anja bm Skrevet 3. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 3. januar 2014 Noen som kan prinsippet på disse flowmeterene? -Coriolis -Electromagnetic -Ultrasonic flowmeters -Vortex -Thermal -Differential pressure Lenke til kommentar
Thorsen Skrevet 3. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 3. januar 2014 Nærmeste høyskolebibliotek, spør etter: Odd Arild Olsen - Instrumenteringsteknikk. Eventuelt: Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Flow_meter Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 3. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 3. januar 2014 Noen som kan prinsippet på disse flowmeterene? -Coriolis Bruker en rør ”slynge”, dette er en utsparring av prosessrøret som gjør at væsken tvinges til å strømme gjennom den. På hver side av slyngen er det montert en permanentmagnet. Intil disse er det montert en målespole. Ytters på rørslyngen er det montert en drivspole med en permanentmagnet på slyngen. Drivspolen mates med en spenning med fast frekvens. Sammen med parmanentmagneten som er fast montert på slyngen skaper den skyvekraft slik at slyngen settes i svingninger. Frekvensen blir lik frekvensen til matespenningen. Måle spolene induseres nå med spenning, lik spenning om vi ikke har gjennomstrømning da slyngen svinger i takt, målespolene er nå i fase. Når det går strømning i slyngen virker coriolis krefter på det og skaper vridning i slyngen. Målespolene blir nå ute av fase, hvor stor faseendringen er blir en funksjon av størrelsen på gjennomstrømningen. Faseendringen øker ved gjennomstrømnings økning. -Electromagnetic En elektromagnet plasseres rundt ett rør med elektrisk ledende væske, slik at magnet feltet står 90 grader på røret. Magnetfeltet går gjennom rørveggen, gjennom væsken. Når væsken begeger seg i røret, induseres en spenning i væsken. Spolen eforsynes med pulserende likestrøm istedenfor sinusformet vekselspenning for bedre måleresultater og mindre belegdannelse på elektrodene. -Ultrasonic flowmeters Bruker lydbølger til å måle strømningshastighet. Består av to pulsgeneratorer, hver har en sender og en mottaker. Et pulstog på noen MHz sendes gjennom væsken som lydenergi fra den ene lydgeneratoren. Det mottas på den andre siden av røret. Dette forsterkes og sendes til generator 2, der ett nytt pulstog utløses. Repitisjonsfrekvensen avhenger av hvor lang tid lydsignalet bruker på å krysse røret, og om signalet er send med eller mot strømningsretningen. For signaler som går med strømmen er repitisjonfrekvensen f1 og for de mot strømningen er frekvensen f2. En elektronisk krets måler differansen som blir mål for væskehastigheten. -Vortex Stang er montert i rør, forran har vi laminær strømning. Bak vil det dannes turbulent strømning pga stangen. Virvelfrikvensen til den turbulente strømningen blir nå ett mål for gjennomstrømningen, vi måler virvelfrikvensen med piezoelektrisk element som opptar vibrasjonene. -Thermal The principle is that a fluid flowing past a heated temperature sensor removes a known quantity of heat as it passes. In a thermal flowmeter, the fluid has to pass two PT 100 temperature sensors. One sensor obtains a reference value by measuring the actual process temperature. The second sensor is a heating element and it receives precisely as much energy as is needed to compensate for dispersed heat and maintain a precisely defined temperature difference. The higher the mass flow past the heated temperature sensor, the more heat is dissipated and the more power has to be input to the element to maintain the temperature difference. Heating current, therefore, is a measure of the mass flow of the gas. -Differential pressure Måleskiver bruker bernoullis prinsipp. Innsnerving av diameteren på strømningsrøret. Da vil trykket synke i innsnervingen pga farten må øke igjennom den. Dette resulterer i høyt tryk forran og lavt trykk bak. Måler vi trykkforskjellen og vet målet på skiven er dette et mål for hastigheten. Vi bruker en D/P celle for å måle trykkforskjellen over måleskiven. Kvadratisk måling: Moderne DP celler, regulatorer og styresystemer har innebygget rotutrekning. Temperatur innvirkning: Massetetthet i væsker endres lite med trykkforandring og moderat temperatur endring. Når vann endres fra 20 til 80C avtar massetettheten ca 2,7%. For gasser øker tettheten proporsjonalt med trykket og omvendt med temperaturen. Slenger inn noen notater jeg hadde liggende til øving før min fagprøve. Se bort i fra skrivefeil og generelt feil, dette er noe som er skrevet i hu og hast og på en enkel måte. Thermal fant jeg en sak på nett, hadde ikke notater på dette og har ikke vært borti det heller for å være helt ærlig. 1 Lenke til kommentar
anja bm Skrevet 4. januar 2014 Forfatter Rapporter Del Skrevet 4. januar 2014 Tusen takk for hjelpen! Lenke til kommentar
V_B Skrevet 6. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 6. januar 2014 Grøss, Odd Arild Olsen - Instrumenteringsteknikk er en fryktelig slitsom bok å lese! Siden TS ifølge profilen ikke er gammel nok til å ha begynt på høyere utdanning så ville jeg forholdt meg til noe litt enklere. Hvis du bare vil vite funksjonen til instrumentene så har Endress&Hauser og Krohne mange gode videoer på Youtube! Har lagt ved linker til alle videoene under -Coriolis -Electromagnetic -Ultrasonic flowmeters -Vortex -Thermal -Differential pressure Lenke til kommentar
anja bm Skrevet 6. januar 2014 Forfatter Rapporter Del Skrevet 6. januar 2014 Grøss, Odd Arild Olsen - Instrumenteringsteknikk er en fryktelig slitsom bok å lese! Siden TS ifølge profilen ikke er gammel nok til å ha begynt på høyere utdanning så ville jeg forholdt meg til noe litt enklere. Hvis du bare vil vite funksjonen til instrumentene så har Endress&Hauser og Krohne mange gode videoer på Youtube! Har lagt ved linker til alle videoene under -Coriolis -Electromagnetic -Ultrasonic flowmeters -Vortex -Thermal -Differential pressure Jeg har brukt Endress&Hauser masse, men litt vanskelig å forstå sammenhengen på engelsk.. Men har fått tak i all informasjonen så takk allikevel :-) Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 6. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 6. januar 2014 Jeg har brukt Endress&Hauser masse, men litt vanskelig å forstå sammenhengen på engelsk.. Men har fått tak i all informasjonen så takk allikevel :-) Det er forsåvidt bedre å forstå alt på engelsk for så å oversette til norsk for deg selv, du kommer til å bli sjokkert hvor mange utenlandske ingeniører det finnes der ute, og da er det greit med litt for kunnskaper om en skal følge med Lykke til! Lenke til kommentar
V_B Skrevet 6. januar 2014 Rapporter Del Skrevet 6. januar 2014 Hvis det er vanskelige ord eller prinsipper så er det ikke verre enn å stille ett nytt spørsmål i denne tråden! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå