Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Sosial Angst - Eksponering


screenman

Anbefalte innlegg

Nå har det seg slik at jeg så lenge jeg kan huske har hatt en ganske sterk form for Sosial Angst.

I de siste årene har jeg vært overbevist over at den eneste måten jeg har kunnet bli frisk fra denne psykiske lidelsen er ved å bruke benzodiazepiner og alkohol enten livet ut, eller til det skulle ha kommet en eller annen mirakelkur.

Dette har da endt med de siste par årene et moderat missbruk av benzodiazepiner og alkohol.

 

Heldigvis for noen måneder siden tok dette slutt da jeg kort sagt ble syk og fikk delirium tremens av ekstremt og langvarig alkoholkonsum.

 

Nå har jeg vært innlagt på en psykiatrisk klinikk i nærmere et halvt år, og har allerede begynt med å eksponere meg for sosiale situasjoner, og sett og funnet ut at det er en mye mer effektiv og bedre måte for å bli kvitt den sosiale angsten.

 

Snart blir jeg utskrevet, og jeg har da bestemt meg for at jeg minst 1 gang hver dag (utenom i helger) skal eksponere meg for en sosial situasjon som jeg finner vanskelig (men ikke for vanskelig).

 

Jeg har allerede noen ideer til hvilke sosiale situasjoner jeg kan begynne/fortsette med å eksponere meg for, men et spørsmål jeg da står overfor:

Er det en nettside eller lignende hvor man kan finne en liste over sosiale situasjoner man bør eksponere seg for, som gjerne tidligere personer med sosial angst har brukt, og fått god effekt av?

 

Hvor lenge tar det før man blir såpass frisk at man såvidt merker at man har sosial angst?

Jeg vet at dette er noe som kan ta flere år, men hvor lenge er vanlig?

Er det realistisk at dersom man eksponerer seg for en vanskelig sosial situasjon hver dag, så kan man gå fra en sosial angst skala 8 til en skala 6 i løpet av en måned?

 

Hva om man blir helt frisk fra sosial angst, og plutselig får en litt dårlig periode i livet, som ender med at man nærmest isolerer seg i flere uker?

Risikerer man da at den sosiale angsten vil komme tilbake i mindre eller større grad?

Er det større sjanse for tilbakefall hos de som tidligere har hatt sosial angst, enn hos de som aldri har hatt denne angstlidelsen?

 

Takker for tips og råd! :)

Endret av screenman
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+981723478

Ta en titt på sidetmedord.no, og forumene der fra Mental Helse.

Det er så vidt meg bekjent det nærmeste du kommer gode svar..

Endret av Slettet+981723478
Lenke til kommentar

Er ei jente som også har sterk sosial angst, samt angst og problemer med en del andre ting:

 

- Angst for sosiale situasjoner hvor det er flere en en håndfull personer tilstede

- Angst for å være alene i en situasjon hvor det "normale" er å være sammen med noen

- Vansker for å forholde meg til personer som har drukket for mye

- Angst for autoriteter

- Angst for trange, varme steder

- Greier ikke situasjoner hvor det er mye lyd og bråk

- Angst for menn

- Redd for at andre personer ikke liker meg

- Angst for å bli oversett

- Tenker at jeg er stygg, og at ingen derfor vil bli sett sammen med meg

- Angst for å få mye oppmerksomhet (fordi jeg tenker det er ufortjent)

- Problemer med relasjoner til andre

- Problemer med å holde en normal samtale med en person jeg ikke kjenner

- Tør ikke si hva jeg mener fordi jeg er redd andre mener det er feil, og dermed ikke liker meg

- Redd for at folk har for høye forventninger til meg

 

Psykologen min mente at jeg skulle løse alle problemene PÅ EN GANG ved å dra alene på et utested, sette meg der og ta en øl. Deretter se hva som skjer, om noen kommer bort og snakker med meg, eller om ingen gjør det, og evt hvordan jeg håndterer situasjonen om noen skulle snakket til meg osv...

 

Jeg mener at det er fullstendig feil måte å angripe dette på, jeg er nesten helt nødt til å konsentrere meg om et problem om gangen om jeg skal greie dette. Men det turte jeg ikke si til han (han er for meg en autoritet som har rett, og min mening er derfor feil og bør ikke sies høyt). Måtte dermed unnskylde meg med at ingen tidspunkter han hadde ledig fremover passet for meg, slik at jeg kunne si at jeg måtte finne en annen psykolog.



Anonymous poster hash: 63843...8a0
Lenke til kommentar

Slet selv med dette i flere år, men ved hjelp av psykolog og arbeid med det så har jeg så å si kommet over det. Det setter virkelig sperrer på hvordan du som person fungerer og det er ikke bare noe man kan bli frisk av på kort tid.

Eksponering funket bra for meg vertfall. Jeg satte meg selv inn i sosiale situasjoner og innså etter hvert at folk er ikke så skumle som jeg trodde, og etter at jeg fikk den "åpenbaringen" ble alt mye lettere. Jeg har fortsatt mine dårlige perioder, men det har bare gått oppover for meg egentlig.

Lenke til kommentar

Psykologen min mente at jeg skulle løse alle problemene PÅ EN GANG ved å dra alene på et utested, sette meg der og ta en øl. Deretter se hva som skjer, om noen kommer bort og snakker med meg, eller om ingen gjør det, og evt hvordan jeg håndterer situasjonen om noen skulle snakket til meg osv...

 

Jeg mener at det er fullstendig feil måte å angripe dette på, jeg er nesten helt nødt til å konsentrere meg om et problem om gangen om jeg skal greie dette. Men det turte jeg ikke si til han (han er for meg en autoritet som har rett, og min mening er derfor feil og bør ikke sies høyt). Måtte dermed unnskylde meg med at ingen tidspunkter han hadde ledig fremover passet for meg, slik at jeg kunne si at jeg måtte finne en annen psykolog.

Metoden med "freak out" maksimaleksponering er kjent og også noe omdiskutert. For en del kan det fungere bra og løse problemet raskt. Mange psykologer vil nok i likhet med hvordan du tenker ta dette pent og stegvis. Det er lavere risiko for problemer og høyre suksessrate for de som tar dette gradvis.

 

Når du er sammen med en psykolog kan du alltid si det du føler for ang. de forslagene du får. Det er dere to som sammen skal finne fram til de gode løsningene. Hvis du går med på et forslag som du vet du ikke kommer til å gjennomføre så saboterer det din egen tilfriskning. Da fungerer jo hele behandlingen mot sin hensikt. Mulig psykologen sa dette for teste om du kunne akseptere og klare det, for den mestringsfølelsen du får av det er gull. Psykologen er en samarbeidspartner for deg, og det skal være rom for finne løsninger sammen.

Endret av vidor
Lenke til kommentar

Jeg har allerede noen ideer til hvilke sosiale situasjoner jeg kan begynne/fortsette med å eksponere meg for, men et spørsmål jeg da står overfor:

Er det en nettside eller lignende hvor man kan finne en liste over sosiale situasjoner man bør eksponere seg for, som gjerne tidligere personer med sosial angst har brukt, og fått god effekt av?

Du kan jo prøve å få satt opp en plan sammen med dem du er til behandling hos nå som kjenner deg best. Det du finner på nettet som er andres historie og løsningsmodell trenger ikke nødvendigvis å passe deg så godt, men du finner nok en del erfaringer som du kan bruke som inspirasjon.

 

Ellers finner du garantert noe nyttig i denne boka;

http://www.angst.im/

 

Dette er rimeligste stedet å bestille den fra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...