Gå til innhold

Anbefalte innlegg

 

 

 

Elbiler forutsetter at man har miljövennlig el ja, enig i det. I Norge har vi mye vannkraft, I Danmark har de vind... Så tror el vi iaf har er ganske grönn.

 

Jeg forstår du er optimist Turbonello, og det er en god egenskap. Selv skulle jeg gjerne värt mindre pessimist, men når tallene er så åpenlyse og fremtiden er så klar så har jeg vanskelig for å väre optimist. Det er bra at man finner opp nye metoder som höydevekst og nye energikilder, det er bare det at det er litt for sent. Maten alene hjelper ikke så mye på saken, selv om vi skulle klare å dyrke poteter og ris i höyden.

 

clubofrome-limitsofgrowth_zps2be6db2f.jp

 

Prisen på bröd kan fort bli 2000kr stykket om det er knappt nok av det... Dette er bare gjetting jeg vet ikke hvor dyrt bröd og kjött vil väre i 2030, men at vi kommer til å merke det på kroppen er jeg sikker på.

 

Vitenskapelig utvikling de siste 15 årene har gitt oss USB og internet, smart phones.. Jeg ser ikke helt de store bragdene i data-alderen kontra eksplosjonen av forskning og utvikling som skjedde 1900 og utover. Det at noen skal redde oss med utvikling og oppfinnelser för 2030... Dersom det skjer er det et mirakel. Det er jo positivt at forurensningen også går ned da, som en fölge av at alt sammen faller sammen. Det er mange ting som skal löses, matressursene må fölge grafen opp for å opprettholde levestandaren, men det gjör den ikke.....

 

 

Jeg er villig til å vedde en hvilken som helst sum opp til 100 000 kr på at brød, eller basisvarer generelt, ikke er markant dyrere enn dagens nivå i 2030. I realpriser så klart. Du skal få 10 i odds.

 

Interessert?

 

 

Ja enkelte er veldig komforme og tror at den forbrukerverden vi lever i er normalen. Noe det aldri har värt.

Jeg tar ikke veddemålet ditt, men vi har history og tråden er her. Dersom vi fortsatt har sånne ting som ström og internet så kan vi se. De tallene er nöye innsamlet informasjon, det er fakta. Ting kan skje, ja. Dersom vi får noen nye einsteins eller sånt. Men det er mange mirakler som skal på plass.....

 

Jeg tror ikke at det kommer til å koste mange 1000kr brödet, vi i Norge produserer mye selv, men så får vi se hvordan kornet står seg, de siste årenes avlinger har värt tragiske pga mye vär og nedbör. Det jeg vet sikkert er at mat blir endel dyrere enn den er idag. Ifölge grafen så er det vel en tre eller firedobling mht knapphet.

 

Det kan feks også lett bli krig dersom enkelte land går under eller har matmangel eller har krisetilstander.

 

 

Det riktige iforhold til den vestlige verdens forståelse er at mat og ressurser skal fölge grafen til vekst, men vekst stiger og ressursene går samtidig mer pga vårt overforbruk. Som sagt et mirakel må til. Dere får begynne å så ris i höyden da. De forskerne jeg nevnte har ofte öko hager rundt husene sine med grönnsaker, så de er prepped.

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Jeg er villig til å vedde en hvilken som helst sum opp til 100 000 kr på at brød, eller basisvarer generelt, ikke er markant dyrere enn dagens nivå i 2030. I realpriser så klart. Du skal få 10 i odds.

 

Interessert?

 

 

Ja enkelte er veldig komforme og tror at den forbrukerverden vi lever i er normalen. Noe det aldri har värt.

Jeg tar ikke veddemålet ditt, men vi har history og tråden er her. Dersom vi fortsatt har sånne ting som ström og internet så kan vi se.

 

Jeg tror ikke at det kommer til å koste 100000kr brödet, vi i Norge produserer mye selv, men så får vi se hvordan kornet står seg, de siste årenes avlinger har värt tragiske pga mye vär og nedbör. Det jeg vet sikkert er at mat blir endel dyrere enn den er idag. Ifölge grafen så er det vel en tre eller firedobling mht knapphet.

 

Det kan feks også lett bli krig dersom enkelte land går under eller har matmangel eller har krisetilstander.

 

 

Vi trenger ikke å produsere et eneste frø selv så lenge andre gjør det.

 

Vi produserer mer enn nok mat i dag til å brødfø hele verden. Befolkningsveksten bremser opp, og vi kommer til å stoppe opp om noen få milliarder. Vi har masse plass.

 

Vi produserer ikke store mengder energi fra fornybare kilder i dag fordi det ikke er lønnsomt. Det betyr ikke at det ikke er mulig, men at ting som olje og kull er billigere. Om vi går tom, eller kostnadene ved å produsere kullenergi/bore etter olje stiger voldsomt, vil dette endre seg. Vi kan produsere enormt mye mer energi enn vi gjør i dag, men behovet er ikke der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg er villig til å vedde en hvilken som helst sum opp til 100 000 kr på at brød, eller basisvarer generelt, ikke er markant dyrere enn dagens nivå i 2030. I realpriser så klart. Du skal få 10 i odds.

 

Interessert?

 

 

Ja enkelte er veldig komforme og tror at den forbrukerverden vi lever i er normalen. Noe det aldri har värt.

Jeg tar ikke veddemålet ditt, men vi har history og tråden er her. Dersom vi fortsatt har sånne ting som ström og internet så kan vi se.

 

Jeg tror ikke at det kommer til å koste 100000kr brödet, vi i Norge produserer mye selv, men så får vi se hvordan kornet står seg, de siste årenes avlinger har värt tragiske pga mye vär og nedbör. Det jeg vet sikkert er at mat blir endel dyrere enn den er idag. Ifölge grafen så er det vel en tre eller firedobling mht knapphet.

 

Det kan feks også lett bli krig dersom enkelte land går under eller har matmangel eller har krisetilstander.

 

 

Vi trenger ikke å produsere et eneste frø selv så lenge andre gjør det.

 

Vi produserer mer enn nok mat i dag til å brødfø hele verden. Befolkningsveksten bremser opp, og vi kommer til å stoppe opp om noen få milliarder. Vi har masse plass.

 

Vi produserer ikke store mengder energi fra fornybare kilder i dag fordi det ikke er lønnsomt. Det betyr ikke at det ikke er mulig, men at ting som olje og kull er billigere. Om vi går tom, eller kostnadene ved å produsere kullenergi/bore etter olje stiger voldsomt, vil dette endre seg. Vi kan produsere enormt mye mer energi enn vi gjør i dag, men behovet er ikke der.

 

Når fakta ligger på bordet, så skulle vel ikke saken väre så vanskelig å forstå?

 

Det går ikke opp.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Jeg er villig til å vedde en hvilken som helst sum opp til 100 000 kr på at brød, eller basisvarer generelt, ikke er markant dyrere enn dagens nivå i 2030. I realpriser så klart. Du skal få 10 i odds.

 

Interessert?

 

 

Ja enkelte er veldig komforme og tror at den forbrukerverden vi lever i er normalen. Noe det aldri har värt.

Jeg tar ikke veddemålet ditt, men vi har history og tråden er her. Dersom vi fortsatt har sånne ting som ström og internet så kan vi se.

 

Jeg tror ikke at det kommer til å koste 100000kr brödet, vi i Norge produserer mye selv, men så får vi se hvordan kornet står seg, de siste årenes avlinger har värt tragiske pga mye vär og nedbör. Det jeg vet sikkert er at mat blir endel dyrere enn den er idag. Ifölge grafen så er det vel en tre eller firedobling mht knapphet.

 

Det kan feks også lett bli krig dersom enkelte land går under eller har matmangel eller har krisetilstander.

 

 

Vi trenger ikke å produsere et eneste frø selv så lenge andre gjør det.

 

Vi produserer mer enn nok mat i dag til å brødfø hele verden. Befolkningsveksten bremser opp, og vi kommer til å stoppe opp om noen få milliarder. Vi har masse plass.

 

Vi produserer ikke store mengder energi fra fornybare kilder i dag fordi det ikke er lønnsomt. Det betyr ikke at det ikke er mulig, men at ting som olje og kull er billigere. Om vi går tom, eller kostnadene ved å produsere kullenergi/bore etter olje stiger voldsomt, vil dette endre seg. Vi kan produsere enormt mye mer energi enn vi gjør i dag, men behovet er ikke der.

 

Når fakta ligger på bordet, så skulle vel ikke saken väre så vanskelig å forstå?

 

Det går ikke opp.

 

 

Hva går ikke opp?

 

Uten olje og kull har vi fortsatt vannkraft, vindkraft, bølgekraft, atomkraft, solkraft, andre energikilder jeg ikke kommer på i farten og energikilder vi ikke vet om/ikke utnytter enda. Ta også med økt effektivitet fra ny teknologi.

 

Jeg kan lett tåle en dobling i strømprisene. En femdobling også for den saks skyld. Ikke at jeg tror det vil være nødvendig med særlig høyere priser, men etterspørselen vil være der selv da, og da vil det være lønnsomt å produsere.

 

Det er flere ting man kan bekymre seg over; at vi ikke skal ha strøm om 20 år er absolutt ikke blant dem.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Markedet kan regulere alt, det er selvklart. Men konsekvensene kan väre utålelige. Du sier at de kuttet 80% det er en handling det også, og en måte å stimulere ökonomien på. Dvs inngripen. Men så hadde de vel slike hooverwilles også da hadde de ikke?

 

Dermed ikke sagt at all inngripen nödvendigvis er bra. Men dersom vi har null inngripen så tror jeg verden hadde sett värre ut.

Du har helt rett, selfølgelig blir det da en statlig innblanding, bare positiv innblanding. Jeg tenkte mer i de baner at statlig innblanding slik som trykking av penger/stimulering av økonomien og bail-outs osv. Burde avklart dette :)

 

Jeg har ikke hørt om "hooverwilles" i den krisen nei, men selve navnet kommer jo fra Hoover som styrte under "The Great Depression". Det va da slik jeg ser det negativ innblanding, noe som kan forklare hvorfor hooverwilles ble til.

 

Jeg er av den mening at null inngripen er det beste for alle, da alt staten tar i har en tendens til å gjøre ting verre.

Endret av melbyes
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kan legge til denne som sier noe om statens innblanding i markedet:

 

 

Bernanke: Let me end my talk by abusing slightly my status as an official representative of the Federal Reserve. I would like to say to Milton and Anna: Regarding the Great Depression. You're right, we did it. We're very sorry. But thanks to you, we won't do it again.

http://www.kickthemallout.com/article.php/Story-Bernake_Fed_Caused_Depression

 

Bernanke har endret mening ganske kraftig etter denne uttalelsen fra 2008.

Lenke til kommentar

Null inngripen, slik som tiden för tidenes verste börskrakk som förte til the great depression?

Jeg trekker tilbake "null inngripen" da jeg ble rettet på i et annet innlegg at alt staten gjør, om det så er kutt eller stimuli osv. er inngripen i markedet.

 

Det var fortsatt sentral planlegging i den perioden, da FED kom i 1913, altså statlig innblanding. I Canada i den perioden var det ikke sentralbank, men bankene kunne lage hver sine penger, som det var opptil markedet hvem de ville stole på. I løpet av "The Great Depression" kollapset mange amerikanske banker. I Canada derimot var det ingen som kollapset.

Bernanke har endret mening ganske kraftig etter denne uttalelsen fra 2008.

Det skulle ikke forundre meg om så var tilfellet.
Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg er av den mening at null inngripen er det beste for alle, da alt staten tar i har en tendens til å gjøre ting verre.

Null inngripen, slik som tiden för tidenes verste börskrakk som förte til the great depression?

Det er nok en myte at der var "null inngripen" på 30-tallet, "full inngriping" er muligen en bedre beskrivelse.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er nok en myte at der var "null inngripen" på 30-tallet, "full inngriping" er muligen en bedre beskrivelse.

Jeg mente krisen i 1920-22, da gjorde staten ingenting utenom å kutte utgiftene. Jeg tok det som null inngripen, som påpekt er feil, da jeg utelukket det som statlig innblanding. Krakket på 30-tallet er jeg fullt klar over at det var full inngripen. Jeg står fortsatt på det at jeg mener at staten ikke skal gjøre noe i markedet, aller helst ikke eksistere. Endret av melbyes
Lenke til kommentar

 

Det er nok en myte at der var "null inngripen" på 30-tallet, "full inngriping" er muligen en bedre beskrivelse.

Jeg mente krisen i 1920-22, da gjorde staten ingenting utenom å kutte utgiftene. Jeg tok det som null inngripen, som påpekt er feil, da jeg utelukket det som statlig innblanding. Krakket på 30-tallet er jeg fullt klar over at det var full inngripen. Jeg står fortsatt på det at jeg mener at staten ikke skal gjøre noe i markedet, aller helst ikke eksistere.

 

 

 

Kjäre deg. Staten gjör jo disse tingene i hensikt i å hjelpe markedet. Det er absolutt ikke annen hensikt enn hva som er bra for landet. Det å trykke penger uten grenser er jo sikkert ikke bra for landet, eller verden... Selvfölgelig kan inngripen väre feil også, men det er som regel gjort i god hensikt.

 

Dersom vi i Norge ikke hadde hatt noen inngripen, dvs dersom ikke sentralbanken styrte renta..... så er det ikke sikkert det hadde värt så greit å leve i Norge. En stat gjör jo så godt den kan for at landet skal gå bra. Men staten pröver som regel også å gjöre så lite inngripen som mulig.

 

Inngripen hadde vi mye av på 80tallet også, vi fikk bla en gjeldsordning der folk som drar på seg masse gjeld kan få slettet gjeld mot å betale en viss sum. Videre har vi også en bankgaranti på en million? tror jeg det var. Den har vi vel kanskje hatt en stund også noe som EU har kritisert oss for. Dvs at banken er garantert å sikre en million for oss av det vi sparer. Det var massiv inngripen på 80 tallet i Norge også. Kredittkassen som vel var en av de som var mest hissige på å låne ut penger og DNB om jeg husker riktig ble bailet ut og fikk statstyre.

 

Du kan jo spörre deg om dette var bra for markedet, men det som er sikkert er at det var bra for de nordmennene som hadde penger I de bankene. De som hadde lån på hus i de bankene var det også bra for, samt de bedriftene og butikker som hadde lån der.

 

Dersom de ikke hadde reddet de bankene på 80tallet, og det var faktisk en (edit rettelse flere banker sef) bank som ikke ble reddet, fordi det var for far out i måneskinn. Det var vel faktisk også den förste banken som startet med kontofon. Men jeg husker ikke helt hva den banken het.

 

For de som ikke opplevde 80 åra så er det også en dokumentar på NRK om akkurat det. Her ser du også at staten hadde en uheldig påvirkning. Dvs renten ble holdt kunstig lav.

Men det å si at null inngripen er bra, blir det samme som å si at vi ikke skal ha noen land.

 

http://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/dkos60000513/sesong-1/episode-6

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar

Finnes det noen eksempler på helt frie markeder som er store, komplekse og en del av den globale økonomien?

Internasjonal handel er, stort sett, fullstendig fritt og kan vel beskrives som store, komplekse og en del av den globale økonomien også. ;)

 

Kjäre deg. Staten gjör jo disse tingene i hensikt i å hjelpe markedet. Det er absolutt ikke annen hensikt enn hva som er bra for landet. Det å trykke penger uten grenser er jo sikkert ikke bra for landet, eller verden... Selvfölgelig kan inngripen väre feil også, men det er som regel gjort i god hensikt.

Stalin, Mao, Hitler, ........, Chavez hadde alle gode hensikter.

 

Jeg foretrekker å fly med selskap hvor den som sitter ved spakene har flyverutdanning istendenfor "gode hensikter".

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kjäre deg. Staten gjör jo disse tingene i hensikt i å hjelpe markedet. Det er absolutt ikke annen hensikt enn hva som er bra for landet. Det å trykke penger uten grenser er jo sikkert ikke bra for landet, eller verden... Selvfölgelig kan inngripen väre feil også, men det er som regel gjort i god hensikt.

 

Dersom vi i Norge ikke hadde hatt noen inngripen, dvs dersom ikke sentralbanken styrte renta..... så er det ikke sikkert det hadde värt så greit å leve i Norge. En stat gjör jo så godt den kan for at landet skal gå bra. Men staten pröver som regel også å gjöre så lite inngripen som mulig.

 

Inngripen hadde vi mye av på 80tallet også, vi fikk bla en gjeldsordning der folk som drar på seg masse gjeld kan få slettet gjeld mot å betale en viss sum. Videre har vi også en bankgaranti på en million? tror jeg det var. Den har vi vel kanskje hatt en stund også noe som EU har kritisert oss for. Dvs at banken er garantert å sikre en million for oss av det vi sparer. Det var massiv inngripen på 80 tallet i Norge også. Kredittkassen som vel var en av de som var mest hissige på å låne ut penger og DNB om jeg husker riktig ble bailet ut og fikk statstyre.

 

Du kan jo spörre deg om dette var bra for markedet, men det som er sikkert er at det var bra for de nordmennene som hadde penger I de bankene. De som hadde lån på hus i de bankene var det også bra for.

 

Dersom de ikke hadde reddet de bankene på 80tallet, og det var faktisk en bank som ikke ble reddet, fordi det var for far out i måneskinn. Det var vel faktisk også den förste banken som startet med kontofon. Men jeg husker ikke helt hva den banken het.

 

For de som ikke opplevde 80 åra så er det også en dokumentar på NRK om akkurat det. Her ser du også at staten hadde en uheldig påvirkning. Dvs renten ble holdt kunstig lav.

Men det å si at null inngripen er bra, blir det samme som å si at vi ikke skal ha noen land.

 

http://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/dkos60000513/sesong-1/episode-6

Jeg skrev da tross alt bare min mening om at staten burde holde de griske hendene sine borte fra markedet. Viss det er så bra alt staten gjør, hvorfor må det gjøres med tvang?

 

Angående pengetrykking så kan du se til Weimarrepublikken, Argentina, USA og EU blant annet for å se at hodeløs pengetrykking ikke er bra i det hele tatt.

Lenke til kommentar

 

 

Nå var det snakk om før børskrakket, og børskrakket skjedde i 1929..

Jeg er da fullt klar over når krakket var. Saken er den at markedet var fortsatt ikke fritt i perioden før, men var sentralt styrt fra FED og staten.

 

Men Skatteflyktning var visst ikke det, hvis vi skal tolke ut fra posten over min, som var den jeg svarte på.

 

Da burde du sitere han da og ikke bare kommentere "i løse luften". Ellers er det ingen som vet hvem du snakker til :)
Lenke til kommentar

 

Men Skatteflyktning var visst ikke det, hvis vi skal tolke ut fra posten over min, som var den jeg svarte på.

Beklager, min feil, leste vel ikke nøye nok.

 

At der ikke var inngriping før 1930 heller er også fullstendig feil.

 

Federal Reserve ble opprettet i 1913 og "grep inn" så mye de ville, dog har jeg inntrykket av at depresjonen på 30-tallet nok ble forværret/forlenget nettopp av inngripninger som skjedde ETTER børskrakket.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...