Fysikk 1 for en som er dårlig i matte?

[mursteinen]

Jeg vil bli psykiater, fant jeg ut i dag. Har lenge hatt lyst til å være noe innen psykologi-området og psykiater er perfekt for meg. Så jeg så på kravene og jeg trenger dette:

 

S1 og S2 matte, Fysikk 1 og Kjemi 1 + 2

 

Greia er at ... vel, jeg er dårlig i matte og jeg liker ikke ting jeg er dårlig i, ergo jeg liker ikke matte Så jeg lurte på om Fysikk 1 kommer til å bli hardt for en som får 4'er i P-matte nå? Eller kan jeg klare å få en 5 - 6? Opptakskravene er harde, og du må ha sånn 56 - 59 poeng, har nesten lyst til å grine ettersom jeg vet at Fysikk er vanskelig, men jeg vet jo ikke hvor vanskelig det er! :/

 

Kjemi liker jeg, har en svak femmer i naturfag nå, men kan klare 5 - 6 hvis jeg pugger og virkelig står på, det tror jeg ikke kommer til å være et problem for meg, men S-matte og Fysikk er vel det jeg er bekymret for, for det er ... matte. Så tror dere jeg kan klare det? Eller burde jeg bare satse på å bli psykolog?

[blured]

Det første skrittet i riktig retning er jo at du kommer inn på et av universitetene som tilbyr studiet du ønsker (medisin og psykologi profesjon), og her er det ikke SÅ stor forskjell når det kommer til opptakskrav.

 

Medisin har følgende krav ved førstegangsvitnemål: 60p (NTNU), 57.4 og 59.4 (UIO), 57,.2 (UIB) og 56.9 (UIT). For psykologi er det 55.7 (NTNU), 56.4 og 54.4 (UIO). I 2013 trengte en altså minimum 54.4 poeng for å komme inn på psykologi profesjon. Og minimum 56.9 for medisin.

 

Hvorfor tror du psykiater er perfekt for deg?

 

Psykiatere og psykologer har ganske så forskjellige måter å angripe problemet på / jobbe på. Grovt sett kan en si at psykologer bruker samtalen som terapi, mens psykiatere kan kombinere samtalen med medisinsk behandling. Dette fører til at en psykiater i mye større grad søker å "helbrede", mens psykologer er mer som terapeuter å regne.

 

Psykiatere er nok mye mer spisset mot avvik, med bedre grep om visse biologiske og rent medisinske sider. Psykologer har den fordel at de har betydelig bedre oversikt over normalpsykologi.

 

Hvorvidt du vil klare dette er vanskelig å si, men uansett så vil det kreve mye arbeid. Mengden arbeid som er mulig å legge ned er antakelig mye høyere enn du tror. Jeg trodde selv jeg jobbet hardt på VGS, men etter noen år med høyere utdanning innser jeg hvor mye fritid jeg faktisk hadde på det tidspunktet av livet. Er du over gjennomsnittet oppegående, er det din evne til å strukturere deg selv - hvor mange timer du klarer å presse inn ila en uke, som avgjør om du faktisk får dette til.

[oOleE]

Skyt høyt, gå for fysikk 1 så kan du ha mulighet til å studere medisin er mitt råd.

Fysikk 1 er ikke fantastisk matematikkintensivt men det hjelper helt klart å være god i matte.

Du kan ta privatist i et pissfag på høsten VG3 for å erstatte Fysikk 1 hvis du får virkelig dårlig karakter

[''']

Tror ærlig talt det kan bli ganske hardt med utgangspunkt i P-matte, men langt fra uoverkommelig hvis du fra begynnelsen av bestemmer deg for å jobbe mye med faget, og er motivert nok til å gjennomføre det. Det kan være lurt å spørre faglæreren i fysikk om hva du kan gjøre for å forberede deg, og allerede nå se litt på hvordan matten i faget er.

 

En annen ting: matematikk og mattefag som fysikk kan ikke egentlig pugges - det hjelper lite å huske hva som står i boka. Til gjengjeld hjelper det utrolig mye å forstå hvordan du kan løse problemer. De er sånn sett veldig "takknemlige" fag, siden du kan tenke deg frem til det meste hvis du forstår det grunnleggende.

 

Uansett - psykiatri/ologi eller ei, sikt så høyt som overhodet mulig. Du har jo to og et halvt år igjen på å bestemme deg for hva du skal gjøre etterpå, og det er greit å ha muligheter åpne.

[NeEeO]

Det første skrittet i riktig retning er jo at du kommer inn på et av universitetene som tilbyr studiet du ønsker (medisin og psykologi profesjon), og her er det ikke SÅ stor forskjell når det kommer til opptakskrav.

 

Medisin har følgende krav ved førstegangsvitnemål: 60p (NTNU), 57.4 og 59.4 (UIO), 57,.2 (UIB) og 56.9 (UIT). For psykologi er det 55.7 (NTNU), 56.4 og 54.4 (UIO). I 2013 trengte en altså minimum 54.4 poeng for å komme inn på psykologi profesjon. Og minimum 56.9 for medisin.

 

Hvorfor tror du psykiater er perfekt for deg?

 

Psykiatere og psykologer har ganske så forskjellige måter å angripe problemet på / jobbe på. Grovt sett kan en si at psykologer bruker samtalen som terapi, mens psykiatere kan kombinere samtalen med medisinsk behandling. Dette fører til at en psykiater i mye større grad søker å "helbrede", mens psykologer er mer som terapeuter å regne.

 

Psykiatere er nok mye mer spisset mot avvik, med bedre grep om visse biologiske og rent medisinske sider. Psykologer har den fordel at de har betydelig bedre oversikt over normalpsykologi.

 

Hvorvidt du vil klare dette er vanskelig å si, men uansett så vil det kreve mye arbeid. Mengden arbeid som er mulig å legge ned er antakelig mye høyere enn du tror. Jeg trodde selv jeg jobbet hardt på VGS, men etter noen år med høyere utdanning innser jeg hvor mye fritid jeg faktisk hadde på det tidspunktet av livet. Er du over gjennomsnittet oppegående, er det din evne til å strukturere deg selv - hvor mange timer du klarer å presse inn ila en uke, som avgjør om du faktisk får dette til.

Hva studerte du?

[mursteinen]

Wow! Tusen takk for svar, folkens! Jeg trodde at psykiatere jobbet i sykehus og studerte hvordan psykopatene oppførte seg? Og ba dem tegne ting osv. og tolket ting utifra det? Fikk høre fra en veninne at det ikke var det som var saken da, så da ble plutselig psykiater ikke så veldig aktuelt igjen. Jeg er veldig frem og tilbake, og det er fordi om noen uker (2-3?) så må jeg ta fagvalg, og jeg fikk panikk. Har tenkt å bli vanlig psykolog nå, tenker jeg, men likevel må jeg ha sånn super mange seksere så da må jeg satse på å velge ting som kan være enkelt for meg, tenker jeg meg. Men tusen takk for all hjelp!

 

Tror jeg skal velge, Internasjonal Engelsk for realister, Psykologi 1+2, Biologi 1 & 2P matte. Vet ikke om jeg skal velge S matte eller ei, for hvis jeg velger det, kommer jeg til å få to firere på kortet ... og det har jeg ikke råd til.

[''']

Enkelte studier krever S1+S2 (eller R1), men det gjør ikke psykologi (verken bachelor eller profesjonsstudiet).