Beregning av AAP?

[AnonymDiskusjon]

 

 

Nå har jeg blitt ødelagt av min tredje arbeidsgiver på rad:

 

1: Jeg havnet midt i en tvekamp mellom daglig leder og assisterende daglig leder som brukte meg i en maktkamp seg i mellom, noe som resulterte i usaklige krav, en muntlig og en skriftlig advarsel fordi jeg gjorde det den ene ba om og ikke det den andre ville at jeg skulle gjøre, samtidig. Deretter ble jeg satt til å kun ha arbeidstid på kvelden fordi den ene av dem ville at jeg skulle gjøre én bestemt jobb, selv om jeg måtte hente barna i barnehagen mange av disse dagene. Kort fortalt: Jeg forstod ikke hva stress kan gjøre med en person, og fortsatte å jobbe der fordi jeg trivdes med de øvrige ansatte, på tross av stresset.

Så fikk jeg generell angstlidelse, og ble sparket på grunn av at de ikke ville ha gradert sykemeldte ansatt der.

Nærmere bestemt så ga de mange muntlige beskjeder hver dag jeg kom på jobb, mens jeg var i arbeide, og påstod at jeg ikke gjorde alt jeg fikk beskjed om dagen etter -- uten å kunne vise til hva som ikke var gjort.

Med to barn må jeg gå til NAV, som viser til at det var min egen skyld at jeg mistet jobben -- og jeg må gå helt uten noen form for lønn / trygd i 2 måneder, med to barn som går i barnehage.

Jeg får ikke ny jobb, selvfølgelig, fordi ingen ansetter syke.

Uten lønn, ingen psykologhjelp.

 

2: Jeg ble ansatt i en ny bedrift uten å ha noen erfaring med arbeidsfeltet, og fikk ikke opplæring. Jeg trivdes med å lære jobben, og selv om det var ekstremt tungt arbeid med uforsvarlig oppbevaring av et femtitalls 250 kilo tunge sylindere på 2 meters høyde, som ville drept en mann som lå under en av disse om de falt eller om vedkommende ble fanget i en kjedereaksjon mellom disse. Men så plutselig en dag så ansetter eieren en ny daglig leder, og fagleder på avdelingen min blir overkjørt fullstendig samtidig som at eieren av bedriften også begynner å komme på jobb daglig for å gi instrukser på toppen av daglig leder sine instrukser.

Jeg blir beskyldt for spionasje, for å lete etter hemmeligheter på sjefen sin PC og får en advarsel. Jeg blir raskt syk igjen, men de ansatte er gode venner så jeg jobber fullt ut mens jeg venter på forandring.

Men så blir det kluss med lønningene og vennene mine slutter en etter en, samtidig som at arbeidspresset blir større og større på resten av oss.

Noen uker før jul det året ble jeg syk, og kort tid deretter blir jeg innkalt til møte hvor jeg får beskjed om at eieren vurderer å legge ned bedriften fordi alle er syke hele tiden. Jeg følte meg presset til å si opp, fordi det ble mer enn hintet til at det ville bli ubehagelige tider på stedet om jeg ikke sa opp.

Livredd for å bli skvist ut igjen gjennom usaklige advarsler eller bli alvorlig syk, sa jeg opp selv. Bedriften kan ikke betale ut feriepengene mine, og jeg får ingen utbetalinger fra NAV fordi jeg sa opp selv.

Og igjen så får jeg ikke andre jobber fordi jeg faktisk er syk igjen.

Og igjen så er det umulig å gå til psykolog:

Egenandelen er simpelthen for stor: 2000 kroner er alt for mye å betale når man ikke har inntekt, og dessuten så hadde jeg knust en tann som hadde begynt å verke på grunn av jeg ikke hadde tid til å behandle den på grunn av arbeid og barn. Jeg måtte spare, med tannverk, i tre måneder før jeg hadde råd til å betale 1800 kroner for å trekke tannen.

 

3: NAV tilbyr meg AAP mens jeg søker på nye jobber, men jeg var i svært god form og ønsket å arbeide mest mulig framfor å gå over på AAP, og fikk en ny jobb med 100% andel, med mye ansvar.

Jeg trivdes godt, og sjefen -- som var helt ny -- var svært hyggelig, og alle ansatte var greie. Jeg skrev under på arbeidskontrakten, og var fornøyd med det. Sjefen lovet å skrive ut en ny kopi. Vedkommende som jeg erstattet skulle bytte jobb, men fikk gi meg tre uker med opplæring.

Alt var helt perfekt, selv om det var mye å gjøre. Jeg trivdes ekstremt godt med å ha store mengder arbeid -- fordi arbeidet ikke var stressende.

Men så lærer sjefen seg hva personalbudsjettet er, og må kutte ned.

"Har du fått kopien av arbeidskontrakten din?" spør sjefen.

Jeg innser hva som er i ferd med å skje, og angsten gjør seg gjeldende umiddelbart. Jeg vet ikke hva jeg skal svare, er fristet til å lyge -- men så sier sjefen: "Jeg husker at jeg bare skrev ut en kopi."

Jeg bare måper.

Jeg tror nesten ikke hva jeg hører.

Men det jeg fryktet var det som skjedde:

Fordi sjefen ikke hadde skrevet ut min kontrakt så forandret vedkommende på kontrakten min. Lønn og stillingsprosent ble redusert, og ny prøvetid iverksatt. Jeg har ikke noe valg. Jeg takler ikke enda en rettsprosess, fordi jeg har svært dårlig erfaring med forskjellene mellom jus og rettferdighet, og skriver under på kontrakten.

Jeg vet at jeg var en idiot, men nå sliter jeg med å klare å jobbe i det hele tatt. 60% lønn holder bare ikke -- og jeg begynner å bli syk igjen. To av barna mine er spesielt krevende, og de siste årene av livet mitt har bestått av å ta vare på barna mine fra klokken 16 til 21 hver eneste kveld uten noe privatliv eller samliv med samboeren min.

 

Privatliv:

Jeg har mistet alt av venner på grunn av depresjon og fordi barna mine krever oppmerksomhet hver time de er hjemme, som gjør at jeg bare får vært med venner et par timer i måneden i beste fall. To av dem har autismespektrum-lidelser som gjør at ingen gidder å være på besøk hos oss: Barna oppfører seg uoppdragent med voldelige tendenser, som om vi ikke har oppdratt dem ordentlig.

Men nå har endelig en gentest avslørt at det faktisk er en genetisk skade som er kjent å føre til deres asosiale oppførsel. Og plutselig så forstår jeg hvorfor samboeren min er så asosial; hun er ikke deprimert, som meg...

Men dette hjelper ingenting: Det er ikke flere mennesker med barn som gidder å utsette barna sine for vold og asosial oppførsel selv om oppførselen kan unnskyldes med en genetisk betinget utviklingssykdom.

 

Min far er alvorlig syk, sannsynligvis døende: Han må velge mellom å gå på cellegift fram til han dør av den, eller leve et liv i smerte.

Han har dedikert hele livet sitt til hobbyer, og eier ingenting: Han leier bil og hus, og bor i en annen del av landet. Snart må vi kunne måtte finansiere begravelsen hans fordi det ikke finnes noe av verdier hos ham. Han er circa 50 år.

Min mor er mer opptatt av å gå ut på byen og feste enn på å hjelpe oss med avlasting. Sist jeg ba om barnavakt i to timer fordi jeg og samboeren min skulle på jobb i en overlappende time, sa hun ja.

Men dagen hun skulle sitte barnevakt hadde hun satt seg på flyet for å feste på et utested i en annen del av landet, på en onsdag.

 

Samtidig så er det fare for hjerte, nyre og hjerneskader hos samboeren min og hos alle tre barna mine på grunn av kromosomfeilen. Og hjerneskadene er allerede påvist hos to barn, og vi må gå rundt å bekymre oss for at barna våre får hjertestans fram til situasjonen er fullt ut utredet.

 

Jeg får alvorlig depresjon og angst av privatlivet.

Jeg får alvorlig angst og depresjon av arbeidsgiverene mine.

 

 

Jeg klarer ikke tanken på å finne meg en ny arbeidsgiver, så jeg vurderer å kontakte NAV og trygle om å få arbeidsavklaringspenger.

 

Så da lyder spørsmålet:

 

 

 

Dersom jeg jobber 50-60%, hva vil AAP bli relativt til den inntekten?

 

Jeg har lest mange som stiller samme spørsmål flere steder på nettet, men aldri lest noen som får konkrete svar.

Det må gå an å gi noen eksempler eller finnes en kalkulator som ikke bruker fagutrykk fra byråkratifaget.

 

Dersom jeg tjener 12 000 etter skatt i 60% stilling hva kan jeg forvente fra NAV/AAP, om noe som helst?

Anonymous poster hash: 1663f...c1d

[Jahdu]

AAP utgjør 66% av arbeidsgrunnlaget ditt, står det her. Dersom du ikke har noe vil det bli utregnet i form av grunnbeløp som er på rundt 12 k i måneden.

 

En mulighet du har er å å søke om AAP ved at du går i behandling som regnes som aktivitet. Får du dokumentert av legen din hvilke problemer du sliter med, og skaffer en psykolog, kan du i teorien motta AAP helt til du er frisk.

 

Ved siden av AAP er det kun mulig å jobbe opp mot 50%

[krikkert]

Først må du være klar over at dersom du jobber mer enn 50 % fyller du ikke vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger (folketrygdloven § 11-13 første ledd). Hvis du først har fått arbeidsavklaringspenger kan du jobbe inntil 60 %, og inntil 80 % i en overgangsperiode hvor du er nær ved å komme i arbeid (folketrygdloven § 11-18).

 

Arbeidsavklaringspenger fastsettes som 66 % av et beregningsgrunnlag. Man kan regne ut arbeidsavklaringspenger på årsbasis som det høyeste beløpet av følgende tre formler, x , y, og z:

 

x = (inntekten din år 1 før du ble syk) / (gjennomsnittsG år 1 før du ble syk) * (nåG) * 0,66

y = ((inntekten din år 1 før du ble syk) / (gjennomsnittsG år 1 før du ble syk) + (inntekten din år 2 før du ble syk) / (gjennomsnittsG år 2 før du ble syk) + (inntekten din år 3 før du ble syk) / (gjennomsnittsG år 3 før du ble syk)) * (nåG) * 0,66

z = (nåG)*2 = 170 490

 

nåG = 85 245,- kr. For å komme frem til beløpet man mottar per dag deler du årsgrunnlaget på 260,-. AAP utbetales for fem dager per uke, og utbetales hver fjortende dag.

 

På årsbasis vil AAP utgjøre 50 % av det beløpet du kommer frem til hvis du jobber 50 % beregnet ut fra antall timer du arbeider sammenlignet med en 37,5-timers arbeidsuke, det vil si 18,75 timer per uke. Beløpet per måned vil variere fordi AAP beregnes ut fra fjortendagersperioder, ikke måneder.

 

 

 

Dersom du har svært krevende barn kan det hende familien din kan få hjelpestønad (fra NAV) eller omsorgslønn (fra kommunen).