Bestevenner til forhold - avhengighet av hverandre

[AnonymDiskusjon]

skal prøve å ta dette kjapt, trenger bare å fortelle noen, og få noe tilbakemelding..

(Det ble lenger og mer rotete en planlagt, men jaja, hvis du orker å lese det go ahead, lurer du på noe, bare spør i vei, har du råd eller meninger setter jeg pris på det)

jeg er gutten, begge er 18. vi har kjent hverandre siden vi var 6 år. vi var bestevenner, til et punkt der det utviklet seg til noe mer. Noen ville sagt at dette er det dummeste man kan gjøre, fordi går det galt mister man en bestevenn, eller det kan isåfall aldri gå tilbake. Selv vet jeg ikke, men det skjedde, jeg elsket henne, og jeg fant ut at hun elsket meg. Vi har alltid vært close, i alle 12 årene. Aldri offesielt sammen, men vi har vært det for oss selv, vi fortalte aldri noen, vi hadde hver våre grunner, men det er ikke så viktig nå.

 

Vi har hatt det jævlig bra, selv om vi har vært "sammen" i bare 1 år føles det som vi har vært det helt siden dag 1. kommunikasjon og tillit er det ikke noe mangel på i det hele tatt. Vi har hatt det helt perfekt, begge to er avhengig av hverandre. Vi har flere ganger snakket om å muligens flytte sammen etter vgs og begge har kommet seg litt på beina med jobb/studier. Siden vi bor så nære hverandre har vi pleid å være sammen 4-7 ganger i uka. Vi deler alt med hverandre, og har sjeldent hatt noen ordentlige forholdsproblemer (minor greier, men alt har blitt bra dagen etter liksom).

 

Så nyåret er her, hun har vært en tur hos besteforeldrene sine langt borte, hun var borte i 3 dager, men det føles som en evighet. Jeg merket at noe var annerledes, men skjønte ikke helt hva. Hun fortalte meg greia. Hun elsker meg fortsatt, men hun er usikker på følelsene. Hun vet ikke om hun elsker meg som hun elsker et familiemedlem eller om hun gjør det den andre måten. Det er en veldig vanskelig situasjon for begge. Hun trenger tiden til å tenke, la det synke, stabilisere resten av livet, men vi kommer fortsatt til å være med hverandre, ingen tvil. Jeg er avhengig av henne, føler meg ikke trygg/rolig hvis jeg ikke er med henne, og jeg vet hun føler det samme. Vi har hatt noen mørke perioder, og jeg hjalp henne med å holde seg unna å havne i et rusmiljø, det holdt på å gå for langt for henne (hun blir veldig lett påvirket av ting, og hun blir også veldig lett avhengig). Vi har også hjulpet hverandre med røykslutt. (begge røyket før)

 

Jeg vet ikke helt hva situasjonen er, hun har sagt at det går ikke an å kutte kontakt/forholdet for oss, fordi, det er bare ikke et alternativ for noen av oss. I tillegg er jeg redd for at hun skal begynne med rus igjen hvis vi blir nødt til å slutte å bruke tid sammen. (Broren hennes er veldig dårlig innflytelse på henne, i og med at han driver med det meste selv og ikke tar hensyn). Det gjør utrolig vondt å høre at hun er usikker på følelsene, men jeg er glad hun forteller meg, og jeg forstår henne. Det var kanskje en feil å bli så emosjonelt tilknyttet til en bestevenn, men begge falt i fella. vi gjør hverandre lykkelige.

Vet jeg er 18, har mange år foran meg, men det er ikke så lett, ikke når vi har vært i hverandres liv så lenge.. Noe jeg kan gjøre? si til henne? tiden vil garantert vise, men jeg må ha noe å gå etter i mellomtid. Vi kommer til å være med hverandre som venner hele tiden fortsatt, og det kommer sikkert til å ende med at vi har sex flere ganger, selv om vi egnetlig skal ha pause fra kjærse-opplegget.

Hver gang noe skjer har vi alltid endt opp sammen igjen.. litt som ross og rachel fra "friends", hvis dere henger med der. tviler ikke på at det kommer til å ta slutt, men vet bare ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: 216f6...b29

[N|troXx]

1. Du går videre med hevet hode, du har gjort ditt og om hun ikke vil ha deg som kjæreste så vil det med 90% sannsynlighet ikke fungere som venner i framtiden.

Du sier selv at du er avhengig av henne, dette lukter hun og kan komme til å oppfatte en slik "svakhet" som noe negativt. Få snudd på synet: Dere har hatt hverandre i mange år, vær takknemlig for den tiden dere har hatt og hvis hun vil fortsette å henge med på livet ditt så er hun velkommen til det, men ikke la henne bli ditt eneste lyspunkt i hverdagen. Dette vil styrke deg i framtiden hvis dere skulle møte nye utfordringer, da må du bli oppfattet som en stødig mann som hun kan støtte seg på når hverdagen blir tøff.

 

Tenkte jeg skulle komme med ett punkt 2 her, men kan ikke finne noe mer fornuftig der.