тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 Turbonello, jeg la frem ganske korte premisser og spurte et ganske enkelt spørsmål. Du har allikevel ikke greid å svare. Er du enig med definisjonene mine? Rex96 jeg har svart deg på det. Kutt ut det tullet der om at jeg ikke har svart deg, for det har jeg! Det som kommer ut i fra det jeg har svart, er at ja, jeg er enig i definisjonene. Og ja, jeg vil definere meg som en tilhenger av egoismen i motsetning til altruismen. Jeg missliker sterkt negativ egoisme (som de fleste andre) - positiv egoisme derimot, som da skaper Vinn-vinn situasjoner, som f.eks. kapitalisme. =) Flott! La oss nå prøve å definere en annen aktør, en som verken regner seg selv som mer eller mindre enn en annen person. Er dette begripelig for deg? Nope. Ikke begripelig. Hva mener du forresten med aktør? Person? Eller bedrift/firma/organisasjon??? Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 (endret) De verste miljøsvina I det Frederic Hauges Tesla S rullet av samlebåndet hadde den på grunn av batteripakken trolig allerede produsert nesten like mye CO2 som en vanlig bil vil gjøre i løpet av hele sin levetid. http://www.oa.no/leserbrev/article7206727.ece Endret 18. april 2014 av turbonello 1 Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 Turbonello, jeg la frem ganske korte premisser og spurte et ganske enkelt spørsmål. Du har allikevel ikke greid å svare. Er du enig med definisjonene mine? Rex96 jeg har svart deg på det. Kutt ut det tullet der om at jeg ikke har svart deg, for det har jeg! Det som kommer ut i fra det jeg har svart, er at ja, jeg er enig i definisjonene. Og ja, jeg vil definere meg som en tilhenger av egoismen i motsetning til altruismen. Jeg missliker sterkt negativ egoisme (som de fleste andre) - positiv egoisme derimot, som da skaper Vinn-vinn situasjoner, som f.eks. kapitalisme. =) Flott! La oss nå prøve å definere en annen aktør, en som verken regner seg selv som mer eller mindre enn en annen person. Er dette begripelig for deg? Nope. Ikke begripelig. At det er ubegripelig for deg er problemet. Utilitarismen tar utgangspunkt i at alle er like mye verd, altså det utsagnet du ikke begriper. Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen. Hva mener du forresten med aktør? Person? Eller bedrift/firma/organisasjon??? En aktør er er en person, eller en moralsk agent om du vil. Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 At det er ubegripelig for deg er problemet. Utilitarismen tar utgangspunkt i at alle er like mye verd, altså det utsagnet du ikke begriper.Egoismen tar utgangspunkt i at alle er like mye verd. Utiltarismen tar utgangspunkt i at flertallet er mer verd enn mindretalet. Utiltarismens slagord er størst mulig lykke/glede for størst antall. Egoismen sier: Lev ditt liv slik du selv ønsker, og gjør det som er i din egen interesse. Egoismen vil dermed si at hver enkelt individ (ego) har en verdi i seg selv, og ikke bare dersom man lever for andre. Utiltarismen sier: Lev ditt liv slik andre ønsker, og gjør det som er i andres interesse. Utiltarismen vil dermed si at hvert enkelt individ (ego) bare har en verdi i seg selv, bare dersom det lever for andre. Jeg tror kanskje du mener en mellomting? Altså en mellomting mellom de to ovenfor? Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen.Jeg forstår den, og jeg forstår også din tolkning av den. Men jeg tror også du missforstår hele konseptet med egoismen som en filosofisk motsetning til utilitarismen. Hva mener du forresten med aktør? Person? Eller bedrift/firma/organisasjon???En aktør er er en person, eller en moralsk agent om du vil. OK. 2 Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 (endret) At det er ubegripelig for deg er problemet. Utilitarismen tar utgangspunkt i at alle er like mye verd, altså det utsagnet du ikke begriper.Jeg tror kanskje du mener en mellomting? Altså en mellomting mellom de to ovenfor? Korrekt. Egoister, slik vi har definert det, setter sin egeninteresse over andres interesser. Altruisten setter andres interesser over sine egne. Utilitaristen lar sine og andres interesser ha lik verdi. Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen.Jeg forstår den, og jeg forstår også din tolkning av den. Men jeg tror også du missforstår hele konseptet med egoismen som en filosofisk motsetning til utilitarismen. Egoismen er ikke en filosofisk motsetning til utilitarismen. Utilitarismen aksepterer egoistiske og altruisktiske handlinger, fordi den tar utgangspunktet i at alles interesser er like mye verdt og supplerer dette med nytteprinsippet. Endret 18. april 2014 av Rex96 Lenke til kommentar
Horten Market Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 De verste miljøsvina I det Frederic Hauges Tesla S rullet av samlebåndet hadde den på grunn av batteripakken trolig allerede produsert nesten like mye CO2 som en vanlig bil vil gjøre i løpet av hele sin levetid. http://www.oa.no/leserbrev/article7206727.ece En egoist, denne Fredric Hauge. Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 (endret) At det er ubegripelig for deg er problemet. Utilitarismen tar utgangspunkt i at alle er like mye verd, altså det utsagnet du ikke begriper.Jeg tror kanskje du mener en mellomting? Altså en mellomting mellom de to ovenfor? Korrekt. Egoister, slik vi har definert det, setter sin egeninteresse over andres interesser. Ja. Det er vi enige om. Men egeninteressene er som regel også samme som andres interesser. Mener du at det er riktig å sette andres interesser over sine egne interesser? Altruisten setter andres interesser over sine egne.Ja, bare hvis det ikke er i altruistens egen interesse å gjøre det. Hvis det er i altruistens interesse å sette andres interesser over sine egne, hva da? Er ikke da altruisten en form for egoist? Utilitaristen lar sine og andres interesser ha lik verdi.OK. Greit. Men fremdeles så har man jo det utilaristiske utsagnet: "Størst mulig glede for størst mulig antall". Nå mener ikke jeg på noen måte at mine egne og andres interesser har lik verdi for meg, om ikke andres interesser er de samme som mine egne. Men jeg kan ikke si at jeg tenker så mye over det heller. Verdien av interesser? Hva betyr det egentlig? At utilitaristen syntes alle interesser er av lik verdi? Så utiltaristen syntes en person med drapsfantasier, og som gjerne vil drepe (dette er hans interesse) har like stor verdi som en person som vil hjelpe trengende mennesker så de får et bedre liv? Du sier jo det selv: Alle interesser er av lik verdi. Altså er f.eks. en tyrann/diktators interesser likeverdige som det folket han dikterer har av interesser. Jeg mener interessene til for eksempel Frelsesarmeen, selv om jeg ikke er kristen, er av høyere verdi enn interessene til Jens Stoltenberg, eller Audun Lysbakken... Eller interessene til en bedrift som svindler folk.... Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen.Jeg forstår den, og jeg forstår også din tolkning av den. Men jeg tror også du missforstår hele konseptet med egoismen som en filosofisk motsetning til utilitarismen. Egoismen er ikke en filosofisk motsetning til utilitarismen. Utilitarismen aksepterer egoistiske og altruisktiske handlinger, fordi den tar utgangspunktet i at alles interesser er like mye verdt og supplerer dette med nytteprinsippet. Jo. Den er en motsetning til egoismen. Egoismen sier ingen ting om interessenes verdi. Men om den skulle det, så måtte det jo vært at alle interesser har lik verdi. Hvordan kunne det vært annerledes med egoismen? Egoismen legger jo opp til at hver enkelt ego (individ) handler ut i fra sine interesser, i sum betyr dette at alle interesser er like mye verd. For hvert enkelt individ så kan riktig nok individets egne interesser være satt over andres. Men egoismen som filosofi, legger jo åpenbart opp til at hver enkelt persons interesser er like mye verd, ettersom den sier at og en av oss burde handle etter egeninteresse.Det betyr at hver enkelts interesser er like mye verd som andres, i det store og det hele, men at man ikke (nødvendigvis) baserer seg på det. Man baserer seg da på sine egne interesser; enkelt og greit. Og over tid, så vil dette tjene alle, ikke bare enkeltindividet. For som du sikkert vet, så er samarbeid med andre mennesker noe som lønner seg. Det lønner seg for seg selv å være grei og snill mot andre mennesker, og dele osv. Gjør man ikke det, så vil man møte det samme fra andre selv. Dette tjener ikke ens egne interesser. Hva skal man egentlig med altruisme og utilitarisme? Hvorfor er det viktig for disse gruppene hvem som har størst interesseverdi? Hvordan måler man interessenes verdi? Endret 18. april 2014 av turbonello 1 Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 De verste miljøsvina I det Frederic Hauges Tesla S rullet av samlebåndet hadde den på grunn av batteripakken trolig allerede produsert nesten like mye CO2 som en vanlig bil vil gjøre i løpet av hele sin levetid. http://www.oa.no/leserbrev/article7206727.ece En egoist, denne Fredric Hauge. Det kommer jo helt an på hvorfor han kjøpte den bilen. Tjener det hans interesser å kjøpe en bil som denne? Han kunne fått en mye fetere bil om han hadde kjøpt en bensinbil, hadde han ikke? Hvis han kjøpte den fordi han er opptatt av miljøet (noe han helt sikkert gjorde) så er han egoist, ja. Men hva er galt med dette? Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 For å forenkle utsagnet du fant ubegriperlig innførte jeg ordet "verdi". Jeg unnlot å bruke dette ordet først, for å unngå misforståelser. Vi har at, En egoist setter sin egeninteresse over andres interesser. Det vil si at egoisten lar sin egeninteresse ha større verdi en andres interesser. Er dette forståelig for deg? Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 (endret) Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen. Utilitarianism is a theory in normative ethics holding that the proper course of action is the one that maximizes utility, usually defined as maximizing happiness and reducing suffering. In A Fragment on Government, Bentham says, "it is the greatest happiness of the greatest number that is the measure of right and wrong" and describes this as a fundamental axiom. http://en.wikipedia.org/wiki/Utilitarianism Dette har to minst to problemer: 1. Der eksisterer ingen måte å måle og sammenligne "lykke" mellom personer, ettersom dette er fullstendig subjektivt. 2. Hitlers utryddelse av jødene, og andre overgrep av flertallet mot mindretallet, følger direkte fra utilitarismens prinsipper forutsatt at lykken produsert blandt flertallet overstiger ulykken produsert blendt mindretallet. Det skal vel observeres at konflikten mellom objektivister og utilitarians oppstår kun når man går fra å vurdere individuell lykke, til å vurdere kollektiv lykke. Endret 18. april 2014 av Skatteflyktning 1 Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 For å forenkle utsagnet du fant ubegriperlig innførte jeg ordet "verdi". Jeg unnlot å bruke dette ordet først, for å unngå misforståelser. Vi har at, En egoist setter sin egeninteresse over andres interesser. Det vil si at egoisten lar sin egeninteresse ha større verdi en andres interesser. Er dette forståelig for deg? Ja forståelig. Og det er jo det jeg sier. Men en egoist trenger ikke nødvendigvis sette sin egeninteresse over andres interesser. Hvis egoistens interesser er de samme som andres interesser, så vil han ikke ha behov for å sette sine egne interesser over andres. Anyways: mener du det er noe galt med å sette sine egne interesser over andres interesser? I så fall: Hva er galt med det? Hvordan kan alle interesser være like mye verd? Hvordan kan andres interesser være mer verd? ....Når det heller ikke er noe eksempel på hva slags interesser det dreier seg om engang. Hvorfor lager man en form for lovmessighet her? Kan det være slik at ens egne interesser faktisk er av større verdi enn andres? Ta et eksempel: Din egeninteresse er å hjelpe trengende folk, og du verdsetter det høyere enn en annens persons egeninteresse som er å tjene penger til en ny bil. Han har en bil fra før, men denne gangen kjøper han en råflott bil til seg selv, en Tessla. Kan det være slik at din interesse er av høyere verdi for deg enn personen som kun er opptatt av å skaffe seg selv en finere bil? Eller er interessene deres likeverdige for deg? Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 Hvis du ikke forstår premissene til utilitarismen følger det at du ikke forstår utilitarismen. Utilitarianism is a theory in normative ethics holding that the proper course of action is the one that maximizes utility, usually defined as maximizing happiness and reducing suffering. In A Fragment on Government, Bentham says, "it is the greatest happiness of the greatest number that is the measure of right and wrong" and describes this as a fundamental axiom. http://en.wikipedia.org/wiki/Utilitarianism Dette har to minst to problemer: 1. Der eksisterer ingen måte å måle og sammenligne "lykke" mellom personer, ettersom dette er fullstendig subjektivt. 2. Hitlers utryddelse av jødene, og andre overgrep av flertallet mot mindretallet, følger direkte fra utilitarismens prinsipper forutsatt at lykken produsert blandt flertallet overstiger ulykken produsert blendt mindretallet. Det skal vel observeres at konflikten mellom objektivister og utilitarians oppstår kun når man går fra å vurdere individuell lykke, til å vurdere kollektiv lykke. 1. Korrekt, dette er noe utilitarismen antar er mulig. 2. Feil. Hitler er et dårlig eksempel. En utilitarist kan hevde at et samfunn hvor slike handlinger er lovlig ikke vil maksimere lykken, da det vil være et ustabilt samfunn med mye lidelse. Mer generelt argumenterer utilitarister for at det er veldig vanskelig å beregne sannsynligheten for fremtiden etter silke katastrofale situasjoner, og at man derfor konsekvent bør avfeie diktarorens argument. Et annet momment er at en regjering som har påført så mye lidelse ikke vil egne seg til å maksimere lykke. Regelutilitarister er kjent for å være tilhengere av rettigheter som beskytter minioriteter mot overtramp av flertallet. Et samfunn med slike rettigheter, argumenterer de, vil maksimere lykken (ref. J. S. Mill). Derfor er hitler et dårlig eksempel. La oss heller ta to andre hypotetiske situasjoner. (i) En sherrif kan hindre masseopptøyer ved å drepe en uskyldig person. (ii) Et nyttemonster som føler mer nytelse enn normalt. I den første vil en utilitarist mene at sherrifens drap på en uskyldig person er moralsk riktig. I (b) vil alle måtte gi sine egne ressurser til dette monsteret for å maksimere lykken. La oss videre se på en annen katastrofal situasjon (iii) En sultkatastrofe som enkelt kan unngås ved å bryte prinsippet om initiell tvang, ved å omfordele verdier (skatt). Her vil en utilitarist mene at det er mye viktigere å minimere lidelsen til de som sulter enn å følge det objektivistiske prinsippet. Det er altså moralsk galt å følge det objektivistiske prinsippet i dette tilfellet. Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 For å forenkle utsagnet du fant ubegriperlig innførte jeg ordet "verdi". Jeg unnlot å bruke dette ordet først, for å unngå misforståelser. Vi har at, En egoist setter sin egeninteresse over andres interesser. Det vil si at egoisten lar sin egeninteresse ha større verdi en andres interesser. Er dette forståelig for deg? Ja forståelig. Og det er jo det jeg sier. Men en egoist trenger ikke nødvendigvis sette sin egeninteresse over andres interesser. Hvis egoistens interesser er de samme som andres interesser, så vil han ikke ha behov for å sette sine egne interesser over andres. Anyways: mener du det er noe galt med å sette sine egne interesser over andres interesser? I så fall: Hva er galt med det? Hvordan kan alle interesser være like mye verd? Hvordan kan andres interesser være mer verd? ....Når det heller ikke er noe eksempel på hva slags interesser det dreier seg om engang. Hvorfor lager man en form for lovmessighet her? Kan det være slik at ens egne interesser faktisk er av større verdi enn andres? Ta et eksempel: Din egeninteresse er å hjelpe trengende folk, og du verdsetter det høyere enn en annens persons egeninteresse som er å tjene penger til en ny bil. Han har en bil fra før, men denne gangen kjøper han en råflott bil til seg selv, en Tessla. Kan det være slik at din interesse er av høyere verdi for deg enn personen som kun er opptatt av å skaffe seg selv en finere bil? Eller er interessene deres likeverdige for deg? Jeg har prøvd å forklare utilitarisme for deg, men hvis du ikke klarer å forstå premisset så er det ingenting jeg kan gjøre. Det ser ut som du har et behov for å forsvare egoismen, og nevne hva en egoist kan definere sine egne interesser som. Dette er totalt irrelevant for hva en egoist er, slik vi har definert det, fordi det er aktøren selv som definerer dette, uavhengig av hva du måtte mene. Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 (endret)   Dette har to minst to problemer: 1. Der eksisterer ingen måte å måle og sammenligne "lykke" mellom personer, ettersom dette er fullstendig subjektivt. 1. Korrekt, dette er noe utilitarismen antar er mulig.Men hittil ikke har klart å gjøre i praksis 2. Hitlers utryddelse av jødene, og andre overgrep av flertallet mot mindretallet, følger direkte fra utilitarismens prinsipper forutsatt at lykken produsert blandt flertallet overstiger ulykken produsert blendt mindretallet. Det skal vel observeres at konflikten mellom objektivister og utilitarians oppstår kun når man går fra å vurdere individuell lykke, til å vurdere kollektiv lykke. 2. Feil. Hitler er et dårlig eksempel.Jeg er enig, Hitler er alltid ett dårlig eksempel ettersom det er en særdeles omstridt skikkelse. La oss ta voldtekt isteden. Ifølge utilitarianismens prinsipper er ikke voldtekt bare tillatt, men man bør gjennomføre alle voldtekter hvor den som utfører voldtekten oppnår høyere nytelse av denne, enn det ubehag som den som blir vodtatt føler. Utilitarianismen medfører påbudt voldtekt. Idem alle andre handlinger som per idag er ulovlige, forutsatt at den kriminelle føler at hans lykke øker mer enn hans offers lykke reduseres. En utilitarist kan hevde at et samfunn hvor slike handlinger er lovlig ikke vil maksimere lykken, da det vil være et ustabilt samfunn med mye lidelse.En utilitarist kan hevde absolutt hva som helst ettersom der ikke eksisterer noen måte å måle og sammenligne (u-)lykke mellom personer. Mer generelt argumenterer utilitarister for at det er veldig vanskelig å beregne sannsynligheten for fremtiden etter silke katastrofale situasjoner, og at man derfor konsekvent bør avfeie diktarorens argument.En diktator kan utmerket være utilitarist, og jeg tror nok vi vil finne mange utilitaristiske argumenter blandt diktatorers begrunnelser for sine handlinger. Et annet momment er at en regjering som har påført så mye lidelse ikke vil egne seg til å maksimere lykke.Hvorfor ikke? Tross alt de døde lider ikke lenger, og vil trolig være nøytrale i lykke-regnsakapet. Regelutilitarister er kjent for å være tilhengere av rettigheter som beskytter minioriteter mot overtramp av flertallet. Et samfunn med slike rettigheter, argumenterer de, vil maksimere lykken (ref. J. S. Mill). Derfor er hitler et dårlig eksempel.La oss legge Hitler på hyllen, grunnet problematikken rundt enhver diskusjon som trekker vedkommende inn tilslutt ender opp med å avspores. La oss heller ta to andre hypotetiske situasjoner.La oss heller ta voldtekten over, der voldtektsmannen føler med nytelse enn ofret føler ubehag. Der kan selvfølgelig eksistere voldtekter hvor den voldtatte føler mer ubehag, enn voldtektsmannen nytelse og derfor forbudt, men la oss se bort fra disse for eksemplets skyld. Endret 18. april 2014 av Skatteflyktning 2 Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 18. april 2014 Forfatter Del Skrevet 18. april 2014 Jeg har prøvd å forklare utilitarisme for deg, men hvis du ikke klarer å forstå premisset så er det ingenting jeg kan gjøre. Problemet her er vel at du får et forklaringsproblem, og at du ikke klarer å svare på mine spørsmål vedrørende dette. Ingen av mine problemstillinger har jeg fått noen som helst respons på. Jeg pleier å få det dersom det er noe galt med dem, eller noe å utsette på dem. Det ser ut som du har et behov for å forsvare egoismen, og nevne hva en egoist kan definere sine egne interesser som.Ja, det oppstår et behov når du sier ting på en sånn måte at det føles feil, og at det ikke virker som du har tatt med helheten i det du kritiserer. Og behov oppstår også fordi selve begrepet i seg selv ofte forståes som kun noe negativt. Utdannede filosofer kan holde lange foredrag om egoisme. Når noen sier "egoist" så er det skjeden positivt... Og du bruker bruker den negative betydningen av egoisme til grunn når du snakker om det, derfor føler jeg behov for å forsvare den, og utdype. Dette er totalt irrelevant for hva en egoist er, slik vi har definert det, fordi det er aktøren selv som definerer dette, uavhengig av hva du måtte mene.Det er ikke irrelevant i den debatten vi har. Jeg har spurt mange spørsmål om hvorfor det f.eks. er viktig å mene at alle interesser er like mye verdt, osv. Dette har jeg ikke fått noe svar på. Eller hvorfor andres interesser er mer verd for en altruist, osv. Men jeg skjønner heller ikke hva du vil frem til i denne diskusjonen. Det handler jo om statlige reguleringer, og jeg regner med at det opprinnelig har noe med det å gjøre, selv om vi måtte få klarhet i enkelte ord og begreper (filosofier) før vi kunne gå videre. Du snakker også nedlatende om objektivismen ovenfor: Du skriver: "(iii) En sultkatastrofe som enkelt kan unngås ved å bryte prinsippet om initiell tvang, ved å omfordele verdier (skatt). Her vil en utilitarist mene at det er mye viktigere å minimere lidelsen til de som sulter enn å følge det objektivistiske prinsippet. Det er altså moralsk galt å følge det objektivistiske prinsippet i dette tilfellet. " En objektivist vil påpeke at sultkatastrofer vil unngåes ved at man har ren kapitalisme og liberalisme. Full økonomisk frihet. Han vil også påpeke at sultkatastrofer oppstår i land hvor man omfordeler godene. Han vil påpeke at de største sultkatastrofene som har oppstått i verden, har oppstått på grunn av kommunisme og altruisme. Bare se hvor mange som sultet ihjel i Russland når kommunismen fikk 100% mulighet til å utfolde seg. Kommunismen handler jo primært om å omfordele. Dette gikk svært galt. Hvilke land er det minst sult i, i dag? Jo, det er i såkalte vestlige land. Og hva er den vestlige sivilisasjonens kjennemerke? Jo, kapitalisme og individuell frihet. Kapitalisme dvs. frivillig handel mellom mennesker, er det som faktisk får mennesker ut av fattigdom, og som skaper velstand... 2 Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 Ifølge utilitarianismens prinsipper er ikke voldtekt bare tillatt, men man bør gjennomføre alle voldtekter hvor den som utfører voldtekten oppnår høyere nytelse av denne, enn det ubehag som den som blir vodtatt føler. Utilitarianismen medfører påbudt voldtekt. Feil. Lidelsen påført er større enn den momentante nytelsen, utilitarister lar smerte ha en større verdi i beregningen. En utilitarist kan hevde absolutt hva som helst ettersom der ikke eksisterer noen måte å måle og sammenligne (u-)lykke mellom personer. Påstanden er at et samfunn hvor det er lovlig at flere diktarorer utfører massedrap med en argumentasjon om lykkemaksimeringer vil påføre mer lidelse enn lykke. Dette høres fornuftig ut. En diktator kan utmerket være utilitarist, og jeg tror nok vi vil finne mange utilitaristiske argumenter blandt diktatorers begrunnelser for sine handlinger. Utilitariser baserer ikke handlingene sine på argumenter, men på sannsynligheter at noe kan inntreffe. Hvorfor ikke? Tross alt de døde lider ikke lenger, og vil trolig være nøytrale i lykke-regnsakapet.Foranding av menneskyn med mer. La oss legge Hitler på hyllen, grunnet problematikken rundt enhver diskusjon som trekker vedkommende inn tilslutt ender opp med å avspores.Ok. La oss heller ta voldtekten over, der voldtektsmannen føler med nytelse enn ofret føler ubehag. Hvis du antar at voldtektsmannen føler mer nytelse enn påført lidelse, er du inne på en hypotetisk situasjon jeg har påpekt, (ii) nyttemonsteret. Dette er interessant i seg selv, men ikke veldig realistisk. Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 Problemet her er vel at du får et forklaringsproblem, og at du ikke klarer å svare på mine spørsmål vedrørende dette. Ingen av mine problemstillinger har jeg fått noen som helst respons på. Jeg pleier å få det dersom det er noe galt med dem, eller noe å utsette på dem. Tolk det slik du vil Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 (endret) &nbsp; La oss heller ta voldtekten over, der voldtektsmannen føler med nytelse enn ofret føler ubehag.Hvis du antar at voldtektsmannen føler mer nytelse enn påført lidelse, er du inne på en hypotetisk situasjon jeg har påpekt, (ii) nyttemonsteret. Dette er interessant i seg selv, men ikke veldig realistisk.I og med at INGEN er istand til å objektivt måle dette som dere baserer hele deres teori på, lykke/ulykke, så er enhver diskusjon omkring utilitarianismen hypotetisk, og derved må du enten akspetere at slike hypotetiske eksempler diskuteres, eller forkaste ALLE påstander basert på utilitarianismen som hypotetiske. Det kan vi kalle det utilitaristiske dilemma. Voldtekter kan deles opp i 3 grupper: A. Ofrets lidelse > Voldtektsmannens nytelse. Utilitarianismen vil nok forby disse? B. Ofrets lidelse = Voldtektsmannens nytelse. Utilitarianismen er vel nøytral mtp disse? C. Ofrets lidelse < Voldtektsmannens nytelse. Utilitarianismen vil vel påby disse? Jeg tar ingen stilling til hvor stor andel av voldtekter som faller innen hver gruppe, ettersom vi ikke kan måle per idag, men utvilsomt er disse gruppene alle mulige grupper som kan forekomme. La oss så diskutere gruppe B og C, ettersom jeg antar at vi vil være enige mtp voldtekter i gruppe A? Endret 18. april 2014 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
Rex96 Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 La oss heller ta voldtekten over, der voldtektsmannen føler med nytelse enn ofret føler ubehag.Hvis du antar at voldtektsmannen føler mer nytelse enn påført lidelse, er du inne på en hypotetisk situasjon jeg har påpekt, (ii) nyttemonsteret. Dette er interessant i seg selv, men ikke veldig realistisk. I og med at INGEN er istand til å objektivt måle dette som dere baserer hele deres teori på, lykke/ulykke, så er enhver diskusjon omkring utilitarianismen hypotetisk, og derved må du enten akspetere at slike hypotetiske eksempler diskuteres, eller forkaste ALLE påstander basert på utilitarianismen som hypotetiske. Det kan vi kalle det utilitaristiske dilemma. Hvem er dere? Jeg er ingen utilitarist. Hypotetiske situasjoner kan diskuteres, for all del, men utilitarister vil argumentere for at noen av disse situasjonene er mer realistiske enn andre. Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 18. april 2014 Del Skrevet 18. april 2014 (endret) &nbsp; &amp;nbsp; La oss heller ta voldtekten over, der voldtektsmannen føler med nytelse enn ofret føler ubehag.Hvis du antar at voldtektsmannen føler mer nytelse enn påført lidelse, er du inne på en hypotetisk situasjon jeg har påpekt, (ii) nyttemonsteret. Dette er interessant i seg selv, men ikke veldig realistisk.I og med at INGEN er istand til å objektivt måle dette som dere baserer hele deres teori på, lykke/ulykke, så er enhver diskusjon omkring utilitarianismen hypotetisk, og derved må du enten akspetere at slike hypotetiske eksempler diskuteres, eller forkaste ALLE påstander basert på utilitarianismen som hypotetiske. Det kan vi kalle det utilitaristiske dilemma. Hvem er dere? Jeg er ingen utilitarist.Beklager, men jeg hadde inntrykket av at du var det. Min leif. Tør jeg spørre hvorfor du da fremmer utilitaristiske argumenter, istedenfor å basere dine argumenter på hva du selv tror? Hypotetiske situasjoner kan diskuteres, for all del, men utilitarister vil argumentere for at noen av disse situasjonene er mer realistiske enn andre.Jeg har beskrevet over alle mulige kombinasjoner innen voldtekt, ettersom gruppe C er den som der nok vil være uenighet omkring så er det vel den der diskusjonen bør ta sted. At dette er hypotetisk, på linje med ALL utilitaristisk argumentasjon, bør ikke stoppe deg i dette tilfellet ettersom det ikke har stoppet deg i å fremme andre utilitatistiske argumenter . Endret 18. april 2014 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå