Komplisert, forvirret og forelsket. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymDiskusjon]

Dette ble utrolig langt og komplisert, men om du har tid til å lese det og si din mening, så blir jeg utrolig takknemlig!

Jeg trenger nemlig hjelp til å forstå en merkelig, men utrolig interessant gutt som jeg er håpløst forelsket i.

Jeg vet han har en eller annen form for følelser for meg, men er ikke sikker på hvor sterke de er, eller hva det er. Har flere ganger spurt han, men han gir meg veldig forvirrende svar. Jeg går ett år på folkehøgskole (startet i august) og har nå bare 4 mnd igjen.

Det hele begynte ca 3 mnd før jeg startet på folkehøgskolen, jeg hadde søkt og kommet inn på skolen og var fast bestemt på at jeg ikke skulle starte et forhold, fordi jeg ville lære mer om meg selv og ville ikke bli distrahert av et avstandsforhold. Skulle flytte og var klar for å nyte den siste tiden jeg hadde i byen jeg var født og oppvokst i. Jeg er en veldig nysgjerrig og eventyrlysten person av natur og jeg liker å flørte og ha det gøy, så det gjorde jeg.

Så møtte jeg han. Vi flørter uskyldig og ender opp i senga flere ganger. Fast bestemt på å være singel, og egentlig uten å tenke over det blir jeg interessert i denne gutten som jeg aldri har møtt maken til før.

Vi fortsetter flørten, møtes jevnlig og blir bedre kjent med hverandre. Vi har koselige turer i naturen og når vi møter venner og bekjente oppfører vi oss omtrent som om vi er i et forhold. Jeg forelsket meg i han, men sa det aldri fordi vi begge var fullt klar over at jeg skulle på folkehøgskole og at verken han eller jeg hadde lyst på et avstandsforhold. Han var ekstra bestemt på det, og det er antakeligvis fordi han tidligere har vært i et seriøst forhold som jeg tror ble avsluttet når (og fordi) han gikk på folkehøgskole uten henne.

Så vi er altså ikke kjærester, selv om det kan se sånn ut for utenforstående. Og selv om jeg kunne ønske vi var det da, ville jeg respektere hans følelser og ikke rushe noe. Det er fordi han virker som en utrolig bra type for meg, som jeg så intenst har lyst på. Han er klok og selvsikker, han gjør meg sterkere og jeg får fram sider ved han som han ikke viser noen andre. Vi stimulerer hverandre på det intellektuelle og har en dyp følelsesmessig connection.

Også må jeg legge til en ting som er veldig vanskelig for meg, men som jeg tror har ført oss nærmere hverandre og som gjør at vi er ekstra knyttet til hverandre (ihvertfall jeg til han); Første gangen vi lå med hverandre ble jeg gravid. Dette skjønte jeg på kroppen min etter tre uker, men ville vente til min neste mens før jeg sjekket. Mensen uteble, jeg sjekket, den var positiv og jeg knakk sammen. Bare 20 år gammel, klar for å starte livet, utdanning og eventyr var jeg ikke klar for å få et barn. Men klarte ikke bestemme meg for hva jeg skulle velge og ikke klarte jeg å snakke med han om det. Det var jo bare en fyr jeg nettopp hadde møtt. Rett før det var for sent tok jeg et utrolig vanskelig valg, jeg bestemte meg for å ta abort. Det var vondt. Det er virkelig det jævligste jeg har vært i gjennom i hele mitt liv, både fysisk og psykisk. Dagen etter aborten fortalte jeg det til han. Han ble overrasket, men tok det utrolig nok veldig bra. Han støttet meg i valget jeg hadde tatt, men var skuffet over at jeg ikke hadde fortalt han det tidligere, så han kunne være der for meg.

Jeg sliter fortsatt med dette. Jeg hadde hatt termin om under en måned hadde jeg ikke gjort det. Dette kommer nok til å følge meg en god stund, men jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt. Det var et riktig valg for meg.

Så starter jeg på folkehøgskole, flytter fra byen, fra han og alle jeg kjenner. Jeg er uvitende om hva som vil skje mellom meg og han, fordi vi aldri fikk tatt en ordentlig prat om hva det vi hadde egentlig var før jeg dro. Starten av folkehøgskolen var spennende, med masse nye mennesker og nye opplevelser, men også veldig vanskelig fordi jeg hadde vært gjennom en abort og forelsket meg i denne gutten før jeg dro.

Han hadde ikke fortalt meg hva slags følelser han hadde for meg, men jeg følte det var noe der, og ville ikke ødelegge det. Så jeg fortsatte på en måte bare som før og holdt kontakten med han. Jeg ble litt gal av å ikke vite hva vi var, så jeg spurte veldig direkte hva han følte for meg og hva vi var. Han sa som før at han ikke ville ha et avstandsforhold, men at han var glad i meg og ønsket å holde kontakten med meg. I og med at vi ikke var i et forhold ville jo dette si at vi ikke har noen obligasjoner til hverandre og ikke kan bestemme hva den andre personen skal gjøre eller ikke, som igjen vil si at vi kunne ha sex med hvem vi ville.

Det er noe jeg tenker mye på, og som jeg ikke liker, men jeg klarer ikke kutte kontakten med han av den grunn. Jeg vet han er gutt og har "needs".

Han liker også å ruse seg på forskjellige narkotiske stoffer, det er noe jeg ikke liker spesielt godt det heller, og det vet han. Det var mye mer av det i starten, men etter at han møtte meg har han redusert bruken av det drastisk. Antakeligvis fordi han har fått seg en jobb, men jeg tror også han ruser seg mindre pga meg. Nå kan han gjøre det til spesielle anledninger, som ferier eller helger hvor han vil ha det ekstra gøy. Men dette kan gjøre at han blir ganske fraværende til tider og ikke svarer på meldinger på flere dager, og det kan virke som at han ikke bryr seg om meg i det hele tatt. Dette gjør meg veldig forvirret.

Men når vi møtes i ferier er det like fantastisk hver gang, vi oppfører oss som et nyforelsket par, og han viser meg stolt frem til kompisene sine. Jeg har møtt hans foreldre, og han har vært med meg på middag hos min mor. Han sier ikke så mye om hva han føler, men han viser det veldig godt. Han gir meg full oppmerksomhet, og viser masse nærhet. Han er opplagt glad i meg og vil ikke at jeg skal finne meg noen andre. Men samtidig vil han ikke inngå i et seriøst forhold med meg. Enda.

Vi har fortsatt god kontakt og det har gått 8 mnd siden vi startet dette. Jeg er nå hodestups forelsket i han og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal forvente. Og er såklart kjemperedd for å bli såret.

Så kan noen hjelpe meg? Hva mener dere? Er jeg bare blind og forelsket?

- Har han følelser for meg, men vil vente med å omfavne meg til jeg er ferdig her? (da vet han at jeg flytter til byen han bor i nå, som er tilfeldig og uavhengig av han og hva han vil)

- Eller liker han bare å ha noen som gir han oppmerksomhet og kjærlighet og som han kan knulle når han har mulighet? (selv om han sikkert har opptil flere andre han kan gjøre det med, som bor i nærheten og ikke bor så langt unna som jeg gjør)

- Eller vet han rett og slett ikke hva han vil?

- Er det lurt av meg å fortsette dette?

På forhånd takk!

Anonymous poster hash: 9924c...87e

Anonymous poster hash: 9924c...87e

[darkness|]

Det er umulig for oss å svare på de tre første spørsmålene. Jeg synes du bare bør vente til du er ferdig på folkehøgskolen og se hva som skjer når du kommer hjem.

[AnonymDiskusjon]

Som darkness sier så er det nok umulig for noen andre enn han selv å fortelle deg akkurat hva han føler for deg. Jeg kan bare si at jeg har vert i en nesten identisk situasjon (minus aborten) og min erfaring er at hvis en fyr virkelig er interessert i en slik situasjon og ønsker å ta det videre til et forhold, Så VET DU DET; da ville han ikke nøle med å binde seg og jeg tror ikke det vil vere noe tvil om det.

 

Ut i fra min erfaring så virker det som om at det er tydelig at han liker deg veldig veldig godt og nyter det å 'ha noen' som er der for ham slik som du er, men akkurat nå er du ikke det han prioroiterer eller fokuserer på og uansett hvor mye du betyr for ham så er du ikke nok for ham...... jeg mener ogsaa at hvis han ikke har prøvd å 'kapre' deg inntil nå før potensielle andre kandidater muligens gjør det, da er han rett og slett ikke verdt det fordi han er ikke der at han vil ofre noe (som f.eks. sin frihet) for å sikre seg deg: altsaa har han ikke sterke nok følelser for deg. Jo lenger det tar deg å innse at dette kommer ikke til å bli noe av, jo vanskeligere blir det å gå videre. Som sagt så var jeg i en identisk situasjon over 2 aar og til og med han du beskriver høres ut som den samme personen som jeg var interessert i, og det endte ikke så bra for meg, jeg sliter enda med å innse at han aldri hadde like sterke intensjoner og følelser for meg som jeg hadde for han.

 

Men man kan jo aldri vite da... dette er bare min subjektive mening om saken..... haaper du finner ut av det

Anonymous poster hash: 60c52...de9

[Tvillingsjel]

Vent til du er ferdig med skolen og så se an hva du vil.

 

Kan godt forstå at du tenker på termin og baby etc. Hadde selv spontanabort for noen år siden og tenker på det rundt terminen jeg skulle hatt.

 

Ang dop så er ikke det så heldig, men bra at han har kuttet drastisk.

[Gjest Bruker-182691]

Det du beskriver er at dere er kjærester, så spørsmålet ditt er om du vil slå opp (jamfør "si det er slutt" på jamfør "fuckbuddies") nå eller om tre måneder.

[AnonymDiskusjon]

Tusentakk for svar!

Det er godt å høre hva utenforstående mener, dere har fått meg til å tenke. Jeg vet jeg fortjener bedre, men problemet er at det er han jeg vil ha. Så jeg skal prøve å ikke tenke så mye på det, og holde ut til jeg er ferdig på skolen, så får jeg se hvordan det går etter det.

 

Jeg tror han vil ha meg, men han vil ikke ha meg på avstand, fordi han har dårlig erfaring med det og fordi han er redd for følelsene sine. Så han prøver å holde kontakt med en viss avstand til meg. Jeg tror han ikke helt vil innse hvor mye han liker meg, så han distraherer seg selv ved å flørte med andre jenter.

 

Men det er bare hva jeg TROR da, han sier jo ikke så mye om følelsene sine.

 

Og når jeg prøver å snakke med han om følelser, så prøver han en liten stund, til han ikke orker mer og prøver å snakke om andre ting. Så han vil og han prøver, men han klarer ikke helt.

 

Men ja, som anonym sier: det kan jo hende han ikke har de samme følelsene og intensjonene som meg.. men hvem vet. Jeg husker jeg sa det til han en gang, at jeg trodde at jeg hadde mer følelser enn han, og da ble han nesten irritert og sa at sånn kan jeg ikke si, for det vet jeg ingenting om.

Anonymous poster hash: 9924c...87e

[Tmz]

Jeg er gutt selv, og hadde jeg vært i hans sko ville ikke jeg nølt med å binde meg, hvis jeg hadde hatt slike følelser som du beskriver.. Det å knulle rundt hadde jeg glatt ofret.

 

Helt ærlig så virker det som om han ikke har så sterke følelser for deg, om han har det i det hele tatt. Slik du forklarer kan han godt være en god venn som han også har sex med, samtidig som han lever singel livet og at avstanden bare er en unnskyldning.

 

Men alikevel hvis du føler så sterkt for han så bør du nesten bare vente til skolen er ferdig og se hva som skjer, det her blir bare spekulasjoner og det er egentlig umulig å vite hva han tenker. Hvis du er ferdig til sommeren er det jo ikke lenge igjen..

 

Jeg er enig med anonym bruker et par poster over her, han har jo hele tiden vært klar på at han ikke ville ha noe forhold og har derfor ikke gjort noe "galt".

Endret 21. januar 2014 av Tmz