Vennene forsvinner en etter en.

[naitsnesnah]

Jeg har alltid vært en glad, blid og positiv gutt med masse venner fra overalt som jeg daglig omgikk meg med. Men noe skjedde for rundt ett-to år siden og jeg aner ikke hva.. En etter en begynte de sakte, men sikkert å bevege seg fra meg. Nå har jeg ca 3-4 gode venner som jeg prater med av og til på facebook. Jeg spør jevnlig om vi skal finne på noe i helgene, men blir alltid avslått. De sier at de alltid er opptatt, eller skal noe annet. Om ikke jeg tar kontakt med de, så hadde jeg nok ikke hatt noen å prate med. Er alltid jeg som starter samtalene/spør om vi skal finne på noe, noe som er veldig kjipt. Føler at jeg nesten maser hver gang jeg spør, nemlig fordi det bare er jeg som spør.
Jeg skjønner det bare ikke. Jeg forstår ikke hvor det gikk galt, jeg kommer ikke på noe som skjedde, jeg var alltid den som holdt meg unna drama og var venn med de fleste og jeg vet jeg var godt likt. Men plutselig sa det stopp.. Nå sitter jeg her og er nærmest deprimert fordi jeg ikke har noen venner som vil finne på noe.

Jeg er så lei meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.. De gangene jeg har spurt om vi skal finne på noe, får jeg hyggelig svar med ja, det kan vi. Men når jeg spør om det passer den og den dagen, får jeg enten beskjed om at de er opptatt eller at det er helt greit. Men når den dagen kommer, så har de plutselig andre planer og har glemt meg helt av. MEN de få gangene jeg faktisk finner på noe med vennene mine, så er det som at ingenting er galt. Vi har det kjempemorsomt sammen!

Jeg har gått fra å være verdens blideste og mest positive gutt til å bli innesluttet, kjedelig og lat. Siden ingen vil finne på noe mer, så sitter jeg bare inne de aller fleste helgene og ser film for meg selv.

Jeg savner mine venner så utrolig mye, hver eneste dag og jeg ser jo at de er gode venner fremdeles og snakker sammen, bare uten meg.. Jeg skjønner bare ikke hva jeg skal gjøre. Virker bare som de ble lei av meg og sakte, men sikkert forsvant en etter en. Og jeg sitter jeg alene på rommet på 2. juledag, når alle vennene mine skal ut på fest.

[€uropa]

Det er ikke nødvendigvis noe som har gått galt noe sted. Det er vanlig at barndomsvenner vokser fra hverandre etter hvert og søker, bevisst eller ubevisst, etter nye bekjentskaper. Du har tilsynelatende gjort alt som kan forventes fra din side for å pleie vennskapet deres, så det virker dessverre som at (de tidligere) vennene dine rett og slett ikke ønsker kontakt. Du bør vurdere å finne nye venner.

[Zakke]

Hvor gamle er dere sånn ca.? Jeg opplevde litt det samme som deg rundt de tidene jeg og barndomskompisene mine var ferdig med skolen og begynte å jobbe. Folk fikk det mye mer travelt i hverdagen, noen fikk seg dame, og blir derfor mye mer bundet opp til sitt eget, og har ikke alltid tid. Noen har flyttet ut, og bor ikke like nærmt lengre osv. Ferier og slikt klaffet heller ikke alltid i motsetning til skole hvor alle fikk ferie samtidig. Det behøver ikke å bety at det er noe i veien, det er ganske normalt, og bare slik ting er.

[naitsnesnah]

Det er ikke nødvendigvis noe som har gått galt noe sted. Det er vanlig at barndomsvenner vokser fra hverandre etter hvert og søker, bevisst eller ubevisst, etter nye bekjentskaper. Du har tilsynelatende gjort alt som kan forventes fra din side for å pleie vennskapet deres, så det virker dessverre som at (de tidligere) vennene dine rett og slett ikke ønsker kontakt. Du bør vurdere å finne nye venner.

Ganske kjipt at det skal være sånn! Kan da ikke være tilfeldig at ALLE vennene mine har vokst fra meg, eller? Men får vel prøve å få meg flere/nye venner Noen forslag til hvordan jeg kan få dette til? Er ikke store byen jeg bor i, og de fleste vet hvem hverandre er. Så virker litt vanskelig å få kommet seg inn i "vennegjengene".

[naitsnesnah]

Hvor gamle er dere sånn ca.? Jeg opplevde litt det samme som deg rundt de tidene jeg og barndomskompisene mine var ferdig med skolen og begynte å jobbe. Folk fikk det mye mer travelt i hverdagen, noen fikk seg dame, og blir derfor mye mer bundet opp til sitt eget, og har ikke alltid tid. Noen har flyttet ut, og bor ikke like nærmt lengre osv. Ferier og slikt klaffet heller ikke alltid i motsetning til skole hvor alle fikk ferie samtidig. Det behøver ikke å bety at det er noe i veien, det er ganske normalt, og bare slik ting er.

Jeg er 20 år, men har venner som er 18-21 år gamle. De fleste av vennene mine er nå kommet hjem til hjembyen på ferie, så ja. Virker fremdeles helt umulig å finne på noe. Blir ganske ensomt i lengden, når jeg heller ikke treffer dem til vanlig.

[Yoshii]

Jeg opplevde litt det samme som deg rundt de tidene jeg og barndomskompisene mine var ferdig med skolen og begynte å jobbe. Folk fikk det mye mer travelt i hverdagen, noen fikk seg dame, og blir derfor mye mer bundet opp til sitt eget, og har ikke alltid tid. Noen har flyttet ut, og bor ikke like nærmt lengre osv. Ferier og slikt klaffet heller ikke alltid i motsetning til skole hvor alle fikk ferie samtidig. Det behøver ikke å bety at det er noe i veien, det er ganske normalt, og bare slik ting er.

Den svei, trist verden vi lever i.

[Okapi]

Det er sånn det er å bli voksen. Venner blir ett og slett mindre viktige, og om man satser mer på vennskap enn partner, karriere eller hobbyer, blir man fort sittende alene. Jeg er der selv, og det er ganske sårt. Prøver å ta litt tak i det ved å gjenopplive gamle interesser, men det er alltid litt vrient å komme alene inn i et nyt miljø.

[€uropa]

Ganske kjipt at det skal være sånn! Kan da ikke være tilfeldig at ALLE vennene mine har vokst fra meg, eller? Men får vel prøve å få meg flere/nye venner Noen forslag til hvordan jeg kan få dette til? Er ikke store byen jeg bor i, og de fleste vet hvem hverandre er. Så virker litt vanskelig å få kommet seg inn i "vennegjengene".

 

Slik er det bare. De vennene man får som barn er andre barn som bor i nærheten eller går på skole med en, ikke nødvendigvis mennesker med like interesser og verdier som en selv.

 

Jeg er også 20 år gammel. De vennene jeg fikk på barneskolen falt fra i løpet av ungdomsskolen. Jeg har igjen én venn som jeg fikk i 7. klasse, for 8 år siden. Han var stebroren til en kar som gikk i parallellklassen min, men som jeg nå ikke har sett på 4 år. På videregående fikk jeg nye venner, men også en del av dem har forsvunnet nå. På høyskolen treffer jeg mange flere mennesker som er like meg selv, men i sin tur kommer nok bare en håndfull av dem til å være venner etter utdannelsen. Slik er livet. Det er ikke fordi at jeg er uvenner med noen, men folk får etter hvert andre ting å tenke på og nye interesser.

 

Det er sikkert masse du kan gjøre for å få nye venner, men det ville hjulpet å vite noe om livssituasjonen din for å gi råd. Studerer du eller jobber du? Kan det være aktuelt å flytte og prøve et nytt sted? Har du andre forpliktelser, som kjæreste eller barn eller annet?

Endret 27. desember 2013 av Zarac

[Tutti Frutti]

Vet hvordan du har det vet ikke hvordan du kan få dem til å starte samtaler og slikt. Men prøv å bli kjent med noen nye, kanskje set hjelper. Hjalp for meg iallefall

[AnonymDiskusjon]

Jeg har det også slikt. Jeg er jente da, men i samme situasjon.

 

Før var jeg den populære jenta ''alle'' visste hvem var. Jeg hadde mange gode venninner og satt aldri alene. Jeg fikk meg kjæreste, og det var da venninnene mine sakte men sikkert forsvant. Jeg hadde kanskje litt skyld i det, i og med at jeg ikke kunne være med på noe de ville gjøre hele tiden i og med at jeg måtte prioritere kjæresten også. Det ble så slutt med kjæresten min, men venninnene mine var already gone.

Har i ettertid hatt store problemer med å få meg skikkelig nære og gode venninner igjen. Nå setter jeg venner kjempe høyt, men likevel når jeg ikke det nivået jeg var på før. Nå har jeg kanskje 2-3 gode venninner, men de er som oftest opptatt med sitt.

 

Kan vel trygt si at jeg ikke har vært ute på fest/byen på minst tre måneder.

Nå er jeg 24 år. Min beste alder.

Anonymous poster hash: 3bed3...dc3

[Madridista1212]

samme her, men har noe med at jeg flyttet

men er flyttet tilbake igjen nå.

[Gjest Bruker-292501]

Har bare med holdning, vist venner forsvinner en etter en er det fordi du har gjort eller sagt noe mot/til dem som har gjort dem ikke vil være med deg, man slutter ikke å være venner fordi man får seg en kjæreste. Folk på din alder får seg kjærester og slår opp og finner seg en ny en hele tiden