Kontakt med pårørende, helsevesen.

[AnonymDiskusjon]

Heisann!

 

Jeg jobber i helsevesenet, og føler jeg har havnet i et slags etisk dilemma. Forrige uke hadde vi en pasient som var dement, og hadde derfor følge av en pårørende. Siden vi var flere som hadde ansvar for denne pasienten, var det ikke så mye for meg å gjøre, og jeg havnet i prat med denne pårørende. Vi hadde en løs og hyggelig samtale mens de var der, ca 1.5 time. Jeg må innrømme at jeg fikk et godt øye til henne, men tenkte ikke mer på det da.

 

Neste dag så jeg at jeg hadde fått venneforespørsel fra henne på facebook. Jeg endte opp med å godta, etter å ha tenkt litt på det. Videre startet hun en samtale og spurte til slutt om jeg ville være med henne ut, noe jeg sa ja til.

 

I ettertid har jeg tenkt litt på om kanskje dette er en dårlig avgjørelse? Hadde det vært en pasient hadde jeg nok ikke godtatt i utgangspunktet, men følte det litt annerledes siden det var en pårørende og det var hun som tok "initiativ" til alt.

 

Jeg er vel litt usikker på hvor yrkesproffesjonaliteten kommer opp i alt dette, og de få kollegaene mine jeg har forhørt meg med kom ikke med noen gode svar heller.

 

Noen som har noen meninger?

 

Anonymous poster hash: 1ea33...a93

[Hugol]

Jeg synes på ingen måte det virker som en dårlig avgjørelse eller et tegn på lite yrkesproffesjonalitet fra din side. Pårørende kunne like så godt ha vært utenforstående, ved å ikke bli med pasienten, og du kunne likevel ved en tilfelidghet ha møtt på personen. Jeg synes overhodet ikke dette er etisk feil særlig med tanke på at det var pårørende som tok kontakt med deg.

[norskgoy]

Kjør på. De fleste normale klarer å se forskjell på normal omgang og misbruk av stilling.

 

Selv om du risikerer om noen stunder at du blir anmeldt for å ha utnyttet stillingen din, om du skulle krysse veien til noen feminister med lik i øynene. Da nytter det nok ikke med at "hun tok initiativ".

[vidor]

Det at du stiller deg selv dette spørsmålet er jo prisverdig.

 

Hvorfor mener du dette er et etisk dilemma ?

[Tvillingsjel]

Er det fare for at det kan bli en konflikt i forhold til jobben?

 

La være å diskutere jobb, du har jo uansett taushetsplikt. Er det en pasient du har mye med å gjøre?

 

Tror du ikke vedkommende hadde unnet dere det? Er ikke så ofte man møter noen man klaffer med. Tror du kan angre om du ikke prøver og hun har tatt iniativet hele veien.

[AnonymDiskusjon]

Det at du stiller deg selv dette spørsmålet er jo prisverdig.

 

Hvorfor mener du dette er et etisk dilemma ?

 

Kanskje etisk dilemma ikke er helt rett uttrykk. Det som har fått meg til å tenke på det er vel at man lærer mye om pasientvern og lignende, og hører historier om personer som har utnyttet stillingen sin. Selv mener jeg at dette ikke har noe i nærheten med det å gjøre, men jeg er litt nysjerrig på hva andre mener.

 

 

Er det fare for at det kan bli en konflikt i forhold til jobben?

 

La være å diskutere jobb, du har jo uansett taushetsplikt. Er det en pasient du har mye med å gjøre?

 

Tror du ikke vedkommende hadde unnet dere det? Er ikke så ofte man møter noen man klaffer med. Tror du kan angre om du ikke prøver og hun har tatt iniativet hele veien.

 

 

Jeg ser ikke hvordan dette skal bli en konflikt i forhold til jobben, foruten om at jobben min er på et litt lite sted, og hun kommer derfra. Jeg bor ikke der selv. Vet at det fort blir ryktestormer i små bygder, og kanskje det kan bli snakkis at "der sjekker de opp folk på jobben sin"? Ikke vet jeg..

 

Pasienten ser jeg nok aldri igjen, i så fall er det ytterst tilfeldig, og å diskutere jobb er jeg uansett ikke interessert i.

 

Forøvrig er det sjeldent jeg føler for å treffe jenter igjen etter å ha pratet så lite med de, derfor har jeg jo veldig lyst selv til å treffe hun igjen

Anonymous poster hash: 1ea33...a93

 

Anonymous poster hash: 1ea33...a93

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Så lenge du ikke har noe å gjøre med pasienten virker dette helt ok, etisk også. Masse folk som møtes via jobb.

 

Problemene oppstår først om det finnes en tredjepart, f.eks pasienten i ditt tilfelle. Andre kan f.eks ligge i kontrakstforhandliger, ha leverandør/kunde forhold eller lignende. Det er først når denne tredjeparten er tilstede at utfordringene oppstår (etiske og/eller ulojalitet).

 

Edit:

Det eksisterer imidlertid et mulig etisk dilemma vedrørende denne pårørendes sinnstemning (grunnet senilitet blandt de nærmeste). Altså om situasjonen gjør at personen burde unngå å knytte bånd til nye mennesker en stund (sårbar situasjon). Det er umulig for oss å gi noe svar på.

Endret 27. desember 2013 av Slettet-Pqy3rC

[1245112654122755325882462]

Så lenge vedkommende ikke er din pasient eller det finnes grunn til å tro at du utnytter vedkommende er det ingen grunn til panikk

[Eriksendrul]

Uansett hva du jobber med så vil ikke jeg si at det og "date" en person du møter igjenom yrket er feil. Det kan være feil så lenge det er en pasient/klient av noe slag men ikke så lenge det er en venn/bekjent/familie av en pasient/klient/kunde

[Gjest Bruker-95147]

Hvis hun er verge for den demente, er jeg usikker

 

Ellers er det vel greit

[Zakke]

Jeg har selv sittet og grublet litt på noe lignende en gang. Jeg var på et håndverkeroppdrag hos en jente som var sånn ca. like gammel som meg. Hun hadde mye de samme interessene som jeg hadde, og hun var derfor veldig lett og trivelig å snakke med, og jeg følte at tonen mellom oss klaffet veldig bra. Dette var jo bare en kort rutinejobb som tok en 2-3 timers tid, så jeg gjorde jobben ferdig og reiste derfra til neste oppdrag, og tenkte ikke så mye over det der og da.

 

Etterpå følte jeg meg litt sånn småforelsket og tenkte at det kanskje kunne ha vært kjekt å bli kjent med henne. Jeg satt med en tanke om at vi kanskje kunne ha passet sammen, men jeg lot det jo selvfølgelig være siden det ville vært veldig uprofesjonelt av meg å plutselig ringe helt randomly, spesielt siden den eneste kontakten jeg hadde var i jobbsammenheng. Jeg gjorde derfor ikke noe mer ut av det enn å la det være en liten innbilsk tanke/hemmelighet i mitt eget hode, hvor jeg tenker på hvor kleint det ville ha vært å faktisk ringe. Jeg vet ikke om det kan kalles å være yrkesprofesjonell eller å bruke fornuft for å si det sånn.

 

Men angående din sak, så kommer det vel litt an på hvilken rolle du har oppi alt, altså om du er en kontaktperson, eller en støtteperson/psykolog for de pårørende. Om du kun er en kontaktperson, og de pårørende du jobber med stort sett har det bra, og du stort sett møter dem f.eks bare i forbindelse med at de skal besøke pasienten, så vil jeg ikke si at det er noe kritikkverdig med det.

 

Det hadde vært annerledes om din oppgave hadde vært å være en støtteperson for pårørende til pasienter som f.eks har blitt utsatt for ulykker eller lignende. Jeg vet ikke om de pårørende du treffer på er i en situasjon hvor de er fortvilet over situasjonen til den demente, eller om dette er noe de takler som helt naturlig, og hvordan ditt ståsted blir oppi situasjonen. Det må du nesten avgjøre selv.

[Eriksendrul]

Etterpå følte jeg meg litt sånn småforelsket og tenkte at det kanskje kunne ha vært kjekt å bli kjent med henne. Jeg satt med en tanke om at vi kanskje kunne ha passet sammen,

 

Husk at vi mannfolk kan bli betatt og småforelska bare damer smiler og prater til oss da

[Zakke]

 

Husk at vi mannfolk kan bli betatt og småforelska bare damer smiler og prater til oss da

 

Det er nettopp det, så jeg legger ikke noe i det akkurat

[Eriksendrul]

 

Det er nettopp det, så jeg legger ikke noe i det akkurat

jobba selv på norges varemesse og skulle vise en forening rundt, stort sett bare fnisete smilende koselige jenter på min alder. Da var det plukk og velg i hvem og være mest forelska i xD faen vi er enkle

[€uropa]

 

Husk at vi mannfolk kan bli betatt og småforelska bare damer smiler og prater til oss da

 

[AnonymDiskusjon]

Mange gode svar her siden sist jeg sjekket, takk for det!

 

Sånn som jeg forstår det har denne pasienten vært dement en stund, og det er ikke noe nytt for pårørende. Denne pasienten skulle ha en enkel undersøkelse, og hadde med seg den pårørende for å ha noen hun kjente til å forholde seg til. Demente kan fort bli forvirret i fremmede omgivelser. Så sånn sett føler jeg ikke denne pårørende er i en utsatt situasjon med tanke på hvordan hun forholder seg til pasientens demens, hun er ikke verge eller noe sånt.

 

Forøvrig traff jeg henne igjen, på en fest der jeg var ederu, og det føltes ikke som om vi fikk noe spesielt god kontakt da. Egentlig mistet jeg litt interessen. Vet ikke om det var omstendighetene som gjorde det (støyete fest, masse ukjente folk, kjedelig å være ederu), eller om det rett og slett er hun som ikke er så spesiell allikevel. Hun har hvertfall invitert meg på fest igjen på nyttårsaften, så får se hva jeg bestemmer meg for..

Anonymous poster hash: 1ea33...a93