedpoengene i denne artikkelen er:

• Demokrati kan ha flere betydninger
• Én betydning er “flertallets makt”, mens en annen betydning er “individets makt”
• Liberalismen forholder seg til “individets makt”
• I et liberalistisk demokrati kan et flertall aldri bestemme over et mindretall igjen
• En konstitusjonell republikk med maktfordelingsprinsippet intakt sørger for balanse og hindrer misbruk av makt

Les også:

• Hva er liberalisme?
• Hva er kapitalisme?
• Den liberale rettsstaten
• Liberalismens grunnpillarer: Individet

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Spør dem da selv hvilke endringer i grunnloven de ønsker å innføre. Tipper du får ett like vagt svar som meg selv.

Fikk svar nå. Og til min forbauselse har du rett. Da er jeg mer enig med DLF enn jeg trodde jeg var.

De fleste blir forbauset når de må innrømme at mine påstander stemmer overens med virkeligheten, deretter fortsetter de å tro like fullt og fast på det samme som før.

Men du har ikke helt rett i det du sa... Du sa noe om å avskaffe demokratiet, noe som er svært missvisende sludder og vås.

Er det?

 

 

Her er svaret jeg fikk:

DLF vil avskaffe demokrati (forstått som flertallsstyre), og innføre individuelt selvstyre. Hver enkelt bestemmer over sitt eget liv.

Joda, men spørsmålet er vel hvem som skal bestemme over DLFs nattvekterstat, det var tross alt Statsforfatningen som var spørsmålet?

Det er fortsatt valg, hvor man velger Presidenten for det partiet man støtter. Presidenten bestemmer...

Hvordan velges Presidenten, og hvordan forhindrer man en retur til sosialismen? Spørsmål du bør stille før du avviser min lille observasjon om demokratiet over. Kanskje du til og med våger deg frempå og ber om å få titte på deres forslag til ny grunnlov? Endret 23. januar 2014 av Skatteflyktning

[тurbonєℓℓo]

 

Men du har ikke helt rett i det du sa... Du sa noe om å avskaffe demokratiet, noe som er svært missvisende sludder og vås.

Er det?

 

Ja. =)

 

 

 

Det er fortsatt valg, hvor man velger Presidenten for det partiet man støtter. Presidenten bestemmer...

Hvordan velges Presidenten, og hvordan forhindrer man en retur til sosialismen? Spørsmål du bør stille før du avviser min lille observasjon om demokratiet over. Kanskje du til og med våger deg frempå og ber om å få titte på deres forslag til ny grunnlov?

 

politikeres oppgaver reduseres fra å være en maktposisjon til å være en tjenestestilling. De har en oppgave å gjøre, de bestemmer ikke oppgavene. De blir holdt i sjakk av grunnloven, politi og domstolene.

 

Man forhindrer retur til sosialismen ved å legge til våre ukrenkelige rettigheter i grunnloven. Den fundamentale rettigheten er retten til å bestemme over ditt eget liv. Alle andre rettigheter er varianter av denne.

 

Retten til frihet. Retten til ytringsfrihet, retten til eiendom.

 

Retten til eiendom tror jeg også omhandler pengene dine: Dersom du har tjent penger på lovlig vis, så har ingen lov til å ta dem fra deg, heller ikke staten. Det er din eiendom. Du eier pengene dine. Men det er mulig å skape et sosialistisk samfunn...

Man kan ha organisasjoner som jobber for å utjevne forskjellene i samfunnet, man kan ha fagforeninger osv. Men det er forbudt å initiere tvang mot mindretallet, for eksempel.

 

Så man har altså et fritt samfunn, hvor man velger president osv. Men man kan ikke velge Jens Stoltenberg og få APs politikk... Men det betyr ikke at det er en avskaffelse av demokratiet, men det er nok avskaffelsen av repressentativt demokrati som vi har i dag... Repressentativt demokrati som da ofte blir mindretallsdiktatur (mindretallsregjeringer) og flertallsdiktatur (flertallsregjeringer)

 

 

Endret 23. januar 2014 av turbonello

[tom waits for alice]

Hvem legger til rettigheter i grunnloven, og med hvilken legitimitet?

 

Geir

[тurbonєℓℓo]

Hvem legger til rettigheter i grunnloven, og med hvilken legitimitet?

 

Geir

Det sier vel seg selv hvordan man skal kunne gjøre det i det demokratiet vi i dag lever i?

Hvem gjør grunnlovsendringer i dag? Jo lenger et parti styrer, desto mer får partiet gjort gradvis.

Og partiet er også avhengig av å ha en svært svært høy oppslutning for å kunne gjøre noe.

 

Det blir flertallet som gir denne legitimiteten ut i fra dagens samfunn.

Sannsynligvis vil det ta mange hundre år før det skjer dersom det skjer.

Samfunnets ideer og holdninger endrer seg over tid. Det eksisterende systemet som vi har i dag er ikke bærekraftig og det bryter med naturgitte rettigheter som retten til frihet og selvbestemmelse over sitt eget liv, kropp og eiendom...

 

Det som folk i fremtiden oppfatter som det beste systemet, er hva som blir legitimt.

 

Hvem har bestemt at sosialdemokrati skal være legitimt? Det er ikke legitimt slik jeg ser det.

Tvungen kollektivisme bryter med individuell frihet...

Og fungerer nedbrytende og ødeleggende over tid.

 

Det er som en kreftsvulst som vokser og vokser...

 

Sansynligvis så vil en liberalistisk rettsstat oppstå (dersom den i det hele tatt gjør det) som et resultat av en langvarig deperson (finanskrise) som da stater har skapt.

 

Det var sånn ideene for dette systemet oppstod blandt opplysningsfilosofene som da har utarbeidet ideen om 'den liberalistiske rettstaten'.

 

Folks behov for å løsrive seg fra føydalsamfunnet. I dag har det oppstått et moderne føydalsamfunn... Godt beskrevet i den videoen jeg postet på oppslagstavlen under tittelen: "Det moderne føydalsamfunnet".

 

Lenker den her også for enkelhets skyld:

 

 

Jeg tror dette forklarer det ganske bra også:

(Utdrag fra denne kilden)

 

Et sentralt poeng som er viktig å ha i bakhodet når du diskuterer med liberalister, er at det samfunnet de argumenterer for ikke bare kan dukke opp i morgen.

 

Hongkong rangerer øverst på Heritages indeks over de økonomisk frieste landene i verden. Hongkong er et velstående handelssentrum, men det tok flere tiår før bystaten gikk fra å være en ordinær småby til verdensmetropolen den er i dag.

Nå er riktignok ikke Hongkong et eksempel på ren liberalisme i praksis, men bystaten er et av de mest nærliggende eksemplene som finnes. Hvis du fortalte de som bodde der på 1950-tallet at byen ville bli et av de rikeste og fremste økonomiske stedene i verden, ville de antakelig ha ristet på hodet.

 

Men ting tar tid, og selv om ting ikke virker åpenbart eller gjennomførbart akkurat her og nå, er det viktig å kunne tenke abstrakt og erkjenne at en annen verden er mulig. Ikke i morgen, ikke om ett år, ikke om ti år, men kanskje det begynner å likne noe om 20 – 30 år.

 

Hvorfor kan vi ikke få liberalisme i morgen?

Mesteparten av dagens befolkning er preget av en viss type filosofi, med idealer som på mange måter er uforenelige med et fritt, liberalistisk samfunn. Vi er for eksempel vant til at altruisme, selvoppofrelse og at “staten ordner det aller meste” er dyder, mens i en liberalistisk republikk er rasjonell egoisme, personlig ansvar, respekt for andres liv og eiendom, samt frivillig samarbeid sentrale trekk.

Å implementere grunnleggende idéforandringer hos folk tar tid, og det er nettopp idéspredning liberalister først og fremst driver med i dag. Det følgende sitatet er fra filmen Inception:

 

What is the most resilient parasite? Bacteria? A virus? An intestinal worm? An idea. Resilient… highly contagious. Once an idea has taken hold of the brain it’s almost impossible to eradicate. An idea that is fully formed – fully understood – that sticks; right in there somewhere.

 

 

Kompensere innbyggerne

Et annet problem er de som har “investert” hele livet i velferdsstaten. De som har betalt skatter og avgifter opp gjennom livet og på den måten har inngått en slags kontrakt med staten Norge om å få visse tjenester tilbake i form av for eksempel helseordninger og pensjoner.

Disse må kompenseres på en eller annen måte under en avvikling av velferdsstaten. En idé kan være at de fortsetter å motta det de har krav på hele livet, mens nye medlemmer av velferdsstaten betaler mindre og mindre i skatter og avgifter, og på den måten har krav på færre tjenester tilbake fra staten.

 

Eksempel på gradvis avvikling

Et tredje problem er at umiddelbart legalisering av narkotika, gambling og prostitusjon i en “umoden” kultur kan raskt få negative konsekvenser, ettersom folk er ikke vant til å ta ansvar for eget liv ennå. Dette må løses med å spre ideer, som nevnt ovenfor.

En gradvis avvikling kan foregå på følgende måte: Hvert 5. år betaler vi 10% mindre av skatter og avgifter (i forhold til det opprinnelige utgangspunktet), mens 10% mer av økonomien blir overført fra offentlig til sivil sektor. Dermed blir samfunnet gradvis og kontrollert 100% liberalistisk i løpet av 50 år, mens rasjonelle ideer samtidig får fotfeste.

Det er viktig å merke at alle ikke må bli liberalister i et slikt samfunn. Du kan godt forbli sosialist, men med den forskjellen at du respekterer at andre mennesker ikke ønsker å være det.

 

Når vi først er fremme

I en liberalistisk republikk er det rom for ekstrem sosial mobilitet. Det vil nødvendigvis være konkurranse om arbeidstakere, fordi det finnes så mange entreprenører og bedrifter som ikke blir forhindret av et enormt skjemavelde og utallige reguleringer. Det vil altså være langt enklere å både få seg jobb, sparke folk, få seg ny jobb, lage sin egen arbeidsplass og så videre.

Økt effektivisering av produksjonsmåter som følge av dette gjør også at folk får mer tid til overs til å gjøre andre ting, jobbe mer med andre jobber, finne på egne jobber, finne opp nye løsninger og så videre. Mulighetene er uendelige.

 

Oppsummering

• Vi kan ikke få et liberalistisk samfunn i morgen fordi den dominerende filosofien blant folk flest er uforenelig med liberalistiske idealer
• Med langsiktig idéspredning kan vi endre den rådende filosofien i befolkningen
• En gradvis endring er mulig, hvor andelen skatter og avgifter synker proporsjonalt med at statlige tjenester overføres til sivil sektor

Ressurser

• Taxation / Capitalism.org
• Overgang til et DLF-regime / DLF.info
• Alternativt Statsbudsjett 2012 / DLF.info
• DLFs konservative strategi / Onar Åm

Les også:

• Viktig å vite om liberalister
• Hva som blir sett og hva som ikke blir sett
• Liberalisme og demokrati
• Liberalismens grunnpillarer: Rettsstaten

Endret 23. januar 2014 av turbonello

[tom waits for alice]

 

Hvem legger til rettigheter i grunnloven, og med hvilken legitimitet?

 

Geir

Det sier vel seg selv hvordan man skal kunne gjøre det i det demokratiet vi i dag lever i?

Hvem gjør grunnlovsendringer i dag? Jo lenger et parti styrer, desto mer får partiet gjort gradvis.

Og partiet er også avhengig av å ha en svært svært høy oppslutning for å kunne gjøre noe.

 

Det blir flertallet som gir denne legitimiteten ut i fra dagens samfunn.

 

Den legitimiteten vil vel eksistere etterpå også. Så hva hindrer det samme flertallet å avskaffe disse rettighetene i grunnloven ved neste korsvei, og dermed liberalismen til fordel for et samfunn etter dagens modell? For deretter å velge Jens og Arberiderpartiet?

 

Du sier at "man kan ikke velge Jens Stoltenberg og få APs politikk" i innlegg #36. Hvorfor ikke, hvis man fortsatt har et demokrati? Da må vel de som endret grunnloven i første omgang kunne endre den tilbake?

 

Geir

Endret 23. januar 2014 av tom waits for alice

[тurbonєℓℓo]

Den legitimiteten vil vel eksistere etterpå også. Så hva hindrer det samme flertallet å avskaffe disse rettighetene i grunnloven ved neste korsvei, og dermed liberalismen til fordel for et samfunn etter dagens modell?

Loven hindrer dem. Betyr det at det ikke er mulig for flertallet å bryte denne loven evt. fjerne dem? Nei... Om flertallet vil noe, så vil de få det til, men jeg vil anta at de fleste ønsker å bevare det, da det finnes andre måter å gå frem på som er mye bedre.

 

Men jeg vil anta at Høyesterett vil behandle de sakene som da den utøvende makt kommer med. For eksempel dersom en president valgt av folket, ønsker å ha et forbud mot tobakk, så vil Høyesterett avvise dette, å peke på retten til å bestemme over sin egen kropp, f.eks. Og om presidenten ønsker å stjele pengene til folk, via tvungen beskatning som i dag, så vil dette bryte med eiendomsretten...

 

Det enkleste for flertallet blir da å danne organisasjoner som da ivaretar deres interesser innen den liberale rettstaten.

 

For deretter å velge Jens og Arberiderpartiet?

Jens og Arbeiderpartiet stiller ikke til valg. Jens vil nå jobbe innenfor en organisasjon som heter f.eks. Arbeiderbevegelsen AS, og denne kan ha en demokratisk oppbygning hvor han er president, så kan han føre den samme politikken de har i dag, men innmelding i dette samfunnet/organisasjonen er frivillig inngått kontrakt, i stedet for i dag, da samfunnskontrakten er prakket på alt og alle, til og med de som ikke ville ha skrevet under på kontrakten in the first place...

 

Melder man seg inn og skriver under på en kontrakt med dette arbeidersamfunnet, så skriver man også under på at man skal betale en viss prosentandel i forhold til formue, og at pengene skal fordeles på sykehus osv, til medlemmene av denne organisasjonen. Høyre kan ha sin egen organisasjon, Venstre sin, osv. Og de kan eie sykehusene felles og samarbeide slik de gjør i dag.

 

 

Du sier at "man kan ikke velge Jens Stoltenberg og få APs politikk" i innlegg #36. Hvorfor ikke, hvis man fortsatt har et demokrati?

Fordi politikken deres krenker de rettighetene til folk. Han kan godt gå til valg, å bli valgt som president (Jens Stoltenberg), og han kan innføre lover og regler, og politikk så lenge de ikke krenker rettighetene beskrevet i grunnloven.

 

Han har ikke lov til å bruke statsmakten til å initiere tvang mot noen.

 

Presidenten kan også helt sikkert innføre flere statlige oppgaver...

Kanskje kan man innføre et statlig velferdssystem som finansierer de fattigste osv, som i dag... Men alle disse må da være frivillig sponset. Og jeg regner med at dette ikke vil være noe problem dersom folk flest har valgt en slik og ønsker en slik politikk, da vil de også betale frivillig. De som ikke vil det vil jo være mindretallet, og disse blir da beskyttet i dette samfunnet som liberalistene skisserer.

 

Man har ikke lenger et repressentativt demokrati, man har et demokrati der folk bestemmer over seg selv, og sitt liv.

Og man kan velge hvem som skal være i statsledelsen.

 

 

Da må vel de som endret grunnloven i første omgang kunne endre den tilbake?

 

Geir

Om de ikke respekterer lovene, så kan de gjøre det...

Det er akkurat på samme måte som man faktisk kan innføre nasjonalsosialisme i Hitlerstil i dag. Faktisk så vil jeg tro at man ser på det gamle systemet, altså det vi har i dag, som noe motbydelig og fascistisk dersom samfunnet utvikler seg så mye i den retningen at det har blitt etablert en liberalistisk rettsstat.

 

Det vil i utgangspunktet være et konsensus-demokrati, der de fleste er enige om at mindretallet må skånes fra flertallets ønsker osv. En stor respekt for de grunnleggende liberale rettighetene, som da staten håndhever.

 

I forhold er dette systemet vi nå lever i, et reneste anarki hvor statsmakten ikke har noen som helst begrensninger. Om flertallet vil så kan de faktisk undertrykke en mineoritet. De kan ta livet av dem, osv.

 

I dagens samfunn så har vi jo faktisk ikke likhet for loven i sin reneste form engang. Det er kun en liberalistisk rettsstat som vil sørge for likhet for loven.

APs, Venstres, Høyres, SPs vil føre til ulikhet for loven, og man vil få et uoversiktlig og rotete system. Det er svært rotete i dag, men det vil altså bli mer rotete i fremtiden, da de stadig kommer med nye regler, lover, restriksjoner, papirer som må fylles ut, stadige endringer i skattesystemet, økende offentlig sektor som blir dyrere og dyrere, og hvor kvaliteten foringes på grunn av manglende konkurranse, og så videre... Alt dette kommer som et resultat av at samfunnet styres ovenfra og ned gjenom en herskende elite som da folket stemmer på.. Alt som skjer foregår ved bruk av tvang, og tvang er skjelden en god løsning permanent.

Endret 23. januar 2014 av turbonello