De usynlige menn

[Gjest medlem-141789]

Her i dag kom jeg over en artikkel skrevet av Jens Ramford som er psykolog ved Bergensklinikkene: http://www.bt.no/meninger/kronikk/Usynlige-menn-1754094.html#.UsWBLfTuLRs

 

Jeg anbefaler alle å lese denne. Utvalgte avsnitt fra artikkelen:

 

- La meg få minne om usynlige menns eksistens! For de utgjør en lavstatusgruppe i samfunnet, av en både betydelig og ikke minst økende størrelse. Statistikkene viser på samme vis at det en økende andel menn som forblir enslige og barnløse, slik mange av de yngre formidler at de føler seg ensomme og lite anerkjente. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden

 

Eksponeringskultur og mestring

- Dessuten er ikke alle like flinke til å henge med i forhold til «eksponeringskulturen», kodene der og kravene som forbindes med det å kunne presentere og eksponere seg på en måte som appellerer. Idealene for utseende er også blitt langt strengere for mennene enn før, mange sliter med det. Atter andre er litt engstelige, innadvendte eller depressive i utgangspunktet, eller de sliter med selvbildet som følge av sine relasjonelle erfaringer gjennom oppveksten. En del unge menn sliter også med å fungere i skole eller i arbeidsliv; og selvbildet er ofte sterkt mestringsbetinget.

 

- Det er lett å undertrykke og latterliggjøre de usikre og usynlige, i skolen som i voksenlivet. De mangler noe av den selvsikkerheten det forventes at «ekte mannfolk» skal ha. Vi liker at folk er tydeligere og mer markante. Vi vurderer status, om andre er verd vår oppmerksomhet, ut fra det vi har lært er interessant og verdifullt i vår tid.

 

- Synlige og ressurssterke menn har stort sett posisjoner, makt og innflytelse, godt betalte jobber, sosiale nettverk og både make og barn om de ønsker det. De holder seg i form, har god helse og mestrer kommunikasjons- og rollefleksibiliteten som kreves i samfunnet. Kanskje har de et talent innen idrett, musikk, intellektuelle fag eller hva nå enn det skal være. Du finner dem også i maktposisjoner hvor de sørger for å vedlikeholde sine posisjoner og privilegier.

 

- Og de vellykkede og dominante mennene overkjører og overser de mindre synlige mennene i større eller mindre grad i sin klatring i hierarkier, slik har det vært i århundrer. De usynlige har mye å ta igjen, de er blitt utnyttet, har måttet underordne og føye seg. De har hatt farlige og dårlige jobber og har måttet strekke seg langt for å tekkes andre. De har vært soldater, slitere, de stødige og jevne, men også i historiebøkene er de usynlige. Sjelden fikk de æren for arbeidet.

 

Taper i møte med kvinner

- Når kvinner berettiget bekymrer seg over at «mennene» fremdeles har for mye av makten og pengene i samfunnet mener de nok også i praksis noen helt andre av arten, da helst den nevnte privilegerte klassen. De usynlige utgjør i langt mindre grad en trussel i forhold til kvinners posisjoner, ve og vel. Snarere står de et trinn eller to under kvinner flest, og mange av dem som er partnere blir dominert av sine bedre halvdeler. De usynlige mennene er verken aggressive eller grådige, de er heller ydmyke eller unnvikende i sin fremtreden. Men kvinner flest synes ikke de er så attraktive eller spennende; de har ikke høy status på sjekke- eller ekteskapsmarkedet. Også kvinner er blitt mer krevende og «kvalitetsbevisste» i sine valg av kjæreste eller partner.

 

Ensomhet

- Jeg tenker på en mann som levde alene i sorgen etter sin kjære kone som døde ung. Han søkte tilflukt i, men ble også tært på av ensomheten, det enkle men alt for stille livet. Han tenkte nok mye men sa mindre og han hadde et fint, litt sjenert smil. Han døde nylig, uten en eneste fiende. Han var en mann med en stillfaren godhet og ekthet som alle merket, en mann med integritet og moral, og han baktalte aldri noen. En yngre mann, han ligner litt for øvrig, lever stadig alene som ungkar enda han er en svært snill, hjelpsom og raus mann. Han har et romslig hjerte, men er ensom. Kvinnene uteblir fra livet hans, og han bød heller aldri noen opp til dans.

 

Øyet som ikke ser

- Det at vi ikke ser kan jo til syvende og sist dreie seg mer om oss, om «øyet som ikke ser», enn om at mennesker er usynlige «an sich». Og tenk litt etter; blir det ikke i samfunnet ellers litt for mye mas rundt det å gjøre seg gjeldende og synlig, meg og mitt, lyst og streben, det å overbevise, underholde og hevde seg?

 

Balladen om usynlige menn

- Vi er med på å gjøre usynlig, med på å overse, vi ser over. Og de usynlige skriver ikke innlegg om sin situasjon. De går ikke i protesttog, det ligger vel i sakens natur, og denne kronikken utløser neppe noen debatt eller endring! Men det er så mange fine menn blant de usynlige om du ser etter det ekte og finstilte, og de blir tydeligere jo mer en ser! En liten bønn er på sin plass her:

 

«Misbegotten moon/shine for sad young men/

Let your gentle light/guide them home tonight/

All the sad young men»

(Fra sangen «Ballad of the Sad Young Men», tekst Frances Landsman)

 

http://youtu.be/yQnVUDQvm2Y

________________________________________________

 

Hva med å i det nye året rette blikket mot de usynlig menn, de som faller utenfor. De med integritet og moral. De som ikke går i fakkeltog og som krever, men som lever i en verden der de alltid har vert den underste klassen. De alene og ensomme. La oss for en gangs skyld ofre også de en tanke. Er det ikke også for mye mas rundt det å gjøre seg gjeldende og synlig, meg og mitt, lyst og streben, det å overbevise, underholde og hevde seg?

 

Har du noen tanker om dette? Del de og diskuter.

Endret 2. januar 2014 av medlem-141789

[herzeleid]

Jeg tenker vell litt her som jeg ofte gjør når en del kvinner klager over at det er færre kvinner i posisjon osv.

 

Man kan ikke vente å få ting i fanget. Tar du ikke initiativ eller gjør noe ut av deg så du blir lagt merke til, kan du ikke regne med å sikre deg toppjobben, gjøre sukksess eller bygge ett enormt nettverk. Sånn er det rett og slett. Ønsker man å lykkes må man faktisk jobbe for det og gjøre noe ut av seg selv.

 

En ting skal jeg si meg enig i, og det er at skillelinjen antagelig ikke går mellom kvinner og menn, men mellom de som lykkes og de som ikke gjør det, og her hjelper det lite for både usynlige kvinner og menn at man bruker tiltak som kvotering osv. Enhver må spille seg selv god, ikke forvente at "samfunnet" skal gjøre den jobben for dem.

[Gjest medlem-141789]

Jeg tenker vell litt her som jeg ofte gjør når en del kvinner klager over at det er færre kvinner i posisjon osv.

Dette handler ikke om at det er for få menn osv., i topp jobber. Det er mer enn nok menn i topp jobber, faktisk kanskje for mange? Jeg har aldri vært en pådriver for at menn skal komme høyere opp i samfunnet. Men som alltid for de svake menn. De sosialøkonomisk svake menn, og de ensomme.

 

Man kan ikke vente å få ting i fanget. Tar du ikke initiativ eller gjør noe ut av deg så du blir lagt merke til, kan du ikke regne med å sikre deg toppjobben, gjøre sukksess eller bygge ett enormt nettverk. Sånn er det rett og slett. Ønsker man å lykkes må man faktisk jobbe for det og gjøre noe ut av seg selv.

Det må man. Men det er viktig å likevel se på hva som er årsaken til at samfunnet er slik. Og kanskje rette oppmerksomhet mot det.

 

En ting skal jeg si meg enig i, og det er at skillelinjen antagelig ikke går mellom kvinner og menn, men mellom de som lykkes og de som ikke gjør det, og her hjelper det lite for både usynlige kvinner og menn at man bruker tiltak som kvotering osv. Enhver må spille seg selv god, ikke forvente at "samfunnet" skal gjøre den jobben for dem.

Det finnes i alle fall flere av disse det er prat om blant menn enn kvinner, og jeg har ikke helt troen på at dette er kun på grunn av dem selv og deres avgjørelser.

Endret 2. januar 2014 av medlem-141789

[herzeleid]

Dette handler ikke om at det er for få menn osv., i topp jobber. Det er mer enn nok menn i topp jobber, faktisk kanskje for mange? Jeg har aldri vært en særlig pådriver for at menn skal komme høyere på i samfunnet. Men som alltid for de svake menn.

 

Det sier jeg ikke at det er heller, men at det også her dreier seg om at folk selv må skape sin egen suksess, og at det ikke nytter å vente på at samfunnet skal hjelpe dem, eller skylde på andre.

 

Det må man. Men det er viktig å likevel se på hva som er årsaken til at samfunnet er slik. Og kanskje rette oppmerksomhet mot det.

 

Det må man gjerne gjøre.

 

Det finnes i alle fall flere av disse det er prat om blant menn enn kvinner, og jeg har ikke helt troen på at dette er kun på grunn av dem selv og deres avgjørelser.

 

Det vil jeg tro er fordi det er helt forskjellige krav til menn og kvinner, og at kvinner i mye større grad "pimper seg ut" mot status, penger eller makt, mens det ikke er faktorer som er like viktig for menn når de vurderer kvinner. Men igjen så kan jeg ikke se at det er så mye å gjøre med all den tid det er sånn vi er.

 

 

 

Jokke har forøvrig en sang om det:

http://www.youtube.com/watch?v=OQ_VKSusitw

[StormEagle]

Er relevant klipp:

https://www.youtube.com/watch?v=6ZAuqkqxk9A

[Gjest medlem-141789]

Det må man gjerne gjøre.

Det er det jeg har prøvd på lenge her på forumet, men så får jeg igjen og igjen det i fleisen at jeg hater kvinner og feminismen. Selv om alt jeg prøver er å diskutere litt om hvordan de usynlige mennene faktisk har det og kanskje, bare kanskje, det hadde vert noe godt å hjelpt dem.

 

Det vil jeg tro er fordi det er helt forskjellige krav til menn og kvinner, og at kvinner i mye større grad "pimper seg ut" mot status, penger eller makt, mens det ikke er faktorer som er like viktig for menn når de vurderer kvinner. Men igjen så kan jeg ikke se at det er så mye å gjøre med all den tid det er sånn vi er.

Det første steget er jo alltid å vite, det kan jo for alt vi vet være mye å gjøre med denne situasjonen disse mennene er i. Uten at jeg kan si det akkurat nå.

 

Jokke har forøvrig en sang om det:

http://www.youtube.com/watch?v=OQ_VKSusitw

Han hadde den i artikkelen han og

[Kakofoni]

Jokke har forøvrig en sang om det:

http://www.youtube.com/watch?v=OQ_VKSusitw

Denne linkes til i artikkelen, så det er jo ganske tydelig at du ikke leste den. Problemet er ikke at disse menneskene ikke har spisse nok albuer og ikke våger å hevde seg, problemet er at dette er noe vi skal dyrke. Samfunnet har forandret seg en del, og nye grupper blir tilsidesatt, fordi samfunnet ikke er til for dem. Hvorfor er det noe galt i å være reservert og raus? Hvorfor skal vi hige etter å sikre oss toppjobben og bygge oss nettverk?

[herzeleid]

Denne linkes til i artikkelen, så det er jo ganske tydelig at du ikke leste den. Problemet er ikke at disse menneskene ikke har spisse nok albuer og ikke våger å hevde seg, problemet er at dette er noe vi skal dyrke. Samfunnet har forandret seg en del, og nye grupper blir tilsidesatt, fordi samfunnet ikke er til for dem. Hvorfor er det noe galt i å være reservert og raus? Hvorfor skal vi hige etter å sikre oss toppjobben og bygge oss nettverk?

Nei jeg gikk ut ifra at det han hadde sakset inn var artikkelen.

 

Ingenting galt i å være reservert og raus, tvert imot, men man kan ikke da forvente å få alt i fanget heller. Du trenger overhodet ikke hige etter å sikre deg toppjobber eller bygge nettverk, men om du ikke jobber for dette er det vell ikke noe problem om du ikke får det heller?

[Gjest medlem-141789]

Nei jeg gikk ut ifra at det han hadde sakset inn var artikkelen.

Mao du har ikke lest den heller, fordi jeg skrev at det var utvalgte avsnitt.

[herzeleid]

Mao du har ikke lest den heller, fordi jeg skrev at det var utvalgte avsnitt.

 

Mao har jeg oversett akkurat det.

Ingen grunn til å pipe.

[Isbilen]

Jeg tenker vell litt her som jeg ofte gjør når en del kvinner klager over at det er færre kvinner i posisjon osv.

 

Man kan ikke vente å få ting i fanget. Tar du ikke initiativ eller gjør noe ut av deg så du blir lagt merke til, kan du ikke regne med å sikre deg toppjobben, gjøre sukksess eller bygge ett enormt nettverk. Sånn er det rett og slett. Ønsker man å lykkes må man faktisk jobbe for det og gjøre noe ut av seg selv.

 

En ting skal jeg si meg enig i, og det er at skillelinjen antagelig ikke går mellom kvinner og menn, men mellom de som lykkes og de som ikke gjør det, og her hjelper det lite for både usynlige kvinner og menn at man bruker tiltak som kvotering osv. Enhver må spille seg selv god, ikke forvente at "samfunnet" skal gjøre den jobben for dem.

Men de tingene krever at man er "framme i skoa", tør å sette egne interesser foran andres og å bruke all sin energi på å komme seg opp og frem. Disse egenskapene har ikke alle opparbeidet seg gjennom oppveksten, men det er ikke problemet.

Alle kan ikke være på topp eller på vei dit. Problemet kronikken belyser er at det særlig for menn nærmest er blitt et kriterie for menneskeverd at man tilhører denne gjengen, særlig i kvinners øyne. Dette gjenspeiles i statistikken som viser at langt færre menn enn kvinner får oppleve å bli foreldre, mens vi har en gruppe menn som avstedkommer to barnekull.

[herzeleid]

Men de tingene krever at man er "framme i skoa", tør å sette egne interesser foran andres og å bruke all sin energi på å komme seg opp og frem. Disse egenskapene har ikke alle opparbeidet seg gjennom oppveksten, men det er ikke problemet.

Alle kan ikke være på topp eller på vei dit. Problemet kronikken belyser er at det særlig for menn nærmest er blitt et kriterie for menneskeverd at man tilhører denne gjengen, særlig i kvinners øyne. Dette gjenspeiles i statistikken som viser at langt færre menn enn kvinner får oppleve å bli foreldre, mens vi har en gruppe menn som avstedkommer to barnekull.

 

Og det siste er jeg enig i at er ett problem, at man gjerne ser ned på de som ikke "kriger" seg opp og frem.

[Kakofoni]

Nei jeg gikk ut ifra at det han hadde sakset inn var artikkelen.

 

Ingenting galt i å være reservert og raus, tvert imot, men man kan ikke da forvente å få alt i fanget heller. Du trenger overhodet ikke hige etter å sikre deg toppjobber eller bygge nettverk, men om du ikke jobber for dette er det vell ikke noe problem om du ikke får det heller?

Det handler ikke om å få alt i fanget. Det handler om et liv i rusmisbruk, meningsløshet, ensomhet og annen lidelse. Og vårt samfunn dyrker frem egenskaper som skaper konkurranse mellom mennesker, og i den forstand vil det også være individer det ikke gir plass til. I mine øyne blir det veldig problematisk.

[Gjest medlem-141789]

Samtidig med dette er det aller verste i alt, at et slikt stort problem blir så godt som ignorert og at vi fortsetter å prate om alt annet som er vondt for andre klasser og grupper, men når det kommer til disse usynlige mennene blir ikke et øyenbryn hevet. Så vidt diskutert, utenom i en slik artikkel som ovenfor.

Endret 2. januar 2014 av medlem-141789

[Isbilen]

Opinionen er nok at de menn som ikke slåss for det gode liv, får som fortjent.

[trra]

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm

Endret 11. desember 2018 av trra

[herzeleid]

Det handler ikke om å få alt i fanget. Det handler om et liv i rusmisbruk, meningsløshet, ensomhet og annen lidelse. Og vårt samfunn dyrker frem egenskaper som skaper konkurranse mellom mennesker, og i den forstand vil det også være individer det ikke gir plass til. I mine øyne blir det veldig problematisk.

 

Må vell egentlig gi dere rett i det. Ser ut til at jeg missforstod litt likevel.

[Horten Market]

Enhver må spille seg selv god, ikke forvente at "samfunnet" skal gjøre den jobben for dem.

Går ikke feminismen nettopp ut på å bruke samfunnet til å definere kvinner som gode uavhengig av individuelle egenskaper og konkurranse?

[Horten Market]

Jeg anbefaler alle å lese denne. Utvalgte avsnitt fra artikkelen:

 

- La meg få minne om usynlige menns eksistens! For de utgjør en lavstatusgruppe i samfunnet, av en både betydelig og ikke minst økende størrelse. Statistikkene viser på samme vis at det en økende andel menn som forblir enslige og barnløse, slik mange av de yngre formidler at de føler seg ensomme og lite anerkjente. I en tid preget av økte sosiale klasseskiller havner de på siden

 

Eksponeringskultur og mestring

- Dessuten er ikke alle like flinke til å henge med i forhold til «eksponeringskulturen», kodene der og kravene som forbindes med det å kunne presentere og eksponere seg på en måte som appellerer. Idealene for utseende er også blitt langt strengere for mennene enn før, mange sliter med det. Atter andre er litt engstelige, innadvendte eller depressive i utgangspunktet, eller de sliter med selvbildet som følge av sine relasjonelle erfaringer gjennom oppveksten. En del unge menn sliter også med å fungere i skole eller i arbeidsliv; og selvbildet er ofte sterkt mestringsbetinget.

Spørs om ikke de som "henger med" i eksponeringskulturen også er ofre. Blir noen lykkelige av å ha et flott ytre liv? De som har en trang til eksponering er kanskje ofre for denne villfarelsen. I takt med et stadig glattere image på FB og det offentlige liv, vokser tomheten i det indre.

 

I sin desperate jakt på ytre velstand og lykke, tråkker de på de usynlige, de som ikke bryr seg stort om å hevde seg selv, og derved lar seg utnytte. De usynlige representerer kanskje andre og bedre verdier, men de står ikke opp for dem. Dette kan skyldes en mangel i kulturen vår. De usynlige vil gjerne være snille og hjelpsomme, ikke være til bryderi og leve et stille og fredelig liv. En ting er at dette ikke er "bra nok" i det offentlige bildet. Verre er det at disse ikke har et kulturelt akseptabelt verktøy til å forsvare sine verdier. For selvhevdelse går alltid utover andre. Det vil de snille og saktmodige for enhver pris unngå, de vil være snille, slik kulturen definerer det å være snill. Selvhevdelse er nødvendig, men blir samtidig sett på som "ikke snilt" og uønsket i kulturen vår. Dette er på en måte vårt hykleri og dobbeltmoral. En selvdestruktiv form for pasifisme blir løftet frem som idealet, mens de som utnytter maktvakuumet som oppstår vinner frem sosialt og materielt. Jeg er fristet til å dra det så langt som å si at det pasifistiske idealet brukes som en hersketeknikk for å holde de gode nede.

 

Jeg kan tenke meg at de usynlige menn, for så vidt også usynlige kvinner, var lydige barn som gjorde "som mora di sier". Det pasifistiske idealet gjorde det umulig for dem å stå opp for sin egenverd når den var truet, enten måtte den ofres eller måtte de være ulydige. Dette var fantastiske barn som lot seg forme av foreldrenes og kulturens bilde av idealmennesket. Dette må vi forandre på! Idealet må bli å stå opp for menneskeverdet, både ditt eget og andres. Barn skal ikke tråkke på andre, men de skal også forsvare sine egne grenser og sin egen verdi. Å forsvare seg selv er ikke bare noe man KAN gjøre, men SKAL gjøre. Og ser du andre som er ute av stand til det, så SKAL du også gripe inn og forsvare dette menneskets verdi. Det er det vi gjør her nå, om enn stusselig og ubetydelig.

[Gjest medlem-141789]

Opinionen er nok at de menn som ikke slåss for det gode liv, får som fortjent.

 

Jeg tror de slost som oftest, men det er ikke alle det nye samfunnet passer for, eller er lagt opp for?