Karakterspriket er større mellom standpunkt og eksamenskarakterer i private videregående skoler enn i de offentlige skolene

[Dassen]

Kartlegging som Utdanningsdirektoratet har gjort i den videregående skole viser større karaktersprik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i private videregående skoler enn i de offentlige skolene. Verst ut kom NTG, der elevene fikk 5,2 i snitt til standpunkt og ved eksamen stupte karakteren ned i 2,5 i snitt. Mye tyder på at de private skolene jukser med karakterene for å tiltrekke seg flere elever. Årsakene til dette må være de kommersielle gevinstene dette har for skolene, uavhengig av hva Erna Solberg påstår.

 

Utdanningsdirektoratets empiriske data peker på en skjevhet i vurderingen av elever i norsk skole, og når private skoler maler et falsk bilde av elevenes kompetanse, risikerer disse elevene å ta skoleplasser fra mer kompetente elever, noe som er urettferdig i seg selv. I tillegg risikerer elevene å melde seg til studieretninger som de ikke har forutsetninger for å klare å gjennomføre, noe som kan føre til avhoppere og dårligere kvalitetet på våre fremtidige ingeniører og helsepersonell.

 

 

Hvordan kan man løse denne kulturkonflikten i vurderingspraksisen mellom private og offentlige skoler i dag?

 

Bør man skille mellom elever fra private og offentlige skoler når man vurderer vitnemål ved opptak, slik man i dag gjør mellom primær- og sekundærsøkere?

Eller skal det være greit å betale seg til bedre karakterer?

 

 

 

Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10141622

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10141675

 

[Bolson]

Det er en grei måte å fikse dette på. Innføre en standarisert kunnskapstest (ala SAT/GMAT etc) som grunnlag for opptak til høyere studier (sammen med karakterer). En slik test vil med all sannsynlighet vise om det gis for gode eller dårlige standapunktkarakterer og kunne korrigere opp for noe av effekten av standpunktkarakterer.

 

Dette er gjort i mange andre land rett og slett pga forskjellen i vurdering fra skole til skole, også innen et ellers homogent skolemiljø.

 

Også om opptak kun skjer på eksamensresultat vil dette problemet fjernes. Men da skaper vi et annet problem, nemlig at eksamensnerver/dårlig dag kan begrense framtidsmuligheter.

 

En tredje løsning er å ta fra aktører som har større sprik mellom standpunkt og eksamen enn en definert verdi retten til å drive skole, eller statstøtten. Ser at både Giske og Henrik Asheim (H) støtter en slik løsning, http://www.nrk.no/norge/vil-straffe-snille-privatskoler-1.11440841

Endret 29. desember 2013 av Bolson

[xyzxyz]

Kanskje man kan droppe standpunktkarakterer, og bare bruke eksamenskaralterer for alle skole uansett om de er private eller offentlige. Slik er det jo på høyskoler og universitet.

[StormEagle]

Standardiserte tester som tellende og dropp standpunktkarakterene.

Endret 29. desember 2013 av flesvik

[Dassen]

Slik kunnskapsløfte er bygget opp, vil det ikke være mulig med standardiserte prøver over hele landet. Problemet med standardiserte tester er at ingen skoler, eller klasser for den saks skyld har samme undervisningsopplegg gjennom skoleåret. Grunnen til det er at kompetansemålene i læreplanmålene ikke spesifiserer hva det faglige temaet i faget skal være. Ta for eksempel et læreplanmål fra historie i ungdomskolen:

 

Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

 

Her står læreren fritt til å velge hvilke omveltninger han har lyst til å ta utgangspunkt i i undervisningen. I praksis betyr det dersom sensor vil teste dette kompetansemålet på eksamen, så må han ta utgangspunkt i det faglige emne som læreren har plukket ut for klassen. Sensor får dette utlevert i forkant av eksamen som han skal være sensor for.

 

90% av kompetansemålene i læreplanene i alle fagene er bygget opp slik. Det er sjelden konkrete faglige temaer spesifiseres, så det er altså ikke gitt at alle norske elever skal lese for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson gjennom sin skolegang. Derfor kan man ikke ha en standardisert prøve der man analyserer Synnøve Solbakken, Faderen eller andre kanoner tradisjonen tro.

Endret 29. desember 2013 av Dassen

[herzeleid]

 

Slik kunnskapsløfte er bygget opp, vil det ikke være mulig med standardiserte prøver over hele landet. Problemet med standardiserte tester er at ingen skoler, eller klasser for den saks skyld har samme undervisningsopplegg gjennom skoleåret. Grunnen til det er at kompetansemålene i læreplanmålene ikke spesifiserer hva det faglige temaet i faget skal være. Ta for eksempel et læreplanmål fra historie i ungdomskolen:

 

Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

 

Her står læreren fritt til å velge hvilke omveltninger han har lyst til å ta utgangspunkt i i undervisningen. I praksis betyr det dersom sensor vil teste dette kompetansemålet på eksamen, så må han ta utgangspunkt i det faglige emne som læreren har plukket ut for klassen. Sensor får dette utlevert i forkant av eksamen som han skal være sensor for.

 

90% av kompetansemålene i læreplanene i alle fagene er bygget opp slik. Det er sjelden konkrete faglige temaer spesifiseres, så det er altså ikke gitt at alle norske elever skal lese for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson gjennom sin skolegang. Derfor kan man ikke ha en standardisert prøve der man analyserer Synnøve Solbakken, Faderen eller andre kanoner tradisjonen tro.

 

 

 

Kan det ikke rett og slett være her hele problemet ligger, at avsluttende eksamen er anderledes i forhold til undervisningsopplegget, men at elevene like fullt gjør seg fortjent til karakteren de får underveis?

 

Jeg leste også den artikkelen i går, og jeg synes kanskje folk er litt kjappe til å konkludere med at skolene pynter på karakterene. Oppførsel i timene påvirker jo gjerne karakteren en del, og det er godt mulig de barna som kommer fra familier som har råd til å sende dem til privatskole rett og slett oppfører seg bedre, uten at de nødvendigvis er tilsvarende bedre faglig sett.

 

Uansett må jeg si meg enig med en del av de over. Standardiserte prøver for opptak til høyere utdanning burde være veien å gå. Vi har vell alle hatt lærere hvis vurdering har blitt opplevd som urettferdig?

[StormEagle]

 

Slik kunnskapsløfte er bygget opp, vil det ikke være mulig med standardiserte prøver over hele landet. Problemet med standardiserte tester er at ingen skoler, eller klasser for den saks skyld har samme undervisningsopplegg gjennom skoleåret. Grunnen til det er at kompetansemålene i læreplanmålene ikke spesifiserer hva det faglige temaet i faget skal være. Ta for eksempel et læreplanmål fra historie i ungdomskolen:

 

 

Så endring kan ikke innføres fordi det krever endring?

 

Fin sirkelargumentasjon Dassen...

Endret 29. desember 2013 av flesvik

[ATWindsor]

Er standardiserte prøver den beste måten å bedømme hva folk kan, skolemessig? Det er selvfølgelig en enkel løsning, fordi man slipper ubehaget med variasjoner mellom skolene, men det enkleste er ikke alltid det beste.

 

AtW

[Skatteflyktning]

http://www.udir.no/PageFiles/79637/Statistikknotat_13_6.pdf?epslanguage=no

[StormEagle]

Er standardiserte prøver den beste måten å bedømme hva folk kan, skolemessig? Det er selvfølgelig en enkel løsning, fordi man slipper ubehaget med variasjoner mellom skolene, men det enkleste er ikke alltid det beste.

 

AtW

 

Jo det objektive er som regel bedre og mer rettferdig enn det subjektive.

 

Men lærerne liker selvfølgelig ikke å miste sin autoritære og subjektive makt over elevene.

Endret 29. desember 2013 av flesvik

[knopflerbruce]

Eksamen i alle avsluttende fag må være en grei løsning. Da er en kvitt problemet.

[knopflerbruce]

Er standardiserte prøver den beste måten å bedømme hva folk kan, skolemessig? Det er selvfølgelig en enkel løsning, fordi man slipper ubehaget med variasjoner mellom skolene, men det enkleste er ikke alltid det beste.

 

AtW

 

Skolene bør da minske variasjonene slik at en ikke sitter igjen med svarteper på eksamen. Det blir HELT meningsløst hvis to skoler som underviser samme kurskode ikke kan ha felles eksamen fordi innholdet er så ulikt.

[ATWindsor]

 

Jo det objektive er som regel bedre og mer rettferdig enn det subjektive.

 

Men lærerne liker selvfølgelig ikke å miste sin autoritære og subjektive makt over elevene.

 

Sålenge det objektive faktisk måler det som er mest relevant ja, er det så sikkert at den gjør det i dette tilfellet?

 

AtW

 

Skolene bør da minske variasjonene slik at en ikke sitter igjen med svarteper på eksamen. Det blir HELT meningsløst hvis to skoler som underviser samme kurskode ikke kan ha felles eksamen fordi innholdet er så ulikt.

 

Det er ikke bare ulikt innhold i læreplanen som gjør at en avsluttende eksamen ikke nødvendigvis er det beste.

 

AtW

[saladin waits for alice]

Det er en grei måte å fikse dette på. Innføre en standarisert kunnskapstest (ala SAT/GMAT etc) som grunnlag for opptak til høyere studier (sammen med karakterer). En slik test vil med all sannsynlighet vise om det gis for gode eller dårlige standapunktkarakterer og kunne korrigere opp for noe av effekten av standpunktkarakterer.

 

Dette er gjort i mange andre land rett og slett pga forskjellen i vurdering fra skole til skole, også innen et ellers homogent skolemiljø.

 

Også om opptak kun skjer på eksamensresultat vil dette problemet fjernes. Men da skaper vi et annet problem, nemlig at eksamensnerver/dårlig dag kan begrense framtidsmuligheter.

 

En tredje løsning er å ta fra aktører som har større sprik mellom standpunkt og eksamen enn en definert verdi retten til å drive skole, eller statstøtten. Ser at både Giske og Henrik Asheim (H) støtter en slik løsning, http://www.nrk.no/norge/vil-straffe-snille-privatskoler-1.11440841

Hvis vi skal innføre SAT aktig system, burde man tillate at folk som ikke har vitnemål fra vidergående prøve? Eventuelt veldig smarte ungdomsskoleelever?

Jeg ble selv nektet plass på Universitet fordi jeg manglet 1 karakter fra VGS, i et fag som ikke er relevant for min videreutdanning. Men dette henger mer sammen med hvordan man bør gi karakterer og hva de representerer.

 

Men hovedspørsmålet mitt er, burde det være en aldersgrense på en slik test? Hvorfor ikke heller opptaktsprøve som er relevant for utdanningen?

 

edit: Hvis jeg ikke har lest undersøkelsen feil, så har de kun undersøkt fagene engelsk, matte og et fag til. Ville vært interessant å se om forskjellen er like stor der også.

Endret 29. desember 2013 av amir90 waits for alice

[Quote]

Usikker på om det er mange privatskoler som tilbyr dette, men jeg vet at enkelte har tidligere tilbudt at dersom de ikke fikk forbedret karakteren sin - så fikk elevene tilbake pengene sine. Da er det vel naturligvis litt mer fristende å være snill med karaktersettingen.

[Herr Brun]

Hvis vi skal innføre SAT aktig system, burde man tillate at folk som ikke har vitnemål fra vidergående prøve? Eventuelt veldig smarte ungdomsskoleelever?

Jeg ble selv nektet plass på Universitet fordi jeg manglet 1 karakter fra VGS, i et fag som ikke er relevant for min videreutdanning. Men dette henger mer sammen med hvordan man bør gi karakterer og hva de representerer.

 

Men hovedspørsmålet mitt er, burde det være en aldersgrense på en slik test? Hvorfor ikke heller opptaktsprøve som er relevant for utdanningen?

 

edit: Hvis jeg ikke har lest undersøkelsen feil, så har de kun undersøkt fagene engelsk, matte og et fag til. Ville vært interessant å se om forskjellen er like stor der også.

Det bør være krav om både vitnemål og en standardisert test. Som ATW er inne på er det en del egenskaper som standardiserte tester ikke er egnet til å fange opp, som gjennomført skolegang (eller i alle fall ett eller annet formalisert krav til gjennomført skolegang ut over én test) kan sikre at søkerne besitter.

[Herr Brun]

Usikker på om det er mange privatskoler som tilbyr dette, men jeg vet at enkelte har tidligere tilbudt at dersom de ikke fikk forbedret karakteren sin - så fikk elevene tilbake pengene sine. Da er det vel naturligvis lit mer fristende å være snill med karaktersettingen.

Men dette er nå en gang ikke snakk om privatister, men private skoler som har tillatelse til å sette standpunktkarakter. Man kan ikke forbedre standpunktkarakteren sin med en ny standpunktkarakter, kun med privatisteksamen, og da er det ikke skolen som setter karakteren.

[saladin waits for alice]

Det bør være krav om både vitnemål og en standardisert test. Som ATW er inne på er det en del egenskaper som standardiserte tester ikke er egnet til å fange opp, som gjennomført skolegang (eller i alle fall ett eller annet formalisert krav til gjennomført skolegang ut over én test) kan sikre at søkerne besitter.

Men hva betyr et vitnemål egentlig? Problemet ligger dypere i hvordan karakterer gis og hvorfor de betyr noe. Hva skal jeg med de fleste fagene på VGS for å studere historie? (Noe jeg studerer selv akkurat nå).

Jeg skal ikke påstå at jeg lært noe, spesielt erfaring hjalp. Men 3 år med litt kunnskap i over 10fag? Jeg hadde heller tatt kurs i historie og filosofi, det hadde forberedt meg bedre til hva jeg ønsker å studere.

 

Men som sagt, min hensikt ikke er å dytte tråden i den retningen, men det er der jeg føler problemet ligger. En standarisert test vil ikke fikse problemet.

[Skatteflyktning]

Ser ut som det hele er noe blåst opp. Fra rapporten:

Liten forskjell mellom offentlige og private skoler

 

Elever ved private skoler får i litt større grad lavere karakter til eksamen enn til standpunkt enn elever ved offentlige skoler. Forskjellene er på nivå med dem vi finner mellom jenter og gutter og forklares i hovedsak av at elevene ved private skoler har høyere standpunktkarakterer. Men også når vi tar hensyn til elevenes standpunktkarakter, har elever ved private skoler noe høyere sannsynlighet for å få lavere karakter til eksamen enn til standpunkt. De siste årene denne forskjellen blitt mindre.

http://www.udir.no/PageFiles/79637/Statistikknotat_13_6.pdf?epslanguage=no

 

Kanskje det hele skyldes at private skoler er mer opptatt av en helhetlig utdanning, fremfor å pugge til eksamen? Det hadde jo vært morsomt.

Endret 29. desember 2013 av Skatteflyktning

[Bolson]

Det bør være krav om både vitnemål og en standardisert test. Som ATW er inne på er det en del egenskaper som standardiserte tester ikke er egnet til å fange opp, som gjennomført skolegang (eller i alle fall ett eller annet formalisert krav til gjennomført skolegang ut over én test) kan sikre at søkerne besitter.

 

Det er akkurat det jeg slår et slag for, og det er det som er systemet som brukes i mange land. Standpunkt- og eksamenskarakter sammen med standardisert test (i tillegg ofte essay/personlig søknad), danner opptaksgrunnlag. Poenget er å ha et sett med "opptaksvurderinger" som er så rettferdig som mulig. F.eks er det nok i dag "for lett" å pugge seg til en del høystatus utdanninger, hvor f.eks kriterier som ikke går på evne til å gjenskape fakta er vel så viktige.

 

Man må også huske at de standardiserte tester som brukes ikke er rene kunnskapstester, de inneholder en del kunnskapsbasert, men også deler som tester forståelse, problemløsning og teoretiske ferdighet generelt.

 

Ellers finnes nok variasjon også mellom skoler i det offentliges regi, noe som gjør at man ved valg av rett skole faktisk kan lettere komme inn på ønsket studie. Også her vil et mer omfattende "kriteriesett" for opptak ha sin fordel.