De fineste ord. Men har ordene i seg selv noen verdi?

[AnonymDiskusjon]

Og trenger dem egentlig å være så fine?

Eller betyr det egentlig mer om hvem dem kommer fra?

Hei. Jeg synes du virker kjempesøt, smart og veldig hyggelig så jeg lurte på om jeg kunne bry deg litt, ved å spørre deg om hvordan du ville ha stilt deg i forhold til en åpen invitasjon til en kaffekopp i mitt selskap? Jeg har jo gått en stund nå å tenkt på å spørre deg, gjerne hver gang vi hilser og smiler litt til hverandre før vi går videre til hver vår hverdag, men jeg har liksom ikke har hatt tid og mulighet før nå. *kremt*


Men se for deg en person du ikke liker, som ville ha sagt/skrevet dette ?
Det forandrer litt av inntrykket da gjerne og vil heller sannsynligvis i stedet falle i svært dårlig jord, uten at senderen kunne ha forandret på noe, for det var ikke hva han sa, men det var det at det var han som sa det.

Ellers og, er jo ofte ikke hva man sier, men hvordan man sier det, som betyr noe for hvordan noen opplever " budskapet ".

Og hvem da, selvsagt. Hvis en person som allerede er mislikt sier én ting, så vil det ikke ha noen god effekt eller falle i god jord, men hvis en annen person som kanskje allerede er litt likt, sier akkurat det samme, så er det store muligheter for at det faller i god jord. Muligheten er der altså, det er ikke garantert, men det avhenger jo av hva som blir sagt.

Spesielt ting som omhandler følelser og kjærlighet.

Kommer det fra feil person så blir det bare svært kleint, men hvis en annen skulle ha sagt det samme, så kan det plutselig være svært positivt.

Snodig, er det ikke?

 

Det virker som alt handler om " hvor en selv, og budskapet kommer fra ".


Skulle en person ha sagt én ting, så ville det kanskje ha vært kjempekoselig og utelukkende positive følelser ville blitt assosisert med det, mens hvis en annen person hadde sagt det samme, kunne det ha utelukkende kun trigget negative følelser og hat for del, fordi det vil føles så feil og ubehagelig.

Kjærlighet kan være ganske herlig. Samtidig som det kan være jævlig kleint og upassende, på grensen til mye rart der ute.

Som f.eks, hvis noen skulle ha funnet sin Joe Dallesandro.

http://www.youtube.com/watch?v=jNxnTy_gwnM


Hva tenker dere? Pleier fine ord å bety mye for en?

Eller er det noe mer avgjørende og betyr mer hvem dem kommer fra?

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[Pratsom]

Absolutt sistnevnte hvis det kommer til kjærlighet. Det gjør alltid litt vondt å få slike meldinger av folk jeg ikke tenker på den måten om. Relativt ubehagelig å måtte avvise. Er det derimot "the crush" som sender noe sånt hadde jeg sikkert dødd av glede. Synes for så vidt ikke det er snodig. Det handler jo bare om følelser og tankegang.

 

Men fine ord betyr mye for meg nesten uansett sammenheng eller person som sier det. Så lenge det ikke er lange kjærlighetserklæringer. Å få positiv oppmerksomhet er bare digg det.

 

"Og hvem da, selvsagt. Hvis en person som allerede er mislikt sier én ting, så vil det ikke ha noen god effekt eller falle i god jord, men hvis en annen person som kanskje allerede er litt likt, sier akkurat det samme, så er det store muligheter for at det faller i god jord. Muligheten er der altså, det er ikke garantert, men det avhenger jo av hva som blir sagt." - TS

 

Dette er i hvert fall gruppetenking på sitt beste. Har selv opplevd å sett upopulære mennesker si en ting som alle responderer negativt til. Fem minutter senere (til samme gruppe mennesker) sier en populær person eksakt det samme og mottar utelukket positiv respons. Det er ganske lavmålt. Aner ikke hvorfor det er slikt..

Endret 20. januar 2014 av Pratsom

[AnonymDiskusjon]

-

 

Følelser og tankegang, ja. Og da handler jo egentlig det meste om hva som er blitt sagt/gjort tidligere da.

Hvordan inntrykk en allerede har av vedkommende. Og ikke hva man får av budskapet i seg selv så mye.

Akkurat den samme beskjeden, kan være som natt og dag, som fra himmelen eller fra helvete.

 

F.eks, den låten i HI, jeg vet jeg hvert fall hadde følt det annerledes om en jeg datet og allerede hadde et godt inntrykk fra før av sendte en link til den, enn f.eks hvis en gammel eks kom løpende etter meg og prøvde å dytte på meg den låten for å fortelle meg noe.

 

Fra jævlig kleint og veldig bekymringsverdig til den herligste og søteste hentydningen. Med det samme budskapet.

 

Og joda, det er jo en relativ gruppementalitet det greiene der, men det fungerer jo vel så utmerket på et individuelt nivå og. Fordi det handler jo om hvordan individet eller gruppen sitt inntrykk av the messenger er fra før av, og hvordan følelser og tankegang som allerede er etablert, enten individuelt eller innad i gruppen.

 

Men hvorfor det er slikt? Det handler vel mye om generelle preferanser vil jeg tro.

 

Som hovedsaklig stammer fra hva en har opplevd tidligere. Og ofte hos folk med store fordommer, dømmer nye mennesker på inntrykk av andre mennesker de har møtt på tidligere, fordi de 'minner' litt om den samme type person, på en måte. Dette skjer nok for andre normale mennesker uten like store fordommer og, men i en litt mindre grad og langt flere båser og typer mennesker. Og disse typene eksisterer nok i aller høyeste grad. Og de aller fleste kategoriserer andre mennesker i allerede-kjente båser. Og da spørs det jo på hvordan mennesker og tidligere erfaringer en har opplevd da.

 

Dette med å kategorisere sådan er egentlig ganske elementært, fordi hjernen jobber jo hele tiden for å gjøre det enklere for seg selv. Og den har egentlig ganske mange "forsvarsmekanismer", både for å hjelpe seg selv videre med noe, men også for å gjøre det lettere for seg selv. Ved å enten blokkere ut noe eller ved å koble noe med noe annet lignende, som er godt kjent fra før av, slik at det hele kan lettere bearbeides og forstås.

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[KleinStein]

Men det var en fin sang da. God stemning.

[Gjest Bruker-182691]

Kommer bare an på personen her i gården, det er litt skummelt. Det krever at en sjanser, men sånn fungerer livet og følelser.

[AnonymDiskusjon]

Kommer bare an på personen her i gården, det er litt skummelt. Det krever at en sjanser, men sånn fungerer livet og følelser.

 

Nettopp.

Men hvis en allerede har sjanset tidligere og feilet, så betyr ikke en sjanse til noe som helst.

Fordi standarden er allerede satt. Inntrykket er allerede gitt og vil ikke forandres.

 

Fordi, som du sier, det kommer an på personen. Og hva du kjenner til av personen fra før av.

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[AnonymDiskusjon]

Det er så snart man bruker store ord som skal aldri slippe eller skal for alltid være sammen, bare du og jeg. Hehe. Jeg merker det nå som jeg bare skriver det at folk (og jeg) burde jo definitivt ikke skrive lignende til hvem som helst akkurat.

 

Her er enda en på kanten da.

http://www.youtube.com/watch?v=zqQS9PCZ8dA

 

 

Har noen av dere noen artige og lignende eksemplarer liggende på lur kanskje?

 

Ts

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[AnonymDiskusjon]

Oi. Jeg kom tilfeldigvis over denne nå gamle saken.

 

Og den passer jo faktisk inn her på alle måter.


http://www.youtube.com/watch?v=0okYWJPWUUs

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[Akse]

Jeg kan totalt endre mening om en person hvis den personen tør være ekte et sekund. Dessverre skjer dette veldig sjelden.

[Gjest Bruker-95147]

Så lenge man bare ser uten å dømme, ser alle stort sett ganske kliss like ut. Og når man får kontakt med hverandre og begynner å snakke om noe "ufarlig" og trivielt, og bruker ord som "oss" og "vi", altså finner det som er likt og sammenligner uten press, bruker det å føles greit.

 

Men hvis det utvikler seg til noe som får en til å forstå at vi er totalt forskjellige, begynner vi å bruke "jeg" og glemmer "oss". Da er det gjerne at konstruksjonen "egoet" kommer på banen, og så foretas bedømming og kategoriseringer, basert på ens eget kondisjonerte sinn. Noe av det personlige verdensbildet er fakta og realiteter, mens alt det andre en det en egoistisk hjerne som hjelper egoet å fylle ut, slik at den gir meg bekreftelse på at det er jeg som har rett og den andre som har feil. En vinner og en taper

 

Begge har vi den evnen, og det er umulig å si hvem som har rett, fordi det finnes ikke noe som er helt rett eller helt feil, det bare føles sånn i nuet, og hvis man forsøker å nøste seg tilbake i årsakskjeden, så blir man aldri ferdig. Hvor var det at det skar seg? Aner ikke, men bruddet ble et faktum når egoet fyrte opp

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan totalt endre mening om en person hvis den personen tør være ekte et sekund. Dessverre skjer dette veldig sjelden.

 

Ja, jeg tenker litt sånn jeg og. Dessverre. Hvorfor skjer det så veldig sjeldent da?

 

Så lenge man bare ser uten å dømme, ser alle stort sett ganske kliss like ut. Og når man får kontakt med hverandre og begynner å snakke om noe "ufarlig" og trivielt, og bruker ord som "oss" og "vi", altså finner det som er likt og sammenligner uten press, bruker det å føles greit.

 

Men hvis det utvikler seg til noe som får en til å forstå at vi er totalt forskjellige, begynner vi å bruke "jeg" og glemmer "oss". Da er det gjerne at konstruksjonen "egoet" kommer på banen, og så foretas bedømming og kategoriseringer, basert på ens eget kondisjonerte sinn. Noe av det personlige verdensbildet er fakta og realiteter, mens alt det andre en det en egoistisk hjerne som hjelper egoet å fylle ut, slik at den gir meg bekreftelse på at det er jeg som har rett og den andre som har feil. En vinner og en taper

 

Begge har vi den evnen, og det er umulig å si hvem som har rett, fordi det finnes ikke noe som er helt rett eller helt feil, det bare føles sånn i nuet, og hvis man forsøker å nøste seg tilbake i årsakskjeden, så blir man aldri ferdig. Hvor var det at det skar seg? Aner ikke, men bruddet ble et faktum når egoet fyrte opp

 

Først og fremst, takk for et genuint svar.

Men jeg er ikke helt enig. Alle er jo ikke kliss lik uten fordommer, men alle blir jo selvsagt kliss lik med masse fordommer. Men uten fordommer, så er alle sammen en helt unik dråpe på sin helt egne måte i utgangspunktet, men så finnes det også deler av personligheten og sider av oss, som da noen ganger kan minne om andres sider og personlighetstrekk. Og da sammenligner man da, men man burde jo også være åpen for nye inntrykk hos folk og. Det er jo som kjent, de små detaljene og forskjellene, som utgjør helheten og det større bildet.

 

Men så er jeg noe mer enig med deg, at det finnes nok mye egoisme i oss alle som fyller ut 'the blanks' for å hjelpe oss selv i en sådan individuell grad. Trist nok, fordi det er jo i utgangspunktet ikke positivt, fordi man utelater den virkelige og ekte informasjonen da, men hjernen er ikke i stand til å observere det, eller har ikke noen muligheter for å innhente informasjonen generelt, så da skaper den seg sin egen surrogat av informasjonen. Er vel gjerne greit å være bevisst på dette og, og å vite forskjell på hva som er hva. Og å ofte prøve å stille seg åpen for nye inntrykk og ny informasjon.

 

Og alle har vel denne evnen. Det er noen av hjernens forsvarsmekanismer det, slik at den kan klare å bearbeide alt det andre samtidig, samt fungere ellers med en våken bevissthet med alle sanser intakt. Inntil det er bearbeidet nok og så begynner den å ta opp ny informasjon igjen.

 

Og hvem som har rett eller tar feil avhenger jo alltids litt på situasjonen og da, utenfor egoet sitt, men det kan nok naturligvis føles slik for enhver på et individuelt nivå i mange situasjoner også. Og skulle en ønske å gå bakover heller for å finne nye løsninger og svar på ting, så vil jeg tro en kan holde på ganske lenge da ja, om enn en noen gang ville blitt ferdig.

 

Verdens letteste ting er å være etterpåklok, men det er egentlig bare mest fordi man allerede har sett utfallet av noe og heller skulle ønsket et annet. Men det spiller ingen rolle lengre egentlig, fordi man kunne ikke ha brukt den kunnskapen man lærte da - før man opplevde det og lært av det eventuelt. Og så blir en noe mer erfaringsmessig rikere og tar det med seg i livet. Og slik vokser vi alle og lever stort sett gjennom hele livet. Man kan lære noe nytt hver dag sies det.

 

Og nøyaktig hvor ting går gale eller riktig for seg er jo ikke alltid så godt å vite, før det har blitt opplevd minst en gang og en ønsker å se tilbake på det igjen eventuelt. På godt og vondt.

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[AnonymDiskusjon]

Kom over et par andre låter i løpet av dagen, som kan passe fint inn her.

 

Denne er kanskje litt klisjé og sellout, men lignende sanger blir jo fort det da. Teksten på denne derimot, er jo midt i blinken for temaet i denne tråden.

http://www.youtube.com/watch?v=O1-4u9W-bns

Birdy - People help the people.

http://www.youtube.com/watch?v=OmLNs6zQIHo

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[AnonymDiskusjon]

Kom på et par andre låter siden sist som kan passe fint inn her.

Og siden verden er stor sak og innebærer ganske mange mennesker, bestående av både venner og bekjente, nære og fjerne, så kan det jo være greit å passe litt på og ta litt vare på hverandre som de flokkdyrene vi er. En sivilisasjon ville jo ikke ha vært en sivilisasjon uten de siviliserte. Alle menneskene altså.

 

http://www.youtube.com/watch?v=OmLNs6zQIHo

 

 

Det finnes jo så klart svært mange fine ord der ute. Og sitt dem i en bestemt rekkefølge og dem kan plutselig bety svært mye for en, men igjen, så spørs det om det gir en god eller dårlig følelse da, avhengig av hvem og hvordan gjerne.

 

http://www.youtube.com/watch?v=Wsa5S7lKPEM

 

 

Og denne er jo litt poppis da, men teksten er jo absolutt der, for å passe rett inn i trådens tema og dens omfang av hvor mye bare noen små enkle ord kan bety.

 

http://www.youtube.com/watch?v=O1-4u9W-bns

 

 

Og denne er kanskje litt mer på kanten enn andre vil jeg tro. Den handler nok ikke helt om det samme som de andre låtene, men jeg ville likevel ha den med fordi denne og inneholder mye som jeg kanskje ikke ikke ville ha sagt til hvem som helst hvert fall. Vil tro jeg ville ha trigget ganske mange rare følelser da.

 

http://www.youtube.com/watch?v=XzcWwmwChVE

 

 

 

Avslutningsvis så vil jeg egentlig ikke si så mye, siden ord da igjen kan bety så mye / lite, så jeg runder det bare opp med å ønske dere en fin dag, uke, måned, år og flere århundre videre.


Ts

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[AnonymDiskusjon]

(Beklager for den halve duplikatposten. Vet ikke hva som skjedde der. Ts )

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[Aiven]

Nå har jeg ikke opplevd det første der, men tror jeg ville klart å tatt det som det kjempekomplimentet det er. Det er vel desverre slik at når det kommer til relasjoner, så må man ta sjansen på å være litt åpen og ærlig, for å få noe fremgang. Dette innebærer også å blottlegge seg, noe som kan bli veldig sårt dersom den andre ikke er interessert. Uansett, den som intet våger intet vinner.

[AnonymDiskusjon]

Nå har jeg ikke opplevd det første der, men tror jeg ville klart å tatt det som det kjempekomplimentet det er. Det er vel desverre slik at når det kommer til relasjoner, så må man ta sjansen på å være litt åpen og ærlig, for å få noe fremgang. Dette innebærer også å blottlegge seg, noe som kan bli veldig sårt dersom den andre ikke er interessert. Uansett, den som intet våger intet vinner.

 

Hvorfor sier at det er slik det dessverre er? Det er slik det alltid har vært da og vil vel dessverre(?) alltid være slik, at med mindre man er åpen og ærlig og tar en sjanse, så vil noe neppe ha noen fremgang heller.

 

Kan ikke bare sitte hjemme og håpe på å bli millionær når Norsk Tipping ringer uten å yte noe egeninnsats i forkant akkurat.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[Aiven]

 

Nå har jeg ikke opplevd det første der, men tror jeg ville klart å tatt det som det kjempekomplimentet det er. Det er vel desverre slik at når det kommer til relasjoner, så må man ta sjansen på å være litt åpen og ærlig, for å få noe fremgang. Dette innebærer også å blottlegge seg, noe som kan bli veldig sårt dersom den andre ikke er interessert. Uansett, den som intet våger intet vinner.

 

Hvorfor sier at det er slik det dessverre er? Det er slik det alltid har vært da og vil vel dessverre(?) alltid være slik, at med mindre man er åpen og ærlig og tar en sjanse, så vil noe neppe ha noen fremgang heller.

 

Kan ikke bare sitte hjemme og håpe på å bli millionær når Norsk Tipping ringer uten å yte noe egeninnsats i forkant akkurat.

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

 

 

Det var vel i et forsøk på en trøstende tone, men ser at det kan tolkes.

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

Nå har jeg ikke opplevd det første der, men tror jeg ville klart å tatt det som det kjempekomplimentet det er. Det er vel desverre slik at når det kommer til relasjoner, så må man ta sjansen på å være litt åpen og ærlig, for å få noe fremgang. Dette innebærer også å blottlegge seg, noe som kan bli veldig sårt dersom den andre ikke er interessert. Uansett, den som intet våger intet vinner.

 

Hvorfor sier at det er slik det dessverre er? Det er slik det alltid har vært da og vil vel dessverre(?) alltid være slik, at med mindre man er åpen og ærlig og tar en sjanse, så vil noe neppe ha noen fremgang heller.

Kan ikke bare sitte hjemme og håpe på å bli millionær når Norsk Tipping ringer uten å yte noe egeninnsats i forkant akkurat.

 

Ts

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

Det var vel i et forsøk på en trøstende tone, men ser at det kan tolkes

Men jeg forstår ikke helt hvorfor, du følte behov for å fremme en trøstende tone?

 

Intensjonen var vel bare positiv uansett, så.. Takk?

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

[Aiven]

Men jeg forstår ikke helt hvorfor, du følte behov for å fremme en trøstende tone?

 

Intensjonen var vel bare positiv uansett, så.. Takk?

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf

 

 

Det er vel en slags innebygget that's life frase fra min del. Men mulig jeg ikke har forstått helt hvor du ville med denne tråden

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

 

Men jeg forstår ikke helt hvorfor, du følte behov for å fremme en trøstende tone?

Intensjonen var vel bare positiv uansett, så.. Takk?

TsAnonymous poster hash: 15d4c...0bf

Det er vel en slags innebygget that's life frase fra min del. Men mulig jeg ikke har forstått helt hvor du ville med denne tråden

Jepp. Ces't la vie, lissom. Personlig anser jeg ikke dette som noen trist skjebne akkurat, men bare noe som er naturlig og slik det bare er.

 

Og hva du selv forstår og ikke ser jeg ingen hensikt i å uttale meg om.

 

Ha en fin kveld.

 

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 15d4c...0bf