Gå til innhold

Hva er voks?


Anbefalte innlegg

Hva er voks ?

jeg hører ofte dette ordet i betydning av en masse som kan formes hvis den antar en bestemt temperatur, og smelte hvis temperaturen er høy nokk

 

på Wikipedia var det lite informasjon .Det sto i grunnen bare at det kunne bestå av fler forskjellige fett aktige stoffer

 

 

++++++++++++++++++++++++

Dette er en tråd som er skilt ut fra tråden "Snedige ting du lurer på V.2"

Moderator

Endret av Hårek
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er vel mer eller mindre definert som viskøs organisk materiale som er uløselig i vann, med smeltetemperatur på rundt 45*C.

 

Begrepet voks dekker altså en rekke forbindelse med overnevnte funksjoner, som kan hver for seg variere en hel del i sammensetting.

Lenke til kommentar

Hva er voks ?

jeg hører ofte dette ordet i betydning av en masse som kan formes hvis den antar en bestemt temperatur, og smelte hvis temperaturen er høy nokk

 

på Wikipedia var det lite informasjon .Det sto i grunnen bare at det kunne bestå av fler forskjellige fett aktige stoffer

 

Lite informasjon? For det første den første setninga din om smelte og forming gjelder jo massevis av forskjellige stoffer, bl a det man ofte kaller for termoplaster, metaller, metallegeringer osv.

 

 

Og dette stod f. eks om Bivoks."

 

Beeswax is a tough wax formed from a mixture of several compounds.Wax Content Type Percent

Hydrocarbons 14%

Monoesters 35%

Diesters 14%

Triesters 3%

Hydroxy monoesters 4%

Hydroxy polyesters 8%

Acid esters 1%

Acid polyesters 2%

Free acids 12%

Free alcohols 1%

Unidentified 6%

 

An approximate chemical formula for beeswax is C15H31COOC30H61.[4] Its main components are palmitate, palmitoleate, and oleate esters of long-chain (30-32 carbons) aliphatic alcohols, with the ratio of triacontanyl palmitate CH3(CH2)29O-CO-(CH2)14CH3 to cerotic acid[5] CH3(CH2)24COOH, the two principal components, being 6:1. Beeswax can be classified generally into European and Oriental types. The saponification value is lower (3-5) for European beeswax, and higher (8-9) for Oriental types.

 

Beeswax has a relatively low melting point range of 62 to 64 °C (144 to 147 °F). If beeswax is heated above 85 °C (185 °F) discoloration occurs. The flash point of beeswax is 204.4 °C (399.9 °F).[6] Density at 15 °C is 958 to 970 kg/m³."

 

Pluss mye mer, en hel side, er det det du kaller lite informasjon? Du er faktisk nødt til å gå tilbake å repetere det du har lært på skolen f eks om hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og estere, så er det kanskje ikke så dum og lite info.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Han såg jo selvsagt kun på den norske siden

Det er jo den norske delen jeg forstår

Søker man på ordet "voks" så dukker den norske siden opp

 

Hvorfor må man hele tiden ty til engelske siden for å få nokk informasjon

, som man igjen må oversett med den konsekvensen at overseelsen blir en smule unøyaktig ?

 

hvis det ikke er bedre så kunne man likegodt ta vekk den norske delen

 

forøvrig så høres det ut som om man ikke for lov til å bruke den norske siden

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Det er jo den norske delen jeg forstår

Søker man på ordet "voks" så dukker den norske siden opp

 

Hvorfor må man hele tiden ty til engelske siden for å få nokk informasjon, som man igjen må oversett med den konsekvensen at overseelsen blir en smule unøyaktig?

 

Hvis det ikke er bedre så kunne man likegodt ta vekk den norske delen.

 

Forøvrig så høres det ut som om man ikke for lov til å bruke den norske siden.

Den norske Wikipedia-siden er dårligere enn den engelske fordi det er over hundre ganger flere mennesker som behersker engelsk kontra norsk. Ergo er det et betydelig større antall mennesker som kan redigere den engelske siden.

 

Hvorfor skal man fjerne den norske wikipedia? Den har jo blitt betydelig bedre siden oppstart. Det er et pågående arbeid. Du kan jo, hvis du er misfornøyd, redigere den norske siden selv.

 

Det er fult lovlig å bruke den norske siden, men som du selv påpeker er den dårlig i mange tilfeller, derfor foretrekkes den engelske, siden det er mer informasjon der og gjerne bedre kildehenvisning.

Endret av Nedward
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er jo den norske delen jeg forstår

Søker man på ordet "voks" så dukker den norske siden opp

 

Hvorfor må man hele tiden ty til engelske siden for å få nokk informasjon

, som man igjen må oversett med den konsekvensen at overseelsen blir en smule unøyaktig ?

 

hvis det ikke er bedre så kunne man likegodt ta vekk den norske delen

 

forøvrig så høres det ut som om man ikke for lov til å bruke den norske siden

 

Hvis du først Googler får du jo andre tilbud også. F eks dukker som regel Store norske leksikon opp.

Deretter når du har kommet til den norske wikisida om temaet du har valgt kan du velge nabospråk som feks i dette tilfellet dansk og finsk som var noe mer innholdsrikt enn det det norske og svenske. Etterpå kan du jo prøve språk etter språk .

 

Og velger man tysk, fransk, engelsk, spansk og andre verdensspråk får man ofte innholdsrike og veldig godt redigerte sider gjerne med mye billedmateriale. Og så er det jo linket videre til referanser og mer spesielle sider.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvis du først Googler får du jo andre tilbud også. F eks dukker som regel Store norske leksikon opp.

Deretter når du har kommet til den norske wikisida om temaet du har valgt kan du velge nabospråk som feks i dette tilfellet dansk og finsk som var noe mer innholdsrikt enn det det norske og svenske. Etterpå kan du jo prøve språk etter språk .

 

Og velger man tysk, fransk, engelsk, spansk og andre verdensspråk får man ofte innholdsrike og veldig godt redigerte sider gjerne med mye billedmateriale. Og så er det jo linket videre til referanser og mer spesielle sider.

 

Da må man jo også beherske disse språkene rimelig god også

 

eller bruke gogle oversetter som da vil være en smule unøyaktig

Resultatet vil da bli for lite nøyaktig etter min mening

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-aNZFa3

http://snl.no/voks

 

 

Voks, voksarter, plastiske, lavsmeltende organiske forbindelser eller blandinger av slike forbindelser med relativ høy molekylmasse. De er brennbare og har gode dielektriske egenskaper, er ikke (eller lite) giftige, og er uten ubehagelig lukt. Smelten er gjerne lettflytende. Mens de fleste voksarter er vannavstøtende og uløselige i vann, er de løselige i de vanlige organiske løsemidler.

De egentlige voksarter er estere av høyere fettsyrer og alkoholer (f.eks. bivoks), men også andre forbindelser, f.eks. hydrokarboner, kan ha konsistens og egenskaper som gjør at de klassifiseres som voks.

Voks har en mengde tekniske anvendelser, f.eks. i lysfabrikasjonen, i bone-, poler- og skopussemidler, i emballasjeindustrien til impregnering av papir og papp, som tilsetning til gummi, til elektrisk isolasjon, i impregnerings- og rensemidler, i kosmetiske og farmasøytiske preparater m.m.

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...