Gå til innhold

Hvorfor er brød så ille?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-182691

Nå har ikke jeg kritisert genetisk manipulert mat, men selv unngår jeg mais, men jeg har ingen hold til å hevde at mais er skadelig, men det jeg vet er at IKKE-genmanipulert mais er helt trygt :)

 

Dessuten er det prossessert mat jeg er mest kritisk til, altså, om noen velger å krysse en mandarin med en jordbær på en naturlig måte er jo det noe som kunne skjedd naturlig. Da er man sikker på at det ikke er køddet med. Jeg mener ikke at fedme, overvekt og kreft KOMMER fra processed foods, heller at det er en stor medvirkende årsak, og det er lite samfunnet gjør med det. Matbutikkene dikterer hva vi spiser. Penger styrer hvilke varer som selges, avhengighetsskapende varer som sukker, alkohol og andre prosseserte varer ofte med masse unaturlig og gode smakstilsetninger gjør oss hekta. Dette fører til en helt ny næring, nemlig helseindustrien :) Blir ihvertfall jobber av slikt, om ikke annet :)

En ting er klart. Ingenting i verden vil få meg til å slutte å spise ferskt hjemmelaget brød/bakevarer med mindre kroppen min protesterer på det selvsagt :p

 

Dette er et godt ressonement, dersom du tåler det godt har det lite å si om du spiser det. Problemet er at mange går med sykdommer og dårlig helse som kunne forsvunnet dersom de ikke spiste mat de ikke tåler, for eks. brød, melk, kunstige stoffer osv.

Endret av Bruker-182691
Lenke til kommentar

Blir litt som å finne ut om naturendringene vi har i møte er menneskeskapt eller ikke? Masse tyder på at det er menneskene (i likhet med dagens sykdommer) etter høy industrialisering og overforbruk av møkkete olje. Hva er tilfeldighetene for at et par tiår med første voldtekt av -sfærene gir oss akkurat dette når det har vært rolig og balansert i mange år mildt sagt. Blir uansett hva man spiser, så masse plantebasert mat er uten tvil godt for kroppen i frohold til søplet vi daglig propper i oss.

 

Unaturlig mtp. syntetisk og annet vil jeg i hvert fall tro påvirker kroppen. Kroppen har evolusjonert seg i flere millioner av år med naturlig mat, kan umulig være helt bra selv om den gjenkjenner og tar det til seg. Hva tror du om genmanipulert mat, Dukien?

Du tenker på global oppvarming? For det er med ganske stor sannsynlig menneskeskapt.

Fra IPCC AR5 rapporten 2013 er det med 95% sannsynlig menneskelig intervensjon, og her har man i motsetning til rapporten fra 2007; tatt med alle menneskelige faktorer som påvirker. I 2007 konkluderte man fra "anthropogenic greenhouse gas concentrations med 90% sannsynlighet".

 

GMO-mat er et spennende felt, Norge er i den særskilte situasjonen at dem er det eneste landet i verden hvor GMO-mat ikke er lov. Når regjeringen vil ha kunnskap rapport så blir dette underbygget av den norske Bioteknologinemnda og igjen BioØk hvor dem allerede har bestemt seg for at GMO er skummelt og selvsagt produsert noen studier som viser at lopper har økt dødelighet som følge av dette.

 

Mitt ståpunkt? Om personer ønsker å spise organisk mat så har man all rett til det, men å stå i veien for noe vi mennesker har gjort til all tid, hvor vi potensielt kan utrydde mangelsykdommer i den tredje verden er et egosentrisk tankegang. For mange av oss er global ernæring et stort problem og selv om vi produserer tre ganger så mye mat i forhold til hvor mange som bor i verden så klarer vi overhodet ikke å forvalte dette riktig.

 

Nå har vi spist GMO-mat i over 20 år uten at noe har blitt observert, men kritikerne vil ha langtidstesting. Men hva med kiwi? Den er helt ny og ble sluppet i markedet uten noe testing (viste seg at mange var over sensitive for kiwi) Hva med brokkoli? Er den naturlig? Den er jo tross alt en krysning av asparges og blomkål etter menneskelig intervensjon. Som andre har påpekt her så har vi mennesker til enhver tid manipulert landbruket for å komme til oss favør. Og for å si det sånn; landbruket er strengt talt ikke heller naturlig. Det potensialet GMO-landbruket har (kombinert med det beste fra økologisk som vi lærer av) kan gi en bedre utnyttelse og mindre utslipp.

 

Om du er mer interessert så står det mer her på et populærvitenskapelig skrevet sider:

http://www.geneticliteracyproject.org/2013/10/08/with-2000-global-studies-confirming-safety-gm-foods-among-most-analyzed-subject-in-science/#.Us_AkXR3s5t (siste avsnitt er interessant)

 

http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/362341

 

 

Et rask eksempel som møter meg ofte i økologisk"naturlig" vs konvensjonelt er at "naturlig fisk er sunnere"; Tungmetaller, PCB og dioxiner finnes det veldig mye av i villfisk (kontra opprett) Kvikksølv er da en tungmetall. Tungmetallet metyl-kvikksølv akkumeleres i fettvev og har en såpass lang halveringstid at den nesten lagres "evig". ) Grunnen til at vi tar opp metyl-kvikksølv veldig effektivt i mage-tarm er at den blir misforstått for å være en aminosyre(binder seg til svovelbindene aminosyren metionin.

 

 

 

Mat er også mitt levebrød, bokstavelig talt :) Og jeg snakker bare av logiske observasjoner og erfaring.

Jeg kjenner flere som har hatt migrene, ms, me osv som har fått endret livet etter de sluttet å spise prossessert mat. Det funket ihvertfall for dem

Her antar man at intervensjon A kommer før bedring B, og derfor må A ha forårsaket B. Men hvordan kontroller man A fra alle de andre A'ene? Nei, det er det man ikke kan. Det forskes for øvrig aktivt i Bergen hvor en bekjent av meg er tilknyttet miljøet og kosthold ved MS.

Dette her er ikke ment som kritikk til deg, men bare en forklaring på hvorfor "det funket for dem" ikke er reelt. Anekdoter betyr ingenting.

 

 

Amen. Det er bevist at våre kropper tar opp og behandler maten forskjellig. Rart hvordan da alle skal spise denne mest-mulig-for-pengene-begge-veier-kosten.

At forskjellig menneskegrupper har forskjellige metabolisme stemmer. For eksempel asiatere som f.eks pakistanere tåler raffinerte karbohydrater verre. Dette grunnet mangel på genet AMY-1 som koder for enzymet amylase som er sentralt i nedbrytningen av karbohydrater. Andre eksempler er forskjellige opptak og aktivering av vitamin D (som i Norge) og derfor befolkningsstudier i andre steder i verden ikke nødvendigvis er klinisk relevant for andre. :)

 

Til slutt: Jeg prøver alltid å tolke vitenskapen mest mulig objektivt med minimalt confirmation bias fra min side (som rammer oss alle) Med andre ord; så vil mitt standpunkt bli adaptert etter tilgjengelig viten. Tok vi feil på noe så tok vi feil grunnet mangel på vitenskapelige metodikk. Det igjen betyr at "motparten" hadde riktig, men av feil grunner. Dette betyr igjen at vitenskapen fungerer akkurat som den skal; ved at gamle hypoteser enten falsifiseres ved nye metoder/nytt viten og man øker kunnskapsnivået.

 

Muligens jeg kom som litt arrogant og det er ikke hensikten da jeg ønsker saklig diskusjon hvor man presenterer sine argumenter. Det finnes ingen "vinnere" eller "tapere" i en diskusjon slik jeg ser det. Om noe så vil vinnere være de som akkurat øker sitt eget kunnskapsnivå ved å diskutere i tråder slik som dette.

Endret av Dukien
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det tror jeg nok er sant, det er nok noe i at vi mennesker tåler mat på forskjellige måter. Samboeren min f.eks later til å bli dårlig av melkeprodukter fra tid til annen.

Prøv å eliminer laktose-produkter i rundt to uker og se om plagene endrer seg. Så kan du gjenintrodusere laktoseprodukter og se om hun plager på dette. Så kan du bestille time hos fastlegen slik at vedkommende kan måle dette via en blodprøve. De store sykehusene har for øvrig en laktosetest via en hydrogen pusteprøve, og det var sykt artig å få målt dette på. Vi målte det rett og slett via hydrogengass. :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

Stiller meg enig til de nye kommentarene dine Dukien :) Anektdoter har lite å si annet en at man kan si med rimelig stor sikkerhet at du trygg dersom du bare spiser raw-food. Selvom prossesert og genmodifisert mat KAN være 100% trygg :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

En ting er klart. Ingenting i verden vil få meg til å slutte å spise ferskt hjemmelaget brød/bakevarer med mindre kroppen min protesterer på det selvsagt :p

Det er et godt valg å spise hjemmelaget brød/bakevarer. Da kan du nemlig justere det som avgjør om det er sunt eller usunt å spise brød, nemlig innholdet!

 

Problemet med et kosthold dominert av brød laget på fint siktet hvetemel (som er hovedingrediensen i de fleste brød), er at fint siktet hvetemel inneholder veldig mye "kjappe" karbohydrater, men veldig lite andre næringsstoffer. Fordi energitettheten er så høy, så trenger man heller ikke spise så mye for å bli mett og man trenger derfor ikke spise noe særlig annet.

 

Løsningen er å bruke helkorn. Det kan godt være finmalt sammalt hvete (sammalt hvete = mel laget av hele kornet). Du vil da få i deg alle næringsstoffene fra kornet og all fiberen. Dette gjør bl.a. at kroppen tar opp energien litt saktere og du unngår høye "topper" på blodsukkernivået ditt, med tilhørene høy insulinproduksjon/lagring.

 

En annet løsning er å ha i diverse frø i brødet. Linfrø, sesamfrø, gresskarkjerner, osv. Disse har gjerne et høyt innhold av fett/proteiner/fiber som gjør at du får de næringsstoffene kroppen trenger.

 

Jeg pleier å bake et brød med hvetemel, sammalt hvete, linfrø, sesamfrø, gresskarkjerner og havregryn. Det har ca 15g protein, 15g fiber og 300kcal pr 100g. Det behøver ikke tilsatt salt heller. (kjøpebrød har gjerne 1g salt pr 100g) Hvetemelet gjør at det hever bra, mens frøene er "supermaten" i brødet som gjør det sundt, og det smaker veldig godt.

 

Det er diverse forskning som viser at problemet med fett ikke er mengden, men sammensetningen og kildene. Fett som du får uprossert fra planter er stort sett bra for deg, med få unntak. Fett du får fra industrielle kilder og fra animalske kilder er stort sett ikke bra for deg.

 

Mao, med et godt hjemmelaget brød, så kan du få brødspisingen, som generellt sett ikke er spesielt bra for helsa til å bli bra for helsa. Du får i deg mye bra fett uprosessert fra planter i stedet fra industrielle kilder og kan nok med det unngå diverse vestlige problemer som f.eks hjerte/karproblemer.

 

@Evelen! Knekkebrød kan være sundt og usunt, alt etter hva det inneholder. Generellt sett, så er det bedre jo mer helkorn/frø/fiber det er i knekkebrødet. Hvis det er laget på rent hvetemel, så er det akkurat like lite sundt som loff.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er et godt ressonement, dersom du tåler det godt har det lite å si om du spiser det. Problemet er at mange går med sykdommer og dårlig helse som kunne forsvunnet dersom de ikke spiste mat de ikke tåler, for eks. brød, melk, kunstige stoffer osv.

Hva mener du med kunstige stoffer?

 

Her er innholdet i et helt naturlig eple:

1546286_740354685985545_1787608632_n.jpg

 

Les gjerne denne artikkelen også angående "kunstige" stoffer i mat.

http://www.bbc.co.uk/news/magazine-25103941

Endret av Reeve
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dette er et godt ressonement, dersom du tåler det godt har det lite å si om du spiser det. Problemet er at mange går med sykdommer og dårlig helse som kunne forsvunnet dersom de ikke spiste mat de ikke tåler, for eks. brød, melk, kunstige stoffer osv.

Hva mener du med kunstige stoffer?

 

Her er innholdet i et helt naturlig eple:

1546286_740354685985545_1787608632_n.jpg

 

Les gjerne denne artikkelen også angående "kunstige" stoffer i mat.

 

Kroppen vår er tilpasset å spise mat som kommer fra naturen, ikke fra en fabrikk. Du kan ha helt naturlige ingredienser, men når du setter det sammen til å bli f.eks kvikklunsj, så ender det gjerne opp med å bli veldig usunt.

 

I stedet for å se på innholdsfortegnelsen på mat, så burde man heller fokusere på å spise mat som er lite prosessert. I stedet for å spise hvetemel, så kan man spise sammalt hvete. I stedet for å spise sukker, så kan man spise sukkererter. Matindustrien bruker gjerne så billige ingredienser som mulig. Sukker, hvete og planteoljer er noe av det billigste som er å oppdrive og blir derfor brukt. Naturlig? Ja. Sunt? Nei.

Lenke til kommentar

Ikke minst så verken bryr kroppen seg eller ser forskjell mellom "ikke-naturlig" og "naturlig" Og selv om noe er syntetisk fremstilt så kan det fortsatt være naturidentisk.

Industrimat er sjelden bra. Først og fremst fordi maten mangler veldig mye forskjellige viktige næringsstoffer. Det kan av og til ha noe for seg. F.eks B12-tilskudd for veganere. Stort sett blir det kun brukt for å få søppelmat til å fremstå som sunn, mens det i virkligheten er nesten verdiløst ernæringsmessig. F.eks frokostblandinger som laget av raffinert mais/sukker som er tilsatt vitamin D.

 

Som i eksempelet med eplet over, det har utrolig mye forskjellige næringsstoffer kroppen trenger, men hvis du ser noe med "eplesmak", så innholder det kanskje et industriskapt stoff som har smaken, men gir null næring. Stoffet er kanskje naturidentisk, men det hjelper lite når resten av næringsstoffene mangler.

Lenke til kommentar

Jeg kan egentlig lite om ernæring, finnes det forskning som viser at ikke-prosessert mat er bedre enn prosessert mat?

Neppe, først og fremst fordi industriell mat kan være veeeldig forskjellig, det samme gjelder hjemmelaget mat. F.eks gulerøtter skal være sunnere kokt enn rå, og industrielle vitaminer kan hjelpe mye på helsa hvis man har et snevert kosthold - f.eks som veganer (som kan lide av f.eks B12-mangel).

Lenke til kommentar

Jeg kan egentlig lite om ernæring, finnes det forskning som viser at ikke-prosessert mat er bedre enn prosessert mat?

Ernæringvitenskap er et fryktelig komplisert felt og på fakultet ble vi til og med "ertet" av medisinstudenter for hvor vanskelig metodikk vi har i forhold til legemiddel-bransjen, selv om sistnevnte har sine svakheter.

Vi vet mye mindre enn det vi liker å tro innenfor ernæring og derfor skrives det så mye om det.

 

For å gi et eksempel; faktisk er man usikre på antioksidantens rolle og sammenhengen med positiv/negativ helse. (Om noe er bra i normale mengder så betyr det ikke at det er enda bedre i større mengder. )

 

Er derfor rådene er å spise variert fra flere "rene" kilder slik at vi med høyere sannsynlighet kan få dekt de ukjente bioaktive komponentene og eventuelle synergiske gode effekter i det integrerte nettverket. Mye av dette er jo matvarer som på folkemunne har en "høyere innhold av antioksidanter". Dette som sagt, betyr ikke at det er det som gir helsegevinsten.

 

Edit: Kan også nevne at bearbeidelsen har mye å si for totaleffekten; varmebehandling kan eliminere noen stoffer som kan ha ugunstig effekt, øke biotilgjengligheten for noen vitaminer. Samtidig som for mye varme over tid kan ødelegge. Og dette er noe av grunnen til at halvfabrika og lignende frarådes.

 

 

Endret av Dukien
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

 

 

Jeg kan egentlig lite om ernæring, finnes det forskning som viser at ikke-prosessert mat er bedre enn prosessert mat?

Ernæringvitenskap er et fryktelig komplisert felt og på fakultet ble vi til og med "ertet" av medisinstudenter for hvor vanskelig metodikk vi har i forhold til legemiddel-bransjen, selv om sistnevnte har sine svakheter.

Vi vet mye mindre enn det vi liker å tro innenfor ernæring og derfor skrives det så mye om det.

 

For å gi et eksempel; faktisk er man usikre på antioksidantens rolle og sammenhengen med positiv/negativ helse. (Om noe er bra i normale mengder så betyr det ikke at det er enda bedre i større mengder. )

 

Er derfor rådene er å spise variert fra flere "rene" kilder slik at vi med høyere sannsynlighet kan få dekt de ukjente bioaktive komponentene og eventuelle synergiske gode effekter i det integrerte nettverket. Mye av dette er jo matvarer som på folkemunne har en "høyere innhold av antioksidanter". Dette som sagt, betyr ikke at det er det som gir helsegevinsten.

 

Edit: Kan også nevne at bearbeidelsen har mye å si for totaleffekten; varmebehandling kan eliminere noen stoffer som kan ha ugunstig effekt, øke biotilgjengligheten for noen vitaminer. Samtidig som for mye varme over tid kan ødelegge. Og dette er noe av grunnen til at halvfabrika og lignende frarådes.

 

Mhm, poteten er vel et godt eksempel på mat som bør varmebehandles?

Lenke til kommentar

@Dukien likte det siste innlegget ditt veldig godt. Det kan illustreres med f.eks forskning på omega-3.

 

Det de har funnet ut er at forholdet mellom omega-6 og omega-3 er veldig viktig, og at i vestlig kosthold, så får vi i oss relativt sett alt for mye omega-6. Resultatet er div hjerte/karsykdommer. Så har du f.eks valnøtter. Stappfulle av omega-6 og med noe som er forløperen til omega-3. Forholdet mellom de to skulle tilsi at det var dårlig for hjerte/karsystemet. Tester på akkurat valnøtter viser derimot det motsatte. Hvis du spiser valnøtter, så får du lavere risiko for hjerte/karsykdommer.

 

Hva er greia her? Mest sannsynlig så er det resten av næringsstoffene i valnøtten som er utslagsgivende. Kanskje det er fiberen fettet er bundet til? Kanskje det er at man får det i seg samtidig? Kanskje det er noen av de andre næringsstoffene? Såvidt jeg vet, så har man ikke funnet svaret.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg kan egentlig lite om ernæring, finnes det forskning som viser at ikke-prosessert mat er bedre enn prosessert mat?

Ernæringvitenskap er et fryktelig komplisert felt og på fakultet ble vi til og med "ertet" av medisinstudenter for hvor vanskelig metodikk vi har i forhold til legemiddel-bransjen, selv om sistnevnte har sine svakheter.

Vi vet mye mindre enn det vi liker å tro innenfor ernæring og derfor skrives det så mye om det.

 

For å gi et eksempel; faktisk er man usikre på antioksidantens rolle og sammenhengen med positiv/negativ helse. (Om noe er bra i normale mengder så betyr det ikke at det er enda bedre i større mengder. )

 

Er derfor rådene er å spise variert fra flere "rene" kilder slik at vi med høyere sannsynlighet kan få dekt de ukjente bioaktive komponentene og eventuelle synergiske gode effekter i det integrerte nettverket. Mye av dette er jo matvarer som på folkemunne har en "høyere innhold av antioksidanter". Dette som sagt, betyr ikke at det er det som gir helsegevinsten.

 

Edit: Kan også nevne at bearbeidelsen har mye å si for totaleffekten; varmebehandling kan eliminere noen stoffer som kan ha ugunstig effekt, øke biotilgjengligheten for noen vitaminer. Samtidig som for mye varme over tid kan ødelegge. Og dette er noe av grunnen til at halvfabrika og lignende frarådes.

 

Mhm, poteten er vel et godt eksempel på mat som bør varmebehandles?

Poteten er egentlig nesten eksempel på det motsatte, det er bedre å ikke varmesteke poteter "hardt". Grunnet dannelse av akrylamid (asparaginsyre + sukker-forbindelser i lang- og varmetid. (Takk nordmenn for at dere må grille brutalt uansett vær og vind i somre) Dette er ut potensielt problem i alle stivelserike matvarer som korn, chips, fries og grønnsaker. Til og med kaffe er en kilde til dette. Går vi tilbake til poteten som et eksempel så mener jeg med hardt at man ikke skal varmebehandle til de blir brune, men "gule". Da akrylamid dannes på oftere på overflaten så kan man f.eks steke større biter. Slik senker man risikoen litt.

Det pågår for tiden en stor risikovurdering av dette og rapporten forventes vår 2014.

 

For øvrig kan jeg også nevne at om man oppbevarer poteter i lys så kan potetknollen dannes et stoff som heter solanin, som plantene utvikler som en slags beskyttelse mot mikroorganismer. Nesten mye å ta hensyn til dette. :p

@Dukien likte det siste innlegget ditt veldig godt. Det kan illustreres med f.eks forskning på omega-3.

 

Det de har funnet ut er at forholdet mellom omega-6 og omega-3 er veldig viktig, og at i vestlig kosthold, så får vi i oss relativt sett alt for mye omega-6. Resultatet er div hjerte/karsykdommer. Så har du f.eks valnøtter. Stappfulle av omega-6 og med noe som er forløperen til omega-3. Forholdet mellom de to skulle tilsi at det var dårlig for hjerte/karsystemet. Tester på akkurat valnøtter viser derimot det motsatte. Hvis du spiser valnøtter, så får du lavere risiko for hjerte/karsykdommer.

 

Hva er greia her? Mest sannsynlig så er det resten av næringsstoffene i valnøtten som er utslagsgivende. Kanskje det er fiberen fettet er bundet til? Kanskje det er at man får det i seg samtidig? Kanskje det er noen av de andre næringsstoffene? Såvidt jeg vet, så har man ikke funnet svaret.

Takker. :) Når det kommer til ratio O3:06 så ble det funnet intet grunnlag å gi en anbefaling av dettei de siste nordiske retningslinjene som kom i fjor høst. Øker man mengde 0-6 i menneskemodeller har det ikke blitt observert en høyere form for inflammasjon. Med det sagt er jeg enig med at O-6 dominerer, her må man se helheten; bruker man mye plantemargariner og spiser et kornbasert kost over tid så er det ønskelig å justere dette. Kanskje det kan være at personer som spiser for mye O-6 fra en ensidig kost ikke spiser nok fra andre kilder som kan gi en positiv helseeffekt og ikke O-6 i seg selv? Men for å understreke så konkurrerer disse om de samme forløperene for å fungere som signalmolekyler --> Disse eikosanidene gir igjen en bioligsk efekt i celler. Så det er hverken bra å ha for mye av O-6 eller O-3, i forhold til hverandre.

 

Når det kommer til valnøtter er rådene gitt i bakgrunn av epidemiologiske studier; man har sett at personer som spiser nøtter har en lavere totaldødelighet enn i grupper som ikke gjør det. Dette er ikke nok for å se om det er en årsakssammenheng mellom disse. (Det kan være mange variabler eller det kan være tilfeldigheter) Årsaken kan være relatert til fiberet, fett (Både en-og/eller flerumettet fett, enkelte innhold av noen vitaminer og mineraler eller andre komponenter vi ikke har oppdaget enda.

 

Et viktig poeng er at disse fant det motsatte resultatet i dem som ikke spiste nøtter; DVs økt risiko for totaldødelighet; en omvendt sammenheng altså. Man ser etter mange forskjellige årsaker i prospektive studier. Så forsøker man å justere for variabler som påvirker, men dette får man aldri gjort helt gjort. Da må studiene i tillegg bygges på kliniske studier som igjen er gode nok av metodisk studiedesign. Derfor kan noe av dette gi grunnlag for å gi ut anbefalinger. Selv om dette ikke er optimalt, så er det det beste vi har.

 

Skal jeg gi ut en stor svakhet er at en gruppe man observerte var sykepleiere. Sykepleiere har relevant utdannelse og sannsynlig fokus på å spise sunnere (Nøtter har vært "kjent" sunt lenge) trener mer, drikker mindre alkohol, røyker mindre, stresser mindre og så videre) Eller hos personer med lavere utdannelse ikke var like nøyaktige på selvrapportering som disse studiene bygges på. (Hvor mye husket dem av kostholdet? Hvor godt ble det justert for variabler at disse røyker/drikker og ikke løy at dem gjorde det for å virke sunnere på kostskjemaet?)

 

Dette er faktisk bare en dråpe i havet av problemene vi har innenfor ernæringsforskning. Så kan vi slenge på dyktige fagpersoner innenfor samme fagfelt som igjen tolker samme rapport (la oss si mettet fett) annerledes og forvirringen i befolkningen er komplett. --> "er mettet fett sunt eller ikke sunt, hvor mye er mye?"

Endret av Dukien
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...