Vet ikke om jeg tør treffe henne...

[AnonymDiskusjon]

Heisann, folkens. Har en ganske kompisert situasjon her(ihvertfall fra mitt ståsted)...

 

Har snakket med ei jente på internett rundt 3 år nå. I begynnelsen så var det bare vennskapelig, men det siste året har det utviklet seg en del følelser, og vi er begge enige om vi har lyst til å treffe hverandre. Det skulle jo i grunn bare vært bra vel ? Joda... Men det som skremmer meg er at vi jo begynner å bli så knyttet til hverandre over nettet, at jeg er redd for å miste det, etter å ha truffet henne irl. Vi har jo også snakket så lenge nå, at hun helt garantert har dannet seg et bilde av meg, kanskje klarer jeg ikke å leve opp til det ?

 

Vil egentlig bare høre hva andre tenker om saken, og ville vært utrolig greit å høre om det er andre som har vært i tilnærmet samme situasjon...

 

 

Anonymous poster hash: 8ca99...084

[Tvillingsjel]

Møt henne. Du kommer alltid til å lure og angre hvis ikke.

 

Jeg har møtt folk før. Ene gangen gikk det på trynet, en annen gang gikk det bra ei stund og siste gangen gikk det heldig bra. Har møtt både venninner og kjærester på den måten.

 

Om dere liker hverandre gost og har pratet på skype etc, så er det da stor sjanse for å like hverandre irl også. Prøv telefon og skype om dere ikke alt har gjort det

[KleinStein]

Burde jo ikke vente for lenge heller. Og 3 år er nå en relativt lang tid vil jeg påstå.

Er mange usle kryp på nettet og da. Og jo fortere man møter dem, jo fortere får man jo luket dem ut.

[Tvillingsjel]

Jeg møtte en jeg hadde pratet med i mange år, vi ble sammen og det viste seg at han hadde løyet om mye. Nå fikk jeg dårlig magefølelse den gangen jeg møtte ham, men valgte å ikke være overfladisk. Smart... Man bør følge magefølelsen. Har møtt flere fra nett jeg, så vil ikke fraråde det altså

[MonkeySeeMonkeyDo]

Jeg møtte en jeg hadde pratet med i mange år, vi ble sammen og det viste seg at han hadde løyet om mye. Nå fikk jeg dårlig magefølelse den gangen jeg møtte ham, men valgte å ikke være overfladisk. Smart... Man bør følge magefølelsen. Har møtt flere fra nett jeg, så vil ikke fraråde det altså

 

Store ting vedkommende løy om?

 

Og løy vedkommende, eller var det mer behagelig og lettere å la være å fortelle noe om det?

[Tvillingsjel]

Det var ikke så store ting heller egentlig. Det gjaldt smak i sånt som bøker, filmer og musikk. Jeg flyttet til byen han gikk i og han begynte på skole igjen bare for å kunne følge etter meg hele tiden. I starten syntes jeg det var koselig, men det var fag som var veldig basis for ham og så innså jeg at jeg aldri fikk være alene og om jeg spurte om å få være alene, så anklaget han meg for å møte andre.... Og jeg måtte etterhvert spørre om lov til å se tv eller lese. På det tidspunktet levde vi hos foreldrene hans og på mitt studielån... Han sa vennene hans sa jeg var stygg og dum. En gang prøvde han å slå, men jeg slo tilbake. Innså hvor ille det var og gjorde det slutt. Han truet meg i ett år etterpå. Ja, det var ganske ille... Jeg var ung også og teit, men det var vel en erfaring.

[MonkeySeeMonkeyDo]

Det var ikke så store ting heller egentlig. Det gjaldt smak i sånt som bøker, filmer og musikk. Jeg flyttet til byen han gikk i og han begynte på skole igjen bare for å kunne følge etter meg hele tiden. I starten syntes jeg det var koselig, men det var fag som var veldig basis for ham og så innså jeg at jeg aldri fikk være alene og om jeg spurte om å få være alene, så anklaget han meg for å møte andre.... Og jeg måtte etterhvert spørre om lov til å se tv eller lese. På det tidspunktet levde vi hos foreldrene hans og på mitt studielån... Han sa vennene hans sa jeg var stygg og dum. En gang prøvde han å slå, men jeg slo tilbake. Innså hvor ille det var og gjorde det slutt. Han truet meg i ett år etterpå. Ja, det var ganske ille... Jeg var ung også og teit, men det var vel en erfaring.

 

Hyggelig å høre at du kom deg videre da.

 

Du lar ikke ham påvirke livet ditt på noen måter fortsatt altså?

[Tvillingsjel]

Jeg har bittelitt telefonskrekk enda, men har ikke hatt kontakt med ham siden jeg bestemte meg for å ignorere ham. Stort sett husker jeg ikke at han finnes, så det er bra. Har alltid vært flink til å forlate forhold om jeg ikke har vært behandlet bra, men nå kupper jeg visst tråden litt.

 

Er i alle fall eksempel på at det ikke alltid går bra

[MonkeySeeMonkeyDo]

Jeg har bittelitt telefonskrekk enda, men har ikke hatt kontakt med ham siden jeg bestemte meg for å ignorere ham. Stort sett husker jeg ikke at han finnes, så det er bra. Har alltid vært flink til å forlate forhold om jeg ikke har vært behandlet bra, men nå kupper jeg visst tråden litt.

 

Er i alle fall eksempel på at det ikke alltid går bra

Ah. Så bra for deg da. Og nei, det er ikke alltid det går bra.

 

Du er ikke den typen du altså, som løper i armene på første og "beste" mann i nærheten hvis du skulle ha blitt dumpet av noen altså?

 

Det er jo noen av den sorten og. Ikke bryr de seg heller om hvordan type person dette er.

[Tvillingsjel]

Ja, det er vel det. Nå synes jeg kanskje at vi skal gå tilbake til ta sin historie og ikke utbrodere mer om meg

[Kontorstol]

Jeg hadde snakket med dama på nettet i 5 år før vi møttes for første gang, og når har vi vært sammen i 3,5 år. Go for it!

[MonkeySeeMonkeyDo]

Ja, det er vel det. Nå synes jeg kanskje at vi skal gå tilbake til ta sin historie og ikke utbrodere mer om meg

 

Ja, nok om deg. Men generelt - hvor TRAGISK er ikke sånne mennesker da?

Og så i tillegg hvis det viser seg til å være en dårlig fyr, så forventer de sympati eller å ikke bli dømt for hardt, når det faktisk ér tilfelle at dem selv er fullstendig idiot da ?

 

Hallo? Hvor tilbakestående går det an å bli ?

 

 

Nei, men nok avsporing nå.

 

 

TS, du burde tørre å møte vedkommende etterhvert. Hva er det du er redd for egentlig?