Hvordan bli bedre i å skrive norsk?

[€uropa]

og det er mange forskjellige lesere

 

Trådstarter sier at han tar sikte på å skrive gode oppgaveinnleveringer på høyskolen. Stikkord i slik henseende er feilfri grammatikk, god flyt, oversiktlighet og kontinuitet. Å stole på seg selv er ofte en god ting, men likevel ikke alltid tilstrekkelig. En sensor vil ikke sette en god karakter på en oppgave som har godt faglig innhold og er skrevet med selvtillit, hvis selve formen på oppgaven er amatørmessig.

 

Derimot, når du skriver en SMS eller chatter med vennene dine, holder det at mottakeren forstår halvveis hva du mener.

[sicios]

Les bøker, skriv ofte, hvis du tviler søk det opp og pugg det slik at du husker det til neste gang.

[Kiiips]

 

Trådstarter sier at han tar sikte på å skrive gode oppgaveinnleveringer på høyskolen. Stikkord i slik henseende er feilfri grammatikk, god flyt, oversiktlighet og kontinuitet. Å stole på seg selv er ofte en god ting, men likevel ikke alltid tilstrekkelig. En sensor vil ikke sette en god karakter på en oppgave som har godt faglig innhold og er skrevet med selvtillit, hvis selve formen på oppgaven er amatørmessig.

 

Derimot, når du skriver en SMS eller chatter med vennene dine, holder det at mottakeren forstår halvveis hva du mener.

 

Gode innspill

 

Hva mener du med kontinuitet i forhold til oppgaveinnleveringer?

[JOERO]

 

Trådstarter sier at han tar sikte på å skrive gode oppgaveinnleveringer på høyskolen. Stikkord i slik henseende er feilfri grammatikk, god flyt, oversiktlighet og kontinuitet. Å stole på seg selv er ofte en god ting, men likevel ikke alltid tilstrekkelig. En sensor vil ikke sette en god karakter på en oppgave som har godt faglig innhold og er skrevet med selvtillit, hvis selve formen på oppgaven er amatørmessig.

 

Derimot, når du skriver en SMS eller chatter med vennene dine, holder det at mottakeren forstår halvveis hva du mener.

 

I tillegg tre konkrete tips som etter min erfaring luker ut majoriteten av skrivefeil:

 

- Sammensatte ord skrives alltid i ett ord på norsk. Unntaksvis kan du bruke bindestrek, men aldri dele opp i to ord

- Skill mellom et (artikkel) og ett (telleord). (Et brød er ikke det samme som ett brød)

- Lær forskjellen på å og og

 

Behersker du disse har du et bra utgangspunkt:-)

[Reconzile]

Kan jo skrive på dialekt, itti sannt?

[€uropa]

 

Gode innspill

 

Hva mener du med kontinuitet i forhold til oppgaveinnleveringer?

 

Jeg mener at delene av besvarelsen kommer i en naturlig rekkefølge, som for eksempel innledning først og konklusjon til slutt, samt at den henger sammen med en disposisjon/innholdsfortegnelse. En punktvis disposisjon er selvsagt ikke alltid nødvendig. Hvis besvarelsen er på 2-3 sider og ikke stykket opp i altfor mange avsnitt, holder det å skrive en innledning der man forteller at "jeg skal vise at... ved å se på prinsippene for... og...". Det henger altså i stor grad sammen med struktur og oversiktlighet. Teksten må også være så lettlest at ikke mottakeren risikerer å miste tråden underveis, slik at han/hun må lese et avsnitt flere ganger for å forstå hva du sier. Samtidig kan man ikke skrive for detaljert og kaste bort tid på å forklare selvfølgeligheter.

 

Men når det gjelder det siste, må man se an mottakeren sin. Den som vurderer oppgaven din på en høyskole, setter ofte pris på at du viser forståelse for åpenbare ting. Det er en kunst i seg selv å definere prinsipper og begreper kortfattet og presist uten at det virkelige svaret forsvinner i utenomsnakk. Man vil unngå at en besvarelse ser ut som det som en av foreleserne mine kalte hagleskudd, altså at man ikke forstår eller klarer å svare på spørsmålet, slik at man heller roter seg bort i masse annet som bare vagt henger sammen med temaet.

 

På studiet mitt har vi av og til gruppeoppgaver og -eksamener. Jeg liker å tenke at jeg skal skrive med hjertet først og hjernen etterpå. Enten man er én eller flere personer, liker jeg å følge bestemte skritt.

(1) Jeg/vi starter med å tenke over oppgaven og temaet og skriver ned alle relevante stikkord.

(2) Disse stikkordene blir utgangspunkt for det stoffet man eventuelt må fordype seg i og det meste av skriveprosessen. Som regel får man flere idéer underveis og velger å forkaste noen av de opprinnelige idéene etter hvert som man blir varm i trøya og får en viss anelse om hvilken innfallsvinkel man vil bruke.

(3) Så ser man over hele teksten og bestemmer den overordnede formen, altså hvordan helheten skal se ut. Man skriver de endelige overskriftene, deler og slår sammen avsnitt, endrer rekkefølgen på de ulike delene og skriver gjerne en helt ny innledning som er tilpasset resten av besvarelsen.

(4) Til slutt redigerer man teksten på detaljnivå. Da luker man ut alle skrivefeil og forbedrer setningsflyten. I gruppa mi diskuterer vi for eksempel slik: "Skal man bruke komma der? Den setningen der bør stå før forrige setning. Bør vi ikke heller skrive anses som istedenfor blir ansett som?" Som du sikkert skjønner, er det siste punktet bare flisespikkeri og ikke noe man skal prioritere hvis man har liten tid, men man vil likevel at besvarelsen skal være så pen som mulig hvis man sikter på en A. Å kunne diskutere slikt er en fordel med å jobbe i grupper og er mindre naturlig hvis man jobber alene, men hvis du kjenner en person som er flink til å skrive og ikke jobber med den samme oppgaven, kan det være nyttig å be ham/henne om å lese besvarelsen.

[JOERO]

Kan jo skrive på dialekt, itti sannt?

Bare hvis du vil at ingen skal orke å lese det du har skrevet Tungt å lese dialekt, selv om den er grei å forstå ellers.

[Reconzile]

Bare hvis du vil at ingen skal orke å lese det du har skrevet Tungt å lese dialekt, selv om den er grei å forstå ellers.

 

KJenner nokon frå nede mot Varhaug som skriver på dialekt, dør inni meg kvar einaste gang. Skriver litt på dialekt sjølv, men det litt splittet så det blir ein blanding av bokmål, nynorsk og dialekt ettersom dialekten går inn i begge 2.