Hva betyr "Konstitusjonell sedvanerett"?

[LetThisEndNoah]

Vennligst forklar til meg hva dette er, i enkel og grei kontekst.

Et eksempel hadde vært passende.

PS: Jeg har lest igjennom Wikipedia's artikkel, skjønt den forsto jeg lite av...

 

Takk så mye!

[nahojp]

Konstitusjonell: Regler for den grunnleggende statsstyringen - for eksempel organisering av Stortinget og forhold mellom storting og regjering.

 

Sedvanerett: Rettsregler som ikke er definert i skrevne lover, men hvor tradisjon (sedvane) i praksis har samme status som lov.

[LetThisEndNoah]

Konstitusjonell: Regler for den grunnleggende statsstyringen - for eksempel organisering av Stortinget og forhold mellom storting og regjering.

 

Sedvanerett: Rettsregler som ikke er definert i skrevne lover, men hvor tradisjon (sedvane) i praksis har samme status som lov.

 

Fabelaktig.

Takk så meget.

Endret 31. desember 2013 av LetThisEndNoah

[Herr Brun]

Konstitusjonell: Regler for den grunnleggende statsstyringen - for eksempel organisering av Stortinget og forhold mellom storting og regjering.

 

Det er en dårlig definisjon av konstitusjonell. Konstitusjonell vil si regler som er en del av konstitusjonen, altså de reglene vi har med høyest trinnhøyde. De trenger ikke å ha med den "grunnleggende statsstyringen" å gjøre, men har som oftest det. Viktigere er det at mange regler som har med den "grunnleggende statsstyringen" å gjøre ikke har status som konstitusjonell rett, altså at de har samme trinnhøyde som Grunnloven og går foran regler av lavere trinnhøyde ved motstrid. Stortingets forretningsorden og ansvarlighetsloven er eksempler på skriftlige regler om "grunnleggende statsstyring" som ikke er "konstitusjonelle" ved at de ikke er en del av "konstitusjonen". Ulovfestede regler av tilsvarende slag er det mange av. Det sentrale er her at disse reglene (både skriftlige og sedvanerettslige) kan endres ved ordinært stortingsvedtak eller ved lov. Andre regler, så som parlamentarismen og regjeringens opplysningsplikt inntil forholdsvis nylig, har "Grunnlovs rang": Stortinget må da vedta en grunnlovsendring for å endre reglene, lov eller ordinært flertallsvedtak holder ikke.

 

Dette er forskjellen på et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep. At det finnes ulovfestede regler om statsstyringen er forsåvidt helt uproblematisk, og også helt uinteressant. Det problematiske, og dermed det interessante, er hvorvidt det finnes (og ikke minst: hvorvidt det bør finnes) ulovfestede regler av Grunnlovs rang. Det innebærer nemlig et vesentlig inngrep i Stortingets handlefrihet, og et slikt inngrep bør følge de formelle prosedyrene som gjelder (Grl. § 112), og ikke "snikes inn sideveien" ved at man skaper ulovfestede regler. Men i Norge har man altså tradusjon for å supplere Grunnloven med ulovfestede regler.

 

Problemet er at mange slutter fra det materielle begrepet til det materielle: Fordi det finnes ulovfestede regler om grunnleggende statsstyring må det også finnes ulovfestede regler av Grunnlovs rang. Men det er en feilslutning, og det er dermed viktig å klargjøre hvilket konstitusjonsbegrep man bruker. Man kan selvfølgelig si at alle regler om "grunnleggende statsstyring" er "konstitusjonelle", men da må man holde lex superior-prinsippet (regler av høyere rang går ved motstrid foran de av lavere rang) utenfor, og da blir spørsmålet mindre interessant. Du får også problemet med å definere "grunnleggende".