Gå til innhold

Revolusjon innenfor Liberalismen og statsfiendtlighet. Norge sin rett til å borre olje på norsk sokkel er like stor som Nord-Korea sin.


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

 

Det er forsåvidt også helt riktig. Men det er fullstending mulig å søke om byggetilatelse i disse områdene.

Det er bare ikke gitt at du kommer til å få det.

 

Ja og der er den store forskjellen. Med Ap styre i Askim var det gratis. Med Høyre / FrP styre koster det litt under hundre tusen kroner. Før kunne man sende en søknad til teknisk etat i kommunen. Nå må man søke om privat reguleringsplan.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Om du har forstått hva jeg sa, kan jeg kun konkludere med at du er travelt opptatt med å bygge stråmenn, som sedvanlig.

 

Så når du skrev

 

 

Jeg anser at man oppnår eiendomsrett ved å blande sitt arbeid med naturen, hvilket hverken den norske stat eller den spanske kvinnen har gjort.

 

Så mente du egentlig ikke dette?

 

Ja og der er den store forskjellen. Med Ap styre i Askim var det gratis. Med Høyre / FrP styre koster det litt under hundre tusen kroner. Før kunne man sende en søknad til teknisk etat i kommunen. Nå må man søke om privat reguleringsplan.

 

Har liten kjennskap til temaet siden det egentlig aldri har vært en sak for meg. Men det virker i grunn ganske rart om det er slik.

Lenke til kommentar

  free-vector-straw-man-clip-art_104413_St

 

Jeg syns denne uvanen din med å putte ord i munnen på andre er noe du burde vokse av deg snart.

 

Ble du virkelig så lei deg for at du for engangsskyld oppdaget at viss du går i detaljer så faller statsfiendtligheten din igjennom? Viss vi skal kalle alt du skriver om staten sitt tyveri og voldsbruk om til stråmenn ved å vise til hjemmel i lov. Hvor langt tror du en diskusjon hadde kommet?

 

Du må nesten bare tåle det når du er så langt i fra virkeligheten i det du diskuterer.

  Iblandt er det en fordel å stoppe opp og tenke før du skriver dine innlegg.

 

Videre er det en fordel å plukke sitatene med omhu når du skal bruke billige retoriske triks.

 

Du mener at det er ett billig retorisk triks å påpeke at ting faktisk har skjedd sånn du mener det burde skje?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Har liten kjennskap til temaet siden det egentlig aldri har vært en sak for meg. Men det virker i grunn ganske rart om det er slik.

 

Jeg bygger på erfaring. Det kostet ingen ting bortsett fra tid og brevskriving og søke mens Ap styrte.

 

Noen som kjente saken min rådet meg til å søke på nytt nå med borgerlig styre i Askim. Jeg skrev et brev til kommunen og fikk til svar at jeg kunne søke om privat reguleringsplan. Det koster i underkant av hundre tusen kroner. Det har jeg ikke råd til med min pensjon, og slik priser de borgerlige meg effektivt ut av markedet.

Lenke til kommentar

 

 

Ble du virkelig så lei deg for at du for engangsskyld oppdaget at viss du går i detaljer så faller statsfiendtligheten din igjennom? Viss vi skal kalle alt du skriver om staten sitt tyveri og voldsbruk om til stråmenn ved å vise til hjemmel i lov. Hvor langt tror du en diskusjon hadde kommet?

 

Du må nesten bare tåle det når du er så langt i fra virkeligheten i det du diskuterer.

 

 

Du mener at det er ett billig retorisk triks å påpeke at ting faktisk har skjedd sånn du mener det burde skje?

Diskutere med deg er desverre som å diskutere med en sur tenåring, ikke ett rasjonellt argument i sikte.

 

Her har du den fulle listen av fallacies hvor du kan hente flere "argumenter"

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_fallacies

 

Videre diskusjon tror jeg det er liten vits i medmindre du klarer å føre en rasjonell diskusjon og følge de minimumskravene som dette innebærer:

1. Freedom rule

Parties must not prevent each other from advancing standpoints or from casting doubt on standpoints.

2. Burden of proof rule

A party that advances a standpoint is obliged to defend it if asked by the other party to do so.

3. Standpoint rule

A partys attack on a standpoint must relate to the standpoint that has indeed been advanced by the other party.

4. Relevance rule

A party may defend a standpoint only by advancing argumentation relating to that standpoint.

5. Unexpressed premise rule

A party may not deny premise that he or she has left implicit or falsely present something as a premise that has been left unexpressed by the other party.

6. Starting point rule

A party may not falsely present a premise as an accepted starting point nor deny a premise representing an accepted starting point.

7. Argument scheme rule

A party may not regard a standpoint as conclusively defended if the defense does not take place by means of an appropriate argumentation scheme that is correctly applied.

8. Validity rule

A party may only use arguments in its argumentation that are logically valid or capable of being made logically valid by making explicit one or more unexpressed premises.

9. Closure rule

A failed defense of a standpoint must result in the party that put forward the standpoint retracting it and a conclusive defense of the standpoint must result in the other party retracting its doubt about the standpoint.

10. Usage rule

A party must not use formulations that are insufficiently clear or confusingly ambiguous and a party must interpret the other partys formulations as carefully and accurately as possible.

http://en.wikipedia.org/wiki/Pragma-dialectics

 

Inntil du klarer å føre en rasjonell diskusjon, som prøver å holde overnevnte regler som best du kan, så er det bortkastet tid å svare deg.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg bygger på erfaring. Det kostet ingen ting bortsett fra tid og brevskriving og søke mens Ap styrte.

 

Noen som kjente saken min rådet meg til å søke på nytt nå med borgerlig styre i Askim. Jeg skrev et brev til kommunen og fikk til svar at jeg kunne søke om privat reguleringsplan. Det koster i underkant av hundre tusen kroner. Det har jeg ikke råd til med min pensjon, og slik priser de borgerlige meg effektivt ut av markedet.

 

Kan det være at du har søkt med annet skjema eller på en annen måte? Dem kan være ganske firkantet når det kommer til slikt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

 

Kan det være at du har søkt med annet skjema eller på en annen måte? Dem kan være ganske firkantet når det kommer til slikt.

 

Jeg skrev som nevnt et brev til kommunen og min sønn som er jurist sa at det svaret jeg fikk fra det nye borgelige styret i Askim er korrekt. Jeg kan søke om privat regulering. Det koster og utfallet er ikke gitt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Ja og det er nok en grunn for meg til å opprettholde status quo å stemme Ap. De gav meg ihvertfall en mulighet til å søke gratis om omregulering.

Lenke til kommentar

 

Jorden har engang vært udyrket :-) Akkurat som oljefeltet. Staten gjor derfor krav på området, og som alle vet har de benyttet det også.

 

Slik jeg ser det er det tre måter å gjøre krav på eiendom:

1. Ved å gjøre det til sitt gjennom å opparbeide hevd. Blande sitt arbeid med jorden og alt det der.

2. Ved å gjøre det til sitt med makt, slik land ofte har blitt fordelt mellom stater opp gjennom historien.

3. Ved å overta det fra noen som har kravet.

 

Nå vet vi ikke hvordan jorden på Landås ble erhvervet første gang. Det kan ha vært en bonde som begynte å dyrke den, eller en vikingehøvding som gjorde krav på den med sverd i hånd. Det har nå bare historisk interesse. Men når BOB kjøpte tomtene av bonden så var de dyrket mark eller beitemark. På det tidspunkt var eierskapen legitimert.

 

Viss bonden hadde funnet området men og tenkt: Her skal jeg bygge en gård. Forderetter å ha startet planleggningen og i det han skulle til å starte å bygge så kommer jeg og setter ett spadetak og sier; nei, nå er dette mitt til evig tid.

Ville ikke det vært litt dumt? :)

 

Dumt for den første bonden ja. Han skulle satt opp teltet sitt og begynt å spa. Men nå skal ikke "spadetaket" tas for bokstavelig. Man har nok i "moderne" tid markert området og offentliggjort sine planer, og så hatt litt tid på seg. Arbeidet som legitimerer kravet må nødvendigvis skje over tid.

 

Sånn sett er det ikke så anderledes med havbunnen. Men den viktige forskjellen er at stater tar land med makt. Jeg kunne ikke rodd ut på sjøen en tidlig morgen i 1960 og gjort krav på Ekofisk, ikke engang om jeg hadde med meg en spade og en dykkerklokke og begynte å grave.

 

På samme måte kan jeg ikke idag gjøre krav på udyrket mark andre steder. Staten vil påberope seg eierskap til alt land som ikke eksplisitt er andre eiendom, og forsvare denne med makt. Og endog ta fra folk deres eiendom gjennom ekspropriasjon eller gjøre den verdiløs gjennom reguleringsplaner.

 

Nå mener jeg forsåvidt at Norges krav norsk sokkel er legitimert gjennom internasjonal rett og overenskomster. Om det er riktig at det er sånn kan diskuteres, men at det de facto er sånn bestrider jeg ikke. Andre land kan hevde retten til sine hav og bore der. Synd for Sveits, selvsagt...

 

Mitt angjeldende i den opprinnelige tråden var at om staten har et legitimt krav til sokkelen, så må den kunne overføre dette eierskapet til sine statsborgere.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

 

Nå mener jeg forsåvidt at Norges krav norsk sokkel er legitimert gjennom internasjonal rett og overenskomster. Om det er riktig at det er sånn kan diskuteres, men at det de facto er sånn bestrider jeg ikke. Andre land kan hevde retten til sine hav og bore der. Synd for Sveits, selvsagt...

Kravene ble legalisert, ikke legitimert igjennom disse avtalene. En vesensforskjell.
Lenke til kommentar

 

Slik jeg ser det er det tre måter å gjøre krav på eiendom:

1. Ved å gjøre det til sitt gjennom å opparbeide hevd. Blande sitt arbeid med jorden og alt det der.

2. Ved å gjøre det til sitt med makt, slik land ofte har blitt fordelt mellom stater opp gjennom historien.

3. Ved å overta det fra noen som har kravet.

 

Nå vet vi ikke hvordan jorden på Landås ble erhvervet første gang. Det kan ha vært en bonde som begynte å dyrke den, eller en vikingehøvding som gjorde krav på den med sverd i hånd. Det har nå bare historisk interesse. Men når BOB kjøpte tomtene av bonden så var de dyrket mark eller beitemark. På det tidspunkt var eierskapen legitimert.

 

 

Dumt for den første bonden ja. Han skulle satt opp teltet sitt og begynt å spa. Men nå skal ikke "spadetaket" tas for bokstavelig. Man har nok i "moderne" tid markert området og offentliggjort sine planer, og så hatt litt tid på seg. Arbeidet som legitimerer kravet må nødvendigvis skje over tid.

 

Sånn sett er det ikke så anderledes med havbunnen. Men den viktige forskjellen er at stater tar land med makt. Jeg kunne ikke rodd ut på sjøen en tidlig morgen i 1960 og gjort krav på Ekofisk, ikke engang om jeg hadde med meg en spade og en dykkerklokke og begynte å grave.

 

På samme måte kan jeg ikke idag gjøre krav på udyrket mark andre steder. Staten vil påberope seg eierskap til alt land som ikke eksplisitt er andre eiendom, og forsvare denne med makt. Og endog ta fra folk deres eiendom gjennom ekspropriasjon eller gjøre den verdiløs gjennom reguleringsplaner.

 

Nå mener jeg forsåvidt at Norges krav norsk sokkel er legitimert gjennom internasjonal rett og overenskomster. Om det er riktig at det er sånn kan diskuteres, men at det de facto er sånn bestrider jeg ikke. Andre land kan hevde retten til sine hav og bore der. Synd for Sveits, selvsagt...

 

Mitt angjeldende i den opprinnelige tråden var at om staten har et legitimt krav til sokkelen, så må den kunne overføre dette eierskapet til sine statsborgere.

 

Geir :)

 

Vi har ikke krav på Nordsjøen, men på havbunnen i de gitte teritoriuemene i Norsk økonomisk sone. Vi hadde en del rettigheter her i fra fiskeri allerede, litt usikker på hvordan dette utartet seg.

 

Jeg også vet at staten har råderett i Kongeriket, men poenget her var at oljefeltene faktisk ble legitimt tilkjent oss ved hjelp av de prinsippene herr flyktning presenterer.

Lenke til kommentar

 

Det er vel stort sett det norske myndigheter gjør ved å båndlegge et område som grenser til et boligområde til friområde uten noen form for kompensasjon. De kan ta seg ganske mye til rette ved å utarbeider reguleringsplaner for et område.

 

Som boligtomt med bygetillatelse ville for eksempel min tomt være verdt 1 million. Regulert til friområde er den ganske verdiløs. Her er det ingen forskjell på norske partier.

 

Husker min kones onkel og tante hadde to hyttetomter rett utenfor byen, en på Askøy og en på en liten holme. Den første uten hytte og den andre med. Jeg skjønte ikke vitsen, men det kunne de forklare: De hadde begynt å bygge hytte på den første tomten, men før de kom så langt ble området omregulert og de fikk ikke lov å fortsette. Ikke var den verd noe lenger heller, så de ble sittende med den. Så kjøpte de holmen da. Der sto det alt et gammelt hus.

 

Det er forskjellen jeg snakker om over, mellom rett basert på hevd og på makt. De kjøpte en tomt av en bonde, og begynte å arbeide på den. Men staten (eller i dette tilfellet kommunen) har makt til å overprøve hevd.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

På samme måte kan jeg ikke idag gjøre krav på udyrket mark andre steder. Staten vil påberope seg eierskap til alt land som ikke eksplisitt er andre eiendom, og forsvare denne med makt. Og endog ta fra folk deres eiendom gjennom ekspropriasjon eller gjøre den verdiløs gjennom reguleringsplaner.

 

Eidsvollmennene var kanskje ganske liberale. Dette

 

Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

 

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

 

Grunnlovens paragraf 105. Bør er siden i ekspropriasjons sammenheng presisert til skal. Grunnloven er til for at regjeringer og kommuner ikke selv skal ta seg altfor mye til rette.

 

Dette kom blant annet til uttrykk i den såkalte Kløfta dommen:

 

http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Hoeyesterettspraksis/Rt.-1976-s.-1-Kloefta

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...