Hater kollegene mine

[AnonymDiskusjon]

Var litt usikker på om det gikk under samliv og relasjoner, men dette går faktisk ut over helsen min også så jeg legger det her.

 

Jeg jobber i et relativt lite firma med ca. 10 ansatte. Jeg har tatt en bachelorgrad for å jobbe med det jeg driver med og jeg har en overordnet interesse for hva jeg driver med. Problemet er at menneskene jeg jobber med har absolutt null innsikt i hva jeg driver med, og jeg er den eneste i bedriften som driver med dette. Det byr selvsagt på sine utfordringer siden de andre alle har sine meninger og tanker om hva jeg driver med, men de KAN det ikke. De har overhodet ikke noe begrep om hvordan det fungerer, hva som er riktig, galt eller noe som helst. Og i starten var det forsåvidt greit nok fordi jeg kunne uansett snakke rundt de og få viljen min uansett.

 

Det kanskje største problemet oppstod etter hvert da bedriften dro inn et par anbud i millionklassen, som jeg egenhendig må (/måtte) stå for leveransen av. Disse gangene var det null krav til kvalitet og integritet, det var bare om å gjøre å levere et produkt om var tilferedsstillende, men i mine øyne var leveransen en "piece of shit" for å si det mildt. Jeg er ingen perfeksjonist, men jeg ønsker at ting jeg produserer lever opp til mine egne standarder, og som jeg vet er det samme som er bransjegjeldende. Men denne gangen hadde jeg tydeligvis ingenting jeg skulle sagt, så lenge vi fikk levert i tide og noe som var brukbart.

 

Videre fra dette så har jeg jobbet der noen år og i forhold til utdannelsen min, og hva mitt inntrykk av hva som forventes i lignende stillinger i dag så føler jeg meg ordentlig akterutseilt. Har slitt en del privat også, men dette har jeg etter hvert fått orden på og jeg trodde det skulle gi meg litt mer giv jobbmessig, men det har uteblitt. [...] (fortsettelse i TLDR under).

 

 

TLDR; Jeg sitter i en jobb uten noen form for fremtidig avansement, ingen karrieremuligheter innen bedriften, ingen kursing, ingen ingenting. Og jeg hater de jeg jobber med, men jeg føler meg avleggs og akterutseilt i forhold til kravene for lignende stillinger i større og mer spennede bedrifter.

Anonymous poster hash: 692ee...b08

[AnonymDiskusjon]

Glemte faktisk å ytterlig presisere det med kollegene mine. Jeg er i 20-årene, mens resten er 40-50. Jeg har overhodet INGENTING til felles med de privat, sosialt eller noe som helst. Jeg har til og med to karer i firmaet på samme alder, men vi er så usansynlig langt unna hverandre som det er mulig å bli. Jeg trives ikke på jobb og jeg synes de jeg jobber med er en gjeng med rasshøl.

Anonymous poster hash: 692ee...b08

[Mysterious]

Skal være mulig å si opp jobben.

[vidor]

Tror nok du ville hatt godt av et miljøskifte i forhold til hvordan du føler dette.

Legg deg opp nok midler til å starte en videreutdannelse om du ikke får napp på søknader til andre bedrifter du mener du passer bedre til. Er du riktig heldig finner du en trainee-stilling. Bruk alderen til din fordel. Den og erfaringen din er attraktiv.

[Dragavon]

Når du har det sånn burde du slutte så fort som mulig.

 

Det burde være opplagt......

[Tutti Frutti]

Jeg vet ikke hva du jobber som, men hvis det er en ganske vanlig jobb, så kan du vel søke på samme stilling et annet sted

[hean]

Er 35 år og hatt en del jobber opp igjennom livet og i samtlige jobber har jeg hatt topp kolleger... at du kommer i en bedrift der du ikke engang kommer over ens med noen sier meg at det kanskje ikke bare er dem som er problemet.

[Gjest Bruker-95147]

Gjør noe med hatet ditt! Det tror jeg er første steg for å bli en "suksess"

[vidor]

Er 35 år og hatt en del jobber opp igjennom livet og i samtlige jobber har jeg hatt topp kolleger... at du kommer i en bedrift der du ikke engang kommer over ens med noen sier meg at det kanskje ikke bare er dem som er problemet.

Man skal ikke se bort i fra at det kan være elementer av det også, men han tar også opp flere godt dokumenterte "generasjonskløfter" som alder, profesjon og ideologi/livssyn.

Et arbeidsmiljø uten ulike syn på ting er enten hjernedødt/resignert eller usedvanlig velkoordinert og godt sammensatt. Det er også viktig å være i et miljø som deler verdisett. Hvis han trenger å være stolt av det han gjør er det en dårlig miks å være sammen med folk som ikke ønsker å levere god kvalitet.

[FrihetensRegn]

Det er typisk av den "eldre garde" i 40-60 årene å ha en mentalitet som gjør at de tror de kan alt, og ingen, spesielt de som er yngre, skal fortelle dem hvordan ting skal gjøres.

 

Mitt tips: Søk om lignende stilling i andre bedrifter, og si opp jobben så fort du har fått en ny en.

[AnonymDiskusjon]

Er 35 år og hatt en del jobber opp igjennom livet og i samtlige jobber har jeg hatt topp kolleger... at du kommer i en bedrift der du ikke engang kommer over ens med noen sier meg at det kanskje ikke bare er dem som er problemet.

 

Det er typisk av den "eldre garde" i 40-60 årene å ha en mentalitet som gjør at de tror de kan alt, og ingen, spesielt de som er yngre, skal fortelle dem hvordan ting skal gjøres.

 

Dette. Jeg har aldri hatt problemer med kolleger i andre jobber eller forsvaret, både yngre og eldre. Problemet i forhold til kollegene her er omtrent nøyaktig som FrihetensRegn beskriver. At du alltid har hatt topp kolleger er fint for deg Nasciboy. Da vil jeg si du har vært utrolig heldig!

 

For å ta et eksempel: Ved en leveranse var produktet omtrent ferdig og jeg presenterte det til sjefen. Deretter hadde han og et par andre i bedriften et møte og kom tilbake med en liste over endringer. Endringer som åpenbart forringet produktet, men det var "sånn det skulle gjøres". Produktet ble levert, og umiddelbart etter ringer kunden meg i harnisk over at produktet overhodet ikke levde opp til forventningene og var ubrukelig. Jeg måtte derfor endre det tilbake til hvordan jeg hadde laget det i utgangspunktet siden det var dette kunden faktisk forventet og ville ha, men da jeg konfronterer sjefen med dette får jeg bare beskjed om at det ikke var noe feil med produktet, men at "kunden var vanskelig". På et tidspunkt virket det faktisk som om de heller ville miste kunden fremfor å la meg endre produktet slik kunden ville ha det.

 

Jeg har allerede søkt på noen andre jobber, men får pent tilbake at jeg ikke var aktuell for stillingen. Som nevnt har jeg jobbet med dette alene i bedriften etter jeg var ferdig utdannet, og jeg har dermed etter hvert blitt akterutseilt og "avleggs" i forhold til hva som forventes i bransjen. Og jeg kan ikke si opp jobben uten å ha en ny siden jeg er fullstendig avhengig av å ha inntekt.

 

Anonymous poster hash: 692ee...b08

[Zeph]

Dersom du mistrivst på arbeidsplassen må du gjere noko for å fikse det. I første omgang reflektere over kva som er problemet og korleis du kan løyse det, eventuelt prate med kollegaer eller sjef. Ser du ikkje noko god utvei i firmaet, så bør du vurdere å sjå etter ny jobb.

[vidor]

Jeg har aldri hatt problemer med kolleger i andre jobber eller forsvaret, både yngre og eldre. Problemet i forhold til kollegene her er omtrent nøyaktig som FrihetensRegn beskriver. At du alltid har hatt topp kolleger er fint for deg Nasciboy. Da vil jeg si du har vært utrolig heldig!

 

For å ta et eksempel: Ved en leveranse var produktet omtrent ferdig og jeg presenterte det til sjefen. Deretter hadde han og et par andre i bedriften et møte og kom tilbake med en liste over endringer. Endringer som åpenbart forringet produktet, men det var "sånn det skulle gjøres". Produktet ble levert, og umiddelbart etter ringer kunden meg i harnisk over at produktet overhodet ikke levde opp til forventningene og var ubrukelig. Jeg måtte derfor endre det tilbake til hvordan jeg hadde laget det i utgangspunktet siden det var dette kunden faktisk forventet og ville ha, men da jeg konfronterer sjefen med dette får jeg bare beskjed om at det ikke var noe feil med produktet, men at "kunden var vanskelig". På et tidspunkt virket det faktisk som om de heller ville miste kunden fremfor å la meg endre produktet slik kunden ville ha det.

 

Jeg har allerede søkt på noen andre jobber, men får pent tilbake at jeg ikke var aktuell for stillingen. Som nevnt har jeg jobbet med dette alene i bedriften etter jeg var ferdig utdannet, og jeg har dermed etter hvert blitt akterutseilt og "avleggs" i forhold til hva som forventes i bransjen. Og jeg kan ikke si opp jobben uten å ha en ny siden jeg er fullstendig avhengig av å ha inntekt.

 

Dårlig ledelse er svært lett å råke ut for. Den bedrift som ikke hensyntar kundens behov når kunden vet hva de vil ha burde ikke blande seg for mye inn i det operasjonelle, men heller gi det operasjonelle tillit så lenge de ikke misbruker den. Det nytter ikke å lede kunnskapsbedrifter som man gjorde før med gamle indutribedrifter. Hvis de setter sitt eget ego høyere enn resultatene ville jeg også vært rimelig rask med å sende søknader og finne meg noe annet å gjøre.

[hean]

Hvis historien er sann så har jo bedriften en dårlig ledelse men nå er det slik at man kun hører den ene siden som igjen kanskje ikke fremstiller saken helt som den er i virkeligheten.

 

Husk navnet du har satt på tråden din... dårlig ledelse er en ting men at du hater alle kollegene dine er absolutt ikke dårlig ledelse grunnlag for. Når en person hater alle kollegene sine i en bedrift har jeg en sterk tro på at det ikke er alle kollegene det er noe feil meg men kanskje en eneste person.

[darkness|]

Fortsett å søke på jobber. Ta videreutdanning. Det er helt sikkert noen av kollegaene dine som er idioter, det er alltid noen idioter, men du kan ikke legge skylden over på kollegaene dine for at du er akterutseilt. Kanskje sjefen din, men ikke kollegaene.

 

Det første du må gjøre er å slutte å synes fokusere på alt det negative, og slutte å fordele skyld. Gjør noe med det!