Leseranmeldelse: Dear Esther

[aphelion3]

Les anmeldelsen

[StorPeder]

Dear Esther er en opplevelse som setter seg, og som man tenker over lenge etter at spillet er ferdig

Innen jeg hadde trykket på Alt+F4 var hele greia glemt. En techdemo uten substans var det jeg satt igjen med.

[Vrengtpolvott]

Helt enig med StorPeder. Utrolig vakkert spill, men veldig lite substans.

[bjornhelge]

hvor mang gigabytes er det aa laste ned?

[garnok]

Vil si det var en ganske god amatør-anmeldelse. Du gjør rede for hva "spillet" er, hva du liker ved det, og begrunner relativt godt. Jeg er dogt sterkt uening i det meste, spesielt at du sier det er nesten blottet for interaksjon. Det er HELT blottet for interaksjon. Hold W inne og styr med musa er alt som kreves.

 

I mine øyne kun en techdemo, dog med en ganske fin historie det prøver å fortelle. En lydbok med bilder vil jeg si er den mest passende beskrivelsen.

 

Så det var en bra anmeldelse, men enig med deg er jeg langt i fra å være. Men at jeg er uenig betyr ikke at det er en dårlig anmeldelse. Det betyr bare at vi liker forskjellige ting

[Okapi]

 

Dear Esther er en opplevelse som setter seg, og som man tenker over lenge etter at spillet er ferdig

Innen jeg hadde trykket på Alt+F4 var hele greia glemt. En techdemo uten substans var det jeg satt igjen med.

Sett den der noen ganger, og stusser litt over det. Virker nesten som enkelte mener at spill kun er grafisk tech og gameplay, mens aspekter som visuell design, musikk og ikke minst historiefortelling liksom ikke teller. Blir nærmest som å si at et maleri er en pensel-tech demo. Substansen i Dear Esther er atmosfære og historie, men hvis sånne ting går en hus forbi er det forsåvidt ikke så rart om man ikke får noe ut av det.

[Okapi]

Jeg er dogt sterkt uening i det meste, spesielt at du sier det er nesten blottet for interaksjon. Det er HELT blottet for interaksjon. Hold W inne og styr med musa er alt som kreves.

 

Det er jo en selvmotsigelse. Hvis man gjør noe overhode (som å lunte rundt), er det jo per definisjon ikke helt blottet for interaksjon.

 

 

 

I mine øyne kun en techdemo, dog med en ganske fin historie det prøver å fortelle.

 

Det er også en selvmotsigelse. En tech demo er et program hvis hovedoppgave er å demonstrere tech. Hvis det forteller en historie er det noe annet.

[StorPeder]

Sett den der noen ganger, og stusser litt over det. Virker nesten som enkelte mener at spill kun er grafisk tech og gameplay, mens aspekter som visuell design, musikk og ikke minst historiefortelling liksom ikke teller. Blir nærmest som å si at et maleri er en pensel-tech demo. Substansen i Dear Esther er atmosfære og historie, men hvis sånne ting går en hus forbi er det forsåvidt ikke så rart om man ikke får noe ut av det.

 

Visst teller det. Det er nettopp derfor Dear Esther var en forglemmelig opplevelse

[The Very End]

Selv likte jeg spillet / historien / filmen eller hva man skal kalle det veldig godt.

Har sansen for ting som dette, og Journey. I dagens ukreative søppelmarket av spill er det godt med friske ideer og folk som forsøker med noe nytt, enten det kan kalles spill eller ikke.

 

For meg var utsende, lydene, stemmene osv. med på å skape en spesiell og flott opplevelse. Ville selv gitt det en 8'er eller 9'er selv.

 

Så får dere andre kose dere med de kreative tittlene som kommer i CoD serien, Battlefield, Need For Speed, FIfa osv

[Evil-Duck]

Kjøpte dette spillet på steam å spilte gjennom dette etter å lest denne anmeldelsen. Jeg er ikke helt enig , spillet var utrolig pent å se på og atmosfæren var helt topp! Det jeg dog ikke likte noe særlig var alle blindveiene du kunne gå som ikke ledet til noe , ingen ny dialog eller noe av betydning. Ellers synst jeg det ble for mye dødtid , der du bare gikk mot din neste destinasjon for å få høre mer dialog, spesielt i de partiene musikken og forsvinner. Hadde det ikke vært for de fantastiske omgivelsenne en var i hadde dette vært katastrofalt. Historien likte jeg dog , satt der spent å gledet meg til å høre fortsettelsen etter hver dialog var ferdig.

Endret 6. januar 2014 av Evil-Duck

[LarZen]

Sett den der noen ganger, og stusser litt over det. Virker nesten som enkelte mener at spill kun er grafisk tech og gameplay, mens aspekter som visuell design, musikk og ikke minst historiefortelling liksom ikke teller. Blir nærmest som å si at et maleri er en pensel-tech demo. Substansen i Dear Esther er atmosfære og historie, men hvis sånne ting går en hus forbi er det forsåvidt ikke så rart om man ikke får noe ut av det.

 

[aphelion3]

Kjøpte dette spillet på steam å spilte gjennom dette etter å lest denne anmeldelsen. Jeg er ikke helt enig , spillet var utrolig pent å se på og atmosfæren var helt topp! Det jeg dog ikke likte noe særlig var alle blindveiene du kunne gå som ikke ledet til noe , ingen ny dialog eller noe av betydning. Ellers synst jeg det ble for mye dødtid , der du bare gikk mot din neste destinasjon for å få høre mer dialog, spesielt i de partiene musikken og forsvinner. Hadde det ikke vært for de fantastiske omgivelsenne en var i hadde dette vært katastrofalt. Historien likte jeg dog , satt der spent å gledet meg til å høre fortsettelsen etter hver dialog var ferdig.

 

Takk for å ha rettferdiggjort anmeldelsen! Håper du ikke syntes at jeg "lovet" mer enn spillet leverte. Ser absolutt at det går an å stusse litt over de "blindveiene" du nevner, men samtidig er det med på å gi spillet en ørlite mer "åpen" struktur, at man ikke utelukkende går på skinner. I tillegg er det også mulig å fange noen øyeblikk, å se noe mer enn det man forventer, dersom man er på rett sted til rett tid. Spillet krever likevel at man dveler, og tåler partier hvor det ikke skjer noen ting. For meg er dette positivt, å måtte tvinge seg selv til tålmodighet, noe som vanligvis er uhørt i de fleste av dagens spilltitler.