Statlige reguleringer er helt unødvendig!

[тurbonєℓℓo]

Det første har du helt rett i, dessverre står venstresiden med makta om hva vi skal læres. Dette gjør at folk flest omfavner staten og politikere som guder som vet alt som passer og ikke passer deg.

 

Ja, matvarekjedene vil kjøpe der det er billigst, men de vil også kjøpe der maten innehar god kvalitet. Om de så kjøper der det er billigst uten å tenke på kvalitet vil de etterhvert miste sine kunder på grunn av den dårlige kvaliteten på mat de innehar. Dette vil de tape penger på og vil da begynne å kjøpe mat med god kvalitet til så god pris som mulig.

De vil også ha et godt rykte på seg om at de har en god standard, og de vil reklamere med at de har et kvotesystem som da sikrer mot overfiske osv, dersom folk er opptatt av dette, osv. Da de vil selge mer da...

 

Det er jo selskaper den dag i dag, som reklamerer for liknende ting, og at de gjør mye de strengt tatt ikke trenger å gjøre for å tjene penger... Se hva det står på Lipton teposene for eksempel, eller boksen.

 

Kiwi om jeg ikke husker feil, sier at de i stedet for å reklamere med ta 2 betal for 3, heller gir deg billigere varer i stedet, siden det er dumt å kjøpe for mye, osv. pga at det kastes alt for mye og at dette ikke er bærekraftig eller miljøvennlig, osv. Noe i den duren der i alle fall.... Så faktisk gjør disse dette, for å tiltrekke seg kunder, samt appelere til samvittigheten til folk osv. Altså handler du her, så så er du miljøvennlig osv. For vi tar hensyn.

 

Tror det er noe liknende prinsipper IKEA bygger på angående organisk mat osv...

[FlyingPenguin]

Ja... Vi snakker for et samfunn som ikke eksisterer, da må man snakke ut i fra liberalisme som en teoretisk virkelighet. Alt er teori før det settes ut i praksis.

Det er viktig å huske på at det har eksistert et liberalistisk samfunn. Noen eksempler er det tidlige USA, Romerriket og Island blant annet under vikingtiden. Romerriket hadde sin største økonomiske vekst da staten ikke regulerte og skattet samfunnet.

[тurbonєℓℓo]

Det er viktig å huske på at det har eksistert et liberalistisk samfunn. Noen eksempler er det tidlige USA, Romerriket og Island blant annet under vikingtiden. Romerriket hadde sin største økonomiske vekst da staten ikke regulerte og skattet samfunnet.

Akai!

Ja, det kan jo stemme.

[FlyingPenguin]

De vil også ha et godt rykte på seg om at de har en god standard, og de vil reklamere med at de har et kvotesystem som da sikrer mot overfiske osv, dersom folk er opptatt av dette, osv. Da de vil selge mer da...

Det har du helt rett i! Har et selskap et godt rykte trenger de nødvendigvis ikke å være billigst, for folk vet at de betaler for kvalitet. Det kan også være billigst å ha best kvalitet for den del også.

 

Det er jo selskaper den dag i dag, som reklamerer for liknende ting, og at de gjør mye de strengt tatt ikke trenger å gjøre for å tjene penger... Se hva det står på Lipton teposene for eksempel, eller boksen.

Nå ser ikke jeg så mye på reklame da jeg prøver å unngå det. I motsetning til mange andre vil jeg ikke forby det selv om jeg ikke liker det, for jeg respekterer at andre har en annen mening enn min. Hadde jeg likt reklame hadde jeg ikke brukt makt og presse andre til å like reklame.

 

Kiwi om jeg ikke husker feil, sier at de i stedet for å reklamere med ta 2 betal for 3, heller gir deg billigere varer i stedet, siden det er dumt å kjøpe for mye, osv. pga at det kastes alt for mye og at dette ikke er bærekraftig eller miljøvennlig, osv. Noe i den duren der i alle fall.... Så faktisk gjør disse dette, for å tiltrekke seg kunder, samt appelere til samvittigheten til folk osv. Altså handler du her, så så er du miljøvennlig osv. For vi tar hensyn.

 

Tror det er noe liknende prinsipper IKEA bygger på angående organisk mat osv...

Ja, men mye av det er bare symbolpolitikk da det ikke har den store innvirkning på f. eks miljøet.

[nicho_meg]

Du påpeker at enkelte bønder gjør ukloke valg som fører til at jorda blir utarmet. Du påpeker at mennesker mer generelt ofte gjør ukloke valg. Det stemmer utvilsomt. Men hvorfor snakker du om det i denne tråden? Jo, på grunn av en underliggende og uuttalt antakelse om at hvis bare politikerne og byråkratene fikk gjøre valgene i stedet, ja så ville alt nødvendigvis bli mye bedre.

 

En mer realistisk tolkning er at mennesker gjør feil, og derfor er det viktig at ingen har makt til å gjøre feil som rammer alle andre. En fri økonomi er selv-justerende. Hvis du gjør dårlige valg blir du "straffet". Og jo bedre valg du tar, jo mer av samfunnets ressurser får du forvalte.

 

 

I et kapitalistisk system er fokusen nødvendigvis på langsiktige gevinster. Mennesker som tenker annerledes ender snart opp uten kapital. Hvis du har kapital - for eksempel jordbruksland eller fiskerettigheter - som kan gi jevn gevinst i lang tid framover har det en høy verdi. Hvis du trenger penger i hånda raskt er det mer lønnsomt å selge kapitalen enn å ødelegge den.

Du mener seriøst at menigmann gjør en bedre jobb enn en som kan faget? Jeg mener et aristotakri er bedre enn dagens system og det er definitivt bedre enn det liberalistiske.

En fri økonomi er selvjusterende på samme måte som en befolkning er selvregulerende. Man kan fremdeles få kraftige fall som kunne vært unngått med enkel regulering. Se bare på hva som skjer dersom verdensbefolkningen fortsetter å vokse eksponensielt i 1000 år til.

 

Et kapitalistisk system fokuserer på langsiktige gevinster, men dessverre så gjør ikke alle mennesker det. Du må ta høyde for psykologien også, ikke bare idealisere og forenkle. Hva om du er så fattig at du må utarme jorda for å ha mat de neste årene? Er ikke sikkert at det lønner seg å selge den heller. Du har en naiv holdning til folk. Kjør en spørreundersøkelse så ser du hvorfor ditt system vil føre med seg store problemer.

 

 

 

Hvem skal kontrollere kontrollkomiteene? Hvem skal kontrollere de som kontrollerer de som kontrollerer kontrollkomiteene, osv osv. Og det vil være ekstremt sterke lobbyorganisasjoner som vil presse på, gi politikerne pengegaver osv, hvor de da på bakrommet har avtalt noe osv. Det som skjer er at vi ødelegger naturen samtidig som vi gir all makt til en liten gruppe på tinget som da egentlig bare er opptatt av seg selv og sin egen lommebok. Politikerne er ikke noe mer enn vanlige folk, og folk er som regel veldig glad i penger...

 

Det problemet får du i alle systemer. Den løsningen vi har fungerer bedre enn den du skisserer

Jeg skriver det slik, siden du tar utgangspunkt i at folk enten er onde, grådige, eller at de er noen miljøsvin som staten må regulere. Vel, om folk er slik, og du tror at politikerne er fritatt fra denne reglen, så mener jeg det må være en feil ett eller annet sted. En logisk brist... =)

 

 

Jeg sier ikke alle er sånn, men at noen er det. Jeg har heller ikke påstått at politikerne er bedre, men i et aristokrati så er det mindre av det. Ingen logisk brist.

 

Jeg argumenterer som sagt på samme måte som det du argumenterer, bare at jeg argumenterer mot politikere, mens du argumenterer mot det norske folk, og folkets evne til å ta ansvar når de blir gitt det...

 

Ingen anarkier har noensinne fungert. Dermed står poenget mitt sterkere enn ditt. Politikerne har tydeligvis gjort noe rett.

 

Det var dette eksemplet jeg ville gå til bunns i.. Uansett så blir alt det du snakker om motsagt i denne videoen:

 

Det gjør det ikke. Grov overforenkling, som strengt tatt ikke løser problemet.

 

 

Det er strengt ulovlig å svindle i et liberalistisk samfunn, så politiet måtte ha brukt resursene sine på dette, i stedet for å ta fredelige fiskere som fisker mer en kvota deres skulle tilsi..Eller ta folk med trimsett osv...

 

Folk sender jo stadig penger til "kjærester" osv i andre land. Selv om dette er forbudt er det jo stadig penger å hente. Noe som beviser at folk ikke er så lure som du legger til grunn!

Er forresten heller ikke bare bare for Kripos å hente hjem disse pengene slik du hevder heller.

Da vet du ikke hva et marked er for noe.

Markedet er faktisk deg meg og Ola Dunk...

Og jeg er ikke en effekt, heller ikke du...

 

Din definisjon er mer feil enn min: Det er ikke et marked før vi handler/bytter. Ingen interaksjon intet marked. Så det er mer en effekt av enkelthandler enn det er to personer som ikke agerer. Da vet vel ikke du heller hva et marked er?

Jeg og alle andre er ingen effket, men alle våre handlinger fører meg seg noen effekter, blant annet verdensmarkedet.

 

Renspikket tull.. Og en tom påstand.

Markedsøkonomi er et system der mennesker byttehandler varer og tjenester. Det eneste som trengs her, er en stat som sørger for at kontraktene blir overholdt. Kontraktsbrudd og svindel, er noe av det staten vil fokusere sterkt på i et slikt samfunn.

Da trenger man ikke reguleringer... Du har ikke kommet med en eneste god grunn til at staten skal regulere noe som helst ved bruk av initiering av tvang...

 

Men politikerne er jo ikke til å stole på argumenterer du for. Hvorfor skal de plutselig bli perfekte i dette tilfellet? Er plutselig politiet perfekt, så kan vi jo sette dem inn i politikken. Markedets drivkraft er i stor grad vekst. Ubegrenset vekst er idealet. Akkurat som en kreftsvulst. For stor vekst er et problem. Det regner jeg med du skjønner uten at jeg forklarer hvorfor.

God grunn? Hva med lovverket? Hvordan skal vi kunne ha en rettsstat om ikke staten regulerer den med tvang?

 

Poenget er ikke å ikke regulere systemer, poenget er at du trenger ikke staten til å gjøre dette ved at de initierer tvang mot fredelige mennesker som ikke har initiert tvang mot noen.

 

Stabile systemer trenger neppe noen regulering, men markedet er ikke stabilt i seg selv.

 

Jeg tror at folk flest i et liberalistisk samfunn, ville handlet fornuftig til alles beste, og til deres eget beste... Noen vil ikke det, men det er ikke umulig å hjelpe disse uten staten.

 

Du er grenseløst naiv.

 

 

Meh: Formateringsfeil, men det gidder jeg ikke fikse nå. Nattinatt

 

[FlyingPenguin]

 

 

Ireland

 

Ireland was also effectively anarchic until conquered by England. It functioned as a number of confederations (called tuatha) composed of independent political units that came together annually to vote on common policies. People were free to, and did, secede from their confederation and join another. Association was voluntary.

 

Laws were not changed at the whim of rulers (because Ireland was not ruled) but when people voted in an assembly to change them. Laws were not created by a clique, as in our time; nor was justice dispensed by a monopoly provider. Parties to disputes selected from a number of professional jurists chosen for their wisdom, integrity and knowledge of customary law. Several schools of jurisprudence existed and competed for the business of dispensing justice. Other people, in effect insurance providers, were independent from the jurists and joined with the party that won the case to exact punishment on the loser. If the loser did not pay, the entire community considered him an outlaw and would no longer engage in contracts with him.

 

Ireland suffered small-scale conflicts, but without a central state that taxes and conscripts, these were negligible compared to the bloodbaths of the rest of Europe. Ireland may not have been the ideal anarchy, but in the absence of Enlightenment ideas of freedom, justice and equality, it did well.

 

http://theruleoffree...existed-before/

 

 

 

 

Everyday anarchy

It has been argued anarchy is wherever people do things without being forced to. Consider Butler Shaffer’s argument.

Anarchy works every day as we interact with the people around us. But, admittedly, it does not get to the heart of the question: can a society exist without a state?

 

I am often asked if anarchy has ever existed in our world, to which I answer: almost all of your daily behavior is an anarchistic expression. How you deal with your neighbors, coworkers, fellow customers in shopping malls or grocery stores, is often determined by subtle processes of negotiation and cooperation. Social pressures, unrelated to statutory enactments, influence our behavior on crowded freeways or grocery checkout lines. If we dealt with our colleagues at work in the same coercive and threatening manner by which the state insists on dealing with us, our employment would be immediately terminated. We would soon be without friends were we to demand that they adhere to specific behavioral standards that we had mandated for their lives.

Should you come over to our home for a visit, you will not be taxed, searched, required to show a passport or driver’s license, fined, jailed, threatened, handcuffed, or prohibited from leaving. I suspect that your relationships with your friends are conducted on the same basis of mutual respect. In short, virtually all of our dealings with friends and strangers alike are grounded in practices that are peaceful, voluntary, and devoid of coercion.

 

Before answering that question, however, another arises. Where has the state worked? I do not mean, where has the state maintained order and created a national health-care system. The state has done lots of things. But at what cost? Given what we know about the state, a huge one. In Jonathan Goodwin’s words, “The list of state failures is exactly as long as the list of state-run programs. Should the burden of proof of the benefits of considering anarchy and opposing the state really be on the proponent of anarchy?”

nicho_meg:

Til det du skriver om at anarki ikke har eksistert. Viser seg at blant annet Irland var nettopp det før de ble tatt over av britene. Og det fungerte!

Endret 5. januar 2014 av melbyes

[тurbonєℓℓo]

Det er vel ingen som har påstått at politikerne gjør en fantastisk jobb, men ser man f.eks på Norge i dag så ser man jo at vi har organer som konkurransetilsynet. Ikke fortell meg at ting blir bedre om det legges ned.

Konkurransetilsynet er svært skadelig, det krenker individers rettigheter, herunder eiendomsretten og kontrakts-friheten, og de er også mer eller mindre vilkårlige. Derfor bør Konkurransetilsynet avskaffes. I tillegg sparer man 96 millioner

 

Sitat fra DLF:

DLF er tilhengere av fri næringsvirksomhet. Det betyr at næringsdrivende fritt skal kunne tilby de varer og tjenester de ønsker, med de betingelser de selv setter.

 

Det betyr ikke at staten til enhver tid skal sørge for at det finnes et visst antall tilbydere som må tilby de samme varer på likelydende betingelser, eller at staten på noe vis skal påvirke markedet for å oppnå dette.

 

DLFs syn står i skarp motsetning til dagens konkurranselovgivning, som gir myndighetene adgang til skjønnsmessige inngrep mot markedsaktørene, selv om de ikke har gjort noe kriminelt. I dagens lovverk kan næringsdrivende rammes av sanksjoner hvis de selger en vare for billig (dumping), for dyrt (monopolprofitter) eller til en passende pris (prissamarbeid).

 

Konkurranselovene krenker individers rettigheter, herunder eiendomsretten og kontraktsfriheten, og de er også mer eller mindre vilkårlige. DLF vil derfor avskaffe all konkurranselovgivning og det tilhørende Konkurransetilsynet.

 

Ang. fiskingen, men over til jordbruket. Hvorfor blir så mange matjorder da utarmet når ikke eieren har i sin interesse å utarme jorden?

I dagens samfunn med en sterkt reguleringskåt stat mener du?

 

Det er ikke bare manglende kunnskap om jordbruk som er problemet. Kortsiktige gevinster teller oftest mer enn langsiktige. Det er bare å se på hvor mange som røyker, ikke trener eller ikke spiser sunt. Det er elementær psykologi. Slik fungerer (dessverre) hjernen vår.

Jo... Man har frihet til dette også i et fritt samfunn.

Man kan ikke forby alt det som er dumt, eller potensielt farlig heller. Folk må ta mer ansvar selv, og ikke hele tiden skyve ansvaret over på Erna og Jens, og deres saueflokk.

[тurbonєℓℓo]

Du er grenseløst naiv.

Det samme kan sies om deg

 

Meh: Formateringsfeil, men det gidder jeg ikke fikse nå. Nattinatt

Du får rette opp i det først, så skal jeg svare deg

Nattinatt ja =P

[frifisk]

Utan regulering:

 

Nokre fiskarar prøver å halde bestanden oppe ved å fiske fornuftige mengder. Nokre fiskarar ser at dei kan tene raske pengar og overfiskar. Resultatet er at fisken forsvinn eller bestanden går dramatisk ned, *snip*

 

 

Det er ikke fritt fram uten regulering. Det vil være en eier som kun har lov til å fiske der. Det er i eieren sin interesse å ikke overfiske, for å kunne gjenta fiskingen i lang tid fremover.

 

Når ting eies i fellesskap derimot går det dårlig. Et godt eksempel er norske skolebygg.

[тurbonєℓℓo]

Til nicho_meg og ATWindsor

Se denne:

 

Endret 5. januar 2014 av turbonello

[ATWindsor]

Videoen tar ikke for seg problemstillingen. Ting som forurensing fiskekvoter o.l kan ikke deles opp i sektorer på samme måte som feks gress.

 

AtW

[ATWindsor]

 

Det er ikke fritt fram uten regulering. Det vil være en eier som kun har lov til å fiske der. Det er i eieren sin interesse å ikke overfiske, for å kunne gjenta fiskingen i lang tid fremover.

 

Når ting eies i fellesskap derimot går det dårlig. Et godt eksempel er norske skolebygg.

 

Dette forutsetter at en person eier hele verdens fiskeressurser, da fisk flytter seg. Eller at store deler av fiskerbestanden handler økonomisk urasjonelt for seg selv, tror du noe av det er sannsynlig?

 

AtW

[тurbonєℓℓo]

Videoen tar ikke for seg problemstillingen. Ting som forurensing fiskekvoter o.l kan ikke deles opp i sektorer på samme måte som feks gress.

 

AtW

 

 

How Fishing Communities Protect Their Future

We Don't Need Government to Regulate Fishing

^

FEBRUARY 01, 1997 by DON LEAL

 

Donald R. Leal is a senior associate of PERC. More examples of community-run fisheries can be found in his paper Community-Run Fisheries: Avoiding the Tragedy of the Commons (September 1996), published by PERC, 502 S. 19th Ave., Suite 211, Bozeman, MT 59718.)

 

 

At the beginning of this century, violence periodically erupted among the community of fishers of Valensa, Brazil. They fought over access to prime fishing spots on the adjacent estuary, and they fought when one type of gear became entangled in another.

 

Fishers were spending more time fighting and untangling gear and fishing became a costly endeavor with little return. To solve this predicament, local fishers got together and worked out their own set of rules.

 

They assigned fishing spots and drew lots to determine the order in which each one could use a particular spot. And they divided the estuary into different fishing zones, with only one type of gear allowed in each zone. Fishing became a productive activity for local fishers.

 

The local fishery remained productive for decades. But in the middle of the century, the Brazilian government decided to modernize the fishery.

 

The government made new nylon nets available to anyone who qualified for a bank loan arranged by the government through the Bank of Brazil.

Local fishers did not qualify for the loans and did not have enough capital to purchase the nets on their own. A few wealthy individuals around Valensa did qualify for the loans, and purchased the nylon nets.

 

They hired men who had never fished the estuary before to use the new nets. The local fishers’ management system crumbled. Old and new fishers fought over fishing spots. Eventually, the fishery was overharvested and abandoned.[1]

 

 

The Valensa fishery illustrates what is missing in fishing policies around the world. Fishing communities can often establish rules and customs that avoid the tragedy of the commons. All too often, governments fail to support these arrangements and sometimes destroy them irrevocably.

In many coastal waters today, the tragedy of the commons is taking its toll. Severe overfishing is leading to economic ruin, in spite of years of governmental restrictions on gear, catch, and seasons.

 

 

Yet the experience of other communities shows that it is possible to avoid this situation through self-regulation that relies on common traditions and rules. Research by Elinor Ostrom has shown that self-regulation can occur where communities have strong local traditions, where boundaries are well defined, where rules are appropriate, and where sanctions are imposed when rules are violated.[2]

 

The Lobstermen of Matinicus, Maine

Indeed, there is a rich history of community-run fisheries that avoid the tragedy of the commons. Take, for example, lobster fishing off Matinicus Island, Maine, which has been studied by anthropologists Francis P. and Margaret C. Bowles. Fishers claim a well-defined area of approximately 77 square miles around the island.

 

The island’s lobster fishery has operated successfully for over a century despite many changes—including expansion into regional markets and dramatic improvements in boat style, fishing technology, and navigational equipment. While the number of fishers has deviated little from the original number of 36, fishers move in and out of the fishery. Over the 1970-1982 period, the Bowleses observed that 21 men entered or left the fishery.[3]

 

Island fishers strictly control who will be accepted into their fishery. One must either live on the island and have island kinship ties or purchase property from a local fisher, who then becomes an informal sponsor.

In addition, one must demonstrate a willingness to cooperate with other fishermen and respect their fishing rights and equipment. An individual must also make the necessary investment of wharf access, boat, and traps, an investment that totaled roughly $125,000 in the 1980s.[4]

 

Fishers actively defend this territory through extralegal means. The Bowleses write that fishers will signal a territory violation by opening the door and tying a half hitch around the buoy of an outsider’s trap. If this signal is ignored, an island lobsterman may haul up the outsider’s traps and dump them together so that the buoys and warps become tangled.

 

[5] If these don’t work, the fishers may cut traps.

James Acheson, who also studied lobster fisheries off Maine’s coast, points out that these arrangements lead to conservation as fishers limit the number of traps they use.[6] Acheson found that local incomes of fishers in the area are almost 40 percent higher than incomes of lobster fishers in the more open areas off Maine’s coast. And fishing is twice as productive.[7]

 

Self-imposed restrictions in lobstering have existed for over a century. Still, Acheson points out that the Maine government could stop the arrangement at any time by vigorous enforcement of laws affecting trap-cutting. The system exists only because of the benign neglect of the state, he writes.[8]

 

Scottish Salmon Fisheries

While the state of Maine has simply looked the other way, in a few instances governments actively support community-run management. One example is the management of salmon fisheries in Scotland.

Scotland has had private, transferable rights to salmon fishing for centuries, both in coastal and inland waters. The right to fish for salmon carries with it the right to exclude other fishers from a well-defined area of water.

 

In addition, Parliament has created 101 salmon fishery districts. Owners of fishing rights in each district form a District Salmon Fishery Board, which taxes its members and uses funds to protect and develop the fishery. Although the government sets some bounds, such as setting fishing dates, each owner is free to determine the level of fishing effort. There is no licensing of fishers or fishing gear and no restriction on the amount of fishing gear or the amount of fish that can be taken.

 

Despite the absence of extensive government controls, Scottish salmon stocks have not been overfished by commercial fishers. Indeed, the fisheries support a lucrative inland salmon sport fishery on famous rivers such as the lower Tay, Tweed, and the Spey. Recently, the Atlantic Salmon Conservation Trust (Scotland) Ltd. purchased commercial rights and retired them. The goal: to increase salmon returns for the upstream sport fishery.[9]

 

Scotland’s salmon fishery, based on private fishing rights, is a success story. However, it is not alone. Where communities can apply and enforce customary rights, they, too, can avoid the tragedy of the commons. Legal recognition of their informal rights would go a long way toward ensuring a productive future for community-run fisheries.

 

 

1. John Cordell, The Developmental Ecology of an Estuarine Canoe Fishing System in Northeastern Brazil, Ph.D. dissertation, Stanford University, Stanford, Calif., 1972.

2. Elinor Ostrom, Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action (Cambridge: Cambridge University Press, 1990), pp. 90-101.

3. Francis P. Bowles and Margaret C. Bowles, Holding the Line: Property Rights in the Lobster and Herring Fisheries of Matinicus Island, Maine, in A Sea of Small Boats, John Cordell, ed. (Cambridge, Mass.: Cultural Survival, Inc., 1989), pp. 228-257, at 239.

4. Bowles and Bowles, p. 236.

5. Bowles and Bowles, p. 243.

6. James Acheson, Capturing the Commons: Legal and Illegal Strategies, in The Political Economy of Customs and Culture: Informal Solutions to the Commons Problem, Terry L. Anderson and Randy T. Simmons, eds. (Lanham, Md.: Rowman & Littlefield Publishers, Inc., 1993), pp. 69-83, at 73.

7. Acheson, p. 74.

8. Acheson, p. 80.

9. Robert Williamson, Scottish Salmon Fishing Rights: A Transferable Property: The Consequences for Administration and Regulation. Paper presented at ICREI Colloquium, Paris, January 18, 1993, p. 6.

 

Kilde

 

 

The tragedy of the commons also arose in the savings and loan (S&L) crisis. The federal government created this tragedy by forming the Federal Savings and Loan Insurance Corporation (FSLIC). The FSLIC relieved S&L depositors of worry about their money by guaranteeing that it would use taxpayers’ money to repay them if an S&L went broke. In effect, the government made the taxpayers’ money into a commons that S&Ls and their depositors could exploit. S&Ls had the incentive to make overly risky investments, and depositors did not have to care because they did not bear the cost. This, combined with faltering federal surveillance of the S&Ls, led to widespread failures. The losses were “commonized” among the nation’s taxpayers, with serious consequences to the federal budget (see savings and loan crisis).

 

Congestion on public roads that do not charge tolls is another example of a government-created tragedy of the commons. If roads were privately owned, owners would charge tolls and people would take the toll into account in deciding whether to use them. Owners of private roads would probably also engage in what is called peak-load pricing, charging higher prices during times of peak demand and lower prices at other times. But because governments own roads that they finance with tax dollars, they normally do not charge tolls. The government makes roads into a commons. The result is congestion.

 

Kilde

 

Slik det ser ut fra mitt ståsted, så ser det jo ut til at staten selv skaper de fleste problemene med "Tragedy of the Commons"

 

Du vil jo ha mer offentlig, da du er svært venstreorientert. Og da får man jo bare mer og mer av dette problemet...

Endret 5. januar 2014 av turbonello

[Camlon]

Slik det ser ut fra mitt ståsted, så ser det jo ut til at staten selv skaper de fleste problemene med "Tragedy of the Commons"

 

Du vil jo ha mer offentlig, da du er svært venstreorientert. Og da får man jo bare mer og mer av dette problemet...

Og de skrev i lenken din at selv-reguleringer fungerer bare i små bygder. Det er bare å dra vekk fra de områdene og du kan fiske fritt. Siden fisk flytter på seg så vil det føre til at havet blir tømt for fisk.

 

Men det er ikke fisk som er det verste. F.eks. uten miljøreguleringer så kan folk sette opp en forurensene fabrikk ved Glomma. De vil bruke vannet i Glomma og etterpå spy ut forurensene vann. Lengre ned i Glomma så vil vannet bli ubrukelig og giftig. Dette er ikke en myte, dette er noe som skjer i de fleste land uten strenge miljøreguleringer.

 

Grunnen til at vi trenger reguleriner er fordi negative eksternaliteter eksisterer.

[тurbonєℓℓo]

Og de skrev i lenken din at selv-reguleringer fungerer bare i små bygder.

Jaha? Gidder du å sitere akkurat det?

Hvilken link snakker du om? Jeg hadde to.

Og hvorfor fungerer bare selvreguleringer i bare små bygder?

Snakker du nå om kyr, og sånt, eller snakker du om fisk?

 

Gidder du å sitere det du omtaler. Litt vanskelig for å følge deg nå...

 

Det er bare å dra vekk fra de områdene og du kan fiske fritt.

Siden fisk flytter på seg så vil det føre til at havet blir tømt for fisk.

Som sagt tviler jeg litt på at det er så få fisk i havet at vi kan tømme verdenshavene for fisk. Og så har du jo folk som vil holde på med fiskeoppdrett...

 

http://snl.no/fiskeoppdrett

http://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeoppdrett

 

 

Men det er ikke fisk som er det verste. F.eks. uten miljøreguleringer så kan folk sette opp en forurensene fabrikk ved Glomma.

Nei... Det kan de ikke.

Ikke så lenge dette kan gå ut over liv og helse til de som bor i nærheten.

Det vil være statens beskyttelse av våre negative rettigheter, i et liberalistisk samfunn som setter en stopper for dette...

 

De vil bruke vannet i Glomma og etterpå spy ut forurensene vann. Lengre ned i Glomma så vil vannet bli ubrukelig og giftig. Dette er ikke en myte, dette er noe som skjer i de fleste land uten strenge miljøreguleringer.

 

Grunnen til at vi trenger reguleriner er fordi negative eksternaliteter eksisterer.

Men dette er ikke lov i et liberalistisk samfunn...

Det er initiering av tvang, så lenge du gjør noe som fører til forurensning på andres eiendom, noe som nødvendigvis blir tilfellet, dersom du dumper giftig avfall i glomma...

 

Endret 5. januar 2014 av turbonello

[Camlon]

Jaha? Gidder du å sitere akkurat det?

Hvilken link snakker du om? Jeg hadde to.

Og hvorfor fungerer bare selvreguleringer i bare små bygder?

Snakker du nå om kyr, og sånt, eller snakker du om fisk?

 

Dette er sitatet

 

Yet the experience of other communities shows that it is possible to avoid this situation through self-regulation that relies on common traditions and rules. Research by Elinor Ostrom has shown that self-regulation can occur where communities have strong local traditions, where boundaries are well defined, where rules are appropriate, and where sanctions are imposed when rules are violated.[2]

 

 

 

 

Som sagt tviler jeg litt på at det er så få fisk i havet at vi kan tømme verdenshavene for fisk. Og så har du jo folk som vil holde på med fiskeoppdrett...

 

http://snl.no/fiskeoppdrett

http://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeoppdrett

Det er ikke vanskelig å fiske opp alle fisken i havet (rundt Norge) på grunn av våres effektive fiskemetoder. Det er noe kanada har fått erfare.

 

Selvfølgelig kan du gi faen og drive med fiskeoppdrett, men det synes ikke jeg er spesielt positivt.

 

 

Nei... Det kan de ikke.

Ikke så lenge dette kan gå ut over liv og helse til de som bor i nærheten.

Det vil være statens beskyttelse av våre negative rettigheter, i et liberalistisk samfunn som setter en stopper for dette...

Men reguleringer har det samme formål. Vi regulerer sånn at dine handlinger ikke vil skade en unnskyldig tredjepart.

 

Nå er spørsmålet, hvor går grensen? Hva om de slipper ut stoffer som er skadelige for dyreartene men ikke for mennesker? Hva om mengdene ikke går utover liv og helse, men fører til store kostnader fordi vannet må renses før det brukes til åkerene.

 

Hvis alt dette blir definert som går ut over liv og helse, så legitimiserer du mange andre reguleringer. F.eks. da kan jeg ikke bygge en gjødselfabrikk på tomten, fordi det går utover liv og helse. Fiskekvoter kan også legitimiseres fordi det går utover fiskebestandene i andre sine tomter.

[тurbonєℓℓo]

Dette er sitatet

 

Yet the experience of other communities shows that it is possible to avoid this situation through self-regulation that relies on common traditions and rules. Research by Elinor Ostrom has shown that self-regulation can occur where communities have strong local traditions, where boundaries are well defined, where rules are appropriate, and where sanctions are imposed when rules are violated.[2]

 

Det står jo ikke her at "selv-reguleringer fungerer bare i små bygder."

 

Det står at erfaringene fra andre lokalsamfunn viser at det er mulig å unngå denne situasjonen, (og da er det snakk om den situasjonen som er beskrevet ovenfor som er følgende: "All too often, governments fail to support these arrangements and sometimes destroy them irrevocably. In many coastal waters today, the tragedy of the commons is taking its toll. Severe overfishing is leading to economic ruin, in spite of years of governmental restrictions on gear, catch, and seasons.") - gjennom selvregulering, som da kommer som et resultat av felles tradisjoner og regler. Forskning utført av Elinor Ostrom har vist oss at selvregulering kan forekomme der lokalsamfunn, har sterke lokale tradisjoner, og hvor grenser er godt definert, hvor reglene er hensiktsmessige, og hvor sanksjoner er håndhevet når de er brutt.

 

Det er ikke vanskelig å fiske opp alle fisken i havet (rundt Norge) på grunn av våres effektive fiskemetoder. Det er noe kanada har fått erfare.

Nå vil jo ikke dette være i flertallet av fiskernes interesse. Og det vil ikke være i folkets interesse heller, som da utgjør markedet. Det betyr at man kan boikotte noe dersom man hører på radio og tv, at f.eks et firma holder på med overfiske, for eksempel. Og hvor mye fisk vil de egentlig klare å selge?

 

Selvfølgelig kan du gi faen og drive med fiskeoppdrett, men det synes ikke jeg er spesielt positivt.

Ikke spesielt positivt å drive med fiskeoppdrett?

 

Det er ikke bare bøter, og fengsel som fungerer. Men om folket (markedet) bryr seg om det som blir sagt av eksperter, og så vil de ha muligheten til å boikotte også.

Problemet blir vel når alle eier havet =)

 

 

Men reguleringer har det samme formål. Vi regulerer sånn at dine handlinger ikke vil skade en unnskyldig tredjepart.

Så lenge det er ikke er initiering av tvang inni bildet, så vil et liberalistisk samfunn tillate det. Dersom mange nok blir rammet av noe, kan de gå til rettsystemet, og så blir saken da avgjort der.

 

Nå er spørsmålet, hvor går grensen?

Det er mitt spørsmål til dem som ønsker å regulere vekk alt som potensielt sett er farlig også. Hvor går grensen for hva politikerne skal regulere og bestemme i form av lover og regler?

 

Hva om de slipper ut stoffer som er skadelige for dyreartene men ikke for mennesker?

Det som er skadelig for dyreartene, er som regel skadelig for mennesker også.

Hva om mengdene ikke går utover liv og helse, men fører til store kostnader fordi vannet må renses før det brukes til åkerene.

Vel. Det kommer vel an på. Jeg vet ikke.

 

Hvis alt dette blir definert som går ut over liv og helse, så legitimiserer du mange andre reguleringer. F.eks. da kan jeg ikke bygge en gjødselfabrikk på tomten, fordi det går utover liv og helse. Fiskekvoter kan også legitimiseres fordi det går utover fiskebestandene i andre sine tomter.

Nei. Det stemmer ikke. Du kan bygge en gjødselsfabrikk, forutsatt at du går frem på en slik måte at dette ikke vil utsette noen for fare, i form av helseskader eller død. Det er da ikke nødvendigvis noen som sitter i staten å regulerer, men dette blir avgjort av rettsapparatet når folk går til sak mot noen. Enten det er forsikringsselskaper eller hvem det er som er opptatt av ev. naboers liv og helse.

 

Med reguleringer mener jeg jo at det er offentlige etater som sitter å totaldirigerer hele samfunnet og som deler ut kvoter, og som du må spørre om lov til alt mulig rart.

[Camlon]

Nå vil jo ikke dette være i flertallet av fiskernes interesse. Og det vil ikke være i folkets interesse heller, som da utgjør markedet. Det betyr at man kan boikotte noe dersom man hører på radio og tv, at f.eks et firma holder på med overfiske, for eksempel. Og hvor mye fisk vil de egentlig klare å selge?

Desverre så får vi alt for mye informasjon og folk orker ikke å sette seg inn i hvilke produkter som er produsert uetisk og hvilke som ikke er det. For det andre er det fult mulig å lyve. Selv om noen boikotter dem, så er det forsatt mange som kjøper produktet deres og de kan tjene gode penger på overfiske,

 

 

Så lenge det er ikke er initiering av tvang inni bildet, så vil et liberalistisk samfunn tillate det. Dersom mange nok blir rammet av noe, kan de gå til rettsystemet, og så blir saken da avgjort der.

Dette har du allerede sagt deg uenig i. Du har sagt at det er ok med tvang om reguleringene er for å beskytte liv og helse og da spesielt om man slipper ut miljøgifter. Jeg antar at du bare bryr deg om liv og helse for en tredjepart som ikke har kjøpt produktet

 

Men da tilltater du plutselig masse reguleringer. F.eks.

- Vi trenger reguleringer på sykehuser sånn at de ikke sprer sykdommer fordi det skader liv og helse

- Vi trenger bygningskoder sånn at de ikke kollapser på en tredjepart

- Vi trenger masse miljølover, som hvordan et atomkraftverk skal være

- Vi trenger lover som hindrer at ting eksploderer eller at en demning kollapser av en flom

 

Og det er forsatt mye mangler. Du visste ikke om dyr skulle ha noen rettigheter, eller om vi kan drepe dem som vi vil. Og skal man ha muligheten til å påføre økonomisk skade på en tredjepart? Du er uansett for reguleringer som alle oss andre, forskjellen er hvor langt vi vil gå. Jeg mener det er viktig å ha litt flere reguleringer enn du ønsker, fordi jeg ønsker å unngå at en handling skal påføre skade på en tredjepart.

 

Jeg er enig med deg i at vi har for mange reguleringer i Norge og jeg er sterkt imot reguleringer som ikke prøver å beskytte en tredjepart, men istedenfor er bare moralisering.

Endret 5. januar 2014 av Camlon

[Bozzeye]

Nå vil jo ikke dette være i flertallet av fiskernes interesse. Og det vil ikke være i folkets interesse heller, som da utgjør markedet. Det betyr at man kan boikotte noe dersom man hører på radio og tv, at f.eks et firma holder på med overfiske, for eksempel. Og hvor mye fisk vil de egentlig klare å selge?

Det er bare å selge til andre land som ikke er like opplyst som det liberalistiske Norge.

[тurbonєℓℓo]

Det er bare å selge til andre land som ikke er like opplyst som det liberalistiske Norge.

Men det vil jo ikke være i fiskernes interesse å tømme havet for fisk.

De fleste som arbeider som fiskere har jo en fornuft? Jeg ser egentlig ikke helt hvordan det skal bli riktig å arrestere, eller gi fete bøter til fredelige fiskere. Det er jo ingen som faktisk legitimt eier verdenshavene? Hva har de gjort for å eie disse?