Valg av fond og spareform for sparepengene mine

[Christian86]

Jeg har i utgangspunktet dette jeg skal fordele i dag:

 

200 000 på BSU

400 000 på Høyrente

50 000 på kombinasjonsfond.

 

Det var planen i hvert fall. Så begynte jeg å titte rundt, og gjøre meg noen tanker, foreløpig grubler jeg på denne løsningen:

 

200 000 på BSU

200 000 på ODIN Rentefond

50 000 på Odin Flex kombinasjonsfond

200 000 på høyrente

 

Sparing skjer ved at jeg setter av ca 8000 kr i snitt i måneden, og fordeler;

 

2000 kr høyrente

3000 kr Rentefond

3000 kr Kombinasjonsfond.

 

Hvordan høres dette ut? Jeg har regnet på budsjettet, kalkulert forventet inntekt (lagt meg lavere, og har margin om jeg ikke tjener så mye, så sparing kan opprettholdes)

 

Jeg har også sett på Skagen sine fond, men syns ikke utviklingen der var like god som Odin sine, samt sett hos Storebrand og DNB, men syns de liknet på kombinasjonsfond på det Odin tilbød.

 

 

[Ziff]

Hvorfor ikke kombinere et globalt indeksfond med et billig rentefond? De fondene du oppgir har betydelige årskostnader, og den kostnaden er et garantert tap.

[torbjornen]

Evt. også plassere noko i "high yield"-rentefond?

[Christian86]

Hvorfor ikke kombinere et globalt indeksfond med et billig rentefond? De fondene du oppgir har betydelige årskostnader, og den kostnaden er et garantert tap.

 

betydelig årskostnad - kan du utdype den?

 

Hva er "high yield"?

[Bolson]

"High yield"-rentefond er rentefond med høy rente og betydelig kredittrisiko. Dvs fondet investerer i rentepapirer (sertifikater og korte obligasjoner) i selskaper, organisasjoner og land med lavere kredittverdighet. Odin rente har med utgangspunkt i avkastningen de oppgir og plasseringsområdet et visst innslag av "high yield" papirer.

[Christian86]

ok, takk var det jeg regnet med ifm. risikoen der, men "betydelig årskostnad" forstod jeg ikke helt?

[Spartapus]

Jeg har også lurt litt på dette med aksjefond. I dag har jeg alle sparepengene mine på en høyrente-konto og jeg har lurt på å sette en del av dem - kanskje halvparten - i et aksjefond. Samtidig har jeg akkurat kjøpt leilighet og har ikke veldig mye sparepenger igjen.

 

Hvor stor bør summen være for at det skal være vits å vurdere aksjefond? Vil det monne noe særlig å sette inn f.eks. 25000? Hvis forskjellen blir så marginal at jeg knapt merker noen forskjell (forutsatt at aksjene stiger), har jeg pengene like godt på en sparekonto.

 

Bør man vurdere å investere direkte i aksjer fremfor å gå via fond? Vil avkastningen (og risiko) være større? Jeg tenker at det kanskje kunne være mer interessant å selv gjøre research ift. hva man tror kan lønne seg. Noen som har erfaring med begge deler og kan sammenligne?

[Ziff]

 

betydelig årskostnad - kan du utdype den?

 

Hva er "high yield"?

 

Odin Flex har en årsavgift på 2,50% ifølge det jeg fant med Google. Du får globale indeksfond med årskostnad så lavt som 0,30%. F.eks DNB Global Indeks eller KLP AksjeVerden Indeks.

[Wisd0m]

Boligsparekonto: http://www.nordea.no/privat/sparing+og+investering/sparekonti/boligsparekonto/1575242.html

3.95 % rente på høyrentekonto: https://www.nordax.no/home.do;jsessionid=2CA72268DFCBF7587FBB100C6F3E086F

BSU øker i år så jeg regner med du kan sette inn noen kroner til..

[Sheasy]

Jeg har også lurt litt på dette med aksjefond. I dag har jeg alle sparepengene mine på en høyrente-konto og jeg har lurt på å sette en del av dem - kanskje halvparten - i et aksjefond. Samtidig har jeg akkurat kjøpt leilighet og har ikke veldig mye sparepenger igjen.

 

Hvor stor bør summen være for at det skal være vits å vurdere aksjefond? Vil det monne noe særlig å sette inn f.eks. 25000? Hvis forskjellen blir så marginal at jeg knapt merker noen forskjell (forutsatt at aksjene stiger), har jeg pengene like godt på en sparekonto.

 

Bør man vurdere å investere direkte i aksjer fremfor å gå via fond? Vil avkastningen (og risiko) være større? Jeg tenker at det kanskje kunne være mer interessant å selv gjøre research ift. hva man tror kan lønne seg. Noen som har erfaring med begge deler og kan sammenligne?

 

Sparekontoen din gir deg antagelig litt over 3 % årlig avkastning. Aksjemarkedet har historisk sett gitt en årlig avkastning på rundt 10 %. 2014 kan gi en gevinst på 50 %, et tap på 30 % eller det kan stå helt stille, men over tid er 10 % en fin pekepinn. Om forskjellen på renten du får fra banken og 10 % er nok til at du vil merke det (og til at du vil godta større svingninger og mer uforutsigbarhet) er til syvende og sist opp til deg.

 

Vi kan ta en kjapp utregning for å illustrere. Jeg ser bort fra skatt fordi jeg ikke gidder, men det er relativt enkelt å bygge inn.

 

K*(1+forventet avkastning)^(tidshorisont). K er sparebeløp, f.eks. 25 000. 3 % forventet avkastning blir 1 0 0.03 = 1.03. Dette opphøyer du i f.eks. 10 (år).

 

25 000 kr etter 10 år gir da 35 265 kr ved 3.5 % avkastning, 40 722 kr ved 5 % (høyere rente f.eks.) og 64 843 gitt 10 % avkastning.

 

Skatt vil ødelegge litt av moroa, men det er verdt å merke seg at ved sparing i aksjer/fond får man større utbytte av renters rente. Kapitalinntekten fra bankrenter rapporteres og skattes av årlig, mens fond/aksjer ikke beskattes før en eventuell gevinst realiseres. Dette kan utgjøre store forskjeller. I tillegg har man skjermingsfradrag som også hjelper litt.

 

Når det gjelder valg av fond/aksjer kommer det an på "troen" på deg selv/aksjemeglere/forvaltere. Jeg er ingen autoritet på området, så ikke anta at det jeg skriver er riktig, men jeg påstår at du ikke kan slå markedet. Jeg kan heller ikke slå markedet, og jeg hevder at ingen kan slå markedet (gitt at ingen besitter innsideinformasjon, noe som selvsagt ikke er riktig). Alle kan ha flaks, og noen kan ha flaks over lang tid.

 

Ta for eksempel Skagen Kon-Tiki, et veldig populært fond. De to selskapene de investerer mest i er Samsung og Huyndai. Dette er store, velkjente selskaper. Hva vet Kristoffer Stensrud om Samsung som ikke resten av verden vet? Hvis svaret er ingenting, hvorfor forventer han at Samsung vil gjøre det bedre enn resten av markedet? Dette betaler du flere prosent i året for.

 

Gitt at du godtar både påstanden min og 10 % forventet årlig avkastning (over tid) og resonnementet mitt om hvem som kan og ikke kan slå markedet er valget ganske enkelt hvis du først har bestemt deg for å investere i aksjemarkedet. Resultatet du vil ende opp med er forventet avkastning minus kostnader. Et billig indeksfond vil gi deg 10 % - 0.3 % = 9.7 %. Et "vanlig" fond med kostnader fra 1.5-3 % vil gi deg 7-8.5 %.

 

Skal du kjøpe aksjer selv blir kostnadene dine kurtasje (og tid). Om dette er billigere eller dyrere enn fond kommer an på hvor ofte du kjøper og selger, og hvor stor salgs- og kjøpssummen er. Du bør ha en rimelig god diversifisering for å motvirke de største svingningene. Med 25 000 kr ville ikke jeg vurdert det. Noe du kan vurdere er ETF (exchange-traded fund). Du kjøper og selger da fondsandeler som om det var aksjer, med påfølgende kurtasje. Om dette er bedre enn forvaltningsavgiften til et tilsvarende fond spørs igjen på antall og sørrelse på kjøp og salg etc. Jeg har ingen erfaring med ETFs, så jeg tar forbehold om feil her.

 

Dette ble langt, men forhåpentligvis ikke for rotete.

[grovetussen]

Jeg har mine sparepenger i tre forskjellige fond, ene er sparebanken vest og de to andre ODIN som jeg ikke husker nå i farten, et er ganske safe, et medium og et som er mer risiko i følge han som anbefalte de, jeg har ikke så mye peiling på sånt. Men der har jeg i allefall 15% avkastning foreløpig. Har også en sparekonto i topprente.no , men der er det ikke så voldsomt med renter, men fant det var den høyrentekontoen med høyest rente da jeg så på det. Jeg regner med du har fylt BSU helt full (de 200tusen er samlede innskudd og rentene blir talt utenom), jeg bommet på det og trodde jeg hadde maxet den, men hadde visst en del igjen.

[Bolson]

@Sheasy:

 

Historisk sett stemmer nok 10 %, men om vi ser perioden etter år 2000 så stemmer det faktisk ikke. Flere av indeksene har i perioden 2000 til 2014 hatt dårligere utvikling enn man ville fått ved å sette pengene i banken. Nasdaq har faktisk hatt negativ utvikling. Dog har utviklingen fra januar 2009 til i dag vært mer i tråd med utviklingen fra før 2000. Så det store spørsmålet er om framtida vil være mer lik perioden før år 2000 eller om den vil ha trekk fra det som skjedde på 2000-tallet.

 

Personlig er jeg langt fra sikker på at vi kan bruke 10 % som et sikkert anslag for fremtidig avkastning i aksjemarkedet. Det er alt for mange underliggende faktorer det er usikkerhet om til at jeg har ekstremt stor tro på aksjemarkedet. Dog skal aksjemarkedet ha noe bedre avkastning enn rentenivået internasjonalt, men ikke nødvendigvis en forskjell på 8 - 9 % fra risikofri rente.

 

Du glemmer også at sparehorisont, dvs om man vet at man med all sannsynlighet trenger pengene i et gitt tidsintervall har betydning for om plassering i aksjemarkedet er fornuftig. Personlig ville jeg være meget skeptisk til for stor eksponering i aksjemarkedet om man vet at man må investere i bolig i løpet av en del år. Man kan ofte ikke styre akkurat tidspunktet når dette er nødvendig, og som mange har erfart de siste 14 årene, kan det hende man taper penger i et slikt tilfelle. Men er sparehorisonten slik at man i stor grad kan bestemme når man realiserer, ja da er aksjemarkedet bra.

 

Ellers er jeg helt enig i at det jevnt over er dumt å velge annet enn indexfond.

[Sheasy]

Jeg er stort sett enig. 14 år synes jeg er for lite til å si noe om forutsetningene i aksjemarkedet er forandret eller ikke, men 14 år er tross alt relativt lenge for de fleste som sparer. Jeg ser ingen grunn til at 10 % snittvekst, som vi har hatt de siste 100 årene, ikke skal fortsette, men jeg kan selvsagt ikke spå fremtiden så det er umulig å si. I tillegg er det godt mulig at renten vil øke, noe som vil minke differansen.

 

Jeg glemte ikke sparehorisont, men jeg ga det nok for liten plass og var ikke tydelig nok. Jeg er helt enig i det du skriver. Personlig sikter jeg mot en aksjeeksponering på et sted mellom 40 og 60 %, litt avhengig av hvor stor risiko jeg er villig til å ta.

[torbjornen]

Når det gjeld det skattemessige kan det nemnast at ein får eit lite såkalla skjermingsfrådrag på gevinstar eller utbytte frå aksjar eller aksjefond, denne delen av gevinst/utbytte slepp ein å betale inntektsskatt av. Det finst ikkje noko slikt frådrag for renter, så dersom ein har pengane på konto eller i rentefond må ein skatte fullt ut av rentene.

 

Følgjande spørsmål vert vel off topic, men eg lurer litt på kva som er poenget med ordninga. Kva er "finansieringsnøytralitet"? Er regelen om skjermingsfrådrag til for å unngå at den delen av inntekta som tilsvarar bankrenta ikkje skal "dobbeltbeskattast", dvs. at overskotet til selskapet vert beskatta der, for deretter å verte beskatta ein gong til som skatt på gevinst/utbytte?

[Ziff]

@Sheasy:

 

Historisk sett stemmer nok 10 %, men om vi ser perioden etter år 2000 så stemmer det faktisk ikke. Flere av indeksene har i perioden 2000 til 2014 hatt dårligere utvikling enn man ville fått ved å sette pengene i banken. Nasdaq har faktisk hatt negativ utvikling. Dog har utviklingen fra januar 2009 til i dag vært mer i tråd med utviklingen fra før 2000. Så det store spørsmålet er om framtida vil være mer lik perioden før år 2000 eller om den vil ha trekk fra det som skjedde på 2000-tallet.

 

[...]

 

Ellers er jeg helt enig i at det jevnt over er dumt å velge annet enn indexfond.

 

Men som du selv sier så unngår man mye av risikoen med NASDAQ ved å sette pengene i et global indeksfond, for NASDAQ indeksen vil bare være en veldig liten del av denne.

 

NASDAQ hadde også en voldsom topp rundt 2000 som var veldig kortvarig. Med mindre man kjøpte seg inn akkurat i denne perioden så har man gjort det veldig bra med NASDAQ også. Teknologi har jo stort sett gått bedre enn resten av markedet de siste 20 årene. Men man unngår denne hodepinen uansett med indeksfond

[Christian86]

Hei, lot denne tråden ligge litt for å gå noen runder med meg selv. Opprinnelig planla jeg med en horisont på 4-5 år, men etter noen runder med venner og familie, samt at tesla har sagt deres "leafbil" kommer i 2016, (og for de som ikke forstår relevansen så kommer den).

 

Så jeg innså at min sparehorisont ble forkortet veldig. Pengene jeg sparte nå var ment å være sikkerhetsnett og for evnt bil - noe "leaf" med bedre plass og rekkevidde var ikke så konkret da. Jeg tenker dermed det er bedre at jeg avventer de to årene, for da er mye avklart, også omorganiseringen på jobb. Når de tingene er oppgjort så tar jeg heller en sum ut av pengene som står igjen, setter noe til å sikre boliglånet slik at hvis noe skjer så kan jeg bruke de først, og noe til dette - da kan de stå der mye lengre og trenger ikke påvirkes av svingninger i arbeidssituasjon, om jeg får hund, bil osv.

 

 

Jeg antar det neppe er noe poeng å stresse med å nedbetale studielånet - der får du jo rentefri betalingsutsettelse om du blir langvarig arbeidsledig e.l.?

Så jeg tenker det flytende huslånet tas først, det andre sikres så det er på behagelig nivå, også betaler jeg ned noen tusen ekstra på det og studielånet. Da er økonomien sikret godt - og så setter jeg en viss sum i noen fond, og sprer det og sparer fast til dem. De kan da stå nokså mye lengre enn nå - hvordan virker den ideen?