Hva slags type ingeniør bør man bli?

[Gjest medlem-207017]

Hei, jeg har planer om å studere til siv.ingeniør ved NTNU til høsten. Det enorme spørsmålet er hvilken type ingeniør jeg bør satse på? Hva blir det mest behov for i fremtiden? Med tanke på jobbmuligheter her i Norge og resten av verden. (etter et søk på NAV var det jo f.eks bare 6 ledige stillinger for kybernetikere..)

 

Litt om meg ifht dette. Hadde jeg fulgt hjertet, hadde jeg blitt astronom/astrofysiker og studert dette ved UiO. Tenker fortsatt på det, men det eneste som skremmer meg er at jobbmulighetene er så små? Iaf etter det jeg har lest og hørt. Jeg har enorm interesse for astronomi og alt rom-relatert, så hva slags type siv.ing-linje ved NTNU bør jeg ta for å få jobbe med dette både under studiet, og kanskje om jeg er heldig i fremtiden?

 

Noen som har lyst til å si hvorfor jeg bør studere til siv.ing ved NTNU og ikke til astrofysiker ved UiO, eller omvendt? Hjertet sier astro, men hjernen sier siv.ing.

 

Beklager mange spørsmål

 

Mvh ei jente som hadde satt enorm pris på ALL hjelp, både smått og stort.

Endret 5. januar 2014 av medlem-207017

[Gardr]

Hei grønnpære,

 

Om du skulle velge astronomi(fysikk) linja ved UiO må du gå Master, men siden du tenker siving virker det ikkje som du har så mye i mot det.

Og mtp. jobb er det mange fler jobber enn man skulle tro. Greia er bare at master studentene i Astronomi blir tatt opp i andre sektorer enn 'astro-delen'. F.eks. av 30 studenter er det 1 som blir professor og 1 som jobber for NASA. Resten går til Forsvarets Forskningsinstitutt, Telenor, og andre som har behov for et godt hode for matte, fysikk og databehandling. Som i disse dager er veldig mange arbeidsgivere

Du kan forsøke å sende mail til UiO og spør etter en undersøkelse over hva tidl. masterstudenter i Astronomi ved UiO har endt opp som. Fikk utdelt et større hefte ved andre året på linja (har hoppa av nå dessverre, verden utenfor Jorda er enormt spennende!)

 

-Gardr

 

Blei veldig langt,

[code]

Har selv hørt at mange som tar siv.ing/master/ing/bachelor fortiden blir rekruttert før de er ferdig å studere. Hvis dette er saken, pga. stor etterspørsel så kan det være en grunn til manglende stillingsannonser på nett.

[OlavEH]

Hei, jeg har planer om å studere til siv.ingeniør ved NTNU til høsten. Det enorme spørsmålet er hvilken type ingeniør jeg bør satse på? Hva blir det mest behov for i fremtiden? Med tanke på jobbmuligheter her i Norge og resten av verden. (etter et søk på NAV var det jo f.eks bare 6 ledige stillinger for kybernetikere..)

 

Litt om meg ifht dette. Hadde jeg fulgt hjertet, hadde jeg blitt astronom/astrofysiker og studert dette ved UiO. Tenker fortsatt på det, men det eneste som skremmer meg er at jobbmulighetene er så små? Iaf etter det jeg har lest og hørt. Jeg har enorm interesse for astronomi og alt rom-relatert, så hva slags type siv.ing-linje ved NTNU bør jeg ta for å få jobbe med dette både under studiet, og kanskje om jeg er heldig i fremtiden?

 

Noen som har lyst til å si hvorfor jeg bør studere til siv.ing ved NTNU og ikke til astrofysiker ved UiO, eller omvendt? Hjertet sier astro, men hjernen sier siv.ing.

 

Beklager mange spørsmål

 

Mvh ei jente som hadde satt enorm pris på ALL hjelp, både smått og stort.

 

Det er mange ting som kan nevnes i forbindelsemed spørsmålene dine.

 

Først, dersom vi tar utgangspunkt i siv.ingretningene på NTNU, vil jeg si at bygg, maskin, energi og miljø og marin teknikk kanskje er de ingeniørretningene som er de "sikreste" valgene for fremtiden. Samt muligens også teknisk kybernetikk og elektronikk. De har behov for folk med kunnskaper innen automasjon ganske mange steder. Dog bør heller ikke være noen store problemer å skaffe seg jobb med noen av de andre retningene. Det kan imidlertid være slik at man blir mindre fleksibel med tanke på arbeidssted og bransje med enkelte retninger. Eksempel er det færre jobber innen data og kommunikasjonsteknologi utenfor de større byområdene.

 

Så kommer også spørsmål om hva du selv er interessert i. Jeg er siv.ing i energi og miljø, men kunne nok like gjerne tatt retninger som maskin, marin og kanskje bygg som har endel felles elementer og berøringspunker med retninger/temaer innen energi og miljø. Imidlertid er jeg ganske lite interessert i f.eks kjemi og elektronikk/data, så det ville automatisk eliminert mange av retningene på NTNU. Da ville jeg heller tatt en annen utdanning. Samme tenkemåte gjelder også for din del. Med noe sånt som 16-17 siv.ingretninger på NTNU, er det svært vanskelig å være interessert i hele spekteret. Du må eventuelt finne ut hva som passer for din del.

 

Til slutt. Hva som passer for deg som er interessert i astrofysikk. Uten at jeg har detaljerte kunnskaper om dette, vil jeg tro at enten elektronikk eller teknisk kybernetikk er mest aktuelt for en jobb innenfor rombransjen. Dog er dette noe helt annet enn astrofysikk, så det er ikke automatisk slik at en interesse for astrofysikk betyr at du blir interessert i dette.

[norskgoy]

Tja. Om en skal være "rasjonell" ville jeg satset på sterkstrøm/energi eller hva man kaller det i disse dager (El.kraft i mine dager).

Grunnen;
1) Om en skal være reell i ønsket om å fase ut olje som energibærer vil det måtte invisteres tungt innenfor den elektriske kraftforsyningen.
2) Mange av de som jobber i el.kraft i dag er "gamle" og storparten går av med pensjon om ikke så veldig lenge. El.kraft var en linje mange ingeniørhøgskoler hadde, men som de siste 20 årene har blitt omtrent radert ut. Ergo, lite utdannet.
3) En veldig sikker bransje jobbmessig.

[fantenberg]

Følg alltid hjertet. Uansett

[democomputer]

Selv om det bare er listet seks "kybernetikkjobber" på nav betyr ikke det at det lite å gjøre for en kybernetiker. Kybernetikk er et skjæringspunkt mellom matte, fysikk, data og elektronikk , og det er masse spennende jobber for oss.

 

De fleste astronomer jobber med noe annet enn astronomi, men det kan nok sies om mange andre også.

 

K

[jon67]

Materialteknologi, relevant for all industri.

[Gjest Slettet-YQ8U8xbZ]

Ettersom at fremtiden er data og mesteparten av det vi gjør har med data/programmering ville jeg gått datateknikk på ntnu.

[Spitfire396]

Som sagt, så er det ikke så altfor stort marked for astro-jobber. Ikke vært risikoen å ta en master-utdanning etter min mening. Jeg vil si at tryggeste utdannelse er byggingeniør, men grunnen til det er at det er mye muligheter i det offentlige (som ligger langt bak i lønn). Man sannsynligvis tjene mer som maskiningeniør, da dette ofte gir flere muligheter for høytlønnede jobber. Marin teknikk og petroleums-ingeniør o.l. har stort lønnspotensiale, for ikke å snakke om hvor spennende det blir å få ta del i utfordringer som f.eks. Arktis? At det er stor risiko der er nok bare tull, og jeg kan garantere at du får jobb ut din levetid.

Vil advare mot IKT-rettede fag, da det for det første har en tendens til å bli kjedelig (har snakket med flere som har droppet ut av dataingeniør-utdanning), og har mindre lønn og jobbmuligheter enn f.eks. byggingeniør.

Personlig ville jeg holdt en knapp på petroleum. Men du virker jo som en forsker-type, så skal du følge hjertet ditt kan du kanskje bli forsker innfor f.eks. biologi?

[wholmen]

Som fysiker/astrofysiker fra UiO har du kjempegode jobbmuligheter. Det er nesten ikke forskjell på de to retningene. Det er nok ikke lenge til astrofysikk blir lagt inn under fysisk institutt og vil bli tilbudt som en av mange forskjellige masterretninger der.

http://www.studiekvalitet.no

Fysikk best i landet på relevant jobb. Også nest best i landet på tilfredshet med faglig innhold.

Jeg går fysikk selv, og opplever at jeg er veldig het på arbeidsmarkedet. Har fått alle jobber jeg har søkt. Man må være litt mer aktiv i søknadsprosessen enn ved NTNU, men man får overlegen programmerings, matematikk og fysikkompetanse fra Blindern. Man kan bruke det til å gjøre samme jobben som ingeniører gjør, man kan bli forsker, jobbe med finans, jobbe med datastruktur, undervisning og mye mer.

Helt enig med kommentar over. Følg hjertet. Du gjør det best på den linja du liker best, og gode karakterer er viktigere enn akkurat hvilken teknisk-naturvitenskapelig master du endte opp med (biologi, kjemi o.l. blir selvfølgelig litt annerledes). I tillegg til at du er lykkeligere selvfølgelig

Edit: De teoretiske retningene fysikk og matematikk er de klart mest krevende realfagsstudiene du kan velge. Du blir dritgod, men du må være klar for å jobbe for det.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mener-universitetene-Atilbyr-for-mye-7304354.html#.Uswju8jzIkc

Endret 7. januar 2014 av wholmen

[Lock-Aze]

Enig med det mange sier over, jeg har selv forsøkt å utdanne meg "feil" du kommer i værste tilfelle til å "brenne inne" med en kompetanse som du ikke trenger i en jobb du egentlig ikke ville ha, det er mulig å få en jobb som du ikke er utdannet til.

 

Jeg mener man tjener mest på å følge hjertet og ta den utdanningen som man selv har lyst på, følg hjertet, ikke hjernen. Å våkne om morgenen og kjenne etter om man vil dra på jobb i dag fordi den virker håpløs og tenke over at man valgte feil, er ikke en følelse jeg unner noen. (jeg har ikke vært riktig der, men har vært i en jobb der jeg følte at det var helt feil for meg, ønsket meg en annen jobb, noe jeg fikk etterhvert. Men lønnsmessig måtte jeg ta ett stort steg tilbake siden jeg hadde null relevant utdannelse og null erfaring når jeg startet i jobben som jeg egentlig ville ha)

 

Tenk over hva du ser for deg å jobbe med og jobb heller med å få så gode karakterer at du bare "må bli ansatt" istedenfor å tenke så altfor hardt over hvilken utdanning det er lettest å få jobb med.

[ATWindsor]

Den ingeniørbransjen som kanskje mangler mest folk akkurat nå er vel kanskje geoteknikere(?), men som siving så er du ganske fleksibel og kan omskolere deg om du vil, noen studier som feks fysmat er jo veldig generelle og gir ganske mange muligheter. Det er vanskelig å ha helt oversikten over hvordan ting er i de forskjellige studiene før man har gått litt på universitet. Følg litt med underveis og husk at man kan bytte linje om man vil.

 

AtW

[wholmen]

Dersom du brenner så mye for astronomi som du sier, ville jeg definitivt valgt fysikk, astronomi og meteorologi (navnet på en bachelor) på UiO. Gå inn på studiesidene og se hva slags fag som tilbys. Faget ast1100 er noe det kuleste jeg har vært borti! Både i Oslo og Trondheim er det mye matte/programmering første året, så vær forberedt på at godsakene kommer senere ;-)

 

Hvis du bor i Oslo og går på videregående ville jeg søkt om å få være i en fysikkgruppe på ent3r. (Google det). Jeg er lærer der, og vi viser og forteller mye om å studere fysikk/astronomi

[ahpadt]

Ettersom at fremtiden er data og mesteparten av det vi gjør har med data/programmering ville jeg gått datateknikk på ntnu.

 

Husk at det også er noen som må designe delene inni maskinen som du programmerer på, eller holde strømnettet i gang.

[Zeph]

Det er lurt å sjå på kva marknaden har bruk for og kva område du er ganske sikker på jobb innanfor, men samtidig bør du prøve å velje ein retning du har lyst til å gå eller interesserer deg for. Jobb og god løn er ikkje nok dersom du synest jobben er keisam.

[Dudeliduu]

Antall ingeniører vi mangler i kongeriket Norge
Fra Teknisk ukeblad mai 2013
12 208 virksomheter har svart på undersøkelsen, svarprosent på 66 prosent.

 

1 Andre ingeniører 650
2 Bygningsingeniører 600
3 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi 500
4 Sivilingeniører innen bygg og anlegg 400
5 Maskiningeniører 400
6 Elektronikkingeniører 250
7 Ledere av industriproduksjon 150
8 Ledere av bygg- og anlegg 150
9 Sivilingeniører med geofag, petroleumsteknologi, metallurgi 150
10 Elkraftingeniører 150
11 Sivilingeniører innen industri og produksjon 100
12 Geologer og geofysikere 50
13 Sivilingeniører innen elkraftteknikk 50
14 Bioingeniører 50
15 Andre programvare og applikasjonsutviklere 50
16 Applikasjonsprogrammerere 50

Endret 8. januar 2014 av Dudeliduu

[wholmen]

http://www.uio.no/studier/program/fam/studieretninger/astronomi/oppbygging/

 

http://www.uio.no/studier/program/astronomi-master/oppbygging/

[rockPaperScissors()]

14 Bioingeniører 50

15 Andre programvare og applikasjonsutviklere 50

16 Applikasjonsprogrammerere 50

Hehe. Hører at bioingeniører er de dårligst betalte. Og i IT-bransjen gir ikke ingeniørtittel noen fordeler da det er overflod av IT-studier (uten ingeniørretning). Og realkompetanse vektlegges svært mye ved ansettelser av utviklere.. Arbeidsgivere prioriterer helst personer som kan være produktiv fra dag én.

[Raspeball]

Astrofysikk og NTNU utelukker ikke nødvendigvis hverandre, selv om astro-miljøet er betydelig sterkere i Oslo. Når det er sagt, så kan du jo gå fysmat (http://www.ntnu.no/studier/mtfyma) slik at du blir fysiker, samtidig som du kan flashe siv.ing-tittelen til alle og enhver. Jeg har riktignok ikke gått fysmat selv, men er straks ferdig med en master i fysikk, som på mange måter er likt. Mulighetene for å spesialisere seg innen astro er nok mindre enn ved UiO, men det er nok mulig å få til noe uansett.

 

Som fysiker er du anvendelig til veldig mye forskjellig. Foruten fysikk-kompetansen, så kan du programmering (varierende nivå, riktignok), du kan matematikk (mer en de fleste andre ingeniører), du kan modellere, og er generelt ansett for å ha gode analytiske evner. Dette kan gjøre deg ettertraktet innen veldig mye forskjellig. Selv er ikke spesialiseringen min astrofysikk, men dersom en ikke er så heldig at man får seg en direkte relatert jobb (ev. forsker videre), så vil jeg påstå at en er godt kvalifisert for flere typer jobber. Kjenner til folk som f.eks. har spesialisert seg innen kvarkstjerner, og som nå er ansatt i Statoil, så det er potensiale til å gjøre mye forskjellig. Når det er sagt så er det sikkert en rekke siv.ing-utdannninger som gjør deg mer ettertraktet på jobbmarkedet enn som fysiker, men det er langt fra håpløst likevel.

Endret 10. januar 2014 av Raspeball