Gå til innhold

Nye målinger: FrP stuper! Verre slitasje enn SV opplevde?


Anbefalte innlegg

 

Anyways: FrP har ikke særlig rasistisk politikk egentlig. Rasister finnes det jo nok av som støtter partiet, men FrP er ikke i vesentlig grad noe mer rasistiske enn Arbeiderpartiet for eksempel når det gjelder innvandringspolitikken i praksis.

 

Uansett: Flykter de ut i massevis av småpartier så er jo det bare bra. Da sitter FrP igjen med den liberale fløyen, og kanskje vi da også får litt mer ekte liberalistisk politikk. :)

 

Polariseringen mellom venstresiden og FrP er et symptom på det jeg kaller "den norske bobla". Norge er så konsensusdrevet at alle partier må legge seg tett opp til sentrum for å ha en sjanse og alle representerer ørsmå graderinger av sosialdemokrati. I de fleste land jeg kjenner til ville FrP hatt problemer med å i det hele tatt havne på høyresiden av den politiske aksen. Uenighetene mellom FrP og venstresiden gjelder marginale verdispørsmål, når det kommer til den overgripende, økonomiske politikken skal det godt gjøres å merke forskjellen utover det retoriske. Nå er ikke poenget mitt at det nødvendigvis må være kritikkverdig, men skittkastingen mot FrP tvers i gjennom kunstig.

 

Det er ikke lett å være konsekvent liberal i Norge, da det norske sinnelaget generelt ikke er liberalt. Troen på at det ideelle samfunnet kan skapes ved forbud og reguleringer som beskytter oss mot våre egne avgjørelser står sterkt på tvers av partilinjene. Jeg har flørtet litt med alle de store partiene som omtaler seg selv som liberale (Venstre, Høyre, FrP) og diskutert en god del med både velgerne og de aktive medlemmene, og det finnes en tydelig, overformyndersk fløy i alle tre partiene. Høyre er verst i så måte, men i FrP er det også sterke overformynderske sympatier litt avhengig av tema (tigging, islam, innvandrere), og kanskje aller mest overraskende så er det en rekke aktive medlemmer i Venstre som først og fremst er opptatt av miljø og/eller veldedige spørsmål og ikke er spesielt liberale overhodet (det er f.eks. mange i Venstre som støtter APs forbudslinje på nesten alle punkter).

 

Tror du alle nordmenn er klar over at det er slik? At de er klar over hvor små forskjellene i realiteten er?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som sagt heller ikke unaturlig at juniorpartnere i regjering, særlig på fløyene, lekker til det største partiet.

 

 

Men hvorfor? Burde ikke SV sine misfornøyde velger heller lekke over til Rødt? Og Frp sine velgere lekke over til DLF/Demokratene o.l.?

 

Jeg vet at det du sier faktisk er det som skjer, men skjønner ikke helt hvordan folk tenker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jo, det er urealistisk. For det første baserer du deg på noen få meningsmålinger, når du burde bruke snittmålngen. For det andre så bruker du målinger som ikke er sammenlignbare. Som sagt målingene foran valget er langt mer nøyaktige, men de før og etterpå ikke er det. TV2 traff kanskje en gang, men det gjør den ikke til en perfekt meningsmåling. Jeg antar at enhver meningsmåling kan være noe feil.

 

Vi så det samme i Sverige. Rett foran valget i 2010 så hoppet målingene for Sverigedemokratene opp og etter valget så falt de igjen. Det kommer av at instituttene blir dømt etter valgdagmålingen sin og ikke målingene de gjør resten av året. Ispos er ekstrem og beviser at justeringer foran valget blir gjort. Du tror virkelig ikke at FRP hoppet opp 5% på et par uker gjør du vel? Det er bare en forklaring for at Ispos sine målinger økte så mye og det er at de forandret sine metoder foran valget. Hvis Ispos gjør det, hvorfor skulle ikke andre institutter gjøre det?

 

Dermed blir det bare tull å sammenligne valgdagmålingen med målingene etter valgdagen. De er ikke basert på de samme kriteriene. Sammenligner vi gjennomsnittet før valget og gjennomsnittet etter valget så har FRP falt med 1-2%. Ikke 4-5% som du sier.

 

 

Vet ikke helt om jeg får med meg poenget ditt. Hvorfor er målingene før valget mer nøyaktige enn de etter? Før valget sprikte FrP med 10% mellom de ulike instituttene, nå vekter alle mot 2013. Da burde målingene være mer nøykaktig nå?

 

Hvis vi sammenligner snittet 7. oktober med snittet 13. januar, har de fallt ganske nøyaktig 2 prosentpoeng. TV2 har dessverre ikke regnet noe nytt snitt etter de "dramatiske" målingene 17. januar, men da ville fallet sett større ut.

 

Snittet viser likevel ikke fall på 4-5% nei, men noen målinger gjør det. Hos Norstat har de fallt 6% siden oktober, med samme vekting.

 

Sier ikke akkurat at dette er veldig vitenskapelig, men er morsomt å følge med på målingene. :) Alt for tidlig å si noe håndfast om partienes oppslutning, men vi kan jo forsøke å spore tendenser. Akkurat nå ser ut som FrP sliter mer enn SV gjorde, men det kan selvfølgelig fort endre seg.

 

Ser ikke helt hvorfor det er urealistisk at de mister oppslutning til Høyre heller. Samtidig som noen protestvelgere faller fra, tenker kanskje andre at de like greit kan stemme Høyre nå, siden de på en måte har "adoptert" en del FrP politikk gjennom regjeringserklæringen.

 

Så vidt jeg husker fallt SF i Danmark veldig fort etter at de gikk i regjering, og de har stort sett fortsatt å ligge lavt.

Endret av LucarioX
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Som sagt heller ikke unaturlig at juniorpartnere i regjering, særlig på fløyene, lekker til det største partiet.

 

 

Men hvorfor? Burde ikke SV sine misfornøyde velger heller lekke over til Rødt? Og Frp sine velgere lekke over til DLF/Demokratene o.l.?

 

Jeg vet at det du sier faktisk er det som skjer, men skjønner ikke helt hvordan folk tenker.

 

 

Ja, er jo det man kan lure på. Men som jeg skrev over her - mange går nok til AP og Høyre fordi disse partiene "adopterer" en del av fløypartienes politikk gjennom regjeringsamarbeidet. Føles nok ofte mer bekvemt å stemme på dem.

 

Så må vi heller ikke glemme at en del av SVs velgere faktisk gikk til MDG. Miljøfløyen fant seg altså et nytt alternativ. Mange av SFs velgere i Danmark har også gått til Enhedslisten.

Lenke til kommentar

@turbonello:

 

Meningsmålinger når det gjelder hva du vil stemme ved valg tas opp til samme tid hver eneste måned og etter nøyaktig samme metode. Meningsmålinger gjøres ikke i forhold til bestemte hendelser normalt sett, men det er unntak.

 

Spørsmålene er også helt identisk fra gang til gang. De spør i utgangspunktet tre spørsmål, 1. Stemte du ved sist valg, 2. Hva stemte du, 3. Hva ville du stemme om det var valg i dag.

 

Den såkalte feilprosent i henhold til statistisk metode er normalt på 2 - 3 % for partier med over 20 % oppslutning og mindre når oppslutningen er mindre. Ellers har Anders Takvam i NRK skrevet en bra kronikk om dette på NRK Ytring. Den peker på mange av problemene.

 

http://www.nrk.no/ytring/kan-vi-stole-pa-meningsmalingene_-1.8391225

 

Et forhold som kan medføre betydelige endringer opp mot valg er de som ikke har bestemt seg. I noen tilfeller kan det være opp mot 1/3 av velgermassen som ikke har bestemt seg - og om vi da regner at ca 20 % av velgermassen ikke vil stemme, så er det faktisk relativt mange stemmer som flyter. Ved valget i 2009 var det disse som reddet de rødgrønne.

 

At FrP mister oppslutning i dagens situasjon er helt naturlig, dette er tendenser vi har sett nesten etter alle valg som har gitt koallisasjonsregjeringer. Det er heller ikke slik at de FRP "mister" nødvendigvis går til Høyre, det er like sannsynlig at de går til vet ikke gruppen. De fleste partier har nemlig ulike velgergrupper, for det første de såkalte kjernevelgerene som følger partiet i tykt og tynt. Så har man en gruppe som er trofast mot hovedretningen, men kan velge å støtte f.eks Venstre, KrF, Høyre og FrP litt avhengig av saker. Og så har vi en gruppe som primært flyter mellom de tre store partiene, og til slutt en gruppe som i stor grad er protestvelgere. Den siste stemmer primært på endring. Alle som stemte FrP ved sist valg er således ikke nødvendigvis FrP-tilhengere. Særlig i Norge hvor avstanden mellom partiene fra SV til FrP faktisk er forholdsvis liten, er gruppen som "flyter" relativt stor.

 

Antallet sofasitter har faktisk betydning for politikernes makt, ikke på kort sikt - men faller valgdeltagelsen vil legitimiteten og den reelle makta minske. Ikke minst i samfunn som er preget av korporativ pluralisme, slik som det norske, påvirkes balanseforholdet mellom staten (ved politikerne), organisasjonene (LO, YS, NHO, osv) og de store bedriftene av valgdeltagelsen.

Endret av Bolson
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Jo, det er urealistisk. For det første baserer du deg på noen få meningsmålinger, når du burde bruke snittmålngen. For det andre så bruker du målinger som ikke er sammenlignbare. Som sagt målingene foran valget er langt mer nøyaktige, men de før og etterpå ikke er det. TV2 traff kanskje en gang, men det gjør den ikke til en perfekt meningsmåling. Jeg antar at enhver meningsmåling kan være noe feil.

 

Vi så det samme i Sverige. Rett foran valget i 2010 så hoppet målingene for Sverigedemokratene opp og etter valget så falt de igjen. Det kommer av at instituttene blir dømt etter valgdagmålingen sin og ikke målingene de gjør resten av året. Ispos er ekstrem og beviser at justeringer foran valget blir gjort. Du tror virkelig ikke at FRP hoppet opp 5% på et par uker gjør du vel? Det er bare en forklaring for at Ispos sine målinger økte så mye og det er at de forandret sine metoder foran valget. Hvis Ispos gjør det, hvorfor skulle ikke andre institutter gjøre det?

 

Dermed blir det bare tull å sammenligne valgdagmålingen med målingene etter valgdagen. De er ikke basert på de samme kriteriene. Sammenligner vi gjennomsnittet før valget og gjennomsnittet etter valget så har FRP falt med 1-2%. Ikke 4-5% som du sier.

 

Vet ikke helt om jeg får med meg poenget ditt. Hvorfor er målingene før valget mer nøyaktige enn de etter? Før valget sprikte FrP med 10% mellom de ulike instituttene, nå vekter alle mot 2013. Da burde målingene være mer nøykaktig nå?

 

Hvis vi sammenligner snittet 7. oktober med snittet 13. januar, har de fallt ganske nøyaktig 2 prosentpoeng. TV2 har dessverre ikke regnet noe nytt snitt etter de "dramatiske" målingene 17. januar, men da ville fallet sett større ut.

 

Snittet viser likevel ikke fall på 4-5% nei, men noen målinger gjør det. Hos Norstat har de fallt 6% siden oktober, med samme vekting.

 

Sier ikke akkurat at dette er veldig vitenskapelig, men er morsomt å følge med på målingene. :) Alt for tidlig å si noe håndfast om partienes oppslutning, men vi kan jo forsøke å spore tendenser. Akkurat nå ser ut som FrP sliter mer enn SV gjorde, men det kan selvfølgelig fort endre seg.

 

Ser ikke helt hvorfor det er urealistisk at de mister oppslutning til Høyre heller. Samtidig som noen protestvelgere faller fra, tenker kanskje andre at de like greit kan stemme Høyre nå, siden de på en måte har "adoptert" en del FrP politikk gjennom regjeringserklæringen.

 

Så vidt jeg husker fallt SF i Danmark veldig fort etter at de gikk i regjering, og de har stort sett fortsatt å ligge lavt.

Det jeg sier er at du overdramatiserer situasjonen. De har falt, men ikke så mye som du hevder

 

Jeg har aldri hevdet at valgdagsmålingene er mer nøyaktige, men at de prøver hardere. (Bias er forsatt en viktig faktor.) Det er fordi valgdagsmålingene bedømmer deres troverdighet.

 

På grunn av forskjellige metoder kan man ikke sammenligne valgdagsmålingene med målinger etter valget. Ikke bare er det forskjell på metodene men folk svarer forskjellig hvis valget er om noen dager. Flere kan f.eks. være interessert i å svare.

 

Bedre å sammenligne rett etter valget med idag. Eller ihvertfall ikke bruke valgdagsmålingen.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, enig i at det nok ligger mest prestisje i valgdagsmålingene, men tror TNS Gallup har truffet ganske bra før også. :)

 

Ellers sammenlignet jeg vel vanlige målinger mot vanlige målinger. F.eks Norstat, hvor de har fallt rundt 6% fra oktober til januar. Jeg tror det er i overkant av hva som er realistisk, men hovedpoenget var at de ser ut til å falle fortere enn SV gjorde. Kan se ut til at Høyre blir enda mer dominerende på borgerlig side etter denne perioden.

Endret av LucarioX
Lenke til kommentar

@turbonello:

 

Meningsmålinger når det gjelder hva du vil stemme ved valg tas opp til samme tid hver eneste måned og etter nøyaktig samme metode. Meningsmålinger gjøres ikke i forhold til bestemte hendelser normalt sett, men det er unntak.

 

Spørsmålene er også helt identisk fra gang til gang. De spør i utgangspunktet tre spørsmål, 1. Stemte du ved sist valg, 2. Hva stemte du, 3. Hva ville du stemme om det var valg i dag.

 

Den såkalte feilprosent i henhold til statistisk metode er normalt på 2 - 3 % for partier med over 20 % oppslutning og mindre når oppslutningen er mindre. Ellers har Anders Takvam i NRK skrevet en bra kronikk om dette på NRK Ytring. Den peker på mange av problemene.

 

http://www.nrk.no/ytring/kan-vi-stole-pa-meningsmalingene_-1.8391225

Der står det å lese:

Sitat:

"De virker selvforsterkende, og gir de et skjevt bilde, kan de politiske konsekvensene bli store. Også mediene bør behandle materialet mer kritisk enn det som ofte er tilfelle i dag. Små utslag blir nok kommentert for hyppig med et alvor og en tyngde det ikke er grunnlag for."

 

-Jeg selv syntes disse meningsmålingene er unyttige og ødeleggende. Jeg har sagt det før, men bare nevner det. En ting er at de bare ødelegger demokratiet, en annen ting er at de er ren gjetning, basert på tidligere valg, og noen få tusen telefonsamtaler, osv. Hvis det faktisk hadde vært mulig å føre veldig nøyaktige målinger så hadde det ikke en gang vært noen vits i å gå til stemmelokalene engang.

 

Reisen til stemmelokalene ville medført unødvendig utslipp av CO2, og man vil bruke mer tid og energi enn hva som er nødvendig for å stemme på partiene. =)

 

 

Et forhold som kan medføre betydelige endringer opp mot valg er de som ikke har bestemt seg. I noen tilfeller kan det være opp mot 1/3 av velgermassen som ikke har bestemt seg - og om vi da regner at ca 20 % av velgermassen ikke vil stemme, så er det faktisk relativt mange stemmer som flyter. Ved valget i 2009 var det disse som reddet de rødgrønne.

Og mange av de som ikke har bestemt seg, de ser på meningsmålingene og stemmer taktisk fordi de tror det er med på å styrke "demokratiet". =)

 

Disse meningsmålingene påvirker folk sterkt, selv om de bare er ville gjetninger.

Og selv om de ikke tatt ut i fra løse luften, så er det altså gjetninger, som jeg tror folk ville klart å gjette seg fram til på egenhånd.

 

Ved valget i 2009 så fikk heller ikke de rødgrønne flertall om jeg ikke husker helt galt.

De borgerlige klarte ikke samarbeide, og da gikk makten til mindretallet i stedet.

Det er en annen ting som gjør meningsmålingene til et svært unyttig uvesen.

 

Altså selv om FrP gjorde det dårligere sist valg enn i valg tidligere, så kom FrP til makten. Tidligere så har de hatt nærmest dobblet oppslutning, men da fikk de ikke noen innflytelse overhodet...

 

Utfallet av valgene ser derfor ut til å være forhåndsbestemt av de som sitter på tinget før valgene uansett. Noen har bestemt seg for ikke å komme til enighet (det er jo holdningene som gjelder...) og da gir de makten til fåtallet... Før dette valget så var de på borgerlig side kjempe ivrige på å få makten, ja de kunne nærmest bli enige om alt.

 

Og da vant de valget... Så stemmene våre har egentlig ikke noen verdi eller betydning overhodet, og meningsmålingene som vi her sitter å spekulerer i, både når det gjelder det ene og det andre, at FrP går ned, på målingene siden sist måling osv.

 

Hva er egentlig nytteverdien i dette? I realiteten så har det ingen som helst betydning over hodet, og de fleste bryr seg katta om dem, selv om de kan bli litt påvirket av disse slik at det kan få utfall i form av taktisk steming...

 

 

At FrP mister oppslutning i dagens situasjon er helt naturlig, dette er tendenser vi har sett nesten etter alle valg som har gitt koallisasjonsregjeringer. Det er heller ikke slik at de FRP "mister" nødvendigvis går til Høyre, det er like sannsynlig at de går til vet ikke gruppen. De fleste partier har nemlig ulike velgergrupper, for det første de såkalte kjernevelgerene som følger partiet i tykt og tynt.

 

Så har man en gruppe som er trofast mot hovedretningen, men kan velge å støtte f.eks Venstre, KrF, Høyre og FrP litt avhengig av saker. Og så har vi en gruppe som primært flyter mellom de tre store partiene, og til slutt en gruppe som i stor grad er protestvelgere. Den siste stemmer primært på endring. Alle som stemte FrP ved sist valg er således ikke nødvendigvis FrP-tilhengere.

 

Særlig i Norge hvor avstanden mellom partiene fra SV til FrP faktisk er forholdsvis liten, er gruppen som "flyter" relativt stor.

Det er godt at du sammen med flere informerer om at det er liten forskjell mellom partiene. Det gjør meg mer og mer sikker på at jeg selv hadde en gedigen vrangforestilling før jeg satte meg inn i politikk om ulikhetene, og at jeg nå har en mer realistisk forståelse av forskjellene. :)

 

 

Antallet sofasitter har faktisk betydning for politikernes makt, ikke på kort sikt - men faller valgdeltagelsen vil legitimiteten og den reelle makta minske. Ikke minst i samfunn som er preget av korporativ pluralisme, slik som det norske, påvirkes balanseforholdet mellom staten (ved politikerne), organisasjonene (LO, YS, NHO, osv) og de store bedriftene av valgdeltagelsen.

Hva er Korporativ puralisme? =) Endret av turbonello
Lenke til kommentar

Først en faktafeil, de rødgrønne fikk flertall i 2009. De fikk 86 mandater (representanter) på Stortinget mot de borgerlige 83 mandater.

 

Korporativ pluralisme er et nøkkelbegrep for å forstå det politiske system i Norge, store deler av Europa, USA, Canada med flere. Jeg skal ikke starte på en lang forklaring, du kan jo bare søke på begrepet (Corporate pluralisme på engelsk). Du kan også søke på Stein Rokkan, Johan P. Olsen og maktutredningen 1982. Stein Rokkan er den som lanserte begrepet og teorien i 1965, og maktutredningen 1982 bruker teorien på det norske samfunn.

 

Å påstå at meningsmålinger er ren (vill) gjetning viser at du ikke har antydning til forståelse av statistisk metode og hvordan meningsmålinger gjennomføres. At det er metodiske svakheter og at de kan påvirke valgresultat til en viss grad har det alltid vært enighet om siden de startet på slutten av 40-tallet. Hadde du kunnet statistisk metode så hadde du vist at man skal ikke spørre så svært mange tilfeldig utvalgte om holdinger, hva de stemmer etc før resultatet blir omtrent det samme som om man hadde spurt hele Norges befolkning. Men jeg tror faktisk det er relativt få som stemmer taktisk, og de som gjør har meninger som passer inn i forhold til flere partier.

 

Om du skal kritisere meningsmålinger, så får du gjøre det på metode og da basert på god nok forståelse, og ikke med å diskvalifisere deg selv med å kalle det ville gjetninger.

 

Spørsmålet om de ødelegger demokratiet har vært stilt og diskutert så lenge jeg har vært politisk aktiv, og man har ennå ikke kommet fram til en slik konklusjon på bred kunnskapsbasert basis.

 

Personlig tror jeg de faktisk har nytteverdi gjennom å påvirke politisk utforming løpende. Regjerende parti vil ofte justere den politiske kursen underveis basert på meningsmålinger, noe vi blant annet har sett i asylpolitikken. Og i motsetningen til synspunkter i media, kronikker, blogger, diskusjonsforum etc forteller det også hva den "tause" majoritet mener.

 

Ja, FrP kom i regjering ved dette valget, men det betyr ikke at de har kommet til makten i særlig stor grad. For det første må de bli enig med sin koallisasjonspartner, og i og med at de er en mindretallsregjering må de også skaffe seg flertall i Stortinget. At du må ha flertall i Stortinget betyr at du faktisk må ha støtte fra så mange i Stortinget at de er valgt av flertallet av folket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Først en faktafeil, de rødgrønne fikk flertall i 2009. De fikk 86 mandater (representanter) på Stortinget mot de borgerlige 83 mandater.
Det er nok ikke en faktafeil, men en equivocation fra din side ettersom overstående nok refererte til avlagte stemmer, ikke oppnådde mandater. (Det er nemlig ikke nødvendig å ha flertall blandt folket for å komme i regjering i Norge).http://en.wikipedia.org/wiki/Equivocation
Lenke til kommentar

Tror du alle nordmenn er klar over at det er slik? At de er klar over hvor små forskjellene i realiteten er?

 

Nei, derfor kaller jeg det "den norske bobla". Jeg tror faktisk flertallet tenker at det er store forskjeller mellom f.eks. AP og FrP, og at det vil få store konsekvenser for alle om det ene eller andre partiet er i regjering. Det er lett å tenke det hvis man ikke har satt seg inn i politikken i noe annet land enn Norge og dermed mangler en annen referanseramme å sammenligne med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spennende å følge meningsmålingene nå etter valget, for å se hvordan regjeringsskiftet og den nye situasjonen i Stortinget påvirker partiene opinionsmessig.

 

Aller mest spenning har det kanskje vært knyttet til FrP. Mange har advart dem mot "SV-fella" - sviktende oppslutning som følge av regjeringsdeltagelse.

 

Rett før helgen fikk vi to nye målinger, som begge måler partiet langt lavere enn valgresultatet:

 

http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/maalinger/10709/

http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/maalinger/10708/

 

Med 11/12% har de altså tapt hele fire eller fem prosentpoeng siden valget forrige høst.

 

Sammenligner vi med SV, var deres oppslutning rundt ett prosent lavere i januar 2006 enn ved valget i 2005. Så langt ser altså FrP ut til å falle mye fortere. Fortsetter trenden, får de det ikke lett ved neste valg.

 

Er FrPs velgere bare veldig, veldig skuffet, eller er det rett og slett praktisk umulig for et fløyparti holde på velgerne i koallisjonsregjeringer?

 

 

 

Hvis man ikke er Venstresidens optimist da:

 

http://www.youtube.com/watch?v=jkTLqssn2Fw

Lenke til kommentar

Først en faktafeil, de rødgrønne fikk flertall i 2009. De fikk 86 mandater (representanter) på Stortinget mot de borgerlige 83 mandater.

VG hevder motsatt:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=594733

 

Korporativ pluralisme er et nøkkelbegrep for å forstå det politiske system i Norge, store deler av Europa, USA, Canada med flere. Jeg skal ikke starte på en lang forklaring, du kan jo bare søke på begrepet (Corporate pluralisme på engelsk). Du kan også søke på Stein Rokkan, Johan P. Olsen og maktutredningen 1982. Stein Rokkan er den som lanserte begrepet og teorien i 1965, og maktutredningen 1982 bruker teorien på det norske samfunn.

OK. Ja, fant det i leksikon. :)

Det er forøvrig ikke et slikt demokrati jeg selv ønsker å ha. =P

 

 

Å påstå at meningsmålinger er ren (vill) gjetning viser at du ikke har antydning til forståelse av statistisk metode og hvordan meningsmålinger gjennomføres.

Det stemmer. Jeg sa vel ikke at det var helt vil gjetning heller. Jeg sa også at det ikke er tatt i fra løse luften, men at man bruker telefonsamtaler og tidligere meningsmålinger etc. for å få tallene. Men det blir fremdeles bare gjetning...

 

At det er metodiske svakheter og at de kan påvirke valgresultat til en viss grad har det alltid vært enighet om siden de startet på slutten av 40-tallet. Hadde du kunnet statistisk metode så hadde du vist at man skal ikke spørre så svært mange tilfeldig utvalgte om holdinger, hva de stemmer etc før resultatet blir omtrent det samme som om man hadde spurt hele Norges befolkning. Men jeg tror faktisk det er relativt få som stemmer taktisk, og de som gjør har meninger som passer inn i forhold til flere partier.

Tja... Jeg har fått den oppfatningen om at det er svært mange som argumenterer mot å stemme på små partier, ene og alene fordi partiene er små... Man hører også ofte at man burde heve sperregrensa i den sammenheng. Dette henger tett sammen. Disse bryr seg ikke om selve politikken, men kun på oppslutningen.

 

Om du skal kritisere meningsmålinger, så får du gjøre det på metode og da basert på god nok forståelse, og ikke med å diskvalifisere deg selv med å kalle det ville gjetninger.

Jeg føler du er litt urettferdig nå, siden du ikke tar med at jeg faktsik sa noe om at de ikke tok tallene fra løse lufta.

 

Spørsmålet om de ødelegger demokratiet har vært stilt og diskutert så lenge jeg har vært politisk aktiv, og man har ennå ikke kommet fram til en slik konklusjon på bred kunnskapsbasert basis.

 

Personlig tror jeg de faktisk har nytteverdi gjennom å påvirke politisk utforming løpende. Regjerende parti vil ofte justere den politiske kursen underveis basert på meningsmålinger, noe vi blant annet har sett i asylpolitikken. Og i motsetningen til synspunkter i media, kronikker, blogger, diskusjonsforum etc forteller det også hva den "tause" majoritet mener.

 

Ja, FrP kom i regjering ved dette valget, men det betyr ikke at de har kommet til makten i særlig stor grad. For det første må de bli enig med sin koallisasjonspartner, og i og med at de er en mindretallsregjering må de også skaffe seg flertall i Stortinget. At du må ha flertall i Stortinget betyr at du faktisk må ha støtte fra så mange i Stortinget at de er valgt av flertallet av folket.

Vel. Men valgene er jo så og si forhåndsbestemt. Disse meningsmålingene som da varierer veldig, styrker oppslutningen til de store, og de utelater de små partiene. Noen kaller de mellomstore partiene for småpartier, noe som også er ødeleggende. :)
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Tror du alle nordmenn er klar over at det er slik? At de er klar over hvor små forskjellene i realiteten er?

Nei, derfor kaller jeg det "den norske bobla". Jeg tror faktisk flertallet tenker at det er store forskjeller mellom f.eks. AP og FrP, og at det vil få store konsekvenser for alle om det ene eller andre partiet er i regjering. Det er lett å tenke det hvis man ikke har satt seg inn i politikken i noe annet land enn Norge og dermed mangler en annen referanseramme å sammenligne med.

 

Ja. Jeg også trodde det før. =)

Jeg hadde i det hele tatt en helt annen forståelse av politikk, og hva som skilte dem.

Jeg tenkte heller ikke noe over at det som skiller dem ofte er graden av tvang, osv. =P

Og jeg hørte foresten ikke begrepet "høyresosialister" får i går kveld. hehe. Denne beskrivelsen passer jo ypperlig på Høyres velgere og fans. Eller? :) Dersom høyres velgere tror at det er større forskjeller, så betyr jo det at velgerne er lengere til høyre enn Høyre?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Som skatteflyktningen var inne på så fikk de borgerlige flere stemmer i 2009, men flest stemmer betyr ikke nødvendigvis flest mandater på stortinget. Så derfor ble det aldri noen forhandlinger mellom de borgerlige. Det var ikke slik at de borgerlige ikke klarte å bli enige, slik du hevdet.

 

De rødgrønne (og kanskje særlig SP) får typisk flere stemmer i distriktene enn det de borgerlige gjør. Stemmer i distriktene er mer verdt enn bystemmene (på grunn av den Norske valgordningen) Det fører til at man kan tape mandatkampen i stortinget selv om man har fått flest stemmer.

 

Finnmark: 14995 stemmer bak hver stortingsrepresentant (Har tatt folketallet og delt på antall personer som representerer Finnmark på stortinget)

Oslo: 33315 stemmer bak hver stortingsrepresentant (Samme her)

 

I praksis betyr dette at stemmen til en person fra Finnmark er mer enn dobbelt så mye verdt som min stemme (Jeg bor i Oslo)

 

En annen ting som også kan påvirke er om et parti ligger like i nærheten av å få ett mandat i mange fylker. Men dette skal jo utjevningsmandatene være med på å jevne ut.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er rart at denne valgordningen ikke er mer av en het potet. Det betyr tross alt det vi får ut av demokratiet ikke nødvendigvis samstemmer med det flertallet faktisk ønsker, men er en konsekvens av hvor velgerne bor. Dette kan være mye av forklaringen på at Norge er et så lite liberalt land til tross for at de fleste menneskene man møter som byboer slett ikke er verken konservative eller puritanske.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Tar dette med en hau salt. Greit, jeg digger ikke akkurat FRP, men så har meningsmålinger flere ganger bommet totalt.

 

Men dersom det stemmer er det jo bare bra for oss på venstresiden.

Lenke til kommentar

Hvor lavt er FRP kommet nå?

 

3 - 4% oppslutning siden de STUPER?

 

Hvor mange FRP statsråder har måttet gå siden SLITASJEN er verre enn hva SV opplevde?

 

Mulig jeg husker feil, men var ikke mange dagene før den første av Halvorsens rådgivere måtte gå grunnet psykiske problemer?

Lenke til kommentar

Nå er det vel ingen direkte korrelasjon mellom det at et parti stuper på meningsmålingene og det at ministere og rådgivere må gå fra sin stilling. Det siste kan like godt skje med et parti som er i medvind, hvis rådgiveren/ministeren gjør en alvorlig feil.

 

Og ordet "stuper" er absolutt på sin plass når Frp mister en større andel av sin oppslutning enn det SV gjorde etter tilsvarende lang tid i regjering (Vi vet jo alle hvor ille det ble for SV til slutt og om vi skal tro på disse tallene kan det se ut som Frp er enda mer ille ute.)

 

Dersom det dukker opp et alternativt parti fra høyre fløy som kan stjele deler av velger-gruppen fra Frp så mistenker jeg at det også vil skje (på samme måte som de grønne nok har tatt en bit av kaka fra SV). Og de som med størst sannsynlighet vil velge å forlate Frp er nok de som føler seg mest overkjørt i dag. Dvs den "fløyen" som er representert ved Tybring-Gjedde, Per Sandberg, Jan-Arild Ellingsen m.fl.

 

Men jeg kan ikke helt se hvilket parti det eventuelt skulle være, og jeg tror det kan redde mye av oppslutningen til Frp.

Endret av Achylles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...