Mindfulness like bra som medisiner?

[dag1234]

http://www.forskning.no/artikler/2014/januar/377476

 

Hvorfor ikke i grunnen?

 

[Emancipate]

For noen kan meditasjonen virke like bra som antidepressiva.

Duuuuude, antidepressiva virker for 1/3. Så om mindfulness-meditasjon ikke virker i det hele tatt så kan man si at det virker like bra som antidepressiva for 2/3 av pasientene. Så her kan man si mye rart.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Lies,_damned_lies,_and_statistics

 

For øvrig brukes ordet mindfulness på så mange måter at det har blitt meningsløst. Mesteparten av det som promoteres her i vesten som mindfulness er etter min mening det motsatte av mindfulness.

Endret 7. januar 2014 av Tåkelur

[vidor]

Sånn jeg har oppfattet mindfullness kan det vel ses på som en opplæring og rekondisjonering av affektbevissthet. Man setter av tid for å få kontakt med sitt indre landskap hvor man på en ikkedømmende og ikkereaktiv måte observerer det som dukker opp. Osho sier det også fint med at man gjør om sine gifter til nektar.

[Emancipate]

Sånn jeg har oppfattet mindfullness kan det vel ses på som en opplæring og rekondisjonering av affektbevissthet. Man setter av tid for å få kontakt med sitt indre landskap hvor man på en ikkedømmende og ikkereaktiv måte observerer det som dukker opp.

Dette er vanlig meditasjon, jeg ser ikke hvorfor mindfulness må trekkes inn.

 

Mindfulness er en tilstand, ikke en metode, dette har visst gått hus forbi de fleste. Hvilke metoder man bruker for å oppnå denne tilstanden er ikke fastsatt. Suffikset -ness betyr altså tilstand: http://en.wiktionary.org/wiki/-ness

[Kakofoni]

Det er ingen overraskelse at mindfulness-meditasjon funker. Er jo bare å tenke litt over det. Hvor bra er det vel ikke å kunne lytte til seg selv, slå seg til ro med det som foregår her og nå og trene på å være vennlig med seg selv og det man opplever? Og hvor betimelig er vel ikke mindfulness i en tid som aldri har vært mer mettet på informasjon og valgmuligheter? Man kan jo gå rundt i årevis og flykte fra seg selv nå for tiden.

 

Samtidig er jeg enig i Tåkelur. Mindfulness er blitt et trendbegrep med høy kommersiell verdi. Men hvis du går inn i oversiktsartikkelen så ser du at studiene bruker samme mindfulness-begrep.

Endret 7. januar 2014 av Kakofoni

[dag1234]

Tror ikke det er grunn til å tvile på folkene hos Johns Hopkins Medicine sånn sett. De vet nok hva de holder på med.

 

Men jeg tror at Mindfulness i for stor grad er en hype og en blanding av keiserens nye klær og same shit new wrapping. Mindfulness er den gamle psykoanalytiske frie assosiasjons metode, men uten all teorien. Det er meditasjon prakket på det moderne menneske som vidunderkur og snakeoil.

 

Det er en teknikk til å slappe av og bli mer fortrolig med det som beveger seg i sinnet. Det som er pussig er at det er kognitiv-folkene som plukket opp dette og lanserte det i vesten. Ikke så rart egentlig for (standard) kognitiv terapi er en nærmest rein rasjonell terapi, som i for liten grad tar hensyn til følelser og menneskets irrasjonalitet.

 

At det har fått sånn åtgaum er fordi det er noe nytt, alt nytt virker bedre enn gammelt, det ser vi både med slike teknikker og med medisiner. Det nye er bedre enn det gamle - helt til det kommer enda noe nyere og bedre.

 

Mine 2 cents er at Mildfulness har gått av moten om en 10-12 år, men holdes ved like av noen ihuga og sekteriske, ortodokse purister som klamrer seg til det de trodde på i sin ungdoms vår.

[Kakofoni]

Tror ikke det er grunn til å tvile på folkene hos Johns Hopkins Medicine sånn sett. De vet nok hva de holder på med.

 

Men jeg tror at Mindfulness i for stor grad er en hype og en blanding av keiserens nye klær og same shit new wrapping. Mindfulness er den gamle psykoanalytiske frie assosiasjons metode, men uten all teorien. Det er meditasjon prakket på det moderne menneske som vidunderkur og snakeoil.

Jeg er helt uenig i at forskere prakker på det moderne mennesket mindfulness-meditasjon som vidunderkur. Du overdriver.

 

Det er en teknikk til å slappe av og bli mer fortrolig med det som beveger seg i sinnet. Det som er pussig er at det er kognitiv-folkene som plukket opp dette og lanserte det i vesten. Ikke så rart egentlig for (standard) kognitiv terapi er en nærmest rein rasjonell terapi, som i for liten grad tar hensyn til følelser og menneskets irrasjonalitet.

Hva er problemet med at det er en kognitiv teknikk? Er det problematisk fordi du definerte det som psykoanalytisk? Det er bare det at jeg ikke helt skjønner hvorfor du mener dette er pussig.

 

At det har fått sånn åtgaum er fordi det er noe nytt, alt nytt virker bedre enn gammelt, det ser vi både med slike teknikker og med medisiner. Det nye er bedre enn det gamle - helt til det kommer enda noe nyere og bedre.

Alt blir jo nyere og bedre. Det er vel ikke noe galt i det?

 

Mine 2 cents er at Mildfulness har gått av moten om en 10-12 år, men holdes ved like av noen ihuga og sekteriske, ortodokse purister som klamrer seg til det de trodde på i sin ungdoms vår.

Det kan godt være. Ikke vet jeg!

[dag1234]

@kakofoni

 

Jada, jeg overdriver. Posten er sarkastisk, og den som kun tar spøk kun for spøk, og alvor kun alvorlig...

 

Det er en voldsom hype av Mildfulness og du kan nesten ikke åpne en avis uten at dette fallbys av allskens personasjer med mer eller mindre faglig ballast og erfaring. Det skal hjelpe mot alt virker det som. Da bør alle værhår reise seg. Jaffal hos de av oss som har hår igjen. Det betryr selvsagt ikke at det er virkningsløst eller at det ikke virker mot noe.

 

Mindfulness er ingen kognitiv teknikk, men en meditasjonsliknende avslapningsøvelse som de kognitive praktikerne har rappa for gi rom for følelser og irrasjanalitet i en i grunnen ganske kald og instrumentell terapiform.

Men de finner opp kruttet på nytt, psykoanalysen har drevet med dette i over 100 år. Og før dem; i Østen i x antall år.

Teoretisk og konseptuelt er det liten plass til Mindfulness i kognitiv teori; for dem er jo alt tanker eller konsekvenser av tanker, automatiske eller som generaliserte leveregler. Derfor virker Mindfulness lite integrert og utenpåklistret en mekanisk teknikk. Denne debatten tar de kognitive i liten grad.

 

Alt blir nok ikke nødvendigvis nyere og bedre. På tross av hva hypen og fremstidsoptimismen sier. Jeg husker f eks godt at somrene var varmere og skiføret langt bedre da jeg vokste opp.

[Gjest Bruker-95147]

Mindfulness eller mindlackness, det er likevel typisk i vår tid at teknikker som denne, kan alskens guruer kreve nesten hva som helst for å lære bort, og vi betaler villig vekk. At alle disse teknikkene kan læres av bedre og mer seriøse lærere, og at det ikke koster annet enn den tiden en selv bruker, er ikke særlig interessant for disse som tar sjansen på "alternativ markedet"

 

Men at det virker, er helt utvilsomt - og det er helt og fullt opp til en selv, og hvor mye tid og anstrengelse man legger i det

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Mine 2 cents er at Mildfulness har gått av moten om en 10-12 år, men holdes ved like av noen ihuga og sekteriske, ortodokse purister som klamrer seg til det de trodde på i sin ungdoms vår.

 

Vel, kjære snåsakallen .. Det er millioner på millioner som har holdt på med dette i 2500 år, og det ser heller ut som det blir mer og mer aktuelt/populært. Så jeg ville ikke veddet alle pesetasene mine på sannsynet ditt

 

[dag1234]

 

Vel, kjære snåsakallen .. Det er millioner på millioner som har holdt på med dette i 2500 år, og det ser heller ut som det blir mer og mer aktuelt/populært. Så jeg ville ikke veddet alle pesetasene mine på sannsynet ditt

 

 

 

Ikke alle pesetasene, kun mine 2 cents. :-)

 

Nå ja, fullt så mange har ikke fått gleden av Mindfulness, og i alle fall ikke så lenge. Det kom i sin spede form på 70-tallet (i følge Wiki).

Men meditasjon som teknikk og praksis er riktig nok ganske gammel, men det er vel strengt tatt noe annet, som kan minne om Mindfllness - hvis en legger godviljen til og legger til relativt mye mer. Medistasjon i ymser former vil nok bestå langt lengre enn Mindfullness.

 

Hilsen Joralf med krystallkula.

[Kakofoni]

@kakofoni

 

Jada, jeg overdriver. Posten er sarkastisk, og den som kun tar spøk kun for spøk, og alvor kun alvorlig...

Det er helt vanlig sjargong hos mange kritikere av diverse saker. Du kan lett havne i fare for å få folk til å tro på deg.

 

Det er en voldsom hype av Mildfulness og du kan nesten ikke åpne en avis uten at dette fallbys av allskens personasjer med mer eller mindre faglig ballast og erfaring. Det skal hjelpe mot alt virker det som. Da bør alle værhår reise seg. Jaffal hos de av oss som har hår igjen. Det betryr selvsagt ikke at det er virkningsløst eller at det ikke virker mot noe.

Denne forskningen tar jo for seg hva det virker mot. At det blir markedsført som en mirakelkur til tider er jeg enig i, og det synes jeg er kjipt. Men selvhjelpsbransjen er jo håpløst enorm, så jeg kan vel ikke forvente annet.

 

Mindfulness er ingen kognitiv teknikk, men en meditasjonsliknende avslapningsøvelse som de kognitive praktikerne har rappa for gi rom for følelser og irrasjanalitet i en i grunnen ganske kald og instrumentell terapiform.

Det er ikke bare kognitive praktikere som bruker mindfulness i terapier. Dessuten er jo de fleste psykologer ganske eklektiske, etter min erfaring.

 

Men de finner opp kruttet på nytt, psykoanalysen har drevet med dette i over 100 år. Og før dem; i Østen i x antall år.

Teoretisk og konseptuelt er det liten plass til Mindfulness i kognitiv teori; for dem er jo alt tanker eller konsekvenser av tanker, automatiske eller som generaliserte leveregler. Derfor virker Mindfulness lite integrert og utenpåklistret en mekanisk teknikk. Denne debatten tar de kognitive i liten grad.

Selv har jeg sett en del debatter om emosjonenes rolle i kognitiv atferdsterapi (f.eks. psykologtidsskriftet fra i fjor som omhandlet emosjoner). Men jeg er enig i at kognitive tilnærminger dissonerer litt med mindfulness. Det ser ut som at kognitivfeltet er i ferd med å gå mot en utvikling, snarere enn å miste fotfeste til fordel for en mer kroppslig og emosjonelt orientert terapiform.

 

Alt blir nok ikke nødvendigvis nyere og bedre. På tross av hva hypen og fremstidsoptimismen sier. Jeg husker f eks godt at somrene var varmere og skiføret langt bedre da jeg vokste opp.

Det er da et skritt i riktig retning? Kanskje vil man lære mer om hva som funker bra og ikke, og utvikle mindfulness-metoden, eller forkaste det for en enda bedre greie. Det trenger da ikke å være den ultimate løsningen? Hvis man håper på slike ting blir man jo skuffet.

[dag1234]

@kakafoni. Joda, humor kan slå feil.

 

Det er riktig at ikke bare kognitive terapeuter bruker Mindfulness, men det var de som først gjorde bruk av teknikken under betegnelsen Mindfullness. Men teknikken i seg selv er ikke ny, og har versert i terapeutiske miljøer som flere varianter av avslapningsteknikker/meditasjonsøvelser.

 

Det er riktig at mange psykologer er eklektiske.

 

Jeg tror heller ikke at kognitiv terapi er i ferd med å miste fotfestet, men de psykodynamiske har endelig fått ut fingeren og startet å produsere vitenskaplig forskning på sin terapi. De puster de kognitive i nakken og de kommer de ca likt ut med tanke på effekt. Også kjent som Dodo-effekten. (Humoralarm)

 

Kognitiv terapi har utviklet seg i en retning de selv var kritiske til i starten, nemelig å bli mer teoritunge. Nå er det Metakognitiv terapi som er hot; det er ikke bare hva tankene styrer i oss, men hva tankene om tankene kan skape av problemer for et stakkars menneske.

Dette er en naturlig utvilking, for kognitiv teori er ung (kun ca 50 år) og glitrer med sin mangel på rikdom; først og fremst er det en teknikk - og som en så har en laget en forklaring til.

Dette ser ut til å være en utvikling som mange teorier går igjennom; fra det enkle til det komplekse. Freud sine første hypoteser var heller ikke særlig avanserte sett opp mot dagens flora av psykoanalytiske teorier.

De som virkelig har lidd under de siste tiårs utvikling er de eksistensalistiske og klientsentrerte terapiformene. De er skjøvet helt i bakgrunnen, noe som er trist for de var et viktig og nødvendig tilskudd. Men sånn er det ofte, når noen få dominerer og blir store, så går de små under.

[Isbilen]

Jeg tror det er så enkelt som at mindfulness gjør en flinkere til å kjenne hvordan en virkelig har det, og reagere deretter. Dette gir økt trivsel, og depresjon er i mange tilfeller rett og slett et symptom på mistrivsel. Et problem i dag er at vi ikke har tid til å stoppe opp og spørre "hvordan har jeg det egentlig nå?"

[dag1234]

Der tror jeg du er ved kjernen, Isbilen.

Mindfulness handler om å gi seg tid til å kjenne etter og akseptere det en kjenner uten å dømme eller fordømme. Ikke holde fast i den en kjenner og heller ikke vike unna. Midnfulness gjør at en kan være mer tilstede i eget liv på godt og vondt.

[Gjest Bruker-95147]

For meg, og etter erfaring med relativt mye mental trening er at jo mer man evner å la all mulig kontroll, tvang og styring bare fare, og stoler på at ens egen essens vet bedre enn ens eget selv, jo flere "frukter" høster man av det å være "mindful".

 

if you sit down under the bohdi tree, and open your hand, a mango will fall into it ..

 

Så, var det bare det å være nok tålmodig, fordi vi har en nifs tendens til å virkelig tro at vi kan styre og kontrollere alt, og ender ofte opp som ekstra forvirrede kontrollfriker, i ett samfunn som er eksepsjonelt utviklet for å distrahere en, og befeste kontrollfriken i oss

 

Fine greier ..

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror det er så enkelt som at mindfulness gjør en flinkere til å kjenne hvordan en virkelig har det, og reagere deretter. Dette gir økt trivsel, og depresjon er i mange tilfeller rett og slett et symptom på mistrivsel. Et problem i dag er at vi ikke har tid til å stoppe opp og spørre "hvordan har jeg det egentlig nå?"

 

 

Vi kjeder oss, hele tiden - det er det som får oss til å ikke være i ro, lenge nok til at vi får tømt all informasjon ut av de så kalte "små hendelser". Vi skal bestandig videre, og ofte uten at vi vet hva vi vil, vi vil bare ikke være i ro

 

[Isbilen]

Tid til, mot til, råd til .. you name it.

[Kakofoni]

@dag

Forstår hva du mener nå. Problemet mitt er at jeg aldri har ansett mindfulness som noe som har hørt spesielt godt hjemme i kognitiv terapi. Tvert imot, jeg har hatt inntrykk av at mindfulness blir brukt blant terapeuter med en rekke forskjellige teoretiske perspektiv, og meditasjonsformen virker som det blir mye brukt innenfor klientsentrerte, kropps-/emosjonsfokuserte og eksistensielle terapiformer. Nå er jeg ganske sikker på at du har levd noen flere år enn meg, så du ser det nok i en større kontekst. Men slik er inntrykket mitt. Jeg tror mindfulness-meditasjon både teoretisk og praktisk er spesielt anvendbar i kroppsfokuserte og eksistensielle terapiformer.

Endret 9. januar 2014 av Kakofoni

[dag1234]

Mindfulness brukes nok av ymse terapeuter, men det var de kognitive som 'oppdaget' og gjorde teknikken til sin.

 

I de kroppsorienterte terapiformene (i den grad det drives i noen særlig grad lengre) er dette innebakt i selve metoden, slik som også i psykoanalytiske terapier (som jo de kroppsorienterte springer ut fra). Der er den frie assosiasjon ganske så lik Mindfulness, det er selv grunnmetoden og, paradoksalt nok, endemålet; når en kan assosiere fritt, uten å dømme eller fordømme, er en ferdigbehandlet. (Det tar imidlertid noen flere timer enn hos de kognitive) (humoralarm

 

Eksistensialistisk terapi tror jeg det knapt er noen som driver med lengre i Norge. Vi er et lite land...