Dama går meg på nervene

[Leo_]

uhm - er du seriøs nå? Hvor ofte når noen spør deg hvor mange ganger du har prøvd, eller du spør noen og de svarer et meget høyt tall, så tror du på dem blankt?

2. ingen her, hverken du Leo_ eller meg har den fulle sannheten, vi synser mildt sagt i en suppe hvor jeg støtter de som har sagt at en bør gå til samtaleterapi. rett og slett fordi det er 3 sannheter - avsender, mottaker og den virkelige som sjelden er lik noen av de to andre.

 

Selvfølgelig er jeg seriøs. Jeg forholder meg til den informasjonen TS framlegger og tar ikke stilling til om jeg skal tro på det eller ikke. Temaet her var ikke "tror du meg?" Det er ikke opp til meg (eller deg) å vurdere informasjonen, TS ber om råd i forhold til den informasjonen han oppgir.

[vidarkri]

Det er mange av oss som har vært der TS er. Familieterapi og alvorsprat er bare å piske en dau hest.

[Leo_]

Det er mange av oss som har vært der TS er. Familieterapi og alvorsprat er bare å piske en dau hest.

Desverre er det du sier fryktelig ofte sant. Spesielt vi karer har en tendens til å hale ut dødsdømte forhold alt for lenge.

[G]

Det er mange av oss som har vært der TS er. Familieterapi og alvorsprat er bare å piske en dau hest.

 

Hva er poenget da, å rådspørre folk på et forum som dette?

 

Det må jo være noe han vurderer å bevare i forholdet, for hvis ikke er det jo døfødt å i det hele tatt innlede noen spørrerunde. Om ikke annet den beste løsningen for foreldrerettigheter til barnet.

 

Mulig han må stille noen ubehagelige ultimatum overfor henne, slik at hun våkner opp og at hun også kommer på banen for å endre retning. Det blir uansett han som må oppleve de ubehagelige sidene, og han som må vurdere hva som skal velges. Det er lett å sitte her på "tilskuerplass" å slenge inn noen meninger.

 

DESSUTEN så trenger ikke nødvendigvis familieterapi være løsningen. Det går an for han å kontakte en terapeut. Prøve f.eks. gjennom fastlegen å få seg en psykolog. Eller betale for en terapeut, men økonomien ser jo ikke ut til å strekke til for noe særlig mer enn bensin, så..

 

Jeg kan være enig i at å diskutere med en familieterapeut, ikke nødvendigvis leder til løsning. Men, det skal jo være en megler, og jo større problemene har hopet seg opp, jo vanskeligere er det sikkert å løsne på flokene. Derav kan det hende det er bedre å starte med egen terapi først, og rydde litt opp i ting. Og om han får seg egen terapeut, så er det kanskje også enklere å takle etterspillet etter et brudd. Gutter/menn har mer problemer å få snakket ut om ting. Det er mer naturlig å sperre ting inne. Men, trådstarter får vurdere hva som passer ham best.

Endret 20. januar 2014 av G

[G]

 

Det er mange av oss som har vært der TS er. Familieterapi og alvorsprat er bare å piske en dau hest.

Desverre er det du sier fryktelig ofte sant. Spesielt vi karer har en tendens til å hale ut dødsdømte forhold alt for lenge.

 

 

Jeg tror begge parter holder på forhold lenge. Det blir ofte mange småbrudd før det store bruddet kommer. Så det ligger gjerne noen anledninger foran seg til å rydde opp til å bevare eller forkaste.

[AnonymDiskusjon]

Det meg at jeg ikke vil bruke penger på ho er delvis sant. De gangene jeg har brukt penger på forholdet, har det liksom tatt litt av. Det er alt eller ingenting. Huset er mitt, så det er jo jeg som blir boende. Har jo ikke lyst til at hun flytter, hun er jo helt knust av sorg. Innerst inne vet jeg jo hvordan det ender. Jeg blir kontrollert, jeg blir forbanna, jeg sier at det er ferdig, hun blir knust å bønnfaller meg om å ta henne tilbake, jeg får kalde føtter og gir henne en sjanse til. Alt virker bra en liten stund og jeg angrer på hvorfor jeg ikke holdt meg i skinnet så hun flyttet. Så er det tilbake på samme runden gang etter gang. Jeg sa at jeg hadde tatt oppvask med henne 20 ganger fordi jeg har mistet tellingen og at det garantert er flere enn det. Det verste jeg vet er å påføre noen en så stor smerte som det å måtte flytte fra noen man er glad i. Jeg har selv vært i den situasjonen. Det med at jeg sender meldinger til andre jenter når jeg selv har kjæreste er noe jeg aldri har kunnet gjort. Utroskap er noe av det verste jeg vet. Jeg er ingen person som ville ha gjort noe slikt, samme hvor skakkjørt forholdet ville ha vært. Ett nytt forhold under 3 mnd etter bruddet synes jeg er på kanten hvis jeg slår opp. Jeg viser respekt for andres følelser. Ex min slo opp og ble hentet etter 10 min av nykjæresten. Det var værre en bruddet å se hvor lite hun brydde seg om andres følelser. Etter den episoden bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle såre noen så jævlig. Det er problemet mitt, jeg klarer ikke å se på hvor jævli hun har det, men jeg vet at det beste er at hun flytter

 

Anonymous poster hash: 17477...8c1

[G]

Det ser jo ut til at du har gjort deg opp en mening da. Ser ut til at det er lite vi kan bidra med videre etter det siste du har skrevet om forholdet.

 

Lykke til. Spesiellt for hva som er best for barnets del.

[AnonymDiskusjon]

Det med fester ja. Vi drar ikke på fest sammen pga. krangling. Hun begrenser inntaket mitt fordi jeg skal hente ungen dagen derpå og før vi fikk barn så begrenset hun inntaket mitt fordi jeg drakk så fort å ble full. Det funker dritbra, jeg drikker mindre å mindre å til slutt drar hjem tidlig. Etter 3-4 timer kommer hun hjem dritings med tomme flasker. Da har hun drukket det jeg ikke drakk pluss en del extra. Sutrer fordi hun blir dårlig å forventer å bli vartet opp med spybøtte og drikke. Har aldri vært i godformen på fest med hun til stedet. For meg er hun en keramisk festbrems. Slik blir det krangel av. Jeg vet hvor mye jeg tåler, når jeg skal slutte og når jeg blir edru. Hun drikker til alle tilgjengelige flasker er tomme. Eier rett å slett ingen hemninger når det er snakk om alkohol. Håper dette var ett greit svar om fester..

 

Anonymous poster hash: 17477...8c1

[AnonymDiskusjon]

Jeg har enda ikke kommet med noe sikker avgjørelse enda. Jeg skal vente i noen dager å se hva hun fåretar seg. Hvis hun kommer med en jævlig god deal om hva hun vil endre seg på, så er jeg villig til å vurdere det

 

Anonymous poster hash: 17477...8c1

[€uropa]

Hvis du gjør som du alltid har gjort, vil du få resultatet som du alltid har fått.

[liealot]

Hvis du gjør som du alltid har gjort, vil du få resultatet som du alltid har fått.

 

We have a winner.

 

Hvis du ikke har det bra er det ditt eget ansvar å gjøre det bedre. Hun oppfører seg ikke som hun gjør fordi hun er lykkelig. Hun ønsker forandring, men greier ikke innse hva den nødvendige forandringen er. Du har gjort det. Du kan ikke endre andre mennesker og forvente at de skal bli lykkelige. Du er den du er, hun er den hun er, men dere er ikke den personen den andre ønsker at dere skal være.

 

Er det ikke bedre for barnet at foreldrene er lykkelige på hver sin kant, enn ulykkelige sammen?

 

Det er nok nå, kompis.

 

Det er over, og du vet det. Ikke gjør eller si noe for å såre den andre, gi slipp og ikke la den fristende bitterheten la deg si noe du ikke kan ta tilbake. Dere har ett barn sammen. Nå må du bare godta det. Etterhvert vil hun det også.

 

edit: Du kom ikke hit for å spørre om råd, du kom hit for å få bekreftelse på at det du vet inni deg er rett.

Endret 20. januar 2014 av liealot

[Extraterrestrial]

Er det noe som ligger bak forandringen hennes? Du skriver jo voldsomt mye negativt om henne, uten å si hva som muligens ligger bak. Om det virkelig er så svart/hvitt som du oppga her, så er det vel ikke mye å samle på - og uansett hva som ligger bak, har hun ikke rett til det meste du nevner her.. men jeg har en følelse på at dette er en veldig ensidig fortelling av en historie med to sider. Kommunikasjon er key. Dere har åpenbart problemer i forholdet, og å gå på diskusjon.no for å spy ut sinne og frustrasjon kan nok muligens lette litt på trykket, men det endrer ikke situasjonen innad i forholdet. Igjen; kommunikasjon.

[Jetfighter]

Hvis du slår opp, for guds skyld fortelle henne alt om hva som var problemene til at du ikke følte at det fungerte. Noe av det værste jeg vet er å ikke få vite årsaken, detaljert. Jeg tror det blir lettere å bli ferdig med henne når du vet henne er klar over hva som skapte problemer.

[ragge_jz]

 

Det er mange av oss som har vært der TS er. Familieterapi og alvorsprat er bare å piske en dau hest.

Desverre er det du sier fryktelig ofte sant. Spesielt vi karer har en tendens til å hale ut dødsdømte forhold alt for lenge.

 

 

 

Er så enig.

Ble sammen med en dame ifjor, 10 år eldre enn meg, og bang hun var gravid etter 3 måneder.

 

Etter myyyye styr og gråt og "mange stormer i vannglass" gikk hele forholdet på dunken da ungen vår var 2 måneder gammel.

 

Veldig vondt for meg i begynnelsen, siden jeg ser sønnen min bare noen timer i uka, og romansen vår var veldig bra i starten.

 

Men tro meg - noen ganger MÅ DU VÆRE MANN OG TA DEN STØYTEN!

Den som er med på leken, må tåle steken heter det.

Og hvis dama di er som min, hodet hennes KLIKKET da hun ble mamma, så er det bare å drite i det.

 

Du kan ikke la deg kontrollere i absolutt alt, la hun bestemme om du skal ha 2 eller tre skiver agurk på brødskiva eller, som dama mi, hun bestemte tilslutt at jeg ikke fikk lov å se på henne....

og hun skulle selvfølgelig også bestemme ALT som hadde med ungen å gjøre, sånn er det med dagens "likestilte" samfunn der menn er blitt degradert til idioter.

 

Ting blir liksom helt ulevelig når folk klikker oppi hodet slik.

 

Du lever bare en gang, og du bedrar deg selv ved å bruke opp livet ditt slik du beskriver det.

Få dama ut av huset ditt, og ikke sitt og grin fordi du ikke får se kid¨'en hele tiden.

 

I det hele tatt: få henne ut, ha det vondt i noen uker, og så kan du slutte å synes synd på deg selv for at du ikke får seg kiden osv, og heller være glad for at du har en kid! Er ikke alle som har det nå til dags!

 

Sier bare en ting: slutt å synes synd på deg selv: tenk at andre har det verre enn deg (da får du det bedre selv), og IKKE BLI EN TØFFEL!!! Det må du bare ikke bli, du bare taper på det!

Det er tragisk å være kjerringstyrt, du ender opp med ett liv helt uten å få utfolde deg (skru bil, mekke, kjøre båt, gjøre fete ting) og bare leie hun i armen i soffan!

Tenk etter hva du vil med livet dit, tør å ta en sjans!

Den som intet våger, intet vinner! Lykke til!

Jeg var nødt til å dra for noen måneder siden, og angrer mindre og mindre for hver dag!

Det har beskyttet både meg og hun, og ikke minst ungen, for MASSE krangel og DRITT.

Livet er bedre enn det du har det nå, det tror jeg du vet innerst inne også, hvis ikke hadde du aldri startet denne tråden.

 

Det er som folk som skriver til Frode Thuen i A magasinet: når du sutrer over samlivet ditt til han, da veit du at du skulle kommet deg vekk for lengst!

[G]

@ragge_jz:

 

Du ser ut til å tåle å høre det, eller ta det vanskelige. Høres for meg ut som om du (ikke trådstarter da) har fått på kroken overmoden fisk, hvor alle hormonene og hennes ego sier henne at "jeg skal ha barn, koste hva det koste vil".

 

Hun har skrudd på sjarmen for å få det hun ville ha ut av kontakten, barn !?

 

Og når hun har fått det så er du ikke så viktig brikke i forholdet lengre. Hyggelig! (NOT)

 

Lykke til videre

 

Motto: Hold deg langt unna MILFs, Cougars. Og golddiggers, det er vel værste sort. Fitteskatt..

Endret 20. januar 2014 av G

[AnonymDiskusjon]

du sårer henne mye mere ved å la henne leve i en slik sjalusitilværelse, det ødelegger er menneske. Vær snill med henne, dump henne. Hun vil være lei seg ja, men det varer ikke evig. Utrolig egoistisk av deg å beholde henne fordi at du ikke tør sove alene.... mann deg opp

Anonymous poster hash: 6b08b...0e0

[Lady_A]

uhm - er du seriøs nå? Hvor ofte når noen spør deg hvor mange ganger du har prøvd, eller du spør noen og de svarer et meget høyt tall, så tror du på dem blankt?

 

Jeg bare undres - hvorfor akkurat 20 ganger, jeg får heller en følelse av slik jeg ofte svarer om noe irriterer meg; prøvde 5-6 ganger, mens jeg har prøvd halvveis 2 ganger e.l.

 

Ser vi videre det i lys av

 

 

men nå det siste året har hun begynnt å gå meg mere og mere på nervene og nekte meg det meste. Vi har ett barn i sammen.

 

Siste året vil da si at dette er tatt opp annenhver uke ca - det gir ikke mye rom for forbedring, mennesker forandrer seg ikke over natten, vaner tar tid - mer enn 2 uker å endre. Hvis noen hadde mast på meg om noe jeg gjorde galt annen hver uke i 1 år hadde jeg blitt bra irritert på dem. (forutsetning er selvfølgelig at det var først siste året det skar ut jf TS, og han tok opp - noe som er hva teksten tilsier for meg)

 

Så for meg fremstår 20 ganger som et tall i samme ledd med det andre jeg ser på som svartmaling av situasjonen, og muligens der noe som ikke var så ok ble til noe mer, så ble det litt mer, også blander en inn noe kommunikasjonsproblemer...for har du sagt noe til en person 20 ganger og det 66% av tiden dere har vært sammen har funket fint...(åpenbart, de har barn sammen, så med mindre barnet var et uhell, så må de jo ha sett noe fremtid sammen?)...så har enten avsender en elendig formuleringsevne, manglende tålmodighet, eller så har en blankt oversett negative sider ved sin partner i 3 år inntil en dag en hammer slår en i hodet med en realitetsorientering.

 

Nå - mye av det over er satt VELDIG på spissen, men likefult.

 

1. jeg forstår ikke hva en avstemming om å avslutte et forhold, i sær et med barn har her å gjøre. Det vitner for meg at følelser styrer dette, og en ikke er objektiv nok. For å vri hva en annen sa; datteren ser hvordan man skal behandle menn...vel, hun ser også at menn stikker når det blir tøft...så kan en diskutere relasjonsknytning for ungen i fremtiden når faren gikk og sendte moren på dør. Hvis vi først skal synse om pyskologi knyttet til læring hos barn.

 

2. ingen her, hverken du Leo_ eller meg har den fulle sannheten, vi synser mildt sagt i en suppe hvor jeg støtter de som har sagt at en bør gå til samtaleterapi. rett og slett fordi det er 3 sannheter - avsender, mottaker og den virkelige som sjelden er lik noen av de to andre.

 

3. De som jeg leser kaller TS tøffel etc, bør egentlig la være å svare for min del, etter MIN mening...jeg ville hatt større respekt før en som prøver og tar ansvar nok til å prøve å fikse ved hjelp av samtaleterapi e.l. et forhold med felles barn. Når en har prøvd og gjort en hederlig innsats til nivået som kan forventes og den andre nekter å delta så er "teamet" par skal danne egentlig splittet og kanskje for ungens del bedre at en lykkelig hver for seg.

 

 

men samtidig - jeg reagerer litt på dette:

 

 

Savner det å bestemme selv om hva jeg skal, når jeg skal legge meg, hva jeg selv har lyst til.

 

TS: savner du singellivet og hvor "fritt" det var, mens nå som du har barn og "familie" så er du bundet mye mer enn før, og det skaper en frustrasjon?

 

Underliggende for det hele er jo spørsmålet; hvor flink er du TS til å snakke om følelsene dine, hvor god er kommunikasjonen, hvor gammel er dere to, når du har tatt "alvorsprat" - hva har du virkelig sagt osv osv....jeg syns jo mer jeg grubler og leser på dette, jo mer er dette bare svartmaling hvor noen andre bør se på trådene og samle de for dere basert på hva du skriver.

 

 

Edit:

 

 

Jeg blir nå nektet til å skru bil, se det jeg vil på tv´n, dra alene til kompiser, spille ps, bestemme på hjemmebane.

Hun har ikke førerkort, så jeg føler meg som en privatsjåfør som kjører land å strand hvor enn hun skal. Hun sier hun blir gal av å sitte hjemme hele tiden og at vi må finne på noe, det innebærer bruk av bil, drivstoff og penger jeg faktisk kunne ha brukt på andre ting. Når jeg får lønn, så er det vanligvis skrapa innen 3 dager, selv om vi ikke har noen andre utgifter enn husleie og telefon.

 

 

Uhm - noe mer:

 

1. Bringer hun penger inn på noe måte eller er du aleneforsørger? Ha i minnet at er hun alene hjemme med barnet sparer dere sannsynligvis barehageplass og får kontantstøtten rett i lomma(?)....ergo sparer DU penger.

 

Ut ifra teksten ovenfor - basert på det lille du skriver, og ekstremt subjektive unyanserte du skriver, så handler egentlig alt om deg deg deg deg...dine penger osv. Du bor faktisk sammen med to andre, derav et barn....

 

Kan du utdype hva jeg evt ikke ser her? (For ja, jeg vet, jeg antar mye basert på teksten din, men den ovenfor slik du skriver sier egentlig; jeg vil ikke bruke tiden på henne, jeg vil bruke penga på meg, vi finner ikke på noe sammen, jeg vil ikke bruke tiden min på henne for det koster MEG penger...)

 

Du Christian, du er en god en du

 

Du tar opp mye her jeg tenkte jeg skulle nevne selv. veldig gode poeng!

 

+ 1 million