Forskjeller på psykose og nevrose

[Emancipate]

Tåkelur, det er helt klart en alternativ måte å forstå og se tingene på. Helt greit det, men ikke noe som jeg kan bruke energi på. Dette er langt, langt uten for både vitenskap, erfaring og logikk. Men for alt i verden, hver mann er salig i sin tro, og funker dette for deg, så be my guest.

Grunnen til at jeg liker IFS-modellen er nettopp det at den ikke bygger på logikk. Terapi skal handle om følelser, ikke logikk. Og selvsagt er den utenfor erfaring når du ikke har erfaring med den. ("Nye meninger er alltid mistenkelige, og blir som regel motsagt uten annen grunn enn at de enda ikke er alminnelige" - Locke)

 

Selve terapimetoden i IFS er ganske ordinær terapi vil jeg si. Spørsmål som "hva er du mest redd for at skal skje da", o.l. Forskjellen er at man lærer å være sin egen terapeut fremfor å bli avhengig av en terapeut. Det er selvsagt ikke overraskende at dette er helt fremmed for dere som selv er terapeuter.

 

Det er også andre terapiformer med subpersonligheter som er langt fra ordinær terapi, men jeg nevnte IFS nettopp fordi den egentlig er alminnelig terapi, bare pakket på en sånn måte at man effektivt kan bruke den på seg selv.

 

Jeg vil ikke si at jeg behandlingsshopper. Subpersonligheter har vært en hjørnestein i min behandlingsfilosofi lenge.

[Horten Market]

Dette er ikke originale tanker, hvis du kjøper boka Self Therapy av Jay Early vil du få det forklart, men øvelser som setter deg i kontakt med dine egne deler. Dette var helt revolusjonerende for meg. Jeg skjønner at det høres helt sprøtt ut, men når man først opplever det så klikker alt på plass.

 

Artig at du også har lest denne boken, det kan ikke være mange av oss i Norge. Boken gir en gjennomgang av hvordan IFS fungerer i praksis. Det teoretiske fundamentet for IFS er utviklet av Richard C. Schwartz, http://en.wikipedia.org/wiki/Internal_Family_Systems_Model

 

Se også bøkene til John Rowan for en generell sammenfatning av moderne forskning på sub-personligheter: http://www.johnrowan.org.uk/

 

Vel, dette blir litt for sært for meg.

 

Dette er en moderne måte å se sinnets sammensetning på, som er anerkjent og også nevnes i profesjonsstudiet i psykologi i Norge. Ikke IFS som teori, men idéen om at sinnet er oppdelt i separate deler. Vi snakker ikke her om en spaltet personlighet, men at det er normalt å oppleve indre stemmer som ikke er direkte "deg", og å omtale seg selv som sammensatt av deler (http://en.wikipedia.org/wiki/Subpersonality). En del av deg har lyst til å spørre, en annen del sier at det kan du da ikke spørre om. En stemme forteller deg hvor godt det hadde vært å spise et kakestykke til, en annen del forteller deg konsekvensene, mens "selvet" tar beslutningen. Mange snakker om sine "indre demoner", eller at de har mørke sider. Du kan like mange sider av en person, men sjelden alle.

 

Det er altså normalt at mennesker opplever sin egen og andres personlighet som oppdelt i separate deler.

 

Der noen ser indre demoner som må bekjempes, der ser IFS enkeltdeler i konflikt med de andre, akkurat som det kan være i en familie. Noen familier har så høyt konfliktnivå at et medlem kan bli utstøtt av de andre og all kontakt brytes. IFS benytter teknikker fra familieterapi til å opprette normale relasjoner mellom sub-personlighetene i en person.

 

Noen hevder sinnet faktisk består av egne sub-personligheter, som du kan snakke med og få svar fra. Istedenfor å gå rundt og gruble over hvorfor du handlet på en spesiell måte, så spør du rett og slett dine indre personer som fikk deg til å handle slik og får svar umiddelbart. Dette virker selv om du ikke kjøper idéen om faktiske sub-personligheter, men velger å se dette som en fruktbar modell for sinnets fungering.

 

Min personlige oppfatning er at modellen er en god beskrivelse av menneskets indre liv, og terapien kan være effektiv for å avdekke årsaker til psykiske problemer, men den mangler enda den avgjørende brikken som effektivt fører frem til helbredelse.

Endret 22. januar 2014 av Horten Market

[dag1234]

@ Horten Market: Har du link til hvor i profesjonsstudiet dette undervises i?

Ellers er ikke dette verken nytt eller originalt teoretisk.

 

Etter en kjapp kikk på siden du liker til, ser dette mer ut som å høre mer hjemme i alternativ behandling enn i den tradisjonell psykologi og psykoterapi.

Endret 22. januar 2014 av dag1234

[Horten Market]

@ Horten Market: Har du link til hvor i profesjonsstudiet dette undervises i?

Det har jeg dessverre ikke. Nå mente jeg heller ikke at det står på pensum, da.

 

Etter en kjapp kikk på siden du liker til, ser dette mer ut som å høre mer hjemme i alternativ behandling enn i den tradisjonell psykologi og psykoterapi.

 

Med den suksessrate man har hatt i tradisjonell psykologi, så er det kanskje ikke et godt mål å regnes i den kategorien.

 

Ellers er ikke dette verken nytt eller originalt teoretisk.

Stusser over dette. Leste du hva IFS går ut på? http://www.selfleadership.org/about-internal-family-systems.html

 

IFS er en av de raskest voksende modellene for psykoterapi i verden i dag. Terapien gir en bredere forståelse av selvledelse. Dette er et potent verktøy enhver psykolog bør ha kjennskap til.

[dag1234]

Så da nevnes dette kanskje ikke på profesjonsstudiet likevel, det tar jeg i grunnen ikke så tungt.

 

Tradisjonell psykologisk behandling er virksomt og har god tillit i befolkningen og hos helsemyndighetene. Mange mennesker får god og forsvarlig helsehjelp av psykologer.

Dette er dokumentert etter vanlige vitenskaplige metoder. Man skal ha sovet spesielt tungt i timen om man ikke har fått med seg dette. Men selvsagt er det også noen som ikke får hjelp av psykologbehandling.

 

Fordi psykologbehanding er så virksomt, er det psykologstillinger ved alle behandlingssteder for psykiske plager, samt på en rekke steder der en behandler kroppslige plager. I tillegg driver mange psykologer på siden av det offentlige helsevesen, dvs de privatpraktiserende.

 

Jeg leste det som ble linket til av Tåkelur, men datt av lasset når det kom til LSD, zen og mystisisme, Det er helt greit for meg hva folk gjør med seg selv, men dette har lite i vitenskap å gjøre og deler av det er direkte farlig å utsette syke mennesker for.

Når det gjelder originalitet: jeg siterer også fra siden du linker til:

 

'This was not a new discovery. Many other theorists have described a similar inner phenomenon, beginning with Freud's id, ego, and superego, and more recently the object relations conceptions of internal objects. These ideas are also at the core of less mainstream approaches such as transactional analysis (ego states) and psychosynthesis (subpersonalities), and are now manifesting in cognitive-behavioral approaches under the term schemata.'

 

Dette er en riktig, men ufullstendig fremstilling. Det har skjedd mye mer innen dette feltet, men det kommer ikke frem på siden du liker til, men det viser ialle fall at de ser de ikke har funnet opp dette selv. Måten dette brukes på, kan godt være ny, selv om det minner om deler av behandling av dissosiative lidelser (sk spaltete personligheter).

 

Og selvsagt undervises det i dette på psykologutdanningen. Det er basalviten, sammen med mange andre nyttige modeller for hvordan psyken kan forstås.

[Emancipate]

Tradisjonell psykologisk behandling er virksomt og har god tillit i befolkningen og hos helsemyndighetene. Mange mennesker får god og forsvarlig helsehjelp av psykologer.

Dette er dokumentert etter vanlige vitenskaplige metoder. Man skal ha sovet spesielt tungt i timen om man ikke har fått med seg dette.

Så vidt jeg har lest er dette feil. Jeg har lest mange steder at vitenskapelige undersøkelser har vist at relasjonen til terapeuten har mye mer å si enn hvilken metode som benyttes. Om jeg husker rett sto dette faktisk i boka Lykketyvene av Torkil Berge og Arne Repål, som du selv har anbefalt.

 

Og det er egentlig bare en pen måte å si på at det hjelper å gå til psykolog, men selve metodene er uvirksomme.

 

Jeg leste det som ble linket til av Tåkelur, men datt av lasset når det kom til LSD, zen og mystisisme

Jeg vet ikke hvilken av linkene du fant dette på, men da har jeg linket til noe jeg ikke står inne for, det beklager jeg! Endret 25. januar 2014 av Tåkelur

[dag1234]

Nei, da har du misforstått Tåkelur.

Det er god effekt av psykologbehandling. Men det ser ut som de ulike behandlingsmetodene kommer likt ut på effekt, og at det kan skyldes forhold ved relasjonen mellom terapeut og pasient. Ikke at kun relasjonen virker, den er jo ikke noe i seg selv. Det er hva du fyller relasjonen med som er avgjørende.

 

Hvis du sammenlikner med medisin så virker den uavhengig av hvem som gir den og forholdet mellom lege og pasient (i teorien er det slik i alle fall, i praksis forholder det seg nok ikke alltid sånn). Slik er det ikke hos psykolog, den behandlingen virker best når det er en god nok relasjon som behandlingen skjer i.

 

Det ser ut som om det er noe felles som gode psykologer gjør uavhengig av hvilken metode de bruker.

 

Se for øvrig i den andre tråden jeg startet, der gir Eva Axelsen en god beskrivelse av psykologbehandling.

[Emancipate]

Det ser ut som om det er noe felles som gode psykologer gjør uavhengig av hvilken metode de bruker.

Ja, og jeg mener at dette er så viktig at selve metoden bare blir en slags "bærenetting" for å ha varene (det viktige) i, hvis du skjønner metaforen.

[dag1234]

Jeg skjønner hva du mener. Men om du mener at det dermed følger at det ikke er viktig å kunne metodene, så er jeg uenig med deg. For tiltro til egne kunnskaper ser ut som å være én av flere relasjonsfaktorer som er viktig.

[Emancipate]

Men om du mener at det dermed følger at det ikke er viktig å kunne metodene, så er jeg uenig med deg.

Det mener jeg stort sett ikke, med ett unntak. Og det er det første punktet her:

 

* Enkelte metoder er av en sånn natur at de har en negativ påvirkning, at de rett og slett går på tvers av dette "magiske" du beskriver, slik at terapeuten blir nødt til å ikke bruke metoden for å oppnå ønsket resultat. F.eks. et handlenett som skjærer seg inn i hendene eller eller har hull slik at varene faller ut og knuser. Det er direkte ødeleggende. Slike metoder er det bare nyttig å skjønne hvis man allerede har lært en bedre metode så man skjønner hva med dem som ikke holder vann. Ellers bør man helst unngå å lære dem.

 

* Enkelte metoder er nøytrale. Man bør kunne en nøytral metode eller to som et handlenett eller en vei å gå på for å ta en annen metafor. Da må pasienten og terapeuten sammen gå denne veien.

 

* Enkelte metoder gjør en positiv forskjell.

 

* Enkelte metoder er spektakulære. De skaper gull av gråstein, så og si. Rett og slett en vannsklie som man bare kan rutsje ned. Problemet med disse er at de rett og slett er svært vanskelige å forstå, fordi de er så avanserte.

 

Problemet oppstår idet metoder som i utgangspunktet er destruktive viser seg i vitenskapelige undersøkelser å ha en effekt. Når denne effekten skyldes at terapeuten måtte forbryte seg mot metoden, snarere en motsatt.

Endret 25. januar 2014 av Tåkelur

[dag1234]

Jeg skjønner du tenker det er mye forskjellig.

Jeg tror vi har ført denne debatten til endes.

[Horten Market]

Flyttet hit etter oppfordring: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1564106&p=21364585

Endret 29. januar 2014 av Horten Market

[dag1234]

Ja, HM, jeg synes du fremstår som for vrang og lett uvillig innstilt til det jeg skriver.

Det siste avsnittet er positivt feil, selvmotsigende og speiler ikke virkeligheten

Jeg synes også du legger an en arrogant tone som ikke er fruktbar.

 

Du kan, hvis du vil drøfte videre, flytte posten over i 'Hva er psykoterapi?-tråden'. Vi er lanht OT av hva TS spør om.