Betatt av nettflørt... (jente)

[AnonymDiskusjon]

Har det siste året fått veldig god kontakt med ei jente jeg fant på møteplassen. Vi snakker sammen hver eneste dag, sender hjerter til hverandre, og er begge enige om at vi er veldig glad i hverandre.

 

Men vi har ikke truffes enda, mest pga avstand. Kjenner nå at jeg begynner å bli betatt av henne. Veldig betatt. Merker jeg får vondt inni meg når hun er sammen med andre gutter om kveldene. Jeg tror det blir vanskelig for meg å holde på henne frem til jeg kan treffe henne, og lurer egentlig på å kutte kontakten mer og mer ? Kanskje det er til beste for begge parter i lengden ? Jeg hater å høre om at gutter prøver seg på henne osv...

 

Hva ville dere gjort ? Kjenner jeg ikke vet helt selv lenger Setter pris på innspill.

Anonymous poster hash: 718d5...adc

[AnonymDiskusjon]

Har det siste året fått veldig god kontakt med ei jente jeg fant på møteplassen. Vi snakker sammen hver eneste dag, sender hjerter til hverandre, og er begge enige om at vi er veldig glad i hverandre. Men vi har ikke truffes enda, mest pga avstand. Kjenner nå at jeg begynner å bli betatt av henne. Veldig betatt. Merker jeg får vondt inni meg når hun er sammen med andre gutter om kveldene. Jeg tror det blir vanskelig for meg å holde på henne frem til jeg kan treffe henne, og lurer egentlig på å kutte kontakten mer og mer ? Kanskje det er til beste for begge parter i lengden ? Jeg hater å høre om at gutter prøver seg på henne osv... Hva ville dere gjort ? Kjenner jeg ikke vet helt selv lenger Setter pris på innspill. Anonymous poster hash: 718d5...adc

Hva jeg ville gjort er en ting. Hva jeg gjorde er en helt annen historie som jeg kanskje tror du kan ha godt av å høre:)

 

Jeg var akkurat som deg. Betatt av en jente på nettet. Jeg ble ikke kjent med henne på nettdating, men via en felles veninne.

I begynnelsen var det ganske tom flørt fra min side. Jeg var en liten nerd som brukte store deler av tiden min ved pcen. Dataspill dagen lang, fra jeg kom fra skolen til jeg skulle legge meg. En dag spilte jeg og en kompiss et spill som jeg hadde spilt en del. Vi bestemte oss for å ringe noen veninner i skypen, som vi alltid gjorde. Jeg bestemte meg for å ringe en veninne som nylig var flyttet til andre siden av landet. Vi sa hun skulle laste ned spillet, men det ville hun ikke. Hun nevnte etterhvert at hun hadde blitt kjent med en jente som spilte det og hun la henne til i samtalen. Vi snakket hele kvelden, hele gjengen, og spilte litt sammen her og der. Etterhvert som kvelden kom ble flere lagt til i samtalen. Jeg ønsket bare å få snakket med henne alene. Klokken ble 2.. 3.. 4.. og til slutt 5 på søndags morning da folk endelig hadde bestemt seg for å finne puten. Endelig var det bare oss to igjen. Vi snakket sammen fram til klokken 7 da vi bestemte oss for å ta kvelden.

Samme skjedde kvelden etter. En etter en logget de seg av og vi ble igjen noen timer og bare snakket. Dagen etter repeterte det seg, men denne gangen la hun meg til.

I løpet av de neste dagene spilte vi litt her og der både med andre og alene. Jeg begynte å få et godt øre til henne. For første gang på lenge ble jeg overraskende glad av å høre en jente le, og jeg jobbet ekstra hardt med å få henne til å le enda litt hardere for hver gang.

To og tre uker gikk det, med mye snakk, flere timer om dagen. Hun virket veldig interessert i å snakke med meg, og jeg må inrømme jeg hadde det på samme måten. Hun sa jeg kunne få mobilnummeret hennes i tilfelle jeg skulle spille. Samme dag sendte jeg en helt enkel god natt melding og hun svarte med et bilde av seg selv og en liten god natt.

Jeg sov ikke et øyeblikk den natten. Jeg bare lå å så på det bildet. Hun var noe av det fineste jeg hadde sett noen gang. Jeg hadde kronisk sommerfugl i magen hele natten.

Det begynte å tikke meldinger inn hele dagen, fram og tilbake. Jeg kunne nesten ikke vente på neste melding, men prøvde å ikke sende for mye. Prøvde å holde meg litt alpha.

Gikk ikke mange dagene før hun sa hun hadde følelser for meg, men syns det var litt rart. Jeg sa jeg følte det samme, men ikke ville gjøre noe siden avstanden var så enorm, og at jeg heller ikke ville møte henne siden jeg kanskje ble for forelsket i henne, noe jeg bare trodde ville bli mer smerte enn nytelse pga. distansen.

Hun nektet å gi seg. Hun ville møte meg om hun så måtte gå og finne meg.

Uker gikk og jeg ble mer og mer betatt. Jeg ble enig i å treffe henne, så hun bestemte seg for å reise ned en uke. Jeg sa ja, ute å tenke meg om. Det var litt rart og spesielt å si til mamma at om 2 dager kommer det en jente fra andre siden av landet for å bo hos meg en uke, selv om jeg hadde visst det en måned i forveien.

Dagen hun skulle komme var den mest nervøse dagen av mitt liv. Jeg skalv, jeg vurderte å trekke meg, men heldigvis gjorde jeg ikke det.

 

På flyplassen stod jeg en halvtime. Jeg hadde bare bildene av henne på web og mobilen å forestille henne i hodet mitt.

 

En liten, blond jente med rød trillekoffert kom luffende mot meg. Det er det første som bokstavlig talt har slått pusten ut av meg. Vi hadde kjent hverandre i rundt 5 måneder før vi møttes for første gang. En jente jeg kjente så godt, men aldri hadde sett på med egne øyne. Jeg ga hun en slapp klem og det var like før jeg gikk i bakken. Hun var ikke lik bildene sine, eller sånn hun så ut på web. Hun var mye, mye finere. Stemmen var helt annerledes. Jeg gikk der som en forvirret andunge på motorveien. Vi sa ikke stort, bare høfflig snikksnakk om flyturen osv.

Resten av historien, som kanskje virker mer magisk for meg enn leseren, er like bra. Vi fortsatte å treffe hverandre regelmessig fram til sommeren kom og jeg var hos henne i 2 uker og hun hos meg i 3. Det var da vi diskuterte muligheten for å flytte sammen. Jeg var i jobb, og hun skulle begynne på jobb. Hvorfor ikke bare prøve å bo sammen?

 

Vi har bodd sammen i et halvt år og alt er helt utrolig enda. Vi har god kjemi, vi er åpen og ærlig. Alt ser ut til å stemme.

Utenom det som TS snakker om.

 

Tidlig i forholdet var jeg veldig sjalu. Hun er et veldig sosialt menneske med venner fra begge kjønn. Jeg var ikke redd når hun var meg gutter, men jeg var missunnelig på guttene som fikk være med henne. Jeg vet det var mange av de hun omringes med som var forelsket i henne. Dette brydde meg ikke stort siden jeg stolte 100% på henne. Hun var så åpen og ærlig med meg om absolutt alt at jeg ikke hadde noen grunn til å ikke stole på henne.

 

Jeg lurer på om du kanskje har det på samme måten? Hvis dere bestemmer dere for å møtes må dere være sikker på at dere stoler på hverandre.

Kanskje du også rett og slett bare er sjalu på de som får være der med henne.

 

Jeg er et levende bevis på at det er mulig, noe jeg hadde fnyst av før alt skjedde. Det er ikke vanskelig å møtes. I verste fall passer dere ikke sammen, men kanskje forblir venner?

I beste fall ender dere opp i lag og framtiden viser hva som skjer deretter.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: bf473...742

 

Anonymous poster hash: bf473...742

[Tvillingsjel]

Tror du bør prøve å møte henne og se hvordan det går, hvis ikke er det en fare for at du alltid vil lure på hvordan det hadde gått... Man kan få følelser for folk før man har møtt dem, ganske sterke følelser også.

 

Siden hun forteller deg om at de prøver å sjekke henne opp, så betyr det neppe noe for henne.

[Extraterrestrial]

Synes ikke du burde trekke deg helt unna før du har ihvertfall gjort et ærlig forsøk på å prøve å få det til å funke. Det kan være vanskelig, og ikke minst slitsomt, men det kan virkelig være verdt det. Du kan jo prøve å holde følelsene litt under kontroll underveis..

Forresten, det at andre mannfolk prøver seg på samme kvinnfolk som deg, det vil alltid kunne skje - og det samme andre veien. Dette er nok bare noe vi må lære oss å leve med. Man kan ikke eie et annet menneske, så man får bare ta seg selv i nakkeskinnet når det gjelder den type sjalusi.

Lykke til.

[AnonymDiskusjon]

Hva jeg ville gjort er en ting. Hva jeg gjorde er en helt annen historie som jeg kanskje tror du kan ha godt av å høre:)

 

Jeg var akkurat som deg. Betatt av en jente på nettet. Jeg ble ikke kjent med henne på nettdating, men via en felles veninne.

I begynnelsen var det ganske tom flørt fra min side. Jeg var en liten nerd som brukte store deler av tiden min ved pcen. Dataspill dagen lang, fra jeg kom fra skolen til jeg skulle legge meg. En dag spilte jeg og en kompiss et spill som jeg hadde spilt en del. Vi bestemte oss for å ringe noen veninner i skypen, som vi alltid gjorde. Jeg bestemte meg for å ringe en veninne som nylig var flyttet til andre siden av landet. Vi sa hun skulle laste ned spillet, men det ville hun ikke. Hun nevnte etterhvert at hun hadde blitt kjent med en jente som spilte det og hun la henne til i samtalen. Vi snakket hele kvelden, hele gjengen, og spilte litt sammen her og der. Etterhvert som kvelden kom ble flere lagt til i samtalen. Jeg ønsket bare å få snakket med henne alene. Klokken ble 2.. 3.. 4.. og til slutt 5 på søndags morning da folk endelig hadde bestemt seg for å finne puten. Endelig var det bare oss to igjen. Vi snakket sammen fram til klokken 7 da vi bestemte oss for å ta kvelden.

Samme skjedde kvelden etter. En etter en logget de seg av og vi ble igjen noen timer og bare snakket. Dagen etter repeterte det seg, men denne gangen la hun meg til.

I løpet av de neste dagene spilte vi litt her og der både med andre og alene. Jeg begynte å få et godt øre til henne. For første gang på lenge ble jeg overraskende glad av å høre en jente le, og jeg jobbet ekstra hardt med å få henne til å le enda litt hardere for hver gang.

To og tre uker gikk det, med mye snakk, flere timer om dagen. Hun virket veldig interessert i å snakke med meg, og jeg må inrømme jeg hadde det på samme måten. Hun sa jeg kunne få mobilnummeret hennes i tilfelle jeg skulle spille. Samme dag sendte jeg en helt enkel god natt melding og hun svarte med et bilde av seg selv og en liten god natt.

Jeg sov ikke et øyeblikk den natten. Jeg bare lå å så på det bildet. Hun var noe av det fineste jeg hadde sett noen gang. Jeg hadde kronisk sommerfugl i magen hele natten.

Det begynte å tikke meldinger inn hele dagen, fram og tilbake. Jeg kunne nesten ikke vente på neste melding, men prøvde å ikke sende for mye. Prøvde å holde meg litt alpha.

Gikk ikke mange dagene før hun sa hun hadde følelser for meg, men syns det var litt rart. Jeg sa jeg følte det samme, men ikke ville gjøre noe siden avstanden var så enorm, og at jeg heller ikke ville møte henne siden jeg kanskje ble for forelsket i henne, noe jeg bare trodde ville bli mer smerte enn nytelse pga. distansen.

Hun nektet å gi seg. Hun ville møte meg om hun så måtte gå og finne meg.

Uker gikk og jeg ble mer og mer betatt. Jeg ble enig i å treffe henne, så hun bestemte seg for å reise ned en uke. Jeg sa ja, ute å tenke meg om. Det var litt rart og spesielt å si til mamma at om 2 dager kommer det en jente fra andre siden av landet for å bo hos meg en uke, selv om jeg hadde visst det en måned i forveien.

Dagen hun skulle komme var den mest nervøse dagen av mitt liv. Jeg skalv, jeg vurderte å trekke meg, men heldigvis gjorde jeg ikke det.

 

På flyplassen stod jeg en halvtime. Jeg hadde bare bildene av henne på web og mobilen å forestille henne i hodet mitt.

 

En liten, blond jente med rød trillekoffert kom luffende mot meg. Det er det første som bokstavlig talt har slått pusten ut av meg. Vi hadde kjent hverandre i rundt 5 måneder før vi møttes for første gang. En jente jeg kjente så godt, men aldri hadde sett på med egne øyne. Jeg ga hun en slapp klem og det var like før jeg gikk i bakken. Hun var ikke lik bildene sine, eller sånn hun så ut på web. Hun var mye, mye finere. Stemmen var helt annerledes. Jeg gikk der som en forvirret andunge på motorveien. Vi sa ikke stort, bare høfflig snikksnakk om flyturen osv.

Resten av historien, som kanskje virker mer magisk for meg enn leseren, er like bra. Vi fortsatte å treffe hverandre regelmessig fram til sommeren kom og jeg var hos henne i 2 uker og hun hos meg i 3. Det var da vi diskuterte muligheten for å flytte sammen. Jeg var i jobb, og hun skulle begynne på jobb. Hvorfor ikke bare prøve å bo sammen?

 

Vi har bodd sammen i et halvt år og alt er helt utrolig enda. Vi har god kjemi, vi er åpen og ærlig. Alt ser ut til å stemme.

Utenom det som TS snakker om.

 

Tidlig i forholdet var jeg veldig sjalu. Hun er et veldig sosialt menneske med venner fra begge kjønn. Jeg var ikke redd når hun var meg gutter, men jeg var missunnelig på guttene som fikk være med henne. Jeg vet det var mange av de hun omringes med som var forelsket i henne. Dette brydde meg ikke stort siden jeg stolte 100% på henne. Hun var så åpen og ærlig med meg om absolutt alt at jeg ikke hadde noen grunn til å ikke stole på henne.

 

Jeg lurer på om du kanskje har det på samme måten? Hvis dere bestemmer dere for å møtes må dere være sikker på at dere stoler på hverandre.

Kanskje du også rett og slett bare er sjalu på de som får være der med henne.

 

Jeg er et levende bevis på at det er mulig, noe jeg hadde fnyst av før alt skjedde. Det er ikke vanskelig å møtes. I verste fall passer dere ikke sammen, men kanskje forblir venner?

I beste fall ender dere opp i lag og framtiden viser hva som skjer deretter.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: bf473...742

 

Anonymous poster hash: bf473...742

Ts her.

 

Høres veldig likt ut som min situasjon. Dette er også ei jente med mange venner av begge kjønn. Har veldig lyst til å gjøre et forsøk og tror nok det er det rette. Dette er liksom ei jente jeg klaffer helt fantastisk bra med over nettet. Skulle det ikke stemme for min del, så er det jo greit. Vil jo fortsatt ha henne som venn. Det som er skummelt er jo om jeg skulle like henne, og det ikke stemmer for henne. Sånn er vel kjærligheten men...

 

Tanken bak å trekke seg unna, var for å slippe å skulle bli såret av ei jente igjen. Føler meg ikke sterk nok til å takle det nå. Hadde det helt fint i livet, frem til det kom ei jente inn i det igjen

 

Anonymous poster hash: 718d5...adc

[darkness|]

Jeg møtte mannen min her på forumet faktisk. Vi bodde da på hver vår kant av landet. Snakket en god del sammen på msn, skype, sms og tlf før vi møttes for første gang i april 05, i august samme år flyttet jeg over fjellet, og siden da har jeg ikke sett meg tilbake. Giftet oss i 07, og har nå to barn. Den som intet satser, intet vinner.

[Sexylubb1]

Prøv. Definitivt. Selv om det ikke skulle virke så er det bedre å ha prøvd.

[Golf'ern]

Jeg møtte mannen min her på forumet faktisk. Vi bodde da på hver vår kant av landet. Snakket en god del sammen på msn, skype, sms og tlf før vi møttes for første gang i april 05, i august samme år flyttet jeg over fjellet, og siden da har jeg ikke sett meg tilbake. Giftet oss i 07, og har nå to barn. Den som intet satser, intet vinner.

haha rått

[Sexylubb1]

flyttet jeg over fjellet

 

Flyttet du feil vei? oO Det må jo være en kjernekar!

Endret 22. desember 2013 av Sexylubb1

[Extraterrestrial]

 

Ts her.

 

Høres veldig likt ut som min situasjon. Dette er også ei jente med mange venner av begge kjønn. Har veldig lyst til å gjøre et forsøk og tror nok det er det rette. Dette er liksom ei jente jeg klaffer helt fantastisk bra med over nettet. Skulle det ikke stemme for min del, så er det jo greit. Vil jo fortsatt ha henne som venn. Det som er skummelt er jo om jeg skulle like henne, og det ikke stemmer for henne. Sånn er vel kjærligheten men...

 

Tanken bak å trekke seg unna, var for å slippe å skulle bli såret av ei jente igjen. Føler meg ikke sterk nok til å takle det nå. Hadde det helt fint i livet, frem til det kom ei jente inn i det igjen

 

Anonymous poster hash: 718d5...adc

 

Det er alltid en risiko for å bli såret når man åpner seg for noen. Vi satser, blir såret, satser, blir såret - helt til vi (forhåpentligvis) finner den ene som bygger oss opp, istedenfor å bryte oss ned. Det kan forsåvidt være en fin ting å være litt ekstra bevisst på, om man stusser litt på den andres egentlige intensjoner.

[Slettet---]

 

Har det siste året fått veldig god kontakt med ei jente jeg fant på møteplassen. Vi snakker sammen hver eneste dag, sender hjerter til hverandre, og er begge enige om at vi er veldig glad i hverandre.

 

Men vi har ikke truffes enda, mest pga avstand. Kjenner nå at jeg begynner å bli betatt av henne. Veldig betatt. Merker jeg får vondt inni meg når hun er sammen med andre gutter om kveldene. Jeg tror det blir vanskelig for meg å holde på henne frem til jeg kan treffe henne, og lurer egentlig på å kutte kontakten mer og mer ? Kanskje det er til beste for begge parter i lengden ? Jeg hater å høre om at gutter prøver seg på henne osv...

 

Hva ville dere gjort ? Kjenner jeg ikke vet helt selv lenger Setter pris på innspill.

 

Anonymous poster hash: 718d5...adc

 

Enten møter du hun.

 

Eller så bare kutter du all kontakt for ditt eget beste.

[darkness|]

 

Flyttet du feil vei? oO Det må jo være en kjernekar!

Hva er feil vei og hva er rett vei?

Han var verdt å satse på ja

[€uropa]

Det er sikkert ingen trøst, men det bildet du har av henne, bildet som du er så betatt av, behøver ikke å stemme helt med virkeligheten. Vi mennesker er flinke til å trekke sammenhenger som ikke finnes og skape oss så livaktige fantasier at de er vanskelige å skille fra virkeligheten. Når det er sagt, så vil du aldri få vite det hvis du ikke prøver deg fram og ser hva som skjer. For hva er vel det verste som kan skje? Hvis dere har en god tone over nettet, er det gode odds for at dere vil ha en god tone ansikt-til-ansikt også. Du har mye å vinne, men lite å tape.