Egoisme

[AnonymDiskusjon]

Lurer på om noen har opplever det samme som jeg.

Har nemlig en bror som er noen år yngre enn meg. Vi har begge to familie nå med små og relativt små barn. I oppveksten var vi begge veldig bortskjemt av besteforeldre og foreldre. Våre foreldre ble imidlertid skilt og naturlig nok var det ikke lett å forbli bortskjemt da. Men med en bestemor, som selv den dag i dag mener at alle barn bør få det de vil når de vil, sluttet det ikke helt da.

I dag (2 år siden) har både min bror og jeg fått store gaver av henne (800000 kr). Jeg bor i nabolaget til min farmor og besøker henne ukentlig, handler og vasker for henne. Min bror har vær der ca 5-6 ganger på de årene, han bor 10 min unna med bil. Ja, han er travel med kone, barn og jobb, men det et jo jeg og.

Jeg har spurt, mast, kranglet og bedt han besøke henne, for hennes skyld. Han har alltid hatt unnskyldninger når familie inviterer eller ber om ting. Sånn har han alltid vært, stiller ikke opp om han ikke har noe igjen for det selv. Om han har problem og ikke vi stiller opp for ham, så er det et sant hele*** og vi svikter han. Jeg har prøvd å snakke rolig og saklig om han kan besøke henne kanskje en gang per måned, men får bare banning og skriking igjen om at jeg må holde munn. Det er aldri hans feil at han ikke kan stille opp. Problemet er ikke at unnskyldningene er dårlige, men jeg har hørt på dem gjennom ti år nå og da mister de all troverdighet. Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, har vurdert å prate med konen hans, men vet ikke om det er.lurt.

Er det andre som har opplevd det samme? Er det virkelig mulig og være så egoistisk?

 

Fs

 

Anonymous poster hash: d3007...21b

[Slimda]

At han ikke ønsker å besøke sin egen bestemor, er strengt talt hans eget problem. Du har tatt opp problemstillingen med han, og han har vært motvillig til å høre etter. Da er du ferdig med din del av ansvaret.

[SonicDragon]

Jeg tenker: hun er veldig snill og gavmild mot meg, jeg bedde ikke om det. Det betyr ikke at jeg må besøke henne jævla mye bare fordi hun er snill mot meg. Jeg har min egen familie, jeg må prioritere. Hvem skal jeg tilbringe mest tid med: den unge familien min, eller en gammel person som kanskje kan dø når som helst?

 

Jeg snakker ikke om å aldri besøke henne. Jeg sier at det ikke er vits i å dinge på hver føkkings dag. Jeg snakker om å prioritere OG det å ha fri vilje. Egne valg. Eget liv. Jeg personlig, ville ha besøkt henne en eller annen sjelden gang. Og om hun skulle trenge hjelp, eller om hun var døende ville jeg selvsagt kommet over. Jeg synes besteforeldre er drittkjedelige, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dem.

Endret 2. januar 2014 av SonicDragon

[Civilix]

Hvorfor går du ut i fra at din brors forhold til besteforeldrene er det samme som ditt forhold?

 

At han ikke endret vaner etter å få en stor sum penger ser jeg på som positivt, han har sine prioriteringer hvor ikke besteforeldre kommer like høyt på listen som du prioriterer.

 

Dette med avstand synes jeg også er ett dårlig argumnet, selv besøker jeg mine foreldre som bor 30 min med bil unna oftere enn min bestemor som bor en to minutter lang gåtur unna.

[nacario]

Som andre har sagt synes jeg du bør saken ligge og la broren din styre for seg selv. Du er du og han er han.

[AnonymDiskusjon]

Basert på beskrivelsene dine så kan det kanskje se ut til at din bror sliter litt psykisk. Det trenger ikke å være så tydelig for andre.

 

Det er noen mønstre jeg ser igjen.

 

 

Annet enn det så vet jeg ikke råd, men jeg tror det hadde hjulpet om noen han så opp til hadde tatt det opp, på en ikke-beskyldende måte selvsagt (ellers kan det være vanskelig å få han til å høre). Anonymous poster hash: bae75...64c