Hvorfor er Ateisme en religion?

[member-311026]

Mange religiøse mener at ateisme er en religion. Hvorfor?

Ateisme handler om mangelen av troen på en gud eller noe overnaturlig(gud er opphavet til flere religioner). Hvordan er ateisme da en religion?

[Zepticon]

Mange religiøse mener at ateisme er en religion. Hvorfor?

Ateisme handler om mangelen av troen på en gud eller noe overnaturlig(gud er opphavet til flere religioner). Hvordan er ateisme da en religion?

1 - Fordi de som tror, ikke kan se for seg at noen ikke tror

2 - Fordi det er lettere å forsvare seg med "du tror jo også!!!!11"

3 - Fordi de ikke har satt seg inn i temaet.

 

Å kalle ateisme en tro er som å kalle skallethet for en hårfarge.

[Andrull]

Kan heller ikke forstå dette, og jeg tror ikke på noe som helst.

Noen vil kanskje påstå at ateister TROR at de ikke finnes en gud, men det er feil, for vi (jeg) holder meg til det vi mennesker gjør av observasjoner. Hva disse observasjonene sier vil være forskjellig fra dag til dag, og for hver dag ser man litt mer av verden.

Hva sannheten til syvende og sist er, bryr jeg meg lite om, da det er veien dit som er interessant. Og det er nok et syn som mange ateister deler. Og noe som altså ikke baserer seg på noen former for tro.

Endret 13. januar 2014 av Andrull

[Emancipate]

Ateisme er et livssyn, ikke en religion. Et unntak er de fanatiske ateistene som kanskje kan kalles religiøse i overført betydning:

"forbrukersamfunnet er den nye religionen"

"ateistfanatismen er den den nye religionen"

 

Noen vil kanskje påstå at ateister TROR at de ikke finnes en gud, men det er feil, for vi (jeg) holder meg til det vi mennesker gjør av observasjoner.

Men dette tenker jo de som tror på gud også, har du enda ikke skjønt det? "Jeg har sett gud / snakket med gud, så jeg tror ingenting, jeg bare holder meg til det jeg (og mange andre) har gjort av observasjoner".

[Zepticon]

For ordens skyld så er det en undergruppe av ateister som har en Tro, disse kalles ofte anti-teister, og de tror at gud ikke finnes. Det er en forskjell på å ikke tro på gud, og å tro at gud ikke finnes.

Men, dette gjelder ikke majoriteten, da de fleste ateister aksepterer at man ikke kan være gnostisk til guds manglende eksistens (å bevise at gud ikke finnes er umulig)

[Andrull]

Men dette tenker jo de som tror på gud også, har du enda ikke skjønt det? "Jeg har sett gud / snakket med gud, så jeg tror ingenting, jeg bare holder meg til det jeg (og mange andre) har gjort av observasjoner".

Det er en stor forskjell. Vitenskapen vil hele tiden prøve å finne ut mer om hvordan ting er. Disse VET at man ikke har svaret.

 

Religioner går ut fra at de har svaret og tvilholder så godt de kan på det de har. (eventuelt at de pynter litt på det med andre tolkninger) Disse VET at de har svaret.

Endret 13. januar 2014 av Andrull

[Emancipate]

Religioner

Nå snakket jeg om religiøse (folk som tror) ikke religioner (trosdogmer).

[Skatteflyktning]

 

Det er en forskjell på å ikke tro på gud, og å tro at gud ikke finnes.

 

Vesensforskjellen ligger nok her. To believe or not to believe, that is the question. Endret 13. januar 2014 av Skatteflyktning

[Jahdu]

Sikkert bare et definisjonsproblem. Er spiritualitet en religion også? Følelsen av en større, skapende kraft? Forstår ikke hvorfor ulike religioner og ateister bruker så mye tid på å diskutere seg imellom. Det er hva jeg kaller håpløst, vil seg selv vondt på en måte

[Jahdu]

  Vesensforskjellen ligger nok her. To believe or not to believe, that is the question.

To be or not to be. Åpne øynene ordentlig for første gang og se. Trekke det inn, uten noen distraherende tanker flytende omkring, nyte nuet. Går ikke an å føle på det helhetlige når en er foran og bak i tid med tanker. En må være her og nå, da du virkelig får innsikt. To be

[fivebigcities]

Mange religiøse mener at ateisme er en religion. Hvorfor?

 

Jeg tror at grunnen til at en del religiøse ynder å framstille ateisme som en religion, er at de føler det forsvarer dem mot påstander om at det er dumt å tro. De tenker vel at ingen kan kritisere dem for noe de selv holder på med, antageligvis.

[Gjest Bruker-95147]

Sikkert bare et definisjonsproblem. Er spiritualitet en religion også? Følelsen av en større, skapende kraft? Forstår ikke hvorfor ulike religioner og ateister bruker så mye tid på å diskutere seg imellom. Det er hva jeg kaller håpløst, vil seg selv vondt på en måte

 

Det er fordi at det ene trenger det andre, og ateisten trenger den troende mest. Det er en fastlåst opposisjon mot noe som ikke er der, og når du nevner ordet spirituell, så må du for guds skyld ikke si det ordet, hvis du skal snakke med en ateist. Fordi at da får du høre at: men du har jo ikke forstått din egen tro - du må jo skjønne skriften slik som jeg forstår den - og i følge min forståelse (som altså er den riktige) - heier du på en maktsyk torturist som vil oss alle uvel ...

 

Og hva er det å diskutere eller samtale om innenfor ett sånt pussig rammeverk? Ingen som hører, bare masse babbel i løse lufta. Jeg skjønner ikke hva de holder på med

 

Men likevel sitter de der dag ut og dag inn - like sur og forbannet ..

 

[Lakus]

Hm. Jeg synes det er rart at du hører ordet "ateist" og automatisk går ut ifra at det er sinte og forbannede mennesker. Det er forskjell på å snakke direkte og å være sint.

 

Jeg kaller meg selv en ateist om noen spør, men det betyr ikke at jeg ikke kan ha en følelse av å være en del av noe som er større enn meg selv. Jeg setter pris på det faktum at vi kommer fra stjernestøv dannet for milliarder av år siden, dannet i en av mange serier av eksplosjoner som med en uhørt eleganse har dannet alt jeg ser, hører og vet om. Og alt jeg ikke ser for den saks skyld. På mange måter er jeg akkurat like "spirituell" som alle andre, og jeg er i beundring over alt rundt oss, men jeg sitter ikke her å tror på eventyr av den grunn. Jeg setter pris på den enorme kompleksiteten som ligger til grunne for alt rundt oss. Men min fascinasjon stammer ikke fra en fantasi om at eventyrene jeg leste som liten er sanne. Den stammer fra en glede og ydmykhet ovenfor verdensrommet vi er en del av.

 

Så nei, dette rammeverket er ikke så galt som du skulle tro.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg setter så klart tingene helt på tuppen av spissen, men essensen er klar nok; Den som sitter med bare kunnskap uten praksis, som dermed er bare halve "universet" av det som diskuteres - mener seg berettiget til å sette rammene for hva tro er for noe. Man må nesten ha praksis, ikke bare bøkene - det burde være rimelig logisk ..

 

[Halsoy]

Sikkert bare et definisjonsproblem. Er spiritualitet en religion også? Følelsen av en større, skapende kraft? Forstår ikke hvorfor ulike religioner og ateister bruker så mye tid på å diskutere seg imellom. Det er hva jeg kaller håpløst, vil seg selv vondt på en måte

Jeg liker Aron Raa's definisjon av religion. Religion er når man inkluderer en antropomorfosisk skikkelse som eksisterer etter endt liv, en kontinuitet etter livet. Med andre ord, alt som inneholder noe som kalles guder, eller når livet fortsetter etter døden, er religioner. Så om man følger den definisjonen (Aron Raa er en mann som har satt seg ganske godt inn i mange religioner og livssyn) kan spiritualisme være en religion også, avhengig av hva man følger/tror på.

 

Hvorfor religiøse gjerne sier at ateisme er en religion er nok som nevnt over, en direkte mangel på kunnskap (ignoranse), eller at man totalt mangler egenskapen til å forestille seg hvordan det er å ikke følge en doktrine.

 

Hva gjelder oppfattelsen av "sinte ateister" aner jeg ikke hvor kommer fra. Vil tro at det ofte koker ned til den samme "barnslige" handlingen der den ene parten kaster vekk alt som blir sagt simpelt fordi de er den de er. Litt det samme som mobbing på barnenivå: "jeg hører ikke på deg for du er feit". Eller noe så simpelt som generalisering der man velger å holde fast på en negativ stereotype etter å ha møtt ett slik individ, fordi det da automatisk setter deg selv på en høyere pidestall og gjør det letter å leve med seg selv.

[Abigor]

Jeg vil si som Zepticon at for svært mange teister så er det ønskelig å omdefinere ateisme til tro slik at man da stiller på likt grunnlag. Bare i ekstreme tilfeller ser jeg teister som kaller ateisme for religion, det er ikke vanlig etter min oppfatning.

Å kalle ateisme en tro er som å kalle skallethet for en hårfarge.

For å flisespikke så ville jeg kanskje sagt "...skallethet for en frisyre".

Ateisme er et livssyn, ikke en religion

Lurer på hvilket livssyn ateisme er. Hva er livssyn? Hvordan er ateisme et livssyn?

 

Jeg vil si at ateisme er fravær av gudetro. Ateisme er da i sin videste forstand betegnelse på et fravær. Livssyn derimot er noe definerbart, det er ikke et fravær.

Endret 13. januar 2014 av Abigor

[Maxi1234]

For ordens skyld så er det en undergruppe av ateister som har en Tro, disse kalles ofte anti-teister, og de tror at gud ikke finnes. Det er en forskjell på å ikke tro på gud, og å tro at gud ikke finnes.

 

Å ikke tro på gud....da innser man altså at gud finnes, men man tror ikke på ham? Akkurat som at jeg innser at naboen finnes, men jeg tror ikke på ham (det han sier)?

 

Da er jeg altså en anti-teist. Jeg tror ikke det finnes noen gud. Kan selvfølgelig ikke bevise det, men jeg TROR ikke det finnes noen gud.

[Zepticon]

 

Å ikke tro på gud....da innser man altså at gud finnes, men man tror ikke på ham? Akkurat som at jeg innser at naboen finnes, men jeg tror ikke på ham (det han sier)?

 

Da er jeg altså en anti-teist. Jeg tror ikke det finnes noen gud. Kan selvfølgelig ikke bevise det, men jeg TROR ikke det finnes noen gud.

Du TROR IKKE det finnes en gud. Altså ingen tro.

Alternativet er å TRO det ikke finnes en gud.

 

Du er ikke en anti-teist med mindre du mener like sikkert at gud ikke finnes, som gnostiske kristne er på at han finnes. Men du har jo kristne som ikke kan bevise ovenfor seg selv at gud finnes, men tror likevel.

Endret 13. januar 2014 av Zepticon

[Maxi1234]

Du TROR IKKE det finnes en gud. Altså ingen tro.

Alternativet er å TRO det ikke finnes en gud.

 

Du er ikke en anti-teist med mindre du mener like sikkert at gud ikke finnes, som kristne er på at gan finnes.

 

Altså..jeg TROR ikke at det finnes noe som kan kalles gud.

 

Men jeg kan selvfølgelig ikke hardnakket påstå at det IKKE finnes. Så det hele er basert på min tro..eller rettere sagt ikke tro.

 

Eller åssen skal man si det.... For meg finnes det ingen gud.

Endret 13. januar 2014 av Knut A.

[Zepticon]

Noen sier "gud finnes". De klarer ikke overbevise deg. Altså tror du ikke på påstanden. Ergo mangler du troen på gud.