Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Svikter han forholdet?


Anbefalte innlegg

Hei! Beklager, dette ble langt....

 

Jeg vil gjerne ha synspunkt fra både kvinner og menn på dette.

 

Jeg og min mann har vært sammen i mange år. Vi er gift, men har ikke barn.

 

For et ca to uker siden i forbindelse med en stor begivenhet i livet vårt kom det frem noe han hadde gjort som holdt på å velte alt. Jeg vil ikke gå inn på hva det var, men han såret meg kraftig. Forholdet vårt kom i krise.

 

Jeg var knust og lurte på om jeg kunne stole på han noen gang igjen. Og ja, jeg skal innrømme det: jeg var sint og frustrert. Så jeg var ikke blid og omgjengelig (som jeg går inn for å være til vanlig) et par dager. Det hører med til historien at han har brudt tillitten min flere ganger, så vi er ganske tynnslitt på det området.

 

Så skjer dette: Han bestiller seg guttetur i sinne (innrømte han) og reiser bort i julen når vi endelig ville ha tid til å prøve å nærme oss hverandre igjen.

Jeg ba han flere ganger om han kunne være så snill å trekke seg og være sammen med meg i denne sårbare perioden. Men, nei, gutteturen var viktigere.

Jeg sa klart ifra at hvis han reiste ville jeg oppleve det som et svik mot både meg og forholdet. Høres kanskje dramatisk ut, men det er ille nå....

 

Jeg har spurt han rett ut om ekteskapet betyr noe for han mer og om han vil ut. Han påstår at han for alt i livet vil at forholdet skal bestå.

 

Men nå sitter jeg her alene, frustrert og lei meg. Hadde han bare tilbudt seg å avbestille turen så hadde gesten vært nok for meg. Jeg hadde sagt: God tur! Nå sitter jeg bare igjen med følelsen av at jeg ikke var viktigere enn ferieturen hans. Og det er ikke venner han har mye kontakt med heller.....

 

Må bare sutre littegrann ;) Godt å få ut litt følelser....

 

Velger å være anonym for å slippe å ha dette knyttet til brukeren min..



Anonymous poster hash: 61635...edb
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skjer det ofte at han finner på slike ting nærmest i "protest" hvis det er du som hisser deg opp over ting dere ikke er enige i?

 

Isåfall vil jeg si at han kanskje oppfører seg på en litt dominerende måte om du ikke skal få lov til å hisse deg opp og kjefte litt en gang i blant uten at han svarer tilbake ved å finne på noe som skal irritere enda mer. Det må være lov å blåse ut litt frustrasjon for begge parter uten at dette skal "hevnes". Nå kjenner jeg jo ikke forholdet deres, så det er jo ikke sikkert at det jeg sier stemmer for dere heller, men om det gjør det, så må du ikke finne deg i at han ikke tar til seg det som blir sagt i en krangel. Da blir det til slutt håpløst å få løst konflikter, og den undertrykte blir gående i et forhold som fungerer etter "Den som tier, samtykker"-prinsippet. Det vil ikke fungere i lengden.



Anonymous poster hash: bab4d...218
Lenke til kommentar

HERES WHAT YOU DO:

 

Dette kommer til å høres litt rart ut. Du pakker sakene dine, og flytter ut. Når han kommer hjem og du er borte ringer han deg sikkert. Da sier du bare at du har fått nok og ikke orker mere av hans tull.

 

Målet er å få han til å skjønne at hvis han skal få ha deg, må han behandle deg som du fortjener. Det du må forstå er at for at han skal forstå dette, må det være ekte. Du må faktisk være villig til å avslutte dette forholdet basert på at du flytter ut. Hvis han tror at du faker vil han fake at han skal skjerpe seg og du sitter og skriver en ny forumtråd neste jul om at han er på guttetur.

 

Hvis han ikke prøver å få deg tilbake så vet du at det var det han innerst inne ville og dere ville vært ferdige uansett før eller siden.

 

Han stikker fra deg i julen? føkk han, stikk du også. Du fortjener bedre.

Hardt mot hardt, eneste som fungerer. Tving frem en slutt eller varig løsning, å dvele i misnøyen er bare bortkastet tid.

 

Lets face it, slik som situasjonen deres er nå varer ikke dere lenge. TRUST ME!. Det kreves ekte tiltak.



Anonymous poster hash: 92cf7...c76
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For meg virker det litt søkt å reise på guttetur i jula. I januar kanskje, men ikke i jula. Jeg er en person som setter individet sterkt, også i et forhold, men jeg hadde ikke drømt om å reise bort fra en ev. samboer (jeg kommer ikke til å gifte meg) i jula, SPESIELLT ikke om forholdet sto på spill.

Jeg mistenker at lista nå er lagt. Finner du deg i dette er dette nivået forholdet har. Godt mulig jeg tar feil, men jeg tolker dette til å være et standpunkt fra han. Enten finner du deg i dette (og da må du selvfølgelig holde kjeft) eller så finner du deg IKKE i dette (og da må du selvfølgelig bryte opp).

Lenke til kommentar

Enten finner du deg i dette (og da må du selvfølgelig holde kjeft) eller så finner du deg IKKE i dette (og da må du selvfølgelig bryte opp).

 

Nja, altså, det er vel en mellomting mellom disse to valgene. Man vel ikke bryte opp bare fordi det har skjedd noe man ikke er enig i en gang, man kan vel også gi beskjed om at det ikke var greit, men tilgi og la det gå videre.

 

Alle forhold har godt av å testes med en liten høylytt krangel i blant, man klarer bare ikke å leve et helt liv med samme partner uten at det braker litt sammen på noen tidspunkt, og det er først da man får testet om forholdet er levedyktig.

 

Det store spørsmålet er ikke alltid hva det krangles om, men heller i hvilken grad det faktisk kommer noe konstruktivt ut av krangelen, og hvilken evne partene har til å lytte på hverandre og endre holdningene til hverandre etter kranglene.

 

Hvis den ene parten blir for dominerende og undertrykker den andre gjentatte ganger, kan det bli vanskelig å få det til å fungere i lengden. Jeg snakker da om når det blir sånn at den ene alltid må gi etter for den andres forventninger istedenfor at begge kan møtes litt på midten, eller at hver kan kreve noen ting, men også selv er tilbøyelig for å gi etter for den andres krav.

 

Det kan være jeg tar grundig feil her, og jeg beklager hvis det er tilfellet, men på ordlyden av førsteposten høres det ut som at mannen kan ha vært og rotet med en annen dame eller noe lignende. Vi kan bruke det som utgangspunkt uansett. Hvis mannen da etterpå bestiller en tur istedenfor å prøve sitt beste for å ordne opp og be på kne, så synes jeg dette er veldig respektløst av ham. Da er han isåfall veldig lite imøtekommende, og da spørs det om dette er noe man kan gå med på å tilgi. Jeg kan selvfølgelig forstå at det er vanskelig å avlyse en tur som først har blitt bestilt, men det å i det heletatt bestille en tur i utgangspunktet synes jeg er dårlig gjort.

 

Da snakker vi igjen om dette med at han er den dominerende parten. Han gjør noe som hun ikke synes er okei, og hun forteller derfor hva hun forventer/ikke forventer av ham. Istedenfor at han gir etter for hennes forventninger, bestiller han en tur i protest for å indirekte vise at han driter i det som er blitt sagt under krangelen, og viser dermed sin dominans. Dette er isåfall ikke sunt for et forhold.

 

Men nå har vi bare hørt saken fra den ene siden. Det er jo ofte slik at en sak kan rettferdiggjøres fra begges synspunkter, så det kan jo være at det bare er en liten alvorsprat som skal til for å nøste opp i floken.

 

Til TS, bare av ren nysgjerrighet, hvor lenge har dere vært sammen og gift, og hvor gamle er dere? Hold oss gjerne oppdatert på hva som skjer, og forklar gjerne nærmere hvis du føler at vi har misforstått situasjonen. Du trenger selvfølgelig ikke å svare hvis du synes dette blir for personlig. Jeg synes det er veldig trist å høre hva det er du har havnet oppi, men håper at det kan ordne seg for dere begge. Jeg ønsker dere lykke til.

 

Anonymous poster hash: bab4d...218

Lenke til kommentar

Uten å vite det underforliggende, så er det litt vanskelig å svare, men. Jeg ville ha vurdert forholdet, hvis det stemmer som du sier. At dere har det vanskelig og han prioriterer guttetur og du sier du heller vil bruke tiden sammen med han nå i Julen, så hadde jeg nok villet vurdert å ta en snakk med han når han kom hjem. Eventuelt brukt tiden til å fundere på om forholdet var verdt det, selv om dere er gift.

 

Tenk over hva han gir deg og hva du gir han, føler du at du ikke klarer å stole på han lenger, så har jeg en mistanke om at det kommer til å spise deg opp fra innsiden (jeg hadde ikke klart å være sammen med noen jeg ikke hadde klart å stole på)

Lenke til kommentar

Ts her.

 

Takk for svar alle sammen.

 

Vet dere, jeg gruet meg for å lese svarene fordi jeg var redd dere ville synes jeg var ei grusom hurpe som ikke unnte mannen min å ha det moro.

 

Jeg skal prøve å svare litt på noen av spørsmålene.

 

Vi har vært sammen i 10+ år. Vi er i treveårene, og jeg trodde vel at vi begge var vel voksne...

 

Det har vært lignende situasjoner før også. Hvis vi er uenige om noe presser han viljen sin igjennom. Han prøver, og klarer også å gi meg dårlig samvittighet. "Får jo aldri gjøre noe jeg". Dette er ikke sant, jeg har oppfordret han til å gjøre ting han liker uten meg.

 

Så sitter jeg her og lurer på om jeg er urimelig. Han lovet å bli med på familievernkontoret når forholdet holdt på å gå i stykker og han tryglet meg om å bli. Etter at han følte seg på trygg grunn var det ikke så greit lenger. "Trenger vi virkelig det da?"

 

Jeg føler meg virkelig såret nå, men det er ikke lett å bryte opp. Jeg har et lite kontaktnett og ingen familie i nærheten.

 

Han tar ikke engang kontakt med meg. Jeg vil tro at han ikke vil at min skuffelse skal farge ferien hans...

 

Takk for at dere orker å lese!



Anonymous poster hash: 61635...edb
Lenke til kommentar

Tvillingsjel: Tusen takk! Det kan hende jeg tar imot det fantastisk snille tilbudet når jeg får litt ro i tankene. Akkurat nå er det bare kaos. Drømmer faktisk om at han hopper på et fly og kommer hjem for å redde forholdet om natten.

 

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på tanken om at han kanskje vil innrømme at han har gjort feil, at han angrer og faktisk viser at han bryr seg, ikke bare sier det (Jada, jeg vet det. Den dagen kan satan sjøl bestille seg skjøyteleksjoner, for da har det blitt kaldt nok der nede.....)

 

Fikk melding da: Hei kjære(!) Håper du har det bra. Jeg har det bra. Godt nyttår.

 

Godt nyttår ja...han har sørget for at jeg får det. Denne gangen klarte jeg ikke være rolig og holde kjeft, så jeg ga han klart beskjed om at dette ikke blir godtatt lenger. Det vsste han før han dro men... Ville egentlig holde kjeft for å ikke ødelegge ferien hans, men faen heller....



Anonymous poster hash: 61635...edb
Lenke til kommentar

Vet du, jeg tenkte akkurat det samme.

 

Hadde egentlig tenkt å la han være i fred mens han var på ferie, men så stakk det en faen i meg. Jeg tenkte: Hvorfor skal jeg være snill mot han nå?

 

Så jeg ringte han og sa at jeg kommer til å flytte ut. Han påsto at han slett ikke hadde forstått at det ikke var greit at han dro. (Øh...ja akkurat) Sa min ærlige mening. Og nå får kanskje han merke at det gjør vondt noen dager han også....

 

TS



Anonymous poster hash: 61635...edb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan jeg spørre om hvor tydelig du gjør det for han hva du føler? For meg høres dette ut som klassisk kommunikasjonssvikt lang vei.

 

Det var råttent gjort av han å reise vekk i jula, det synes jeg ikke er greit uansett hva slags stand forholdet hadde vært i, men mitt forrige forhold raknet nettop på grunn av situasjoner som dette fordi xen min alltid feilet så brutalt i å fortelle hva hun egentlig følte, men likevel forventet at jeg skulle forstå.

Lenke til kommentar

Kan jeg spørre om hvor tydelig du gjør det for han hva du føler? For meg høres dette ut som klassisk kommunikasjonssvikt lang vei.

 

Det var råttent gjort av han å reise vekk i jula, det synes jeg ikke er greit uansett hva slags stand forholdet hadde vært i, men mitt forrige forhold raknet nettop på grunn av situasjoner som dette fordi xen min alltid feilet så brutalt i å fortelle hva hun egentlig følte, men likevel forventet at jeg skulle forstå.

Jeg sa klart ifra at hvis han reiste ville jeg oppleve det som et svik mot både meg og forholdet. Høres kanskje dramatisk ut, men det er ille nå....

Mener du at det er å ikke si klart i fra?

Lenke til kommentar

Ts her.

 

Vel, jeg sa klart nok i fra til at han ble sint på meg og påsto at jeg truet. Han ville ikke snakke med meg mer om det.....

 

"Trusselen" besto av at jeg sa at jeg opplevde at han sviktet forholdet, at vi ikke hadde mer å gå på og at dette ville bli dråpen som fikk begeret til å renne over for ekteskapet vårt. Jeg sa at jeg ikke orket å bli behandlet på denne måten og at det ville resultere i samlivsbrudd.

 

Han har en lang syndeliste fra før, jeg er ikke så urimelig at jeg ødelegger ekteskapet pga en ferietur.....

 

Det at jeg snakket med han om dette mange ganger har han tydeligvis bestemt seg for å lukke ørene for og late som om det aldri har blitt sagt.

 

Jeg tror jeg har tilgitt han så mange ganger at han forventer å slippe unna med alt.

 

Han påstår at han ikke er verre enn andre menn, men det håper jeg inderlig....ellers får jeg være singel......

 

Takker for alle svar!



Anonymous poster hash: 61635...edb
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...