Gå til innhold

Hvorfor sier politikerne at vi bor i verdens beste land?


Anbefalte innlegg

[..]

 

Den største utgiftsposten er bolig, ikke mat, Mr.M.

 

Selvsagt vet jeg det, og derfor jeg (gjentatte ganger) har pekt på trekke fra faste basis-utgifter (hvor bolig/lån hører hjemme) vs. hva man da sitter igjen med i måneden, til bl.a. mat budsjett (og annet)

 

Og da er utvilsom mat det som er enkelt utgiftposten de fleste må bruke mest penger på.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Jeg er altså fortsatt uenig i at vi har mindre å rutte med enn før.

 

 

Da inkluderer du kanskje penger og hjelp fra foreldre?

 

Begynner du derimot med to tomme hender, er det mye verre, tildels umulig, å ha råd til å etablere seg idag med egen inntekt, fremfor hva det var noen ti-år tilbake.

 

Men vi lever nok i ulike verdener.

Lenke til kommentar

Jeg baserer det på medianen i Norge, slik som undersøkelsen, ikke enkelte tilfeller.

 

Det vil si gjennomsnittet, og hvor mye man bruker til forbruk. Jeg sier ikke at ingen har det vanskelig, men vanskelig betyr to svært forskjellige ting i Norge og store deler av verden.

 

Å begynne med to tomme hender som du sier, betyr slik jeg forstår det at det er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre? Fordi så store deler av inntekten går til faste utgifter, som tv, mobil og internett?

 

Poenget er at du kan velge vekk utrolig mye luksus mot å spare penger, bare den valgmuligheten betyr at man har det ganske lang over gjennomsnittet bra. Å føle seg fattig fordi man ikke kan etablere seg på boligmarkedet uten å spare penger, og eventuelt gi ifra seg noen luksuser for å spare, blir litt... selvopptatt?

Man velger bort sparing mot forbruk. Can't eat your cake and have it, too.

 

Mine foreldre bodde i kollektiv til jeg var 4 år, og jeg er ikke det eldste barnet, og hadde da 2 søsken. Deres foreldre igjen bodde også kollektivt - med 3 barn i egen og 3 barn i den andre familien, alle for å spare penger til egen bolig. Dette er uhørt i dag, selvsagt skal man ha egen leilighet. At man bruker så store deler av inntekten på ting man tar for gitt (som egentlig er en luksus), og samtidig forventer at man skal ha råd til egen leilighet når man finner det for godt, er helt rart i mitt hode.

Ingen av mine foreldre eller besteforeldre hadde dårlige jobber, alle har 5 årig utdannelse, eller mer. De var i jobb når de bodde i kollektiv. Og renta var på 13% når de kjøpte hus. Fristende, eller hva?

 

Anyways, just my 2 cents, man kan som sagt ikke bruke enkelttilfeller til sammenligning slik.

 

Selvsagt kan det alltid bli bedre, men som nevnt tidligere, at ikke alt er perfekt betyr ikke at vi ikke kan rankes som ett av de beste landene å bo i, når det kommer til målbare faktorer. Som er TS originale spørsmål.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Så, hvor mye må man idag belage seg å betale i månedlig boutgift, hvis man deler en bolig med 3-4 fremmede personer? Og hvor mye greier man samtidig å legge til siden for å spare til sin egne, fremtidige bolig?

 

Kan en enslig butikk-ansatt, busssjåfør, metallarbeider, etc. få kabalen til å gå i hop?

Lenke til kommentar

Tja, har en kompis som jobbet som kokk på en kjede-"restaurant", som i løpet av 5-6 år sparte opp midler til å få ett lån. Han levde billig, gikk sjelden ut og sparte penger, men har nå kjøpt leilighet. Han levde nøkternt, men var på ferier i blant etc. De eksakte utgiftene hans vet jeg ikke, men han bodde ikke over evne, det skal sies. Jeg bodde i samme kollektiv en periode (vi betalte rundt 4,5 i leie + strøm/internett/etc per pers.), og jeg vet at han sparte 6000kr i måneden i den perioden, og at han hadde rundt 250k når han fikk lånet. Å spare 250k på 5 år blir vel rundt 4000 i snitt i måneden, noe de fleste kunne greid ved å redusere utgiftene sine, så fremt de står i en grei økonomisk situasjon (altså, ingen gjeld etc).

 

Vil ikke si at det er umulig nei. Du må bare ofre noe. Hvis man vi ha alt uten å ofre noe som helst, så går det sikkert ikke. At det er kult, det er det sikkert ikke. Er det derimot verdt det? Det får være opptil enhver å bestemme. Man må være inneforstått med at man ikke alltid kan få begge deler.

 

Vil tro at det finnes butikkansatte og bussjåfører og metallarbeidere som eier egen bolig i Norge.

 

edit:

 

Se på partysvenskene som bor 8 stykk i en leilighet og lever grisebillig for å spare til reiser etc. De jobber i stor grad i lavtlønnede ufaglære yrker, men kjenner flere som har spart latterlige summer på kort tid (feks en jeg kjenner som spare 80k på 3 mnd, brukte de på silli-tits og thailandreise (lol)). Ekstremt eksempel synes du kanskje, men det er da strengt tatt mulig å gjøre det.

Endret av liealot
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

 

 

Alt er dyrt her, og avgiftsnivåene er svimmlende høye. Tar man stilling til det, og slutter å se direkte på de norske inntektene, så ser man at vi betaler veldig mye penger for helt allminnelige ting som mat, bensin, bil husly og alkohol.

 

 

I andel av inntekten vår betaler vi nok svært mye mindre enn mange andre land.

 

 

Hvis man kun tar utgangspunkt i utbetalt månedslønnen ja, men trekk så i fra basic utgifter som (bolig/leilighet utgifter/lån) bil/lån, div. faste utgifter, dvs. hva har man igjen i lommeboken etter at det vi anser som høyst vanlige utgiftsposter er betalt?

 

En vanlig lønnsmottaker (industriarbeiderlønn) hadde mer å rutte med i gamle enn idag. Den gangen var det faktisk mulig å etablere seg med familie, på èn lønnsinntekt. Litt forenklet sagt, man kunne skrape sammen til både en OBOS-leilighet og en gammel bil, til tross for at kona var hjemme som husmor.

 

 

Har du statistikk på dette eller må jeg bare ta deg på ordet?

 

Jeg ser ikke bort i fra at du har rett, i hvert fall delvis. Særlig boligprisene har jo økt kraftigere enn inntektene de siste årene, i hvert fall i sentrale strøk. Men så er det jo heller ikke en menneskerett å bo sentralt i Oslo.

 

Levestandarden er jo langt høyere enn i gamle dager også. Nå har jo selv tre-åringen i hus egen iPhone og iPad. Vi bor bedre og jobber mindre. Vi reiste heller ikke på chartertur flere ganger i året og hadde kanskje en enkel garderobe bestående av tre klesplagg. Blant brød kunne vi velge mellom kneip og loff, men aller helst bakte vi selv.

 

Det jeg sa er fortsatt gyldig selv om vi kanskje betaler mer for å bo. I hvert fall var det det sist jeg sjekket.

Endret av Bruker-239845
Lenke til kommentar

Så, hvor mye må man idag belage seg å betale i månedlig boutgift, hvis man deler en bolig med 3-4 fremmede personer? Og hvor mye greier man samtidig å legge til siden for å spare til sin egne, fremtidige bolig?

 

Kan en enslig butikk-ansatt, busssjåfør, metallarbeider, etc. få kabalen til å gå i hop?

 

Jeg deler bolig med en person, og har boligutgifter på 4000 kr. Egentlig er det litt mindre; vi betaler til sammen 8000 kr per måned for en treroms, men jeg betaler litt mindre enn halvparten da jeg har det minste soverommet. I tillegg kommer strøm og internett, hvis det inkluderes i boutgifter havner vi på litt i overkant av 4500 kr. Dette er i Bergen, det er nok ikke representativt for en som ønsker å bo i Oslo sentrum (ikke midt i sentrum i Bergen heller, for den saks skyld).

 

Til sammen har jeg utgifter på mellom 8- og 9000 kr per måned, avhengig av hvor mange byturer det blir. Jeg bruker nok mindre penger enn en gjennomsnittlig nordmann, men jeg kunne presset budsjettet ned en tusenlapp eller to hvis det skulle være nødvendig så jeg lider ingen nød.

 

De lavest lønnede i Norge (meg selv inkludert, selv om jeg nå bare jobber deltid på grunn av studier) er vel ufaglærte assistenter uten ansiennitet i dagligvarekjeder, skole, SFO, barnehage etc.

 

Man kan da regne med en årslønn på rundt 265 000kr. Uten formue. BSU-sparing, kapitalinntekter eller -kostnader eller andre fradrag gir dette en netto årslønn på ca 210 000 kr. I en vanlig måned blir dette en nettoinntekt på ca 17 000 kr. Unntaket er juni/juli da man får feriepenger og desember da det er halv skatt.

 

En typisk måned ville jeg altså gått minst 17 000 - 9 000 = 8 000 kr i pluss. Året totalt ville gitt 210 000 - 108 000 = 102 000 kr i pluss. Selv om jeg har brukt 9 000 kr per måned her, som er mer enn mine faktiske utgifter, kan vi i tillegg legge til en ferietur eller annen "sløsing" og si at jeg i løpet av ett år ville gått 90 000 kr i pluss. Vi ser i tillegg bort i fra inntekter fra sparing.

 

Si at jeg ønsker å kjøpe en bolig til 2 500 000 kr. Jeg er enslig, og vil derfor kjøpe alene. Et egenkapitalkrav på 15 % betyr at jeg må spare 375 000 kr, noe som vil ta litt over fire år. Et krav på 10 % ville blitt spart opp på under tre år.

 

Dette er som sagt basert på lavest mulig inntekt, gitt fulltidsjobb. Det er ikke noe problem å finne noe som betaler vesentlig bedre, sparetiden blir da naturlig nok redusert vesentlig. Kabalen går fint opp for min del, i alle fall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor sier politikerne at vi bor i verdens beste land?

 

Hva annet kan de si?

 

Sier de noe som er i nærheten av sannhet, så er det , det samme som å si at de har gjort ett ræva arbeide de siste 40 åra.

 

Det med uendelige ressurser som kapital, høyt utdannede innbyggere, og lite uro innenfor landets grenser.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...