Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre... velge familien eller vennene?

[AnonymDiskusjon]

God kveld.

For å gjøre historien kort så er jeg ei ung jente som for en stund siden flyttet vekk fra familien min på grunn av et turbulent og ødeleggende forhold/oppvekst.

Lang tid er gått, og tid leger sår og gir rom for forståelse og ettertanke. Mao har familien min og jeg nå endelig, etter alle disse årene skværet opp.

Min situasjon nå er at jeg ikke lengre har de økonomiske ressursene som skal til for å kunne bo for meg selv i denne leiligheten. Jeg prøver å holde hodet kaldt, og ser for meg disse alternativene:
1) Flytte tilbake til familien min(bo gratis)
2) Leie en billig leilighet av foreldrene mine(i hjembyen)
3) Flytte til evt. kollektiv/leie et rom i enebolig(nåværende by)

Jeg kan også nevne at dette bare blir et kort opphold(4-5 mnds tid), i og med at jeg skal inn i 'studier' i ett helt år langt vekk.

Problemstillingen er at
jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal velge å gjøre. På den ene siden så merker jeg at jeg savner familien min hinsides mye, fordi jeg alltid har vært glad i dem helt fra hjerterota, men vi har aldri fått vist kjærligheten vår til hverandre pga det dårlige forholdet vi hadde tidligere(som også førte til at jeg flyttet vekk).

-> Jeg har nå muligheten til å flytte hjem igjen til dem og fikse opp i forholdet en gang for alle før jeg forsvinner det ene året. Familien min har vært grunnen til at jeg har vært mye ulykkelig, og jeg føler at å ordne opp i forholdet vil gi meg ro i sjelen før jeg forsvinner det ene året. Jeg kommer ikke minst alltid til å ha noen rundt meg som er genuint glad i meg, bryr seg om meg, hjelper meg. Det er en liten by så det er trygt og godt og en lettvint utvei.

-> Den tiden jeg har vært i denne nye byen... Føler jeg definerer meg. Jeg har fått til ting jeg er stolt av, jeg har fått en helt ny vennekrets og en helt ny hobby som jeg virkelig liker og trives med. Ikke minst har jeg møtt en gutt som jeg er blitt glad i... Det jeg prøver å si, er at her har jeg skapt meg et nytt liv, et nytt navn. I hjembyen er jeg den gamle-meg. Her er jeg den nye-meg, hvor alle ser meg som den jeg er og ikke dømmer meg. Her er jeg den selvstendige meg som tar egne valg, står på egne ben og må stå for det jeg gjør og den jeg er. Dere skjønner tegninga.

Kort oppsummert savner jeg familien min og vil dra tilbake og kjenne den ekte varmen og kjærligheten en familie kan gi en en siste gang før jeg forsvinner. På den annen siden har jeg kommet så langt her jeg er nå, og er usikker på om jeg vil gi opp "eventyret" til fordel for familien. Her står fritidsaktiviteten og ikke minst gutten jeg har møtt i sentrum. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å få noe ut av denne tråden. Det er til syvende og sist kun jeg selv som kan ta dette valget, men er det kanskje noen som har noen tanker og erfaringer de vil dele? Hvem er verdt det? Er det familien... eller er det vennene og opplevelsene?

Anonymous poster hash: 1e89a...b66

[Reeve]

Av de valgene du har, ville jeg i hvertfall ikke valgt å flytte hjem igjen og bo gratis hos familien. Ofte kan det slite på forhold som allerede er gode. Om du velger å flytte hjem, ville jeg heller vurdert en billig leilighet i nærheten, slik at du kan besøke familien ofte, men ikke må bo oppå dem. Å plutselig flytte hjem og tilbringe all tid sammen er en stor forandring både for deg og familien din.

 

Hvis jeg måtte tatt valget, så tror jeg at jeg ikke ville ofret hele livet du har skapt i hvertfall, jeg ville så langt som mulig prøvd å beholde det, og heller få vært med familien din så mye som mulig, samtidig som du tar vare på det nye livet ditt. Jeg er ingen ekspert, men det er hva jeg hadde gjort i hvertfall.

[Leo_]

Enig med ChrisReeve her, det er fryktelig lett for at ting faller tilbake til gamle tilstander om du "legger til rette for det". Familien bør man faktisk ha litt avstand til, ellers spiser den deg. Jeg er veldig glad i familien og de nærmeste bor i en annen by. Jeg pleier å ta med meg sønnen min og dra til foreldrene mine to ganger i året, de pleier å komme hit 2-3 ganger. Det er veldig trivelig å dra dit, men mot slutten av besøket merker jeg at det er på tide med privatliv igjen. Det er litt trist å dra hjem igjen, men jeg drar også ofte et lettelsessukk når jeg endelig er hjemme i mitt eget hjem igjen.

Det er flott at du har fått et bedre forhold til familien din, men vær forsiktig, familieoverdose kan være fryktelig ødeleggende!

[VTI]

Er ikke så langt vekk i fra samme situasjon som du.

Bor foreløpig hjemme, som går ganske greit siden vi har stor plass å gå på (kan kanskje være grunnen til at det går?), og det er jo bra for økonomien og at du i tillegg kan spare.

Tenker mye på å flytte ut, men skal jo studere ett eller to år vekk ifra hjembyen selv snart, så ja slike valg er vanskelige å ta.

 

Liker godt det som de andre her har skrevet og det har nok en del mening i seg at hvis du ikke kommer overens med familien så er det kanskje best å bo for seg selv.

Men da må du jo nesten ha fast fulltidsjobb, som ikke er så lett når du studerer.

[Superbia]

ta leiligheten! jeg vet at det frister og dra hjem en liten tur, men jeg kan love det at det ikke kommer til å bli sånn som du tror. jeg tror at du kommer til å bli overasket over de tøylene du blir bindet til. det med familierelasjonen er sannsynligvis ut i fra det jeg forstår ikke din feil så uansett hvordan det kommer til å ende så kan ikke skylda legges på deg, bruk heller energien på de andre i familien (tipper du har flere søsken for du snakker om "familien din/dem") som du er glad i, der du samtidig prøver og forbedre det lunkende forholdet du har til de du har problemer med. jeg synes synd på den fortiden du har hatt og jeg tror heller ikke at noen her forstår den fullt ut, for det scenarioet du er i nå tror jeg meget få har kommet opp i ut i fra det jeg har lest.

kjæresten din tror jeg kan bli en god støtte spiller hvis han er så fantastisk som du tror.
men ta leiligheten, hadde gjort det selv hvis det hadde vært en mulighet for meg! bedre det enn å jobbe med fisk og bruke 90% av lønna på en way below avarage hybel, som er en typisk klisjee.

uansett hva du velger så håper jeg alt ordner seg til slutt, noe det alltid gjør

Endret 8. januar 2014 av Superbia

[Tvillingsjel]

Bo i leilighet, men besøke familien noen helger? Man kan bli gal av å plutselig måtte gjøre husarbeid og annet når noen andre bestemmer det, særlig om man er vant til å bo for seg selv.

[Jahdu]

Hm.. hvor langt unna er det til den gamle byen din? Helgbesøk?

 

Det kommer egentlig på hvor langt du har kommet i prosessen. Har du fått stå på dine egne bein over tid og tilpasset deg det nye livet godt, er sjansene mindre for at du vil oppleve det som negativt å flytte til hjembyen. Må også huske på at det bare gjelder et par måneder og ikke fast eller over lengre tid.

 

Ettersom du skal studere snart kan det være en gyllen mulighet til å få sjelsro og få det enda bedre. Vet godt at det ikke er noe særlig å ha uforløste ting med familien, selv om de kan være skylden til problemet i første omgang. Antyder det nye forholdet til dine foreldra at dette går bra, problemene har blitt tatt tak i, ville jeg sterkt vurdert å flytte til hjembyen. Kommer jo veldig an på hva problemet mellom dere var også.

 

Drar du tilbake kan det være en god idé å tenke på hva du kan gjøre for å holde deg opptatt. Noe kontakt med gamle venninner der som kan være aktuelt? Og jo mer kjærlighet du gir familien desto mer vil de gi tilbake. Siden dere nylig har skværet opp kan det være vanskelig for begge parter å ta initiativ. Er du mer lykkelig og forholdene dere i mellom løst, så er det stor sjanse for at du kan videreføre den nye, glade deg. Hjelper vel godt å ha kontakt med den nye vennekretsen på sosiale medier som kan gi deg støtte. Vet ikke om dere har et åpent og kjærlig forhold hvor dere kan snakke om alt? Ingen muligheter for å fortsette hobby´n på et eller annet plan? Skal du studere med noen av din nye vennekrets eller bekjente?

[lion33]

Ikke flytt hjemover- jeg er glad i familien - ,men jeg ser at jeg trenger " space" å besøke de av og til - er nok. Nå har du venner og " denne gutten" du har blitt kjent med og som er glad i deg, men venner pleier vanligvis å gå og komme, mens familien den er der når du trenger den, jeg skjønner det kan være tøft av og til på grunn av fortiden, men ting ordner seg med tiden. uansett hva har skjedd, må du gi det litt tid. Lykke til.

[Dragavon]

 

God kveld.

-> Den tiden jeg har vært i denne nye byen... Føler jeg definerer meg. Jeg har fått til ting jeg er stolt av, jeg har fått en helt ny vennekrets og en helt ny hobby som jeg virkelig liker og trives med. Ikke minst har jeg møtt en gutt som jeg er blitt glad i... Det jeg prøver å si, er at her har jeg skapt meg et nytt liv, et nytt navn. I hjembyen er jeg den gamle-meg. Her er jeg den nye-meg, hvor alle ser meg som den jeg er og ikke dømmer meg. Her er jeg den selvstendige meg som tar egne valg, står på egne ben og må stå for det jeg gjør og den jeg er. Dere skjønner tegninga.

 

 

Etter det du skriver her hadde ikkje eg tvilt ett sekund på å bli værende der du er, og fortsette den positive utviklingen din.

 

Kan hende det blir bra om du flytter tilbake der familien din bor, men det kan også hende at tettere kontakt bringer den gamle dritten frem igjen. Eg ville ikkje reist tilbake.