Sivilingeniør, NTNU

[Hylster]

Jeg tenker å søke meg inn på et ingeniørstudie ved NTNU til høsten, der energi og miljø står øverst på lista. Jeg har helt greie karakterer, et snitt på 5,18. Jeg er avhengig av de to kjønnspoengene samt mine to alderspoeng for å komme inn. Da ligger jeg så og si helt på grensa i forhold til fjorårets poeng. Er det noen som har en formening om snittet vil gå opp ytterligere til neste studiestart? Har jo økt ganske mye i det siste… Vil det være lurt av meg å ta opp minst to fag fra VGS for å evt øke karaktersnittet mitt? Er så usikker på om det er "nødvendig". Tips?

 

Lurer også på om det er noen som går sivilingeniør på NTNU som vil fortelle litt hvordan det er? Jeg vet det er hardt, men hvor hardt er det? Hvor mye arbeidsmengde, og timer til arbeid går det med hver dag? Generelt erfaringer?

 

Takk på forhånd.

[moby_duck]

Har du regnet med realfagspoeng?

[Hylster]

Har du regnet med realfagspoeng?

Jeg går forkurs til ingeniør nå (bare matte og fysikk), og får dermed ikke realfagspoeng på dette. Hadde kjemi 1 på VGS da, og dette har jeg regnet med i snittet mitt, ja.

[moby_duck]

Det er selvfølgelig helt umulig å forutsi hva inntakskravet blir, men hvis du akkurat ligger på grensa i forhold til fjorårets inntak, så bør du føle deg litt utrygg. Jeg ville ha prøvd å ta opp et fag eller to for å være sikker. Tar du et ekstra friår er det ingen problem å komme inn.

[Audun0505]

Jeg går forkurs til ingeniør nå (bare matte og fysikk), og får dermed ikke realfagspoeng på dette. Hadde kjemi 1 på VGS da, og dette har jeg regnet med i snittet mitt, ja.

 

Du får realfagspoeng selvom du tar fagene som privatist.

 

EDIT: R1 gir 0.5, fysikk gir 0.5 og R2 gir et.

Endret 13. januar 2014 av Audun0505

[Hylster]

 

Du får realfagspoeng selvom du tar fagene som privatist.

Jeg tar ikke fagene som privatist, jeg går som sagt forkurs ved en høgskole. Da får jeg ikke realfagspoeng.

[Audun0505]

Jeg tar ikke fagene som privatist, jeg går som sagt forkurs ved en høgskole. Da får jeg ikke realfagspoeng.

 

Du skrev ikke at du tok det ved høgskole i den tidligere posten... Om du tar det ved høgskole, binder du deg ikke til å søke på samme høgskole? Hvis du ikke får realfagspoeng regner jeg med at karakterene ikke opplistes på vitnemålet ditt, og dermed har du ikke grunnlag for å søke ingeniør.

 

Mulig jeg tar feil, men når jeg snakket med hioa om akkurat dette for noen år siden var det svaret - tok jeg forkurs til ingeniør der bandt jeg meg til å ta ingeniørutdanninga der også.

[Hylster]

 

Du skrev ikke at du tok det ved høgskole i den tidligere posten... Om du tar det ved høgskole, binder du deg ikke til å søke på samme høgskole? Hvis du ikke får realfagspoeng regner jeg med at karakterene ikke opplistes på vitnemålet ditt, og dermed har du ikke grunnlag for å søke ingeniør.

 

Mulig jeg tar feil, men når jeg snakket med hioa om akkurat dette for noen år siden var det svaret - tok jeg forkurs til ingeniør der bandt jeg meg til å ta ingeniørutdanninga der også.

 

Jeg tar forkurs ved HIST. Har generell studiekompetase fra før, og tar dermed bare matte og fysikk. Jeg binder meg ikke på noen som helst måte å søke på HIST videre, kan søke hvor som helst. Dette er jeg 100% sikker på. Om jeg hadde tatt fullt forkurs (med alle fagene), hadde jeg søkt med disse karakterene videre. Siden dette ikke er tilfellet, søker jeg med karaktersnittet mitt fra VGS. Matte -og fysikkarakterene fra forkurset teller ikke, det blir bare dokumentert at jeg har bestått. Sende mail til NTNU for å dobbelsjekke dette, og dette stemte.

 

Mulig det er en annen prosess når man tar det gjennom hioa, det vet jeg ikke.

[Veto]

Ta et tullefag som Informasjonsteknologi 1 som privatist. Lær deg det som står oppgitt i kunnskapsmålene (ca. 3 dager med lesing maks) og last ned Bootstrap (lar deg lage nettsider raskt). Jeg gjorde dette på én dag og fikk en glatt 6'er. I tillegg får du et halvt realfagspoeng. Hvorfor? Ikke spør meg.

[lashrasch]

Lurer også på om det er noen som går sivilingeniør på NTNU som vil fortelle litt hvordan det er? Jeg vet det er hardt, men hvor hardt er det? Hvor mye arbeidsmengde, og timer til arbeid går det med hver dag? Generelt erfaringer?

 

Takk på forhånd.

 

Det er ikke så ille som du tror det er. Mye jobb, men det er det for alle de andre på studiet også, så dere er i samme båt. Etter 6 år på NTNU har jeg et generelt tips: Kom deg på skolen tidlig (kan drøye litt om man var på fest dagen før, selvsagt) og gjør "leksene" dine på skolen. Ta deg fri kl 16 eller når jobben er gjort. Skaff deg en hobby eller 5 (det finnes drøssevis med klubber og idrettslag der, for så og si alle interesseområder).

 

Uansett kommer du til å skaffe deg et nettverk rimelig raskt (nyt fadderuka!), nye venner og egne måter å jobbe på. Men husk å kom deg på skolen mellom all festingen. Det første året/halvåret går mest til å sosialisere, så ikke bli dritstressa om du har mye skallebank og ender opp med C/D i et par fag.

 

EMIL (energi og miljø) har blitt blitt veldig populært de siste årene, så om du virkelig vil sikre deg opptak, så er det nok greit å ta opp et par fag fra VGS.

 

Jeg klarte på en forunderlig måte å bli tatt opp til NTNU med snitt på 3,5 +realfagspoeng (kun matematikk) og alderspoeng, og jeg har måttet jobbe mye, men ikke mer enn andre, og jeg har klart meg helt greit på universitetet. Gikk på en smell med kjemi, hadde ikke hatt det på vgs, så jeg slet en del med å lære meg 2+ år med kjemi på kun et halvt år, men jeg strøk ikke

 

Lykke til!

[OlavEH]

Jeg tenker å søke meg inn på et ingeniørstudie ved NTNU til høsten, der energi og miljø står øverst på lista. Jeg har helt greie karakterer, et snitt på 5,18. Jeg er avhengig av de to kjønnspoengene samt mine to alderspoeng for å komme inn. Da ligger jeg så og si helt på grensa i forhold til fjorårets poeng. Er det noen som har en formening om snittet vil gå opp ytterligere til neste studiestart? Har jo økt ganske mye i det siste… Vil det være lurt av meg å ta opp minst to fag fra VGS for å evt øke karaktersnittet mitt? Er så usikker på om det er "nødvendig". Tips?

 

Takk på forhånd.

 

Hvilken linje tenker du spesifikt på? Varierer jo litt fra linje til linje hvor hardt det er å komme inn.

[Hylster]

 

Hvilken linje tenker du spesifikt på? Varierer jo litt fra linje til linje hvor hardt det er å komme inn.

Som jeg skrev over er målet å komme inn på energi og miljø - det er drømmen. Der har snittet (dessverre for min del) økt en del de siste årene.

[OlavEH]

Som jeg skrev over er målet å komme inn på energi og miljø - det er drømmen. Der har snittet (dessverre for min del) økt en del de siste årene.

 

Jepp, nå så jeg det!

 

Godt valg isåfall. Det var der jeg også studerte!

[Hylster]

 

Jepp, nå så jeg det!

 

Godt valg isåfall. Det var der jeg også studerte!

Åh, så gøy! Er det lenge siden du gikk ut? Vil du fortelle litt om det?

[OlavEH]

Åh, så gøy! Er det lenge siden du gikk ut? Vil du fortelle litt om det?

 

Gikk i 2007 og spesialiserte meg innen elkraft, eller elektrisk energiteknikk som studieretningen offisielt heter. Jobber nå som rådgiver og utreder, planlegger og prosjekterer høyspenningsanlegg for nettselskaper, industri og jernbane. Liker jobben veldig godt.

 

Kan jo skrive veldig mye, men kan holde meg til det viktigste. De første par årene er det stort sett introfag. 4 mattefag + statistikk, ett fag innen IT, ett innen kjemi og hele 5-6 innen ulike retninger av fysikken (klassisk dynamikk (altså Newtons lover), termodynamikk, fludimekanikk, elektromagnetisme og elektroteknikk). Mattefagene er veldig tøffe og likeså et par av de vanskeligste fysikkfagene, spesielt fluidmekanikk. Her må man nok legge ned ganske bra mengder med arbeid for å få virkelig gode karakterer.

 

Etter to år velger man studieretning. Da kan man gå i 3 retninger:

 

Elektrisk energiteknikk: Den retningen jeg gikk. Handler om produksjon, transport og bruk av elektrisk energi. Stikkord er transformatorstasjoner, motorer, generatorer, overføringslinjer og kabler, elektriske anlegg i bygg, industri og offshore. De fleste går mot jobber rettet mot nettselskaper som Statnett, BKK, Lyse, Hafslund, etc og selskaper som leverer enten rågivertjenester (Norconsult, Sweco, Multiconsult) eller komponenter (stort sett ABB og Siemens) til nettselskapene. I tillegg er det en klart økende andel som går mot offshore og i litt mindre grad skipsbransjen. Her er Aker, Aibel, GE, Siemens, ABB viktige selskaper.

 

Varme og enegiprosesser: Veldig variert retning. Her er det alt fra energibruk og ventilasjon i bygg, til varmepumper og kjølesystemer, strømningsteknikk (dvs konstruksjon av turbiner til vannkraft, vindkraft og gass), fjernvarme, samt klassisk prosess og forbrenningsteknikk. Veldig stor spredning i hvor de får seg jobb. Endel jobber hos de samme konsulentene som jeg listet opp over. I tillegg går mange mot olje og offshoresektoren og jobber for f.eks Statoil, Exxon, Conoco Phillips, Shell samt leverandører som Aker, Aibel, Reinertsen. Her er det også gode muligheter å få seg jobb i "vanlig" industriselskaper.

 

Energibruk og energiplanlegging: Vi kalte den midtlinja. Den lå liksom midt i mellom de to andre jeg nevnte over. Her er det med riktig fagvalg mulig å gjøre nesten akkurat det samme som en av de to linjene nevnt over, eller du kan velge en langt mindre teknisk retning med klart flest fag innen økonomi, planlegging, politikk og miljø. Her kan man f.eks få seg jobb innen produksjonsplanlegging av vannkraft (typisk Statkraft og andre store produksjonsselskaper), jobbe som analytiker i Statnett eller gå mer mot miljø og politikk og drive på det området.

 

Mange muligheter her. Studiemiljøet er generelt regnet som svært godt og arbeidsmulighetene etterpå er ypperlige.

Endret 14. januar 2014 av OlavEH

[Frank Drebin]

Hylster, hvis du absolutt vil inn på energi og miljø ved NTNU, men er usikker på om karakterene holder, kan det muligens være en idé å ha elektroingeniør ved HiST som andrevalg. Da jeg gikk energi og miljø dukket det opp elektroingeniører fra HiST i 4. klasse. De gikk toårig master i energibruk og energiplanlegging, og hadde, hvis jeg husker rett, nøyaktig samme fag som oss som gikk det femårige løpet. Det er også en toårig master i elkraft: Electric Power Engineering, og sikkert også noe som tilsvarer varme- og energiprosesser, uten at jeg vet noe sikkert om sistnevnte.

Det er minstekrav på C i snittkarakter fra bachelorgrad for å komme inn på toårig master, men det bør være overkommelig. Det var imidlertid flere av studentene fra HiST som sa at arbeidsmengden/-intensiteten ved NTNU var en del høyere enn ved HiST, så det kan jo være noe å ha i bakhodet. Ellers stiller jeg meg bak Lars' tips fra tidligere i tråden: Kom deg på skolen. Jobber du jevnt gjennom semesteret og gjør en ekstra innsats med systematisk øving på gamle eksamensoppgaver i eksamensperioden kommer det til å gå bra. Det er heller ikke verdens undergang om du stryker - det skjer med de fleste minst én gang, noe du vil se på antallet personer på Gløshaugen tidlig i august.

Olav forklarte de tre retningene ganske bra, men jeg ser at det har vært noen endringer i navnene på studieretningene. Elkraft heter nå elektrisk energiteknikk og smarte nett, varme- og prosess heter energi- og prosessteknikk, mens midtlinja heter energiplanlegging og miljøanalyse. Lange og flotte navn - jeg tipper de korte kallenavnene fortsatt kommer til å bli brukt, sånn for å spare litt tid og pust i hverdagen. Hovedprofilene har også endret navn, de kan du se her. Jeg gikk energibruk i bygninger, som vel tilsvarer det som nå heter energiforsyning og klimatisering av bygninger, og jobber i dag som energirådgiver for byggebransjen. Stortrives, og har veldig varierte arbeidsdager. Kan absolutt anbefales hvis du vil bruke det du lærte på studiet i praksis.

[Hylster]

Hylster, hvis du absolutt vil inn på energi og miljø ved NTNU, men er usikker på om karakterene holder, kan det muligens være en idé å ha elektroingeniør ved HiST som andrevalg. Da jeg gikk energi og miljø dukket det opp elektroingeniører fra HiST i 4. klasse. De gikk toårig master i energibruk og energiplanlegging, og hadde, hvis jeg husker rett, nøyaktig samme fag som oss som gikk det femårige løpet. Det er også en toårig master i elkraft: Electric Power Engineering, og sikkert også noe som tilsvarer varme- og energiprosesser, uten at jeg vet noe sikkert om sistnevnte.

Ja, har tenkt tanken på dette. HiST har jo også en ingeniørlinje innen fornybar energi. Hørte det var mange som bygget på til en master på NTNU etter dette. Det er jo også en mulighet… Likevel frister det ikke like mye. Jeg har også en drøm om å ta et semester eller to i utlandet, og dette blir vanskeligere om jeg skal bruke 3+2-modellen med HiST og NTNU. Ser for meg det er mye lettere om jeg istedet tar hele løpet på NTNU. Huff, er vanskelig dette. Gleder meg skikkelig til å komme i gang, men klarer ikke å glede meg ordentlig før jeg faktisk har kommet inn. Blir en stund til enda.

 

Vil takke for alle fine og detaljerte svar! Hjalp virkelig til å få et lite innblikk.

[OlavEH]

Ja, har tenkt tanken på dette. HiST har jo også en ingeniørlinje innen fornybar energi. Hørte det var mange som bygget på til en master på NTNU etter dette. Det er jo også en mulighet… Likevel frister det ikke like mye. Jeg har også en drøm om å ta et semester eller to i utlandet, og dette blir vanskeligere om jeg skal bruke 3+2-modellen med HiST og NTNU. Ser for meg det er mye lettere om jeg istedet tar hele løpet på NTNU. Huff, er vanskelig dette. Gleder meg skikkelig til å komme i gang, men klarer ikke å glede meg ordentlig før jeg faktisk har kommet inn. Blir en stund til enda.

 

Vil takke for alle fine og detaljerte svar! Hjalp virkelig til å få et lite innblikk.

 

Det er forøvrig et par andre alternativer til å ta en bachelor først før du kommer inn på NTNU på masteren. Du kan f.eks søke deg til en linje som har nesten de samme fagene som energi og miljø 1.året og satse på at du kan flytte over til energi og miljø i løpet etter et halvt eller 1 år. Da kan du "slippe" unna med å ta opp igjen et fag eller to som er spesifikke for energi og miljø det første året. Det var iallfall vanlig på den tiden jeg gikk der at man byttet linje i løpet av det første eller to første årene.

 

En annen mulighet er å ta en av de linjene som ligner mest på energi og miljø. Eksempelvis har produktuviking og produksjon (eller maskinlinja som det egentlig er) en studieretning som er nesten kliss lik den ene studieretningen på energi og miljø (dvs studieretningen varme og energiprosesser).

 

I tillegg er det også gode muligheter for å jobbe mot bærekraftighet, og om ikke fornybar energi så iallfall energieffektivisering dersom du f.eks går bygg og miljø og spesialisierer deg mot energieffektive bygninger, eller om man går f.eks marin teknikk og spesialisiserer seg mot energieffektive skip og skipsfremdrift. Ikke helt det samme som energi og miljø, men ofte i samme bransje. Mulighetene er iallfall flere.