Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?

[RWS]

Problemet med "gud reddt meg og hørte mine bønner og gjorde mirakler" er jo nettopp pørsmålet om gud bare er en kødd som liker å vise seg frem for de mindre begavede...

 

For hvis gud er så nådig at han helbreder kreft, viser deg veien hjem eller redder deg fra div mordere, og han viste at dette kom til å skje, det er jo planen hans, så er han jo en show-off, en gedigen kødd som har et stort blottebehov ved å la være å gjøre noe med problemene før de oppstår...

 

For hva pokker er vitsen med å gi ei dame kreft da når han allikevel skal helbrede henne? Tenk hvor mye smerte og jævelskap den guden kunne spart folk for om han ikke hadde vært en slik gedigen kødd med dette enorme behovet for å vise seg frem?

 

Så hele denne bønne greia klarer jeg ikke å se noen vits i, ihvertfall ikke fra kristent hold. For har ikke gud allmektighet og allvitenhet? Og kan se inn i fortid, nåtid og fremtid og vet allerede hva som vil skje, det er til og med hans plan? Hvor er da logikken med å be, det som skjer det vil jo skje uansett, om man skal følge denne logikken.... Men kristne er kanskje stormanns gale nok til å tro at gud endrer sin plan bare for dem...?

[Maxi1234]

Jeg formulerte meg litt dårlig,

burde vel ha skrevet "Ateister, inkludert meg".

 

Har vært ateist hele livet,

ihvertfall så lenge jeg kan huske (5 - 6 år gammel).

 

Beklager viss jeg misledet noen,

det var ikke meningen.

Hehe..ok.

De hjelper dem å treffe de riktige beslutningene, LiamH

Så du mener at dem ikke kan tenke selv?

[SonicDragon]

om jeg hadde hatt tid til det så.

 

stopper ikke akkurat opp for å be når jeg har en tsunami etter meg for eksempel

[EvilSeagull]

Hvis man alikevell bare venter på å dø så hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve, men det ville nok vært en "last resort" for min del

[RWS]

Hvis man alikevell bare venter på å dø så hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve, men det ville nok vært en "last resort" for min del

Tanken hadde ikke falt meg inn engang.. Slik dette stiller seg i dag så anser jeg gudetro som ren fantasi og gudene som tilbes som rene fantasi fostre og siden jeg ikke er noen tilhenger av å lure meg selv ville jeg aldri engang vurdert å be til noen av disse fantasi fostrene isteden for å bruke hodet i en stresset situasjon. Banna bein!

 

Klarer jeg det ikke selv, vel, da dør jeg da. Døden er jeg ikke redd for da jeg har gjort min primær oppgave her på jorden og satt til verden tre herlige gutter som faktisk er gamle nok til å klare resten av livet uten gammer'n sin, så jeg skal nok klare å stå rakrygget og se døden i øynene med god samvittighet. Resten av livet er bare bonus for min del, det eneste jeg håper på når døden kommer er en kvikk exit og ikke noen langpining... Men neimen om jeg noengang kommer til å tilbe noen fantasi foster når den tiden kommer...

[tom waits for alice]

Kom over denne tråden og tenkte jeg skulle svare, men ser at det er noen sider siden den var on topic. Og med den hastigheten innleggene kommer her så er vel innlegget mitt noen sider tilbake før noen får lest det...

 

Geir

[IHS]

Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?

Selvsagt

[sjurvull]

Hvor mange kan si de ikke er troende og faktisk ikke bedt til Gud om livet var i fare ?

Tror jeg heller hadde gjort det jeg kunne for å overleve. Dersom døden var uunngåelig ville jeg prøvd å psyke meg mest mulig opp til slutten. Jeg ville definitivt ikke bedt til gud. Jeg tror forskjellen på livet og døden er mindre enn det vi tror.

[EvilSeagull]

 

Hvis man alikevell bare venter på å dø så hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve, men det ville nok vært en "last resort" for min del

Tanken hadde ikke falt meg inn engang.. Slik dette stiller seg i dag så anser jeg gudetro som ren fantasi og gudene som tilbes som rene fantasi fostre og siden jeg ikke er noen tilhenger av å lure meg selv ville jeg aldri engang vurdert å be til noen av disse fantasi fostrene isteden for å bruke hodet i en stresset situasjon. Banna bein!

 

Klarer jeg det ikke selv, vel, da dør jeg da. Døden er jeg ikke redd for da jeg har gjort min primær oppgave her på jorden og satt til verden tre herlige gutter som faktisk er gamle nok til å klare resten av livet uten gammer'n sin, så jeg skal nok klare å stå rakrygget og se døden i øynene med god samvittighet. Resten av livet er bare bonus for min del, det eneste jeg håper på når døden kommer er en kvikk exit og ikke noen langpining... Men neimen om jeg noengang kommer til å tilbe noen fantasi foster når den tiden kommer...

 

Det skader ikke å prøve

[RWS]

 

Det skader ikke å prøve

 

 

Om du ber isteden for å faktisk gjøre det som kunne fått deg levende gjennom situasjonen så skader det jo...

 

Problemet er at jeg VET at bønn ikke hjelper, alle studier og tester viser klart og tydelig at bønn ikke hjelper, så hvorfor i all verden skulle jeg be da? Jeg vet også at å kaste salt over den venstre skulderen og spytte den andre veien ikke hjelper heller og ville du gjort det i en livstruende situasjon fordi det ikke skadet å prøve?

 

 

Eller ligget på trynet med ræva i været og lekt sykkelstativ mens du mumlet til den islamske guden, det skader jo ikke å prøve? Eller bedt til tor og odin, det skader jo ikke å prøve...?

 

Og hva om du prøvde og det ikke virket? Har du ikke da kastet bort verdifull tid du kunne brukt til å komme deg vekk? Men hvis du seriøst mener at bønn ikke vil skade kan du jo sette deg rett ned å be når noen skal banke deg opp. Jeg kan garantere deg at du vil bli veldig skadet av å prøve det enn å faktisk stikke av...

 

Jeg vet at det kommer an på meg selv og ikke på imaginære guder, så jeg ser overhodet ingen grunn til å prøve noen av de imaginære gudene heller jeg... Hadde det vært opp til imaginære guder å redde meg hadde jeg mest sannsynlig vært død i dag, flere ganger til og med. Og jeg har vært i flere situasjoner der jeg faktisk ikke så noen annen utgang enn nettopp døden, jeg har vært helt sikker på å dø ved et par anledninger og hadde jeg vært mindre begavet hadde jeg såklart tillagt "reddningen" den eller den guden, alt etter hvem gud jeg hadde trodd på...

 

Problemet er, som nevnt tidligere, at HVIS det hadde vært en gud som redder folk i krise situasjoner, hvorfor får han dem opp i krise situasjoner da? Er det bare for å vise seg frem? Hvorfor kunne ikke den guden bare latt vedkommende unngå krisa?

 

Kom til å tenke på dette for en del år siden da en kran krok falt ned omtrent en meter bak der jeg nettopp hadde gått og en av arbeids kollegene mine utbrøt" Du kan takke gud for at du lever!". For en idiotisk ting å si tenkte jeg, for hvor mye ville det kostet den samme guden å skru muttrene på de uboltene til igjen, slik at kran kroken ikke falt ned i det hele tatt. Hadde jeg kommet et lite sekund senere hadde jeg helt klart blitt drept på stedet, da den kran kroken veide rundt tre tonn (Den kunne løfte 32 tonn...), så det er tilfeldigheter som redder deg, ikke guder... Sånn er det med alt... Det er en tilfeldighet av vi er her, at det var akkurat den sedcella som skulle bli deg som klarte å trenge inn i egget til din mor også videre... Så i så måte har jeg nok langt mer tro på tilfeldigheter enn noen gud

[Gjest Bruker-95147]

Og jeg har spurt deg, RWS, om du kan fortelle meg om en eneste ting her i verden og livet, som er helt tilfeldig?

 

Jeg kødder ikke, kan bare ikke finne en eneste ting ..

 

Jeg kan strekke meg så langt, som å si; når alle forutsetninger er til stede, så skjer det ..

 

Det elsker bare å skje

[RWS]

Og jeg har spurt deg, RWS, om du kan fortelle meg om en eneste ting her i verden og livet, som er helt tilfeldig?

 

Jeg kødder ikke, kan bare ikke finne en eneste ting ..

 

Jeg kan strekke meg så langt, som å si; når alle forutsetninger er til stede, så skjer det ..

 

Det elsker bare å skje

Som du sier, tilfeldigheter er jo nettopp når ting er til stede, og ting skjer... Hva mener du at dette er, at en eller annen styrer det hele og får ting til å skje? Kan faktisk ikke tolke det du sier som annet enn nettopp tilfeldigheter jeg... Så hvor er det du mener jeg gjør tankefeilen?

[Gjest Bruker-95147]

 

Og jeg har spurt deg, RWS, om du kan fortelle meg om en eneste ting her i verden og livet, som er helt tilfeldig?

 

Jeg kødder ikke, kan bare ikke finne en eneste ting ..

 

Jeg kan strekke meg så langt, som å si; når alle forutsetninger er til stede, så skjer det ..

 

Det elsker bare å skje

Som du sier, tilfeldigheter er jo nettopp når ting er til stede, og ting skjer... Hva mener du at dette er, at en eller annen styrer det hele og får ting til å skje? Kan faktisk ikke tolke det du sier som annet enn nettopp tilfeldigheter jeg... Så hvor er det du mener jeg gjør tankefeilen?

 

 

Nei, jeg snakker ikke om skapere, eller noe annet "luftig" - det er evig nok forvirrende bare å forholde seg til det som faktisk skjer, og skjønne bæret av det

 

Og når jeg forsøker hele tiden få med meg det som skjer - så skjer det, så ser og tenker jeg på hvordan det kunne skje, og så blar jeg meg tilbake i årsakskjeden, og da blir jeg aldri ferdig med den kjeden. Den strekker seg langt forbi min "lille oversikt", og de eneste gangen jeg med fullstendig sikkerhet kan si at jeg ser hele kjeden av virkninger og årsaker, er de små ting man selv gjør, og som man har full kontroll på, men problemet er at da må¨jeg være helt for meg selv og prosessen kan ikke innbefatte noen andre, for da forsvinner oversikten igjen, og jeg har lagd en "løs tråd"

 

Jeg kan gjøre noe helt simpelt og enkelt i dag, men virkningene kan strekke seg i det "uendelige"

[IHS]

 

Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?

Selvsagt

 

Og du tror det hadde hjulpet?

 

Hvorfor skulle det ikke ha hjulpet, når det har hjulpet flere hundre ganger før

[EvilSeagull]

 

 

Det skader ikke å prøve

 

 

Om du ber isteden for å faktisk gjøre det som kunne fått deg levende gjennom situasjonen så skader det jo...

 

Problemet er at jeg VET at bønn ikke hjelper, alle studier og tester viser klart og tydelig at bønn ikke hjelper, så hvorfor i all verden skulle jeg be da? Jeg vet også at å kaste salt over den venstre skulderen og spytte den andre veien ikke hjelper heller og ville du gjort det i en livstruende situasjon fordi det ikke skadet å prøve?

 

 

Eller ligget på trynet med ræva i været og lekt sykkelstativ mens du mumlet til den islamske guden, det skader jo ikke å prøve? Eller bedt til tor og odin, det skader jo ikke å prøve...?

 

Og hva om du prøvde og det ikke virket? Har du ikke da kastet bort verdifull tid du kunne brukt til å komme deg vekk? Men hvis du seriøst mener at bønn ikke vil skade kan du jo sette deg rett ned å be når noen skal banke deg opp. Jeg kan garantere deg at du vil bli veldig skadet av å prøve det enn å faktisk stikke av...

 

Jeg vet at det kommer an på meg selv og ikke på imaginære guder, så jeg ser overhodet ingen grunn til å prøve noen av de imaginære gudene heller jeg... Hadde det vært opp til imaginære guder å redde meg hadde jeg mest sannsynlig vært død i dag, flere ganger til og med. Og jeg har vært i flere situasjoner der jeg faktisk ikke så noen annen utgang enn nettopp døden, jeg har vært helt sikker på å dø ved et par anledninger og hadde jeg vært mindre begavet hadde jeg såklart tillagt "reddningen" den eller den guden, alt etter hvem gud jeg hadde trodd på...

 

Problemet er, som nevnt tidligere, at HVIS det hadde vært en gud som redder folk i krise situasjoner, hvorfor får han dem opp i krise situasjoner da? Er det bare for å vise seg frem? Hvorfor kunne ikke den guden bare latt vedkommende unngå krisa?

 

Kom til å tenke på dette for en del år siden da en kran krok falt ned omtrent en meter bak der jeg nettopp hadde gått og en av arbeids kollegene mine utbrøt" Du kan takke gud for at du lever!". For en idiotisk ting å si tenkte jeg, for hvor mye ville det kostet den samme guden å skru muttrene på de uboltene til igjen, slik at kran kroken ikke falt ned i det hele tatt. Hadde jeg kommet et lite sekund senere hadde jeg helt klart blitt drept på stedet, da den kran kroken veide rundt tre tonn (Den kunne løfte 32 tonn...), så det er tilfeldigheter som redder deg, ikke guder... Sånn er det med alt... Det er en tilfeldighet av vi er her, at det var akkurat den sedcella som skulle bli deg som klarte å trenge inn i egget til din mor også videre... Så i så måte har jeg nok langt mer tro på tilfeldigheter enn noen gud

 

Jeg mener at hvis jeg alikevell kommer til å dø så skader det ikke å be. Å be kan være veldig terapeutisk selv om det kanskje ikke virker sånn direkte

[LiamH]

 

 

Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?

Selvsagt

 

Og du tror det hadde hjulpet?

 

Hvorfor skulle det ikke ha hjulpet, når det har hjulpet flere hundre ganger før

 

 

Eksempler?

[Gjest Bruker-95147]

Det spørres om bønn i forbindelse med livstruende situasjoner, og der må jeg si at jeg ber stadig vekk, og det er fordi vi er alle sammen i en konstant tilstand av trusselen om å dø - det kan hende det kommer en dag i morgen, men hvis ikke, så kommer det ett nytt liv ..

 

Her er en forklaring av en typisk måte å be på hvis man er buddhist, og at den virker godt, kan sikkert enhver skjønne uten utdypning

 

The Meaning of Metta Bhavana (Metta Meditation)

(metta = "loving kindness", eller bare "kindfulness")

Bhavana means development or cultivation. Therefore, metta bhavana refers to the repeated

cultivation of metta in our own hearts and minds to make it firm and strong. With the practice of metta meditation, we have to develop a genuine wish for our own happiness and the

happiness of others. When we develop metta for all beings by wishing them good health and

happiness, then our hearts and minds will feel happy and peaceful. Because we are practising

metta meditation, we experience this happiness and peace ourselves.

As we develop and strengthen the quality of metta in our hearts and minds by wishing all

living beings good health and happiness, there is no more desire to hurt or create suffering for

other living beings. This is mano-kamma metta or metta in mental actions. We also do not use

any words that cause suffering or harm other living beings. This is vaci-kamma metta or metta

in verbal actions. And we do not do anything that hurts or causes suffering to other living

beings. This is kaya-kamma metta, metta in bodily actions. In this way, other living beings do

not suffer because of us, and if they do not suffer, they are happy.

When we practise metta meditation and live in the tranquil shade of metta, this subtle

happiness and peace is at first not very distinct or obvious. The serene and peaceful quality of

metta is not always evident, so we may not understand the true value of metta. Only when we

have to spend time with an angry person, do we come to appreciate and savour the serene

taste of metta. Living in the shade of a person with metta, we feel serene and peaceful. When

we have to live with an ill-tempered angry person, the heart burns with fear, and we may

become anxious and begin to worry. Our thoughts run wild, and we start to wonder, “ When

will he start shouting at me? When will he beat or kill me? Will he beat me with a stick, hurt

me with a knife, or pierce me with a weapon?” In the end, we may become so lost in fearful

thoughts that we are terrified day and night. If we have to live with such an ill-tempered

person, we might even find ourselves saying, “ May he die quickly; may I also die quickly.”

At such a time, we come to know and clearly understand the serene and peaceful quality of

metta, which is radiated by the person who is developing metta. Then we fully understand the

true value of metta. This is the benefit that can be experienced by a being to whom metta is

radiated.

 

 

Endret 21. januar 2014 av Bruker-95147

[Maxi1234]

 

 

Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?

Selvsagt

 

Og du tror det hadde hjulpet?

 

Hvorfor skulle det ikke ha hjulpet, når det har hjulpet flere hundre ganger før

 

ÉN ting er at man TROR det hjelper, en annen ting er om det virkelig hjelper. Om du tror det hjelper fordi du ba en bønn, hadde det hjulpet om du IKKE ba en bønn også. Fordi forholdene da lå til rette for at ting gikk bra. Så enkelt er det. Bønnen har ingenting å si.

[IHS]

 

Det spørres om bønn i forbindelse med livstruende situasjoner, og der må jeg si at jeg ber stadig vekk, og det er fordi vi er alle sammen i en konstant tilstand av trusselen om å dø - det kan hende det kommer en dag i morgen, men hvis ikke, så kommer det ett nytt liv ..

Både naturen og Gud lytter til Jesu Kristi ord, Vanvittige sky Konseptet er helt fantastisk !

 

[Quote]

Jeg har vært i en livstruende situasjon, og da var jeg opptatt med å redde livet mitt fremfor å be. Det fungerte fint.