Slå opp til fordel for en annen?

[AnonymDiskusjon]

Er det noen her som har erfaringer med det å slå opp med noen til fordel for en annen person? Altså at man har møtt en annen man ønsker å gå videre med. Er ute etter alt av erfaringer både positive og negative. Ønsker også å høre folks meninger om dette.

 

 

Scenarioet er følgende: Jeg er i ett forhold, jeg har i lenger tid vært usikker på mine følelser i dette forholdet, jeg har i senere tid møtt en annen, som har fått meg til å tvile enda mer på om jeg burde bli i forholdet eller ikke. Og jeg vet hun ønsker muligheten til å gå videre med meg.

 

Jeg har vært i forholdet i to år. Vi har bodd sammen i 6mnd. Vi krangler aldri, vi har god kjemi, og hun er utrolig snill og god. Jeg kan ikke peke ut noen feil ved henne i det heletatt. Jeg vet bare ikke om jeg føler det samme lenger, eller om det er mer som ett svært godt vennskap.

 

Jeg trodde først jeg ønsket å være singel, dilemmaet var da om jeg skulle bli, eller gjøre det slutt. Jeg ønsker ikke lenger dette, og vet derfor at jeg ville angret om jeg gjorde det slutt. Dette forandret seg da jeg ved en tilfeldighet kom i kontakt med en person jeg nå har falt for, og jeg vet hun har gjort det samme. Så dilemmaet nå er rett og slett om jeg skal bli, eller om jeg skal gjøre det slutt og se hvor den andre veien fører. Sistnevnte er akkurat nå mest fristende, men dette forandrer seg hele tiden.

 

Problemet er at jeg ikke vet om jeg kommer til å angre på gjøre det slutt, jeg vet ikke selv hva jeg vil, vi er samboere og leier av en felles venn. Hva gjør vi med leiligheten? Osv osv, veldig mange usikkerheter.

 

Erfaringer? Meninger?

 

Anonymous poster hash: b9b3a...1ce

[Windoge]

Om du ikke har følelser for kjæresten din, er det ikke sannsynlig at du omsider blir å gjøre det slutt allikevel? Det er ihvertfall det jeg tenker. Enten får du jobbe med å fikse det som mangler i forholdet du allerede er i, eller så kan du vurdere alternativet. Du har uansett ingen garanti for at det blir å fungere med hun andre.

[Gyr0]

Aldri krangling ? Høre kjedelig ut

[Coglione]

Jeg gjorde dette. For meg så var det akkurat det jeg trengte å gjøre, og selv om det var umoralsk av meg (jeg mekka med hun nye en uke etter det ble slutt) så har jeg ikke angret et sekund. Jeg hadde dog et særdeles dysfunksjonelt og rett og slett elendig forhold med hun første, som jeg i grunnen var ferdig med lenge før det tok slutt. Jeg skal ikke gi noen råd til deg, da jeg ikke kjenner til detaljene i forholdet deres. Det eneste jeg kan si er at du bør høre med personen dere leier av hvordan det blir hvis du bestemmer deg for å gå for hun du nå er interessert i.

[AnonymDiskusjon]

Er du helt sikker på at du ikke har lyst til å prøve å få gnisten tilbake i det forholdet du allerede har? Det kan jo være at du har mer følelser for samboeren din enn du egentlig tror, og at du kanskje bare er litt blendet av hun nye du har truffet akkurat nå.

 

Den følelsen av nyforelskelse forsvinner jo etter en stund, det er vel helt normalt for alle, men den kan komme tilbake igjen hvis dere finner på noe koselig og litt utenom det vanlige. Det svinger vel litt opp og ned, og trenger kanskje ikke å bety at kjærligheten er helt død.

 

Har du tatt opp med henne at du føler at ting begynner å dabbe litt av? Ut fra det du beskriver så høres det jo ut som at dere kommer greit overens, og det er vel det beste utgangspunktet dere kan ha for et forhold hvis bare dette med kjærligheten kan komme på plass. Derfor synes jeg absolutt at du skal gi henne og forholdet deres en ekstra sjanse. Ta det opp med henne på en skånsom måte når situasjonen byr seg.

 

Hva du gjør er vel opp til deg selv og hva du har samvittighet til, men tenk på at hun vil bli veldig skuffet og knust om hun plutselig skulle bli dumpet uten at du noen gang har nevnt dette og gitt henne sjansen til å ordne opp. Om du forteller henne dette nå, og ihvertfall gir det et forsøk, så kan du ihvertfall sove med god samvittighet og vite at bruddet ikke kom som lyn fra klar himmel for henne, om det skulle bli utfallet. Det blir det mest rettferdige å gjøre slik jeg ser det.

 

Jeg synes ikke det er helt rettferdig gjort av deg å bare dumpe henne for å bli sammen med hun andre. Om du mener at forholdet du har ikke har vært verdt noe, så burde du kanskje ha avsluttet det tidligere, før du begynte å se etter en ny dame. Men det blir kanskje litt etterpåklokt av meg å si det nå som du allerede har utviklet følelser for hun nye.

Anonymous poster hash: b22eb...7cd

[Gjest Bruker-95147]

Å bytte bil, bare for å bytte den, er litt dumt.

 

Med det mener jeg at det er forskjell på en "kvinne" og en "kone". Alle kvinner er forskjellige, men når de blir "kone", glir de inn i "konekonseptet", og blir kliss like. Jada, man kan finne et kone-konsept med eks. penere lår, finere hår, hvitere tenner osv osv, men det endrer ingenting - det er bare et annet "karosseri", men på innsiden "tikker" det ett typisk konekonsept.

 

Jeg ville tenkt litt på hvem jeg ser for meg å være mest trygg med, spesielt hvis vi skal leve veldig lenge sammen, og kanskje dele en alderdom - da trenger man absolutt noen å stole helt og fullt på

[Windoge]

Aldri krangling ? Høre kjedelig ut

 

De beste forholdene jeg har hatt har vært de med mest krangling.

[Tutti Frutti]

Hvis du ikke trives i forholdet, så bør du slå opp. Det er bedre å slå opp enn å være utro. Men jeg synes du bør vente litt fra du slo opp til du begynner i nytt forhold, slik at din gamle kjæreste rekker å komme litt over deg først.

[Muggkaare]

Slå opp. Ser heller ingen grunn til å vente med andre jenter, sålenge du ikke lyver om det.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Jeg har vært i forholdet i to år. Vi har bodd sammen i 6mnd. Vi krangler aldri, vi har god kjemi, og hun er utrolig snill og god. Jeg kan ikke peke ut noen feil ved henne i det heletatt.

 

Anonymous poster hash: b9b3a...1ce

Det kan virke som om alle vanlige dager har gjort ting "kjedelig/hverdagslig" for deg. Alle mister "forelskelse"-følelsen etter ei stund, en må selv jobbe for å erstatte den med noe annet.

 

Er du typen som alltid tror gresset er grønnere en annen plass vil du oppleve dette "kjedelige" etter ei stund, uansett hvem du er sammen med. Så vil du hoppe på neste igjen, og greia gjentas i det uendelige.

 

Vi andre lærer å elske det vi har, hvilket er en god ting når en er i et forhold som fungerer. (Værre er det for dem som nekter å forlate forhold som ikke fungerer.)

[Pimkie52]

If you love two people at the same time, choose the second one, because if you really loved the first one you woulden't have fallen for the second one. - Johnny Depp. Om du var usikker på forholdet allerede før du falt for nummer to, så ser jeg ikke hvorfor man skal prøve å tvinge fram noe som ikke er der. Ta en pause eller gjør det slutt om det er det du egentlig ønsker, men vær mann nok til å gjøre det før du eventuelt gjør noe med hun andre jeg har selv vært i ett forhold som varte i over 5 år, men de siste årene var vi ikke egentlig sammen, vi bare var det fordi det var mye mer praktisk enn å ikke være det. En stund etter fant jeg min nåværende samboer, og kunne ikke hatt det bedre! Er evig lykkelig for valget jeg tok.

[AnonymDiskusjon]

Hei trådstarter her. Jeg ville bare si takk for responsen. Og jeg har tenkt mye på det som har blitt skrevet her. Jeg tenkte jeg skulle kommentere på ett par ting.

"Er du typen som alltid tror gresset er grønnere en annen plass vil du oppleve dette "kjedelige" etter ei stund, uansett hvem du er sammen med. Så vil du hoppe på neste igjen, og greia gjentas i det uendelige."

Jeg har vært i flere forhold tidligere, dog kun 2 ordentlig seriøse. Dette er en av de, og jeg har aldri i noen av de andre forholdene følt noe behov for å se meg om etter noen andre, eller følt at ting har stagnert. Det har bare vært diverse ting som har gjort at det ikke har fungert etterhvert. Dette er første gangen jeg har vært i ett så "bra" forhold, da det ikke er noe kranglig, ikke noe drama, og vi har mange felles interesser. Likevel, så klarer jeg ikke få følelsene på plass. Jeg ser på henne mer som en god venn, jeg har også det problemet at jeg ikke lenger klarer å tenne ordentlig på henne seksuelt. Hun er en veldig pen og søt jente, så jeg forstår ikke helt hvorfor. Hadde jeg på noen måte klart å slå opp, uten at hun ble lei seg, og at vi fortsatt kunne vært venner, så hadde jeg nok allerede gjort det.

"Hvis du ikke trives i forholdet, så bør du slå opp. Det er bedre å slå opp enn å være utro. Men jeg synes du bør vente litt fra du slo opp til du begynner i nytt forhold, slik at din gamle kjæreste rekker å komme litt over deg først."

Jeg vet ikke om det blir helt korrekt å si jeg ikke trives, da vi har en god tone, og vi er veldig gode venner. Alt er stabilt, og alt ja, bare fungerer.
Vi har mange felles venner, og jeg går godt over med hennes venninder, og jeg er veldig glad i hennes familie. (Svigers er ikke alltid værst).

 

Jeg er veldig redd for å miste vennskapet, jeg klarer ikke se for meg ett liv uten henne i det. Men jeg klarer heller ikke se for meg en levetid med henne som kjæreste. Jeg er også redd for hva som vil skje ang de felles vennene våre, og leiligheten vi leier av en felles venn. Jeg har veldig dårlig samvittighet ang spesielt dette, vi har kun bodd sammen i 6mnd, og under hele forholdet så har hun sagt hvor mye hun gledet seg til å flytte ut, og få en fin leilighet, og alt sånt. Jeg hater å eventuelt måtte være personen som ødelegger dette. (Det kan legges til at vi begge er studenter på begrenset budsjett).

Jeg har vært i forhold hele min voksne alder, og jeg må inrømme at jeg er redd for å ende opp alene. Jeg har ikke så mange gode venner, og jeg er redd for å gi slipp på det jeg har, hvis det kan føre til at jeg sitter igjen med ingenting. Så dersom det med hun andre eventuelt ikke ville fungert, så vedder jeg på at jeg kommer til å svært misfornøyd med meg selv. Og få en ganske tung tid. Samtidig så er det ikke riktig at dette skal være hele grunnen til at jeg er i forholdet jeg er i. Som det ble sagt tidligere her, så er det ikke riktig å være i ett forhold fordi det er praktisk, eller fordi jeg er redd for alternativet.

Huff, synes dette er fryktelig vanskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 7ef58...935

[Feh]

 

 

Men jeg klarer heller ikke se for meg en levetid med henne som kjæreste.

 

Dette ville hvertfall jeg sett på som et stort varsku.

 

Du nevner forsåvidt også flere ting i innlegget som burde få varsellampene til å blinke. Men, en annen ting. Har du prøvd å gjøre noe for å forbedre disse tingene? Har du snakket med henne om det? Det er veldig fort gjort når forelskelsen dabber av og hverdagen kommer at man glemmer å nære forholdet med de tingene som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet.

 

F.eks det at du sier du ikke tenner på henne lenger. Er det den fysiske tiltrekningen som er borte? Eller er det fordi hun ikke vil ta noe initiativ/er kjedelig? Andre ting?

 

Det med leiligheten, frykten for å skuffe henne osv. skal du ikke tenke på. Hva tror du vil være værst for henne i det lange løp? At hun må være med en som egentlig ikke har noe mer å investere, eller å bli gitt muligheten til å finne seg en som kan gi henne det hun ønsker fortjener?

 

Dette minner mye om de samme tankene jeg hadde siste året jeg var samboer med eksen. Holdt på å gjøre det slutt halvveis i det året, men jeg valgte å bli siden hun gikk gjennom en svært tøff periode med dødsfall i familien og trengte den støtten hun kunne få. Prøvde å få ting på bena igjen med mine egne følelser, men for min del, når jeg først hadde gått ned den veien så fant jeg etter hvert ut at det ikke var noen vei tilbake igjen så det ble slutt likevel.

[Tvillingsjel]

Det er ikke bra å holde sammen bare fordi noe er trygt heller, eller for å være snill mot noen eller av gammel vane. Om noe ikke funker skikkelig, så funker det ikke. Hva om det etterhvert dukker opp barn? Det blir ikke noe lettere av den grunn, særlig ikke om man da vil gå fra.