Karakterspriket er større mellom standpunkt og eksamenskarakterer i private videregående skoler enn i de offentlige skolene

[Skatteflyktning]

 

 

Dannelse handler om mer enn hobbyer ATWindsor.

 

 

Uansett, vi beveger oss bort fra temaet for tråden.

Er det riktig å straffe skolene som gir for høye karakterer ved standpunkt ved å frata dem statsstøtten?

Tja, det kan jo bli morsomt for de offentlige skolene som "gir for høye karakterer ved standpunkt", for det er vel ingen her som tror at dette KUN skjer ved private skoler? Endret 31. desember 2013 av Skatteflyktning

[Bolson]

Offentlige skoler kan i dag "straffes" av skoleeier om slikt skjer på systematisk grunnlag. Staten har også gjennom Utdanningsdirektøren mulighet til å iverksette tiltak. Og det er helt korrekt at det ikke KUN skjer ved private skoler. Samtidig er det slik skolevalg er utformet få incentiver for offentlige skoler å ha markant høyere standpunktkarakter. Man får ikke bedre økonomiske rammer, man får ikke økt elevtall osv.

 

Offentlige skoler mottar ellers ikke statsstøtte. De får budsjettrammer fra skoleeier, derfor er det heller ikke mulig å ta fra offentlige skoler noen statsstøtte. Skoleier får heller ikke statsstøtte, de får rammebevilgning fra staten i tillegg til egne skatteinntekter. Hvordan disse disponeres er opp til skoleeier, eneste kravet er at kvalitet- og rettighetskrav knyttet VGS skole oppfylles. Altså er det ingen mulighet for at det blir morsomt.

[Skatteflyktning]

Offentlige skoler mottar ellers ikke statsstøtte.

Morsomt

[Red Frostraven]

Kanskje man kan droppe standpunktkarakterer, og bare bruke eksamenskaralterer for alle skole uansett om de er private eller offentlige. Slik er det jo på høyskoler og universitet.

 

Samtidig så er eksamenspraksisen russisk rulett:

All kunnskap skal testes med én test som dekker en fjerdedel av fagfeltet, én dag i året.

[Skatteflyktning]

 

 

Samtidig så er eksamenspraksisen russisk rulett:

All kunnskap skal testes med én test som dekker en fjerdedel av fagfeltet, én dag i året.

Er det mulig å endre eksamenspraksis?

[Dassen]

Du er helt klart inne på noe. Eksamensordningen er langt fra perfekt og kan i mange tilfeller være svært urettferdige. For det første har du russisk rullett-perspektivet, der du kan være uheldig å bli trukket i ditt svakeste fag. For det andre er det bare to vurderingsformer, nemlig den skriftlige og den muntlige formen. Det er ikke gitt at eleven får vist sin kompetanse gjennom de tradisjonelle formene for eksamen. Det er klart det er mulig å gjøre endringer, men det sier seg selv at det vil bli dyrt.

 

Eksamen i alle avsluttende fag innebærer mye ressurser til vakter, sensorer og alt det administrative. Dessuten klager elevene allerede på at det er mye å gjøre på slutten av skoleåret i 3. klasse. De har jo tross alt russetiden å fokusere på. Å tilpasse eksamen til evnene og forutsetningene til den enkelte elev slik det framgår av Læring og fellesskap (St.meld. nr. 18, 2010-2011) kan jeg se på som en løsning, men her ligger utfordringen i å lage gode og rettferdige eksamensoppgaver. Skal man tillate team-arbeid? Kan man "danse alfabetet?" Lage film? Mulighetene er uendelige.

 

Jeg tror det også kan være lurt å endre vurderingspraksis i standpunktkarakterene på de enkelte skolene. Det forekommer meg underlig at én lærer skal sitte på all makt her. Elevmedvirkning, egenvurdering og vurdering i team blant lærerne kan være en idé. Jo flere som bedømmer eleven, jo bedre syntes nå jeg. Min erfaring er at elever i stor grad viser evne til selvrefleksjon og rettferdighet når de vurderer seg selv og medelever og ikke minst ligger det mye læring i en slik prosess. Læreren må selvsagt ha siste ordet når karakteren settes, men så mye input fra så mange hold som mulig tror jeg er nøkkelen til en rettferdig karakter.

 

En annen idé er mer utstrakt bruk av mappevurderinger. Én avgjørende prøve på slutten av året, der eleven skal vise sin kompetanse i alle målene som er gjennomgått i 1-3. klasse er ganske drøyt. Med mappevurderinger får man alle arbeidene eleven har gjort gjennom året eller hele ungdomstrinnet/vgs. Kan gjerne inneholde utkast, logger, ulike versjoner av det samme produktet, oftest brut for skriftlig tekst, som læreren har gitt underveisvurdering på. Og basert på responsen på alle oppgavene, kan eleven jobbe videre med teksten fram til sluttvurderinga. Hele mappa blir vurdert på sluttvurderingen og standpunktkarakteren er basert på mer enn den ene avsluttende prøven.

[knopflerbruce]

Standpunktkarakteren baserer seg jo også på prøver underveis, så hele pensum er dekket opptil flere ganger, i fag med heldsgsprøver før jul vil den første delen av pensum dekkes to ganger før jul, samt til avsluttende heldagsprøve, mens den andre halvdelen testes to ganger. Hva skal man med en mappevurdering da? Dessuten er mappevurderinger problematiske ift. at det tar lang tid å gå gjennom så mange sider. Da må nok disse leveres inn typ mars/april for at det skal være mulig for en lærer å rette alt sammen, og med ett ble skoleåret langt kortere. Det er mulig man kunne gjort noe slikt i f.eks. norsk, men det er omtrent det eneste alternativet jeg kommer på. Realfagene? Glem det. Fullstendig uten hensikt.

[knopflerbruce]

Om avvikene er systematiske og går over tid så vil det være riktig. Sanksjonsmiddelet i seg selv vil virke disiplinerende.

 

Sanksjonsmiddelet bør være likt for begge typer skoler, private og offentlige. Hvis en privat skole skal bli fratatt midler bør også en offentlig lide samme sjebne. Dette går fint an hvis man virkelig vil gå inn for dette. Det nytter ikke hvis en offentlig skole i praksis får en streng pekefinger, mens en privat i praksis må legge ned driften når begge begår den samme "forbrytelsen".

[Dassen]

Standpunktkarakteren baserer seg jo også på prøver underveis, så hele pensum er dekket opptil flere ganger, i fag med heldsgsprøver før jul vil den første delen av pensum dekkes to ganger før jul, samt til avsluttende heldagsprøve, mens den andre halvdelen testes to ganger. Hva skal man med en mappevurdering da? Dessuten er mappevurderinger problematiske ift. at det tar lang tid å gå gjennom så mange sider. Da må nok disse leveres inn typ mars/april for at det skal være mulig for en lærer å rette alt sammen, og med ett ble skoleåret langt kortere. Det er mulig man kunne gjort noe slikt i f.eks. norsk, men det er omtrent det eneste alternativet jeg kommer på. Realfagene? Glem det. Fullstendig uten hensikt.

 

Underveisvurderinga kan telle med ja, men standpunkt skal vise eleven sin kompetanse ved slutten av opplæringa. Det har elevene rett på. Hvis du hadde algebra i 1. klasse og eleven mener han har forbedret seg til 3. klasse, så har han rett på å få vise det.

[Skatteflyktning]

 

Du er helt klart inne på noe. Eksamensordningen er langt fra perfekt og kan i mange tilfeller være svært urettferdige.

Det grunnleggende spørsmålet er vel hva som er hensikten med eksamen i en tid der ALLE skal kunne gå på universitetet.

 

Den gamle examen artium forekommer meg mer rasjonell ut en dagens ordning.

 

Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.

...

Examen artium var kjennetegnet av et høyt nivå som lå godt over det gjennomsnittlige nivået i den senere videregående skolen, og som i mange tilfeller godt kan måle seg med de første årene av et universitetsstudium i dag.[trenger referanse] Vekten på klassiske fag og klassisk dannelse var større.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Examen_artium

 

[ATWindsor]

  Det grunnleggende spørsmålet er vel hva som er hensikten med eksamen i en tid der ALLE skal kunne gå på universitetet.

 

Den gamle examen artium forekommer meg mer rasjonell ut en dagens ordning.

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Examen_artium

 

 

For det første kan man jo spørre seg hvorfor det skal være ett krav å ligge godt over snittet for hva man kan oppnå på videregående, for det andre så er det neppe hensiktsmessig å ha samme opptaksprøve i alle studier, for det tredje så er fokuset i examen artium i alt for stor grad på kunnskaper som for de aller fleste er ganske bortkastede.

 

AtW

[Skatteflyktning]

 

 

For det første kan man jo spørre seg hvorfor det skal være ett krav å ligge godt over snittet for hva man kan oppnå på videregående

Enig

, for det andre så er det neppe hensiktsmessig å ha samme opptaksprøve i alle studier

Veldig enig

, for det tredje så er fokuset i examen artium i alt for stor grad på kunnskaper som for de aller fleste er ganske bortkastede.

 

AtW

Uenig, med tanke på den orginale examen artium.

 

For situasjonen idag er kritikken overlappende med punkt 2 over.

[knopflerbruce]

 

Underveisvurderinga kan telle med ja, men standpunkt skal vise eleven sin kompetanse ved slutten av opplæringa. Det har elevene rett på. Hvis du hadde algebra i 1. klasse og eleven mener han har forbedret seg til 3. klasse, så har han rett på å få vise det.

 

Hvis du går på tvers av klassetrinn, så ja. Derimot var det (før?) opp til læreren når avsluttende vurdering skulle skje. Hvis man da hadde en algebraprøve i september/oktober, og læreren annonserte at det ikke skulle vurderes mer i algebra det skoleåret, så var den prøven avsluttende vurdering for algebrabiten av pensum. Om noen gjorde slikt i matematikk er vel tvilsomt, men i andre fag kan den praksisen godt ha vært vanlig for alt jeg vet. Uansett mener jeg at en slik praksis er grei nok, det blir meningsløst hvis en elev selv skal bestemme når avsluttende vurdering skal skje.