Kan SSRI ha ødelagt noe?

[AnonymDiskusjon]

Heisann.

 

Jeg skal gjøre en historie kort: Jeg ble satt på SSRI (Citalopram) når jeg var 12-13 år, og ble ikke fulgt noe særlig opp på det, så det endte med at jeg sluttet av meg selv når jeg var 18, da jeg ikke gadd lenger, og jeg har ikke hatt kontakt med han som satt meg på det på flere år.

 

Hvorvidt dette var en god idè av den legen, er vel heller tvilsomt.

 

Men så fikk jeg en tanke:

Kan SSRI'en ha ødelagt noe mht utvikling eller lignende?

 

I og med at jeg har gått på dette siden jeg var rundt 12 til jeg var 18, så er jo dette den delen av livet som "former" meg, eller danner grunnmuren med tanke på reaksjoner i eventulle situasjoner jeg havnet i under ungdomstiden, og det at jeg da har hatt SSRI i blodet hele tiden, kan dette ha gjort noen form for utslag?

 

Jeg fikk bivirkningen av å være en følelsesløs robot siden jeg kan huske å ha starta på dem, og er det èn ting jeg har merket etter jeg sluttet på dem, så er det det at jeg kan gråte av filmer, noe jeg aldri har gjort før eller mens jeg gikk på dem.

Dette er kanskje bare en ting som kanskje er blitt naturlig, men jeg er ganske usikker, hvordan vet jeg at alt er ute av kroppen, for.ex? (Er snart 3 år siden jeg slutta.)

 

Jeg har forsøkt å spørre en psykolog jeg hadde en gang, verken hu eller fastlegen min hadde kunnskap om å svare på dette, så kanskje noen her har synspunkter?

Anonymous poster hash: cbec7...af5

[vidor]

En person som ikke er i stand til å svare deg på det burde heller ikke skrive ut slike piller.

 

Det var en beslutning som ble tatt og du har gått på det noen år. Det er noe du ikke kan gjøre noe med.

Spørsmålet er om du hadde hatt det verre stilt nå om du ikke hadde gått på medisinen.

 

Alle biokjemiske intervensjoner har sine fordeler og ulemper uansett om det gjelder spaghetti, broccoli eller SSRI.

 

Det du beskriver er normale virkninger på SSRI. Man blir emosjonelt nedsløvet og litt apatisk av det. Hvis du tar bort bunnen av følelsene tar du også bort toppene. Det at du har kontakt med følelsene dine når du sluttet er også normalt, noe som skjer fordi du ikke lengre har medisinen i sirkulasjon.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har aldri spurt han som skrev ut pillene om dette, da jeg ikke engang husker navnet hans.

 

Men ja, du har rett, det er lite jeg kan gjøre med det, men er nyskjerrigheten om hvorvidt SSRIen har vært med å forme meg som person, da jeg fortsatt sliter litt med å vise følelser ovenfor andre, noe jeg ikke vet om kan være pga depressjon eller disse.

 

Men såklart merker jeg jo angst og depressjoner litt mer etter jeg slutta på dem, men jeg vil helst leve livet som det er, ikke være denne roboten uten noen andre følelser enn depressivitet. (Var somregel det eneste jeg følte når jeg gikk på dem, hehe.)

 

Men var enkelt og greit en påstand jeg ville høre andres synspunkter på, er ikke noe mer enn dèt, gjort er gjort.

Anonymous poster hash: cbec7...af5

[vidor]

At det har hatt en påvirkning er vel hevet over enhver tvil. Det er jo medisiner som påvirker følelsene dine, og de styrer igjen hvordan du oppfører deg. SSRI er jo et produkt som endrer balansen i stoffer i hjernen som er med på å styre adferd, men de samme stoffene brukes mange andre steder i kroppen også, og mesteparten av serotoninen er faktisk konsentrert i tarmsystemet ditt. Alt skal være i en viss balanse så når du øker mengden for å oppnå en ting et sted så øker du også mengdene andre steder som ikke trenger det, og alt etter hvordan kroppen din responderer på det får du ulike virkninger og bivirkninger.

 

Du kan jo vurdere å snakke med psykolog igjen hvis du føler for det.

[heblilla]

 

Heisann.

 

Jeg skal gjøre en historie kort: Jeg ble satt på SSRI (Citalopram) når jeg var 12-13 år, og ble ikke fulgt noe særlig opp på det, så det endte med at jeg sluttet av meg selv når jeg var 18, da jeg ikke gadd lenger, og jeg har ikke hatt kontakt med han som satt meg på det på flere år.

 

Hvorvidt dette var en god idè av den legen, er vel heller tvilsomt.

 

Men så fikk jeg en tanke:

 

Kan SSRI'en ha ødelagt noe mht utvikling eller lignende?

 

I og med at jeg har gått på dette siden jeg var rundt 12 til jeg var 18, så er jo dette den delen av livet som "former" meg, eller danner grunnmuren med tanke på reaksjoner i eventulle situasjoner jeg havnet i under ungdomstiden, og det at jeg da har hatt SSRI i blodet hele tiden, kan dette ha gjort noen form for utslag?

 

Jeg fikk bivirkningen av å være en følelsesløs robot siden jeg kan huske å ha starta på dem, og er det èn ting jeg har merket etter jeg sluttet på dem, så er det det at jeg kan gråte av filmer, noe jeg aldri har gjort før eller mens jeg gikk på dem.

 

Dette er kanskje bare en ting som kanskje er blitt naturlig, men jeg er ganske usikker, hvordan vet jeg at alt er ute av kroppen, for.ex? (Er snart 3 år siden jeg slutta.)

 

Jeg har forsøkt å spørre en psykolog jeg hadde en gang, verken hu eller fastlegen min hadde kunnskap om å svare på dette, så kanskje noen her har synspunkter?

 

Anonymous poster hash: cbec7...af5

 

hei

Mange ting man begynner med i tidlig alder kan være ødeleggende på hjernen, i og med at den ikke er ferdig utviklet ennå. Røyking, alkohol, narkotika. Antidepressiva? Vet ikke hva de inneholder, men er ikke hensikten først å fremst å tilføre mer serotonin til hjernen? Og serotonin er jo et stoff som er i hjernen fra før. Av den grunn tenker jeg at de ikke er så farlige(?).

Syns jo at det virker rart at man gir sånne piller til 12-åringer og i 6 år framover, uten å følge opp. Betenkelig. De ble kanskje sett på som vidundermiddel den gangen. I dag er de ikke fult så populære, det sies at de ikke virker på moderate depresjoner, og heller ikke på angst, men visstnok bare på lette dep. og alvorlige dep.

Skjønner veldig godt at du ønsker svar på dette spørsmålet. Det må være litt irriterende å tenke på hvordan du hadde vært i dag uten disse medikamentene. Alltid irriterende å føle at man har blitt overstyrt...

 

Men du virker ikke ødelagt da! :-)

Endret 22. januar 2014 av hebbelilla

[AnonymDiskusjon]

 

Heisann.

 

Jeg skal gjøre en historie kort: Jeg ble satt på SSRI (Citalopram) når jeg var 12-13 år, og ble ikke fulgt noe særlig opp på det, så det endte med at jeg sluttet av meg selv når jeg var 18, da jeg ikke gadd lenger, og jeg har ikke hatt kontakt med han som satt meg på det på flere år.

 

Hvorvidt dette var en god idè av den legen, er vel heller tvilsomt.

 

Men så fikk jeg en tanke:

 

Kan SSRI'en ha ødelagt noe mht utvikling eller lignende?

 

I og med at jeg har gått på dette siden jeg var rundt 12 til jeg var 18, så er jo dette den delen av livet som "former" meg, eller danner grunnmuren med tanke på reaksjoner i eventulle situasjoner jeg havnet i under ungdomstiden, og det at jeg da har hatt SSRI i blodet hele tiden, kan dette ha gjort noen form for utslag?

 

Jeg fikk bivirkningen av å være en følelsesløs robot siden jeg kan huske å ha starta på dem, og er det èn ting jeg har merket etter jeg sluttet på dem, så er det det at jeg kan gråte av filmer, noe jeg aldri har gjort før eller mens jeg gikk på dem.

 

Dette er kanskje bare en ting som kanskje er blitt naturlig, men jeg er ganske usikker, hvordan vet jeg at alt er ute av kroppen, for.ex? (Er snart 3 år siden jeg slutta.)

 

Jeg har forsøkt å spørre en psykolog jeg hadde en gang, verken hu eller fastlegen min hadde kunnskap om å svare på dette, så kanskje noen her har synspunkter?

 

Anonymous poster hash: cbec7...af5

 

Høres ut som en sak for tabloidavisene. Dette er veldig alvorlig, medisinering av barn SKAL følges tett opp! Jeg tror grunnen til at du ikke får svar fra andre i fagmiljøet er at de blir sjokkert når de hører hva som har hendt og ikke vil skape en stor sak utav det og evt kaste en kollega under trikken hvis du skjønner. SSR for barn er ingen spøk og SKAL følges opp, klart brudd på rutine og legen ville fått sparken sannsynligvis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d3e2...57a

[AnonymDiskusjon]

Hehe, vel, det er jo såklart irriterende, og jeg skulle jo gjerne sagt at dette var brudd på vesentlig mange ting, (de sa at det var tabletter mot smerte, men dette ble legene enige med mine foresatte / folk rundt meg om, i og med at jeg var så ung som jeg var. Jeg fant ut hva det var først etter noen år når jeg begynte å stille spørsmål relatert smertene. De mente at hvis de sa det var SSRI så ville jeg blitt mer depressiv.)

 

Og jeg kunne fint lagd litt ståhei av det, men saken er at jeg husker ikke alle detaljer, men er det èn ting jeg vet, så er det at jeg ikke var til oppfølging hver 3-6 mnd, noe jeg minns å huske at man skal, og jeg har lest at man egentlig ikke skal gi dette til personer under 18, og i alle fall ikke ned i 12 års-alderen.

 

Hadde jeg husket og kjent til alle detaljer så hadde det vært enklere, men jeg har heller slått meg til ro med at det som skjedde har skjedd, og det samt et par andre småting har gjort at jeg bare er mer oppmerksom når jeg er hos leger.

 

Huff, føler at jeg skriver som en kar som har vært tvangsinnlagt og er overbevist om at legene er ute etter å ødelegge for han, men det er ikke tilfellet, hehe.

Anonymous poster hash: cbec7...af5

Tror jeg fikk spørsmål èn gang om å slutte, på 6 år.

Anonymous poster hash: cbec7...af5

[Horten Market]

Det er et ansvar du har, som har vært utsatt for dette, at du bringer saken videre slik at den blir lagt frem for vurdering hos tilsynsmyndighetene. De vil komme med en adekvat reaksjon overfor legen dersom han har gjort noe klanderverdig, slik at denne legen ikke gjør samme feil mot andre pasienter. Det kan være nok at legen blir gjort bedre kjent med regelverk og kriterier. Hvordan kan legen lære av sine feil om ingen sier fra?

[Sir-Allistair]

Et litt generelt problem rundt det å gå eller ikke å gå på lykkepiller er at hvis du først er satt på det så vil ingen leger så mye som å antyde at du burde slutte. Men først og fremst skal du være glad du sluttet. Mye bedre å klare seg uten. Du nevner heller ingen konkrete senskader eller komplikasjoner som bruken disse har medført, så sånn sett er du antakelig ikke noe dårligere stilt enn om du ikke hadde tatt de(selv om man selvsagt ikke kan vite det).

[heblilla]

 

Hehe, vel, det er jo såklart irriterende, og jeg skulle jo gjerne sagt at dette var brudd på vesentlig mange ting, (de sa at det var tabletter mot smerte, men dette ble legene enige med mine foresatte / folk rundt meg om, i og med at jeg var så ung som jeg var. Jeg fant ut hva det var først etter noen år når jeg begynte å stille spørsmål relatert smertene. De mente at hvis de sa det var SSRI så ville jeg blitt mer depressiv.)

 

Og jeg kunne fint lagd litt ståhei av det, men saken er at jeg husker ikke alle detaljer, men er det èn ting jeg vet, så er det at jeg ikke var til oppfølging hver 3-6 mnd, noe jeg minns å huske at man skal, og jeg har lest at man egentlig ikke skal gi dette til personer under 18, og i alle fall ikke ned i 12 års-alderen.

 

Hadde jeg husket og kjent til alle detaljer så hadde det vært enklere, men jeg har heller slått meg til ro med at det som skjedde har skjedd, og det samt et par andre småting har gjort at jeg bare er mer oppmerksom når jeg er hos leger.

 

Huff, føler at jeg skriver som en kar som har vært tvangsinnlagt og er overbevist om at legene er ute etter å ødelegge for han, men det er ikke tilfellet, hehe.

 

Anonymous poster hash: cbec7...af5

Tror jeg fikk spørsmål èn gang om å slutte, på 6 år.

 

Anonymous poster hash: cbec7...af5

 

Du fremstår ikke som "en kar som har vært osv..." Det er legitimt å spørre seg om det var galt å lure en 12-åring på den måten.